Ut av gravene til en «dommens oppstandelse»

1. Hvem er de som i Johannes 5: 29 omtales som «de som praktiserte det onde»?

HVEM er så de som Jesus i Johannes 5: 29 (NW) omtalte som «de som praktiserte det onde», og som kommer ut av minnegravstedene «til en dommens oppstandelse»? Det er tydeligvis alle de som ikke har bevist at deres oppstandelse var en «livets oppstandelse».

2, 3. a) Betyr den dom som nevnes i Johannes 5: 29, at det her er tale om en rettergang med to muligheter? b) Hvem angår dommen, og hva kan sies om dommens art i lys av andre skriftsteder?

² Betyr ordet ’dom’ i Jesu uttrykk «dommens oppstandelse» at det vil bli anledning for retten til å dømme til fordel for den som står til doms? Nei! ’Dom’ betyr ikke her en rettergang med to muligheter, enten den mulighet at dommeren erklærer en person ikke skyldig og frifinner ham, eller den mulighet at dommeren fordømmer ham og idømmer ham straff.a ’Dom’ betyr den handling å dømme, den intellektuelle eller mentale prosess som består i å danne seg en mening ved å ta sakens fakta i betraktning, den rettslige avgjørelse av en rettssak;b Den kan enten være gunstig eller ugunstig. Hvilken ’dom’ er det det siktes til i Johannes 5: 29?

³ Den kjensgjerning at ’dommen’ i Johannes 5: 29 angår dem «som praktiserte det onde», viser at det er en ugunstig dom, en fordømmelse. Jesus sa angående de mennesker som nå praktiserer det onde: «Den som praktiserer det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør det som er sant, kommer til lyset, for at det skal bli tilkjennegitt at hans gjerninger er blitt gjort i harmoni med Gud.» (Joh. 3: 20, 21, NW) For å advare oss mot avind og trettesyke sies det i Jakob 3: 14—16: «Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.» — Se Titus 2: 8.

4. Hvilken dom er det tale om i Judas 4, 14, 15 og Apostlenes gjerninger 7: 7?

⁴ På en rekke steder i Bibelen blir ordene «dømme» og, «dom» brukt i betydningen å fordømme, fordømmelse. I Judas 4, 14, 15 heter det for eksempel: «Noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus.» «Se, Herren kommer med sine mange tusen hellige for å holde dom [krisis] over alle og refse alle de ugudelige.» I Apostlenes gjerninger 7: 7 sies det angående Egypt: «Og det folk som de [israelittene] skal trelle under, vil jeg dømme, sa Gud, og deretter skal de dra ut derfra og tjene meg på dette sted.»

5. Hvilken dom må nyomvendte beskyttes imot ved utnevnelser?

⁵ Apostelen Paulus ga befaling om ikke å utnevne «en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle i Djevelens dom [krima]». — 1 Tim. 3: 6.

6. Hvilken dom felles over Babylon den store ifølge Åpenbaringen 18: 8, 20 og 19: 2?

⁶ Den falske religions verdensrike, som blir symbolsk framstilt som Babylon den store, vil ikke få noen oppstandelse fra den ødeleggelse som skal ramme det. Ifølge dr. Robert Youngs bokstavelige bibeloversettelse blir derfor Åpenbaringen 18: 8, 20 og 19: 2 gjengitt på følgende måte: «Hun skal bli fullstendig oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.» «Gled deg over henne, o himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud dømte henne med deres dom!» «For sanne og rettferdige er Hans dommer, for Han dømte den store skjøge som fordervet jorden med sitt horelevnet, og Han tok hevn for sine tjeneres blod for hennes hånd.»

7. Hvilken dom er det tale om i Jeremias 51: 9, Salme 9: 20, Joel 3: 17 og Obadias 21?

⁷ Det hebraiske ordet mishpát blir brukt i betydningen «grunn til fordømmelse». Jeremias 51: 9 sier angående Babylon: «For dommen over det når til himmelen.» I Salme 9: 20 og Joel 3: 17 leser vi om hvordan folkeslagene får en ugunstig dom. Obadias 21 sier angående det ugudelige Esaus eller Edoms folk: «Frelsere skal dra opp på Sions berg og dømme Esaus berg, og riket skal høre [Jehova] til.»

8. Hvilken dom er det tale om i Johannes 7: 51 og Matteus 23: 33?

⁸ Den jødiske rådsherren Nikodemus forsvarte Jesus Kristus med følgende ord: «Vår lov dømmer da vel ikke noen uten at de først har hørt ham og fått vite hva han har gjort?» (Joh. 7: 51) I Matteus 23: 33 (NW) sier Jesus til de jødiske skriftlærde og fariseere: «Slanger, hoggormyngel, hvordan skal dere kunne flykte fra Gehennas dom?» Hvis denne dom (krisis) er noe en skulle flykte fra, hvordan kunne den da innebære en anledning til å unnslippe Gehenna eller evig ødeleggelse? Den innebærer heller ikke det!

Motsetninger

9, 10. a) Hvilke motsetninger stiller Jesus opp i Johannes 5: 29? b) Hvilke motsetninger stiller han opp i Johannes 3: 17—19?

⁹ La oss også ha klart for oss at Jesus Kristus i Johannes 5: 29 stiller opp to motsetninger. Han nevner dem «som gjorde det gode», som en motsetning til dem «som praktiserte det onde». Han stiller følgelig «livets oppstandelse» opp som en motsetning til «dommens oppstandelse».

¹⁰ Andre steder stiller Jesus opp den samme motsetning mellom frelse (eller liv) og dom. Et eksempel på dette er det Jesus sa etter at han hadde fortalt om Guds store kjærlighet til menneskeverdenen: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for at han skulle dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Han som viser tro på ham skal ikke bli dømt. Han som ikke viser tro, er allerede blitt dømt, for han har ikke vist tro på den enbårne Guds Sønns navn. Nå er dette grunnlaget for dommen [eller: dette er krisis], at lyset har kommet inn i verden men menneskene har elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.» (Joh. 3: 17—19, NW) I alle disse versene som har med «dømme» og «dom» å gjøre, blir disse ordene brukt for å gi uttrykk for fordømmelse. De blir alle ganger brukt som en motsetning til frelse til evig liv. — Se til sammenligning Johannes 12: 47; Matteus 25: 46, NW.

11, 12. a) Hva stilles opp som motsetninger i Johannes 5: 24? b) Hvilke to motsatte resultater peker Jesus altså på i Johannes 5: 28, 29?

¹¹ Like før Jesus omtaler de dødes oppstandelse, nemlig i Johannes 5: 24, stiller han opp den samme motsetningen mellom liv og dom når han sier: «Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.» I Johannes 5: 28, 29 viser derfor Jesus at den alminnelige oppstandelse eller det at de døde kommer ut av minnegravstedene, fører til to forskjellige og motsatte resultater.

¹² De er 1) «liv» og 2) «dom», det vil si en ugunstig dom, en fordømmelse, en idømmelse av straff som går ut på fullstendig tap av alt liv på et hvilket som helst sted.

13. a) Hvilken fortolkning av ordet «dom» ville ikke gjøre denne «dom» til en motsetning til «liv»? b) Hva må ordet «dom» altså bety her?

¹³ Jesus nevner ikke 1) «liv» som en motsetning til 2) en «dom» hvis utfall er uviss, og som enten vil bety liv hvis den oppstandne slutter å gjøre det som er ondt, eller død hvis han ikke slutter med det. Dette ville ikke være noen virkelig motsetning, for det ville bety at «dommens oppstandelse» kunne føre til evig liv, akkurat som «livets oppstandelse». Og ettersom Jesus sa at «alle» skulle komme ut, og at alle skulle komme ut til en «oppstandelse», enten til liv eller til dom, ville oppstandelsen kunne bety universell frelse for ’alle dem som er i minnegravstedene’ som hører Jesu røst og kommer ut. Den «dom» som det her tales om, betyr imidlertid ikke en dom som kan få to forskjellige utfall, men én bestemt dom som ilegger dem som gjør ondt, en straff som består i tap av alt liv.

14. a) Betyr det at ordet «dom» bare brukes i forbindelse med dem «som praktiserte det onde», at de som oppstår til liv, ikke blir prøvd? b) Når har de 144 000 sin domsperiode i betraktning av at de ved sin oppstandelse til himmelsk liv straks oppnår fullkommenhet?

¹⁴ I Johannes 5: 28, 29 blir det følgelig omtalt to klasser som er atskilt fra hverandre ved resultatet av deres handlemåte etter at de er blitt oppreist. I Johannes 5: 29 bruker Jesus det greske ordet krisis bare i forbindelse med dem som gjør det onde, men dette betyr ikke at de som får del i «livets oppstandelse», ikke må bestå en prøve før de virkelig går inn til evig liv.c Hva angår de 144 000 som blir dommere sammen med Jesus Kristus i himmelen, får de ved sin oppstandelse i ett nå del i fullkomment udødelig åndelig liv sammen med Kristus. Men de er blitt prøvd her på jorden, for, som 1 Peter 4: 17 sier, «er nå tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hva blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium?» Når de dør trofaste i kjødet, slutter følgelig deres domsperiode. I Guds rette tid får de del i den «første oppstandelse», og da «har den annen død ikke makt» over dem. (Åpb. 20: 4—6) De blir da dommere i stedet for selv å være under dom.

15. Når eksekveres dommen over dem som får en «dommens oppstandelse»?

¹⁵ Når blir så dommen uttalt og fullbyrdet over dem som kommer ut av minnegravstedene til en «dommens oppstandelse»? Den blir det ikke med en gang etter at de har stått fram for den ’store hvite trone, og ham som satt på den’, men bare etter at de «praktiserte det onde», enten under Kristi tusenårige styre eller etter de 1000 år når Satan og hans demoner blir løst av sitt fengsel og kommer opp av avgrunnen for å friste den gjenopprettede menneskehet.

16. Hva er det som avgjør hvorvidt en vil få sitt navn «oppskrevet i livets bok»? Når kan den «annen død» komme til anvendelse, og hvorfor da?

¹⁶ Åpenbaringen 20: 11—15 (NW) skildrer hvordan alle de på jorden som Hades og døden må gi fra seg, har anledning til å få sine navn «oppskrevet i livets bok». Hvorvidt de skal bli dømt verdige til å bli oppskrevet der, avhenger av om de har levd etter det som står skrevet i «bokrullene» med opplysninger som da vil bli åpnet, og som de skal bli dømt i samsvar med. Det kan være at noen av dem vil bli funnet uverdige før de 1000 år er omme. De vil derfor med en gang kunne bli dømt til å lide den «annen død», for i sin ondskap har de ikke villet leve i samsvar med Rikets krav og gjøre framskritt slik at de kunne nå fram til menneskelig fullkommenhet og hellighet.

17. Når eksekveres dommen over de øvrige, og hvorfor da?

¹⁷ Andre kommer dommen til å bli fullbyrdet over etter at de 1000 år er omme. De vil da ha oppnådd menneskelig fullkommenhet og har muligheten til å få leve et syndfritt liv i harmoni med alle Guds lover og til hevdelse av hans universelle overherredømme, Men når Satan og hans demoner blir løslatt for å prøve dem, vil de i sin ondskap vende seg bort fra rettferdigheten og ta parti for Satan Djevelen, den store opprører mot den høyeste Guds universelle overherredømme. Ved at de følger en slik ond handlemåte, vil de ikke bestå den endelige prøve og vil således vise seg uverdige til å få evig liv. De vil da være slike «som praktiserte det onde».

Advarsel

18. Hvilken oppstandelse vil det da vise seg at de har kommet ut til?

¹⁸ Åpenbaringen 20: 14, 15 sier: «Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen.» For slike mennesker vil den oppstandelse som de fikk del i da de kom ut av gravene, bli en «dommens oppstandelse», en oppstandelse til tilintetgjørelse, for da den tiden til slutt kom da de oppstandne i rettslig forstand skulle tilkjennes liv eller bli fordømt, viste deres opptegnelser at de var slike «som praktiserte det onde».

19, 20. a) Har det på bakgrunn av denne forståelse av Johannes 5: 28, 29 ingen betydning hvordan vi lever nå? b) Hvordan gir Peters advarsel og profetienes oppfyllelse i vår tid oss det rette svaret?

¹⁹ Ingen må ut fra det foregående trekke den slutning at det spiller liten rolle hvordan vi lever nå, og at det bare er det vi gjør under Guds rike etter Harmageddon, som virkelig er bestemmende for hvordan vår evige framtid vil arte seg. La oss huske 1 Peter 4: 17, som sier at den fastsatte tid for dommen allerede har begynt med Guds kristne hus. Babylon den store (den falske religions verdensrike) befinner seg også i «timen for hans dom», det vil si Guds dom. Den har falt som følge av hans ugunstige dom og nærmer seg nå sin voldsomme ødeleggelse fra Gud. Jordens konger og deres hærer blir også under demoners innflytelse samlet til sin ødeleggelse i Harmageddon. Ønsker vi å bli ødelagt sammen med alle dem og dermed forspille muligheten til å få en oppstandelse fra de døde? Hvis ikke, må vi komme oss ut av Babylon den store nå! Ta ikke del i nasjonenes marsj mot Harmageddon! Frels ditt liv fra Gehenna! — Åpb. 14: 7, 8;16: 13—16; 18: 4; 19: 19—21.

²⁰ I samsvar med den lignelse som Jesus kom med ved slutten av sin profeti om enden på denne tingenes ordning, blir nå mennesker av alle nasjoner skilt fra hverandre som får blir skilt fra geiter. Ønsker du å handle i likhet med en «geit»? Nei! For «disse skal gå bort til evig avskjærelse [straff, det motsatte av liv], men de rettferdige [fårene] til evig liv». — Matt. 25: 31—46, NW.

21. a) Hvilken tilstand ønsker vi å dø i hvis vi skulle dø før Babylon den stores ødeleggelse og Harmageddon-krigen? b) Hvilken annen mulighet har vi i dag?

²¹ Det er nå bare en kort tid igjen til Babylon den stores ødeleggelse og Harmageddon-krigen. Hvis vi dør før den tiden, ønsker vi å dø som mennesker som blir funnet verdige til å bli bevart i Guds minne og således bli bevart i «minnegravstedene». Til fastsatt tid vil vi så få høre Menneskesønnens røst og komme ut og få anledning til å oppnå evig liv i Guds rettferdige, nye tingenes ordning og dermed få en «livets oppstandelse». Men det er også mulig at vi kan få bli blant dem av den ’store skare’ som ikke behøver å dø, men som får overleve Harmageddon-krigen og fortsette å leve videre i Guds nye tingenes ordning.

22. Hva vil det derfor være forstandig av oss å gjøre nå, og hva vil det medføre?

²² Hvor forstandig vil det ikke da være av oss å la være å praktisere det onde nå og i stedet forberede oss til å få leve i den rettferdige, nye ordning! I kjærlighet til rettferdigheten vil vi handle klokt i å velge å gjøre det gode i samsvar med Guds vilje nå og dermed etterligne hans Kristus! På den måten vil vi allerede nå begynne å gå på rettferdighetens vei som fører til evig liv i lykkelig samfunn med Gud.

[Fotnoter]

«Uttrykket ’oppstandelse til fordømmelse’ i vår alminnelige [engelske] oversettelse er meget feilaktig, ettersom det i stor utstrekning har medvirket til å gjøre meningen i dette skriftstedet uklar. Mange har fått den oppfatning at noen bare vil bli oppreist for så å bli fordømt. Men sannheten er akkurat det motsatte. Det ord som i dette verset er gjengitt med ’fordømmelse’ [damnation], er det greske ordet krisis som forekommer flere ganger i det samme kapittel, og som bør gjengis med ’dom’ [judgment]. Det bør også gjengis slik her, noe som også er gjort i den reviderte oversettelse.»

Krisis er også gjengitt med dom [judgment] i New World Translation,

«1. atskillelse, skjelnen; 2. avgjørelse, dom; 3. valg; 4. fortolkning av drømmer og varsler, LXX, Daniel 2: 36; II. en domstols kjennelse; b. utfallet av en rettssak, domfellelse. Matteus 10: 15; 2. prøve på ens dyktighet eller krefter; 3. ordstrid. III. utfall, resultat; 2. vendepunkt i sykdom.»

A Greek and English Lexicon to the New Testament av Parkhurst angir på side 342a i 1845-utgaven følgende betydninger av krisis i de kristne greske skrifter: «I. dom; Il. Dom, rett, rettferdighet. Matteus 23: 23. Se til sammenligning 12: 20; III. dom til fordømmelse, fordømmelse, forbannelse. (Markus 3: 29; Johannes 5: 24, 29); IV. årsaken til eller grunnlaget for fordømmelse eller straff. Johannes 3: 19; V. en særlig domstol blant jødene. Matteus 5: 21, 22.»

Betydningen av det greske verbet krinein (å dømme) løper parallelt med de ovennevnte betydninger av ordet krisis.