Det «gode budskap» om en verden uten falsk religion
«De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn.» — Åpb. 21: 26, 27.
1. Hvem er den falske religions store fiende, og hvordan viste han tidlig i menneskenes historie sitt mishag med falsk religion?
DA MENNESKET ble skapt, fantes det ingen falsk religion. Menneskets Skaper er den store fiende av all falsk religion. Menneskene har ikke fått falsk religion fra ham. Så langt tilbake som de skrevne beretninger går, har imidlertid religionen satt sitt preg på menneskenes historie. Beretningen viser at menneskene på et tidlig tidspunkt i historien begynte å utøve falsk religion, det vil si å tilbe en falsk gud. Den falske religion ble i sin tid utryddet ved at menneskenes Skaper, den falske religions store fiende, lot en verdensomfattende vannflom komme over jorden. Bare de som tilba Skaperen, overlevde denne flommen. Dette var 1656 år etter at mennesket ble skapt.
2. Hva skjedde etter vannflommen på Noahs tid, og hva viser dette?
2 Etter at denne flommen hadde utryddet dem som utøvde falsk religion, fikk menneskene en ny start uten falsk religion. Siden den tid har religionen igjen i stor utstrekning satt sitt preg på menneskenes historie. Den verdslige historie og arkeologien overalt på jorden bekrefter denne kjensgjerning, og antireligiøse mennesker tar derfor feil når de hevder at mennesket av naturen ikke har noe religiøst behov. Både historien og arkeologien viser imidlertid at menneskenes form for tilbedelse i de fleste tilfelle har vært falsk religion. De historiske kjensgjerninger viser således at menneskene har prøvd å tilfredstille sin naturlige trang til religion, selv om de har gjort det ved hjelp av falsk religion.
3. Hva er det som viser at menneskene kan klare seg uten falsk religion, og hva vil den falske religions store fiende snart gjøre?
3 Menneskene kan klare seg uten falsk religion. De gjorde det for om lag 6000 år siden, da de ble skapt. De gjorde det like etter vannflommen, som fant sted i 2370 — 2369 f. Kr. De vil gjøre det igjen, og det om kort tid, i en ny tingenes ordning, som vil bli innført av den falske religions store fiende, menneskets Skaper. Resultatet vil bli en verden av mennesker uten falsk religion, til menneskets Skapers, den eneste levende og sanne Guds, glede og behag. De evige velsignelser som denne nye ordning vil bringe, vil stå i skarp kontrast til forholdene i menneskeverdenen i vår tid, da den falske religion har nådd sin store klimaks. Er ikke dette et godt budskap?
4. a) Hva viser det at det finnes «falsk» religion? b) Hva er grunnen til at en verden uten falsk religion er nær?
4 Når en taler om «falsk» religion, betyr det at det også finnes en «sann» religion, en sann form for tilbedelse av menneskets Skaper, den falske religions store fiende. I over 4300 år, helt siden tiden like etter vannflommen, har den sanne religion stadig vært utsatt for angrep som har vært rettet mot den i den hensikt å utrydde den. Den blir fortsatt utsatt for kraftige angrep, men i vår tid blir også angriperen, den falske religion, angrepet som aldri før, og om meget kort tid vil den ha mistet sitt grep om menneskene. Det er grunnen til at en verden uten falsk religion er nær, ja, til at den kommer stadig nærmere.
5. a) Hvordan betrakter kommunistene all religion? b) Hvordan er imidlertid situasjonen for den sanne og for den falske religion i den sovjetrussiske kommunistiske republikk?
5 Den falske religion blir i vår tid angrepet fra mange kanter, og det har en svekkende virkning på den. Men fra hvilken kant vil det angrep komme som vil vise seg å være vellykket? Ja, fra hvilken kant vil det angrep komme som ikke bare vil føre til at den falske religion blir ødelagt, men som også vil bringe varige velsignelser til de mennesker som overlever? Vil dette angrep komme fra de såkalte gudløse kommunister? Kommunistene kritiserer det «gode budskap» om en verden uten falsk religion; de ønsker en verden uten noen som helst form for religion. Lederen for den revolusjon som gjorde ende på Tsar-Russland i 1917, sa: «Religion er opium for folket.» På grunn av det han og de andre bolsjevikene hadde sett av falsk religion, kunne de ikke tenke seg en sann religion, en ren religion, som kunne bringe velsignelser til menneskene. For dem var religion religion, og all religion var urett, til tross for at det finnes en rett, sann religion. Hvordan er så situasjonen i Sovjetunionen i dag, etter at den sovjetrussiske kommunistiske republikk i 50 år med statens støtte har drevet en innbitt, antireligiøs kampanje? Den falske religion utøves der åpent i en rekke forskjellige religionssamfunn, men Jehovas kristne vitner har måttet gå under jorden.
6. a) Hvilke spørsmål kan stilles i forbindelse med kommunistenes forsøk på å utslette all religion, og hva er svaret på alle disse spørsmålene? b) Hva har folk i de kommunistiske land nå vendt seg til?
6 Har så de iherdige anstrengelser det kommunistiske parti i Sovjetunionen har gjort seg for å utrydde all religion, ført til at landets innbyggere har fått oppleve «paradiset», som en av deres nå avsatte ledere for ikke lenge siden lovte dem? Har de fått oppleve virkelig trygghet i en tid med stadig mørkere framtidsutsikter? Har de fått et håp om noe bedre? Kan de se fram til noe annet enn det nåværende liv i denne korrupte, undertrykkende tingenes ordning? Nyhetsmeldingene fra dette kommunistiske landet svarer nei! Flesteparten av de menneskene som kommunistene har ødelagt all religiøs sans hos, er blitt gjort til tilbedere av et bestemt politisk system; de er blitt gudløse offer for selvisk materialisme og sekularisme.
7, 8. Definer «sekularisme» og vis hva slags liv sekularisme fører til.
7 Sekularisme? Ja, det er et ord som det romersk-katolske presteskap ofte bruker i stedet for ordet «materialisme». Websters store ordbok definerer sekularisme som «et syn på livet eller på et hvilket som helst bestemt spørsmål basert på den forutsetning at religion og religiøse hensyn bør ignoreres eller med vilje utelukkes», eller nærmere bestemt som «et system av sosialetikk basert på en lære som går ut på at etiske normer for oppførsel bør bestemmes utelukkende i henhold til det nåværende liv og sosial velferd uten hensyn til religion».
8 En person bør med andre ord bare leve for det nåværende liv, betrakte dette livs goder som tilstrekkelige, leve i nuet og innrette sitt liv på en bekvem måte i samsvar med de gjeldende normer uten å ta hensyn til hva religion av noe slag har å si. Han bør bare være opptatt av dette saeculum, dette liv, den tiden han lever i, og ikke bekymre seg for framtiden, som religionen beskjeftiger seg med. En skribent i det første århundre siktet til en slik innstilling da han sa: «Dersom de døde ikke oppstår, da la oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» (1 Kor. 15: 32) En som har en slik innstilling, må leve et liv uten noe håp for framtiden.
9. Hvilke metoder har kristenheten i århundrer brukt når den har sendt sine misjonærer til hedningene?
9 Kristenheten er ennå ikke blitt slått helt ut av den internasjonale kommunisme, som betrakter kristenheten som et falskt religiøst system. Kristenheten mener selv at den har rettet et angrep mot falsk religion. I århundrer har kristenheten sendt sine misjonærer til de såkalte hedenske land. Kristenhetens representanter har vært så interessert i å skaffe mange medlemmer til sine religionssamfunn at de ikke har veket tilbake for å bruke makt for å få hedningene til å døpe seg. Tenk på hvordan indianerne i Mellom- og Sør-Amerika, for eksempel mayafolket, inkaene og aztekerne, ble slaktet ned fordi de nektet å underkaste seg de spanske conquistadores og bli døpt, slik at de kom til å tilhøre kirken! Tenk på de militære korstogene mot muhammedanerne i Midt-Østen og på korstogene mot de såkalte kjettere i selve Europa! Hva ble så det endelige resultat av disse voldsomme angrep på falsk tilbedelse?
Kristenhetens angrep mislykket
10. Hvilke forsøk har protestantene gjort på å vinne hedningene, men hva er resultatet i virkeligheten blitt?
10 I nyere tid har protestantene sendt ut sine misjonærer og gjort bruk av fredeligere midler for å vinne hedningene, idet de har tilbudt dem undervisning og materielle goder. Deres angrep på falsk religion har imidlertid hatt liten innvirkning på hedningene, som har sunket dypt i demontilbedelse og avgudsdyrkelse. Det som har funnet sted, er i virkeligheten at representanter for én form for falsk religion har forsøkt å tvinge sin religion på mennesker som har en annen falsk religion. Det forholder seg slik fordi kristenhetens religion i virkeligheten ikke er noe annet enn hedensk religion i forkledning. Kristenheten har tatt på seg en kristen kledning, men holder i virkeligheten fast ved hedenske religiøse oppfatninger og skikker. Derfor har det kristenheten har gjort, på ingen måte ført til at falsk religion er blitt utryddet.
11. Hvilke falske læresetninger kan folk ikke lenger godta, og hva ser de hen til i stedet for til falsk religion?
11 Ettersom kristenheten således ikke har holdt seg til Bibelen, som den har hatt i sin besittelse så lenge, blir den nå selv utsatt for angrep fra dem som angriper falsk religion. Stadig flere mennesker verden over blir nå altfor opplyst til at de kan fortsette å godta kristenhetens falske læresetninger. Folk kan ikke lenger tro at menneskesjeler skal pines i et bokstavelig helvete med ild og svovel hvor djevler regjerer, at det finnes en uforklarlig treenighet med tre like store personer som utgjør én Gud, at paven i Vatikanstaten er ufeilbarlig, at verden skal gå til grunne i ild som skal ødelegge både jorden og stjernene på himmelen, og lignende læresetninger, som ikke er annet enn menneskelige overleveringer. Vi lever nå i det som er blitt kalt «intellektualismens tidsalder», «romalderen» og «atomalderen». Vitenskapsmennene gjør mange oppdagelser og bemerkelsesverdige oppfinnelser, og menneskene ser mer hen til dem enn til kristenhetens presteskap. Utviklingslæren, læren om at mennesket har utviklet seg fra livløst stoff, en lære som fornekter Skaperens eksistens, blir framholdt overalt som om den skulle være en kjensgjerning.
12. Hva skjer med kristenheten og hvordan forsøker den å styrke sin stilling?
12 Også kristenheten blir således utsatt for påvirkning fra vår tids verden med dens teorier og filosofier og forandrede syn på moral og oppførsel. Kristenheten, som har satt menneskelige læresetninger og seremonier foran Bibelen, har ikke noe forsvar mot disse stadige angrep fra denne moderne tidsalder, og dens religiøse festningsverk er i ferd med å falle sammen. Kristenheten følger den samme handlemåte som den har fulgt opp gjennom hele sin historie, og fortsetter å inngå kompromiss med denne verden. Ettersom kristenheten er splittet i hundrevis av religiøse sekter, gjør den et desperat forsøk på å styrke sin stilling ved en forening av kirkesamfunnene. Den mener at i enhet er det styrke.
13. Hvorfor er kristenheten ikke i stand til å bekjempe falsk religion, og hvorfor vil den ikke nå sitt mål, å omvende hele menneskeheten?
13 Fordi kristenheten i virkeligheten selv er hedensk, har den imidlertid ikke noen våpen som den kan bruke for å bekjempe falsk religion og ødelegge den. Dens læresetninger og handlemåte viser tydelig at det er forskjell mellom kristenheten og sann kristendom. Det er en kjensgjerning at de hundrevis av millioner av mennesker i kristenheten som hevder at de er kristne, ’har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske overfor dens kraft’. Hvordan kan så kristenheten med hell motstå de angrep som nå blir rettet mot all falsk religion, når den ikke er i besittelse av gudhengivenhetens «kraft»? Den kan ikke gjøre det. Den vil derfor ikke nå det mål den har satt seg, nemlig å utrydde all falsk religion ved å omvende hele menneskeheten til sin religiøse organisasjon. «Befolkningseksplosjonen» og det forhold at kristenheten stadig verver færre tilhengere, gjør dette mål mer uoppnåelig for hvert år som går. I den verden uten falsk religion som nå står for døren, vil ikke kristenheten få æren for at det er blitt en verden med sann religion. Kristenheten vil ikke engang være til da. Menneskene vil ikke oppnå frelse gjennom den.
14. a) Finnes det noen organisasjon som kan rette et vellykket angrep mot falsk religion? b) Hvordan er den blitt mottatt?
14 Kjensgjerningene viser stadig tydeligere at hverken kristenheten eller den internasjonale, gudløse kommunisme vil ha hell med seg i sitt angrep på den falske religion og kunne utrydde den fra jorden. De har rett når de sier at det som er galt, ikke har noen rett til å eksistere. Falsk religion har ikke noen rett til å eksistere. Med tillatelse av Gud, den store fienden av all falsk religion, eksisterer imidlertid den falske religion fortsatt, og den utgjør et stort problem for alle som elsker sannhet og ren tilbedelse. Finnes det så ingen, ingen organisasjon, som kan lede et vellykket angrep på falsk religion, slik at menneskene kan bli frigjort? Det burde finnes det, og det gjør det også! Og alle de som kjemper mot all religion, og som ønsker å gjøre verden til en verden uten noen som helst form for religion, har vært ute av stand til å ødelegge eller svekke denne religiøse organisasjon. Den allmektige Gud, han som er den store fiende av all falsk religion, har beskyttet og bevart den for å bevise at det finnes en sann religion, og at han har en forent organisasjon av sanne tilbedere på jorden. Hvilken organisasjon er det?
Den sanne religion
15. a) Vis hva sann religion er. b) Når ble den organisasjon som representerer den sanne religion, grunnlagt?
15 Den ble grunnlagt i det første århundre av vår tidsregning, århundrer før kristenheten ble til. Det var til denne organisasjonen en som tidligere hadde bodd i byen Nasaret i Galilea, skrev disse ordene: «Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene. Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse [religion, KJ; AS; RS] er forgjeves. En ren og usmittet gudsdyrkelse [religion, KJ; AS; RS] for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden.» — Jak. 1: 1, 26, 27.
16, 17. a) Hvordan vet vi at Jakob ikke skrev til de kjødelige, omskårne jøder, som om det var de som hadde den rene religion? b) Hvordan betraktet Jesus Kristus de jødiske religiøse ledere da han var på jorden?
16 Viser disse ordene at Jakob skrev til de kjødelige, omskårne jøder, som var spredt omkring i den da kjente verden, og at han mente at de hadde den rene og usmittede religion for Gud og den himmelske Far, at de utgjorde den organisasjon som hadde den sanne religion? Nei! Jakob, «Guds og den Herre Jesu Kristi tjener», døde i år 63 e. Kr., og han skrev sitt brev en tid tidligere, altså flere år før år 70 e. Kr., da byen Jerusalem og dens tempel ble ødelagt og jødene ble ført som fanger til alle datidens nasjoner som en oppfyllelse av Jesu Kristi profeti i Lukas 21: 20—24. De kjødelige, omskårne jøder hadde riktignok en gang vært begunstiget med å ha den sanne religion, men på den tid da Jesus Kristus trådte fram på den jødiske skueplass, hadde den religiøse situasjon forandret seg. Disse jødene hadde til en viss grad angrepet den falske, avguderiske religion i de fremmede land, men tidlig på våren i år 33 e. Kr. sa Jesus Kristus til deres religiøse ledere i Jerusalem:
17 «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvetes [Gehennas, NW] barn, to ganger verre enn I selv er!» — Matt. 23: 15.
18, 19. a) Hvorfor kunne ikke jødene ifølge det Jesus sa, ha omvendt mennesker fra hedensk religion til den sanne religion? b) Hvordan viste Jesus at Israel som folk betraktet ville bli forkastet som Guds kanal for sannhet?
18 Ifølge det Jesus Kristus her sa, kunne ikke disse jødene ha omvendt mennesker fra hedensk religion til den sanne religion når de gjorde dem som de omvendte, to ganger verre enn de selv var, slik at disse fortjente å bli ødelagt i Gehenna. Hva var grunnen til at det forholdt seg slik? Jesus ga svaret da han sa til de skriftlærde og fariseerne: «Hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld? . . . I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa: Dette folk ærer meg med leppene; men deres hjerte er langt borte fra meg; men de dyrker meg forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.» (Matt. 15: 1—9; Es. 29: 13) Jesus Kristus viste at denne nasjonen skulle bli forkastet og ikke lenger tjene som Guds kanal for sannhet og ren religion, da han rettet følgende anklage mot de religiøse ledere tre dager før de fikk ham henrettet utenfor Jerusalem. Han sa:
19 «Slanger, hoggormyngel, hvordan skal dere kunne flykte fra Gehennas dom? . . . Sannelig sier jeg dere: Alle disse ting skal komme over denne generasjon. Jerusalem, Jerusalem, som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til henne — hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn slik som en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Men dere ville det ikke. Se! deres hus blir forlatt og overlatt til dere selv.» — Matt. 23: 33—38, NW.
20. a) Hvilket tydelig bevis har vi for at Israels folk ble forlatt av Gud og forkastet som hans kanal for sannhet? b) Hvem skrev disippelen Jakob til da han stilte sitt brev til «de tolv stammer som er spredt omkring i landene»?
20 At deres hus eller tempel virkelig var blitt forlatt og overlatt til dem selv, var tydelig da det ble ødelagt av de romerske hærstyrker under general Titus i år 70 e. Kr. (Matt. 24: 1, 2) Ettersom dette hus, dette tempel for tilbedelse i Jerusalem, ble forlatt av Gud, slik som hans Sønn, Jesus Kristus, hadde sagt, betydde dette også at Israels nasjon, som tilba i dette hus, ble forlatt av Gud og ikke lenger skulle tjene som hans kanal for sannhet og en rett religion. Det er derfor tydelig at disippelen Jakob ikke tenkte på det kjødelige, omskårne Israels 12 stammer da han stilte sitt brev til «de tolv stammer som er spredt omkring i landene». Han skrev til det åndelige Israel. Ettersom Israels nasjon var den eneste nasjon som besto av 12 stammer, sto uttrykket «de tolv stammer» for Israels nasjon. Da Gud forkastet Israels kjødelige, omskårne nasjon, ble det åndelige Israel Guds kanal for religiøs sannhet og en ren og usmittet religion. Ved å nekte å godta den nylig åpenbarte sannhet og den rene, usmittede religion stilte det kjødelige Israel seg på de hedenske nasjoners side. I århundrenes løp er Israels folk blitt forfulgt på en grusom måte av kristenheten, men ikke av det åndelige Israel.
21. a) Hva har mange mennesker i vår tid vanskelig for å tro? b) Hvorfor kan vi være overbevist om at den sanne, åpenbarte religion eksisterte i det første århundre?
21 I betraktning av all den religiøse forvirring som har gjort seg gjeldende i tusener av år, og som særlig kjennetegner vår tid, kan det være vanskelig for menneskene å tro at det noensinne har vært en sann religion eller form for tilbedelse, eller at noen organisasjon noensinne har hatt den sanne religion. Den sanne, åpenbarte religion eksisterte imidlertid i det første århundre av vår tidsregning, og det var virkelig en organisasjon som hadde den. Hvis det ikke hadde vært tilfelle, kunne disippelen Jakob ikke ha skrevet et brev til den.
22. Hvordan viste apostelen Paulus at det fantes en organisasjon som hadde den åpenbarte sannhet?
22 Hans meddisippel, apostelen Paulus, skrev om denne organisasjonen som den som hadde sannheten, som den som la den sanne gudhengivenhet for dagen og utøvde den sanne religion. Han identifiserte denne organisasjonen i sitt første brev til den unge tilsynsmannen Timoteus. Han sa: «Dette skriver jeg til deg . . . at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll. Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet [gudhengivenhetens hellige hemmelighet, NW]: Han [Jesus Kristus] som ble åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet. Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen, idet de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer.» — 1 Tim. 3: 14 til 4: 1.
23. Hvorfor var det ikke tvil om hvem som hadde den sanne, åpenbarte religion på apostlenes tid, og hva kan vi som lever nå, være forvisset om?
23 Den gangen, for 1900 år siden, var det ikke tvil om at «den levende Guds menighet» hadde sannheten, den religiøse sannhet, og nøyaktig kunnskap om den sanne gudhengivenhets «hellige hemmelighet», at den ikke bare hadde en ytre form for gudhengivenhet, men den sanne gudhengivenhets kraft. Derfor kunne den være «sannhetens støtte og grunnvoll» midt i en verden av villfarelse og falsk religion. Det at noen av dem som sa at de tilhørte den «levende Guds menighet», forlot den sanne tro og ble frafalne, er ikke et bevis for at det ikke fantes en organisasjon som hadde den sanne religion på Jesu Kristi 12 apostlers tid. Hvis det fantes en slik organisasjon den gangen, midt i en verden av falsk religion, kan det også gjøre det i vår tid. Og det gjør det. Denne «sannhetens støtte og grunnvoll» eksisterer fremdeles, til ære og pris for den ’levende Gud’, den falske religions store fiende.
Et religionssamfunn i vekst
24. Hvordan kan det sies at menigheten av det åndelige Israel hadde fått et annet oppdrag enn det kjødelige Israel?
24 Det er bare denne organisasjonen, den eneste organisasjon som har den religiøse sannhet, den rene og usmittede religion, som kan rette et vellykket angrep mot den falske religion, et angrep som vil være til gagn for menneskene og gi dem håp om evig frelse. Denne den «levende Guds menighet», det åndelige Israel, skulle ikke være likt det gamle Israels kjødelige, omskårne nasjon, som var isolert i sitt gudgitte, lovte land. Nei, dette folket hadde fått befaling om å dra ut til de folkeslag som var besmittet med falsk religion. Vi husker at da Paulus beskrev gudhengivenhetens store hemmelighet, sa han at denne ble «forkynt iblant folkeslag», ikke bare i det kjødelige Israel. Jesus Kristus er Guds hellige hemmelighet, hvis gudhengivenhet ble forutsagt og beskrevet i de inspirerte hebraiske skrifter i Bibelen. Hvordan og hvorfor ble han «forkynt iblant folkeslag»?
25—27. Hva er det som viser at Jesus ikke mente at hans etterfølgere skulle isolere seg?
25 Jesus Kristus ga ikke sine apostler og første disipler befaling om å dra bort fra menneskene i verden og leve som eneboere i huler i ørkenen eller å bli munker og nonner og bygge klostre for der å leve et tilbaketrukkent liv og på den måten unnlate å la sannhetens åpenbarte lys skinne i verden, hvor mørket stadig ble større. Nei, noen dager etter sin oppstandelse fra de døde og før han fór opp til himmelen for å bli sett av engler og opptatt i herlighet, sa han til sine disipler:
26 «Jeg har fått all myndighet i himmel og på jord. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matt. 28: 18—20, NW.
27 Like før hans disipler så ham fare opp til himmelen, understreket han igjen at hans etterfølgere skulle dra ut til hedningene, til mennesker av alle folkeslag, for å gjøre dem til hans disipler: «I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» — Ap. gj. 1: 8.
28. a) Hva betydde Jesu ord i Apostlenes gjerninger 1: 8? b) Kunne det være noen tvil om at de første kristne, som hadde fått Guds ånd, hadde den sanne religion? Begrunn svaret.
28 Dette betydde at de skulle bære vitnesbyrd og gjøre mennesker utenfor den jødiske nasjon, den eneste nasjon som inntil da hadde hatt den sanne religion, til disipler av Jesus, Guds lovte Messias, ja, at de skulle forkynne for de ikke-jødiske folkeslag, som hadde sunket dypt på grunn av falsk religion. Kunne, dette bety noe annet enn at disse kristne mennesker, som var fylt av Guds ånd, og som hadde den sanne religion, skulle gå til angrep på all falsk religion? Det er ingen grunn til å nære tvil og si: ’Vel, det kan være at de hadde sannheten og den sanne religion, men det kan også være at de ikke hadde det.’ Det løfte Jesus ga dem, gir ikke rom for tvil. Angående den hellige ånd, som skulle gi dem kraft, og som de skulle vente på i Jerusalem, sa Jesus til dem kvelden før han led offerdøden: «Når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.» (Joh. 16: 13) De mottok virkelig denne «sannhetens Ånd» på pinsedagen, den 6. sivan, i år 33, ti dager etter at Jesus hadde fart opp til himmelen. — Ap. gj. 2: 1—36.
29. Når og hvordan begynte angrepet på hedningenes falske religion?
29 Om lag tre år og fire måneder senere, tidlig på høsten eller omkring den 1. tisjri i år 36, hadde medlemmene av den «levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll», som var fylt av Guds ånd, begynt sitt angrep på hedningenes falske religion. Det var da apostelen Peter på direkte befaling fra himmelen dro fra Joppe til Cesarea og for første gang gikk inn i hjemmet til en uomskåret hedning, en som ikke var jøde, nemlig i hjemmet til den italienske høvedsmannen Kornelius. Mens Peter ennå forkynte sannhetens budskap for hedningen Kornelius og dem som han hadde samlet i sitt hus for at de skulle høre på Peter, ble den hellige ånd utgytt over disse troende hedninger. Som et bevis for det begynte de å tale fremmede språk, språk som de aldri hadde lært. (Ap. gj. 10: 1 til 11: 18) Fra nå av sto døren åpen for den kristne sannhet; den kunne nå gå til angrep på den falske religion i alle de hedenske nasjoner.