Hyll Fredsfyrsten!
INDIA hadde ikke opplevd et slikt masseopptrinn siden Gandhis død. Over en million landsbyboere og byfolk stimlet sammen i gatene i New Delhi og vinket og ropte «Eisenhower zindabad!» (Lenge leve Eisenhower!) og «Eisenhower ki jai!» (Vær hilset, Eisenhower!) Over disse menneskemassene som skrek og skrålte, var det strukket røde og hvite bannere hvor det sto: «EISENHOWER — FREDSFYRSTEN.»
En 45 år gammel landsbyboer bøyde seg fort ned og tok en neve sand fra veien hvor bilen med Eisenhower hadde kjørt, for å ta den med seg hjem til sin syke hustru. «Jeg skal legge den på min hustrus panne, og hun kommer sikkert til å bli frisk,» forklarte han. Etter hans mening er Eisenhower og Gandhi «blant Guds utvalgte barn som spesielt er blitt sendt til vår jord for å gjøre hans vilje».
En eldre kvinne og hennes familie reiste til New Delhi fordi de mente at de ville få se en reinkarnasjon av Vishnu, bevareren i den hinduiske treenighet. «Tror dere at vi ville ha vært så dumme at vi hadde reist flere mil for å se noen annen enn Vishnu Ka Avatar? Sendte han oss ikke hvete da vi trengte den, og bygde han ikke demninger for oss?» Hennes datter var enig og la til at den besøkende hadde et «guddommelig, strålende smil».
Hvor smigrende en slik storslagen velkomst enn må ha vært for presidenten og hans følge, så var det mange kristne rundt omkring i verden som mente at det var grunn til å se med alvorlig bekymring på alt dette. Noen minte om den gangen da kong Herodes Agrippa I begynte å holde en offentlig tale og ble avbrutt av følgende gudsbespottelige rop: «Dette er Guds røst, og ikke et menneskes.» Den hellige beretning sier videre: «Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren.» (Ap. gj. 12: 22, 23) I forbindelse med velkomsten i New Delhi gikk man til og med lengre, for man misbrukte en hellig profeti om Kristus, Fredsfyrsten, og anvendte den på en jordisk hersker. Med tanke på menneskenes fredsbestrebelser i vår tid er det på sin plass å se litt nærmere på denne profetien.
Løfte om utfrielse
Den nære Orient var preget av uroligheter, sammensvergelser og krig da Jehovas ånd fikk Esaias til å skrive. Den voksende verdensmakt Assyria var i ferd med å gå til krig igjen. Esaias skrev:
«For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nå er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i framtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea. Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle. Du lar det bli tallrikt det folk som du før ikke ga stor glede; de gleder seg for ditt åsyn, som en gleder seg om høsten, som en jubler når hærfang skiftes.
«For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag; for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klesplagg som er tilsølt med blod, skal brennes opp og bli til føde for ilden. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» — Es. 9: 1—7.
Sebulon og Naftali, som Esaias spesielt henviser til, lå lengst nord i Israel og innbefattet Galilea. Dette landet hadde «trengsel», ettersom det ofte var det første som ble erobret av slike som gjorde innfall i Israel, og derfor i lengst tid var utsatt for fiendens okkupasjon. Kongene fra Syria og Assyria hadde gått til angrep på Sebulon og Naftali og påført dem stor skade. Naftali lå langs hele vestsiden av Gennesaretsjøen, og reisende som dro vestover, ville anse det for å ligge på veien mot Middelhavet, så det var derfor meget betegnende at Esaias omtalte det som «veien ved havet». Det ble også kalt for «hedningenes Galilea», for det var mange fremmede som slo seg ned i dette berglendte landet. Innbyggerne i dette landet hadde fått løfte om utfrielse. — 1 Kong. 15: 20; 2 Kong. 15: 29.
«Et stort lys»
I året 2 f. Kr. ble det som forutsagt ’født oss et barn’ i Betlehem fra Juda kongelige slektslinje. Dette barnet var Jesus. Hans foreldre bosatte seg i Nasaret, og han ble derfor oppdratt som galileer. I året 29 e. Kr., da Guds fastsatte tid kom som Daniel hadde skrevet om, ble Jesus salvet, og han ble Messias. (Dan. 9: 24, 25) Ved at Jesus begynte sin offentlige tjeneste, begynte så det lyset, som det lang tid i forveien var blitt profetert om, å skinne klart ved Gennesaretsjøen. Den tidligere skatteoppkrever Matteus ble inspirert til å forklare Esaias’ profeti, som man da i 800 år hadde ventet på skulle bli oppfylt:
«Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker, for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea, det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys opprunnet. Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» — Matt. 4: 13—17.
Det var ved å forkynne det gode budskap om himlenes rike at Jesus sammen med sine trofaste disipler lot lyset skinne for det folk som bodde i Sebulons og Naftalis land, et folk som så lenge hadde ’sittet i mørke’. «Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blant folket.» Han viste dem at varig fred og frihet fra undertrykkelse skulle komme ved hjelp av Guds rike. Ved hjelp av ham ble det mulig for «det folk som satt i mørke», å vinne liv, fordi han ga sitt liv «til en løsepenge for mange». Det er ham Jehova brukte til å opplyse menneskene om hvordan de kunne vinne livet. — Matt. 4: 23; 20: 28.
Dette lyset som ga løfte om utfrielse fra død og undertrykkelse, en utfrielse som Guds regjering skulle få i stand, skulle ikke bare skinne for dem som bodde i Galilea. Hadde ikke Esaias forutsagt at herredømmet skulle bli stort? Hadde ikke profetene forutsagt at Messias skulle dø som et offer, at han skulle få en oppstandelse, og at han skulle sitte ved Jehovas høyre hånd inntil tiden var inne til at det himmelske styre skulle begynne? Jesu avskjedsord til sine disipler fra Galilea før sin himmelfart var derfor meget betegnende, for de gjorde det klart at Fredsfyrstens kommende styre skulle innbefatte mer enn Israel. «I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» — Es. 53: 1—12; Sl. 16: 10; 110: 1; Ap. gj. 1: 6—11.
Hyll ham!
Bibelens profetier, tidsregningen og den moderne historie peker på 1914 som det året da Fredsfyrsten begynte å herske fra himmelen midt iblant sine fiender. Ved et verdensomfattende vitnearbeid fra hus til hus blir følgende oppfordring gitt til alle folkeslag: «Tjen [Jehova] med frykt og juble med beven! Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede opptennes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.» (Sl. 2: 11, 12) Som salmisten forutsa, har Jehova innsatt sin sønn som konge på det himmelske Sions fjell. Ingenting i himmel eller på jord kan hindre den regjerende Fredsfyrsten i å erobre verden!
Ta din bibel og bli kjent med de mange profetiske beviser for at Guds rike har begynt, og for at vår generasjon står overfor hendelser som kommer til å ryste verden. (Matt. 24: 3—42; Luk. 21: 7—36) Les om hvordan den formastelige verdensmakt De Forente Nasjoner er dømt til undergang, om den forutsagte kraftige økning av forbrytelser og ungdomskriminalitet og om det religiøse hykleri som gir seg til kjenne i form av en større søkning til kirkene på enkelte steder i verden i denne endens tid. — Åpb. 17: 8, 11; Matt. 24: 12; 2 Tim. 3: 1—5.
Alt dette viser at Fredsfyrsten er blitt innsatt på den himmelske trone med herskermakt. Jehova skal ved ham gjøre «ende på krigene over hele jorden». (Sl. 46: 9, 10) Det skal ikke bli noen gjentagelse av verdenskrigene eller av de 18 «mindre kriger» som er blitt utkjempet i tidsrommet mellom 1945 og 1959, da det het seg at det skulle være «fred». Akkurat som Gud i fortiden brukte Gideon til å knuse undertrykkerne, midianittene, så skal Fredsfyrsten bekjempe alle fiender av Guds rike. Akkurat som Josva tok fiendens vogner og satte ild på dem, så skal Fredsfyrsten sørge for at «hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klesplagg som er tilsølt med blod», og alt annet krigsutstyr som finnes på jorden etter Harmageddon, blir ødelagt. — Dom. 7: 19—8: 21; Jos. 11: 9; Esek. 39: 8—10.
Det vil ikke bli noen ende på freden under dette rettferdige styre. En herlig framtid ligger foran dem som tar imot det gode budskap om Kristus Jesus. Alle som med glede hyller ham — ikke noen av verdens politiske ledere — som Fredsfyrsten, vil få evig liv som følge av at de får nyte godt av hans underfulle råd og faderlige godhet.