Vår tilflukt under det uforgjengelige og ufordervede «himlenes rike»
1. Hva er noen av grunnene til at folk føler seg utrygge, og hva spør mange?
HAR du noen gang følt et sterkt behov for å søke tilflukt, for å finne et trygt sted når du er blitt truet av en eller annen fare? Kanskje du er en av dem som tydelig husker hvordan de flyktet til et eller annet tilfluktsrom under krigen og der oppnådde en viss følelse av å være beskyttet. Men hva med de farer og det stress som forholdene i verden i dag utsetter oss for? Føler du som er mann, deg trygg på din arbeidsplass? Føler du som er kvinne, deg trygg i ditt hjem og blant dem du omgås? Er det trygt for deg eller barna dine å gå ut alene om kvelden? Er det kanskje ikke engang trygt for dere å gjøre det om dagen? Vi kunne nevne mange flere grunner til å føle seg utrygg, innbefattet slike ting som inflasjon, vandalisme, narkotikamisbruk og forurensning. Det har aldri sett så mørkt ut i verden som det gjør nå. Forholdene blir stadig verre. Det blir stadig tydeligere hvor hjelpeløse menneskene er. Det er åpenbart at det er nytteløst å se hen til menneskelige kilder for å få hjelp. Mange spør derfor, fylt av fortvilelse: Hvor er det mulig å finne et sikkert tilfluktssted?
2. a) På hvilken måte var 1914 et stort vendepunkt? b) Hvilken skremmende utvikling har siden da gjort seg gjeldende?
2 La oss før vi besvarer dette spørsmålet, se på den grunnleggende årsak til disse forholdene. Når og hvordan begynte det hele? Når vi ser bakover, vil vi finne at året 1914 utgjorde et stort vendepunkt. Helt inntil sommeren i det året så framtidsutsiktene lovende ut. Den faste internasjonale voldgiftsdomstol for bileggelse av mellomfolkelige stridigheter var blitt opprettet. Mange hadde et optimistisk syn på framtiden. Så kom den første verdenskrig, som lyn fra klar himmel. Den begynte med et enkelt pistolskudd, men snart regnet det bomber ned fra himmelen. En håpet at denne krigen skulle bli den krig som gjorde slutt på alle kriger. I stedet banet den veien for den annen verdenskrig. Og nå truer de store beredskapslagre av kjernefysiske våpen som nasjonene er i ferd med å bygge opp, selve vår eksistens. Også på andre områder finner vi en skremmende utvikling. Verdens befolkning øker, akkurat som penger som blir satt i banken, øker med rente og rentes rente. Det blir stadig flere munner å mette, og en frykter for verdensomfattende hungersnød i den nærmeste framtid. Og hva med den omfattende økningen av farsottlignende sykdommer? Det er ikke bare det at spanskesyken, som herjet i 1918, krevde 20 millioner dødsoffer, men i vårt utglidningssamfunn har en rekke avskyelige kjønnssykdommer nådd et faretruende omfang. Forbrytelser, vold og lovløshet hører dessuten til dagens orden. Det at det blir et stadig økende behov for at det enkelte menneske beskytter sin egen person, og det at det er så mye kappestrid, griskhet, uærlighet og utnytting av andre, fører naturlig nok til at menneskenes medfødte selviskhet gjør seg stadig mer gjeldende. Og i og med at menneskene har mistet kjærligheten til sine medmennesker, er kjærligheten til Gud blitt kald. Ja, det er ikke bare det at den er blitt kald, men det er i vår tid blitt svært populært å si at Gud er død! Vi må naturligvis innrømme at det fremdeles finnes mange mennesker som er godhjertete, og som lever et skikkelig liv, men det må også innrømmes at disse menneskene finner det stadig vanskeligere å leve opp til sine idealer.
3. a) Hvor kan vi få svar på hva som er den virkelige årsaken til forholdene i vår tid? b) Hvilket viktig spørsmål førte til at Jesus Kristus kom med sin store profeti?
3 Vi har nå sett litt på utviklingen i verden siden 1914, men har vi virkelig funnet årsaken til problemene? Og noe som er enda viktigere: Hva er botemidlet? Finnes det noe botemiddel? Hvordan kan vi finne et tilfredsstillende svar på disse spørsmålene? Hvem skal vi gå til? Det finnes heldigvis en som kan gi, og som allerede har gitt, et tilfredsstillende svar på alle disse spørsmålene. Vi vil minne deg om at den bibelstudenten som senere ble Selskapet Vakttårnets første president, allerede i 1876 skrev at den bibelske tidsperioden «hedningenes tid» ville utløpe høsten 1914, og at dette ville føre til problemer uten sidestykke for hele verden. Hvor fikk han disse opplysningene fra? Fra Bibelen, Guds Ord, og især fra Daniel 4: 16, 23, 25, 32 og fra den store profetien som Jesus Kristus, Guds Sønn, kom med, inspirert av Guds hellige ånd. Denne profetien utgjør en viktig del av Guds Ord, og den står nedskrevet i Matteus 24: 4—51, i Markus 13: 5—37 og i Lukas 21: 8—36. Jesus kom med denne profetien som svar på et bemerkelsesverdig spørsmål som hans disipler stilte. De sa: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matt. 24: 3, NW) Ja, Jesus forutsa avslutningen på en tingenes ordning, ikke bare på hans tid, men også på en tingenes ordning i vår tid. Han rettet også oppmerksomheten mot den tilflukt som menneskene så sårt trenger, og som vi er interessert i.
4. Hvilken første oppfyllelse fikk Jesu profeti, og hvilken parallell til det som fant sted den gangen, finner vi i vår tid?
4 Når vi ganske kort ser på den oppfyllelse Jesu profeti fikk på hans egen og hans disiplers tid, ser vi at de forutsagte ting som nådde sitt høydepunkt i og med den ødeleggelse som kom over templet, «helligdommen», og den «hellige stad», Jerusalem, og provinsen Judea i år 70, avmerket den katastrofale ende på den tingenes ordning Hva så med vår tid? Kan vi i vår tid se alle de ting som Jesus forutsa, og som skulle utgjøre det sammensatte «tegn» som skulle avmerke hans nærvær og avslutningen på tingenes ordning? Vi har allerede nevnt en god del av dem, og selv om vi ser bort fra tidsregningen i forbindelse med «hedningenes tid», kan vi med overbevisning si at 1914 avmerket begynnelsen på de «siste dager» av denne tingenes ordning, da det, som Paulus sa, skulle være «vanskelige tider». — 2 Tim. 3: 1.
Botemidlet og vår tilflukt
5. Hvordan omtalte Jesus i Lukas 21: 28—31 den eneste tilflukt som finnes, og som vi bør flykte til?
5 Vi spør så: Finnes det noe botemiddel? Nei, det finnes ikke noe botemiddel for den nåværende tingenes ordning. Ifølge Guds Ord er den dømt til ødeleggelse. Men finnes det ikke noe som enkeltindivider kan vende seg til, og som vil motvirke de sørgelige forholdene i vår tid? Jo, det gjør det virkelig, og det er her vår oppmerksomhet blir rettet mot det som bør være vår tilflukt, det som vi må flykte til uten å nøle. Legg merke til hva Jesus sa:
«Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nå er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.» — Luk. 21: 20—31.
6. a) Hvordan viste Jesus hvem som er kongen i Guds rike? b) Hvordan blir denne kongen ytterligere identifisert i de hebraiske skrifter?
6 Der har vi det! Det er dette «Guds rike» vi bør vie vår hele og fulle oppmerksomhet. Hvem er kongen i dette riket? Like før Jesus hadde uttalt de ordene som nettopp ble sitert, henviste han til seg selv og sa: «Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.» Og i innledningen til den siste av de tre lignelsene han fortalte etter at han hadde kommet med sin profeti, lignelsen om fårene og geitene, sa han: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.» (Luk. 21: 27; Matt. 25: 31) Det er ingen tvil om hvem som er den salvede Konge i Guds rike. Og det er ingen tvil om at han er denne stillingen verdig! Først ga han villig avkall på sin tidligere himmelske herlighet, og så, «da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død [døden på en torturpel, NW]. Derfor har og Gud høyt opphøyd ham og gitt ham det navn som er over alt navn». (Fil. 2: 5—11) Han lever i dag, og han er høyst interessert i oppfyllelsen av sin egen inspirerte profeti! Hans liv på jorden var et bemerkelsesverdig liv, og de viktigste omstendighetene i forbindelse med det var blitt forutsagt i de inspirerte hebraiske skrifter, for at det ikke skulle være tvil om hvem Messias var. Et av disse skriftstedene kommer inn på vår tid, da «jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot [Jehova] og mot hans salvede». I sin vrede svarer Jehova, idet han ler og spotter sine fiender og sier til dem at de er for sent ute: «Jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!» For ytterligere å vise hvem denne salvede kongen er, sier Jehova til ham: «Du er min sønn.» De fiendtlige nasjonene blir gitt ham til arv for at han skal «sønderslå dem». Men salmen trekker til slutt følgende konklusjon: «Salige [lykkelige, NW] er alle de som tar sin tilflukt til ham.» (Sl. 2: 1—12) Mange andre salmer, for eksempel Salme 91, versene 1, 2, omtaler Jehova som vår tilflukt eller «min tilflukt», men det middel hvorved han har sørget for en tilflukt i vår tid, er hans rike med hans salvede Sønn, Kristus Jesus, som konge. — Se Salme 110: 1—4.
7. Hva vil noen i samsvar med Guds hensikt få del i sammen med Kristus Jesus, og hvorfor er dette så forbausende?
7 Jesus talte mange ganger om «Guds rike» eller «himlenes rike». Han talte også om noen som skulle få del i det sammen med ham, noen som skulle være hans medkonger. Hvem hadde noensinne hørt om en slik ordning? Har det noensinne vært en nasjon eller et rike som har hatt 144 001 konger som har hersket samtidig? Nei, det har det aldri. I vår tid, da verdens befolkning er på over fire milliarder mennesker, finnes det ikke engang så mange konger eller herskere over hele jorden. Hvem er det så som står bak denne ordningen? Det er såvisst ikke menneskene! Det er en ordning Gud står bak. Den er i samsvar med Skaperens hensikt. En slik himmelsk regjering med så mange konger som utgjør en verdensregjering, kan kanskje høres urealistisk ut for politisk innstilte mennesker. Men grunnen til det er at akkurat som himmelen er høyere enn jorden, så er den himmelske Skapers, Guds, måte å tenke på høyere enn menneskers måte å tenke på. Gud sa en gang til sitt folk i fortiden, til Israel: «Mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier [Jehova]; som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veier høyere enn eders veier, og mine tanker høyere enn eders tanker.» — Es. 55: 8, 9.
8, 9. a) Hvilke ytterligere detaljer får vi om dette i Åpenbaringen 1: 5, 6? b) Hvilke ytterligere opplysninger om dette får vi i Åpenbaringsboken?
8 Vi bør derfor ikke bli overrasket over at noe Gud har til hensikt å gjøre, er så mye større enn det vi mennesker kunne ha forestilt oss. Flere hundre år senere åpenbarte Gud flere detaljer i forbindelse med denne verdensregjeringen, slik det framgår av den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen. Denne boken gir også Guds Sønn all ære på grunn av den selvoppofrende kurs han fulgte som et fullkomment menneske på jorden. Legg merke til hvordan apostelen Johannes, som skrev under inspirasjon, ga uttrykk for dette da han sa: «Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte blant de døde og herren over kongene på jorden! Ham som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod, og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud og sin Fader, ham tilhører æren og styrken i all evighet. Amen.» — Åpb. 1: 5, 6.
9 Hvis Jesus Kristus ikke hadde frambåret seg selv som et offer for Gud ved å utgyte sitt livsblod, ville hans etterfølgere aldri ha kunnet bli gjort til konger og prester for Gud, hans Far, i himmelen. Jesus Kristus spiller på den måten en viktig rolle ved å gjøre det mulig for disse å bli hans medkonger i det himmelske rike. Som han sa: «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, liksom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.» (Åpb. 3: 21) I samsvar med dette viser beretningen at de 24 eldste sa til Jesus Kristus: «Du ble slaktet og med ditt blod kjøpte [du] oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på [over, UO] jorden!» — Åpb. 5: 9, 10.
10. Hvem blir sett sammen med Lammet på Sions berg, og hvordan blir de beskrevet?
10 Vi behøver ikke å være i tvil om hvor mange slike medkonger og medprester Kristus Jesus vil ha. Idet Johannes beskriver dem som skal regjere sammen med Kristus Jesus på det himmelske Sions berg, og forteller om deres fine egenskaper, sier han: «Se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. . . . Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. Disse er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; for de er som jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.» — Åpb. 14: 1—5.
11, 12. a) Hvordan blir disse skilt ut fra menneskeheten i sin alminnelighet? b) Når regjerer disse konger og prester sammen med Kristus Jesus, og hvordan får de del i det himmelske rike?
11 Disse etterfølgerne av Lammet blir tydelig skilt ut fra menneskeheten i sin alminnelighet, for Åpenbaringen 7: 4—8 omtaler dem som åndelige israelitter. I egenskap av åndelige israelitter blir de beseglet med den «levende Guds segl» i sine panner. Apostelen Johannes regner opp 12 stammer av disse, og disse stammene har alle sammen fått navn etter israelittiske patriarker. Han sier at 12 000 ble beseglet av hver av disse 12 stammene, slik at det blir i alt 144 000 åndelige israelitter. Lammet, Jesus Kristus, blir selv omtalt som «løven av Juda stamme». (Åpb. 5: 5) Alt i alt er det altså 144 001 åndelige israelitter.
12 I det 20. kapittel i Åpenbaringen blir det vist at disse 144 000 konger og prester begynner sin tusenårige regjeringstid sammen med Lammet, Jesus Kristus, umiddelbart etter at Satan Djevelen og hans demoner er blitt bundet og kastet i en avgrunn, slik at disse onde åndemakter er ute av stand til å forføre menneskene på jorden under Kristi tusenårige styre sammen med dem som han kjøpte med sitt offerblod. De får del i det himmelske rike sammen med Kristus ved en oppstandelse til åndelig liv, en oppstandelse som blir omtalt som den «første oppstandelse». Åpenbaringen 20: 6 sier således: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.»
En uforgjengelig tilflukt
13. Hvilke konklusjoner kommer vi til som følge av alle disse skrevne vitnesbyrd?
13 I betraktning av alle disse inspirerte, skrevne vitnesbyrd har vi ingen grunn til å tvile på at Jehova Gud har til hensikt å opprette en bokstavelig regjering med 144 001 konger som skal herske over hele jorden i de 1000 år, da Satan og hans demoner skal være bundet i «avgrunnen». Helt fram til nå har jorden aldri vært begunstiget med en slik regjering, med regenter med slike guddommelige egenskaper. Denne himmelske verdensregjering vil snart ta makten. Den er det rike som alle mennesker trygt kan se hen til som sin tilflukt.
14. a) Hva kan sies om herskerne i vår tid? b) Men hva kan sies om alle medlemmene av Guds himmelske regjering?
14 Alle menneskelagde riker, alle regjeringer som mennesker har opprettet, er forgjengelige, ettersom de er representert ved sine herskere, hvilken tittel disse nå enn har. Disse herskerne er forgjengelige, for ettersom de har arvet synd og ufullkommenhet, blir de alle syke og dør, og de er også moralsk fordervet. Det er ikke nødvendig å trekke fram beviser for det. Vi er alle bare så altfor godt kjent med de faktiske forhold helt fram til vår tid. Det forholder seg imidlertid ikke på den måten med den regjering som utgjør «himlenes rike», selv om den har et så stort antall medlemmer. Ethvert av disse medlemmene vil være uforgjengelig og også ufordervet. Det kan ikke være tvil om hvordan det forholder seg med den fremste av dem, Kristus Jesus, som i Hebreerne 7: 26 blir beskrevet som «hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyd over himlene». Men hvordan forholder det seg med hans medregenter, med dem som er blitt tatt ut blant de syndige menneskene? Vel, etter at de har vist oppriktig anger og er blitt omvendt, idet de har vendt seg til Gud ved helhjertet å innvie seg til ham og vise tro på Kristi gjenløsningsoffers fortjeneste, blir de godkjent av Gud og levendegjort ved hans ånd, slik at de får et nytt håp, et himmelsk håp. Som apostelen Peter uttrykte det: «[Gud] har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for eder.» Etter at han har sagt: «Ved å lyde sannheten har dere renset dere», sier han så: «Dere er jo født på ny, ikke i kraft av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende ord som er og blir.» — 1 Pet. 1: 3, 4, 22, 23, versene 22, 23 fra NTN; se også Apostlenes gjerninger 26: 20.
15, 16. Hva sier 2 Peter 1: 4 og 1 Korintierne 15: 53 i denne forbindelse?
15 Med hensyn til virkeliggjørelsen av deres himmelske håp sier Peter: «[Gud] har gitt oss de største og dyreste løfter, for at I ved dem skulle få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten.» Og apostelen Paulus skrev angående deres natur og organisme: «For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet.» — 2 Pet. 1: 4; 1 Kor. 15: 53.
16 Den klasse mennesker som ikke utgjør «himlenes rike», men som søker tilflukt under dette rike, må også være ufordervet, men det er et spørsmål som vil bli tatt opp senere.
En falsk, politisk tilflukt
17. Hva har menneskene siden den første verdenskrig i stadig større utstrekning sett hen til, til tross for at Rikets budskap er blitt forkynt?
17 La oss først, for å øke vår verdsettelse ved hjelp av en sterk kontrastvirkning, se på en falsk, politisk tilflukt som er blitt pådyttet menneskene, og som har tatt endelig form i vår tid. Siden den første verdenskrig brøt ut i 1914, er de menneskelagde regjeringers manglende evne til å herske over menneskene på en god måte blitt mer og mer åpenbar. Menneskene vender seg imidlertid fortsatt til menneskelige regjeringer, og det er etter 1919 blitt opprettet flere nasjonale regjeringer enn i noen tilsvarende tidsperiode. Folkeforbundet, som gikk til grunne under den annen verdenskrig, hadde mindre enn 60 medlemsnasjoner. De forente nasjoner har imidlertid 144 medlemsnasjoner. Et lokalt styre utøvd av den lokale befolkning i stedet for store koloniriker har vært målet. Denne økningen i antall menneskelagde regjeringer har fortsatt, til tross for at budskapet om at Guds messianske rike er menneskenes eneste håp, er blitt forkynt i stadig større utstrekning av Jehovas vitner. I løpet av de siste 61 årene har hundretusener reagert positivt på dette Rikets budskap, men de omkring to millioner forkjempere for Guds rike som nå finnes verden over, er få i antall, sammenlignet med jordens befolkning på fire milliarder innbyggere. Det er en ubestridelig kjensgjerning at de fleste mennesker ikke tar sin tilflukt til Guds rike som sitt eneste håp.
18. a) I hvilken lignelse fortalte Jesus om to forskjellige klasser som skulle framstå, og hvordan gjorde han det? b) Hvilken uttalelse av Jesus understreker også poenget med mange av hans lignelser?
18 Bør det overraske oss at flertallet av menneskene har lukket sitt hjerte og sitt sinn for evangeliet om Riket og foretrekker å søke tilflukt til menneskelige, politiske regjeringer i disse vanskelige tider? Nei, ikke hvis vi er godt kjent med de profetiske skrifter i Guds Ord, Bibelen. Guds Sønn, Lammet Jesus Kristus, forutsa at det ville være slik. I en av sine lignelser sa han: «Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker; men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort.» Han sa videre at ugresset ikke skulle skilles fra hveten før høsttiden kom. Da han etterpå forklarte lignelsen, sa han: «Den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn,» og han tilføyde at «høsten er verdens ende [en avslutning på en tingenes ordning, NW]». (Matt. 13: 24—30, 36—43) La oss også huske hva Jesus svarte disiplene da de spurte ham: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» Han sa: «Eder [disiplene] er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt . . . fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår. Og på dem oppfylles Esaias’ spådom [i kapittel 6, versene 9, 10], som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øyne lukker de, for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne få lege dem.» (Matt. 13: 10—15) Den samme situasjonen gjentok seg i forbindelse med mange av Jesu lignelser. Og forholder det seg ikke på samme måte med «ugresset» i vår tid, nå i «høsttiden», i ’avslutningen på en tingenes ordning’? Disse menneskenes hjerte og sinn er lukket.
19. a) Hvilken lignende advarsel kommer Paulus med i Apostlenes gjerninger 20: 27—30? b) Hvordan framsto «lovløshetens menneske», og hvilken falsk tilflukt ble på den måten til slutt til?
19 Vi husker i denne forbindelse den advarsel apostelen Paulus kom med til de eldste i menigheten i Efesos da han sa: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.» (Ap. gj. 20: 27—30) Disse falske lærerne ville være meget fordervet, og de ville, som apostelen Paulus forutsa, til slutt komme til å utgjøre et kollektivt menneske, «lovløshetens menneske». (2 Tess. 2: 3—12, NW) Det gjorde seg gjeldende allerede på apostlenes tid, men det tok ikke endelig form før i det fjerde århundre, da keiser Konstantin den store fikk de såkalte biskopene, datidens falske lærere, til å inngå kompromiss. Den frafalne kristendom, som disse «biskopene» var overhoder for, ble på den måten blandet sammen med den hedenske romerske religion. Denne blandningsreligion ble statsreligion, og på den måten ble kristenheten til. Den består i vår tid av en stor mengde religiøse mennesker, og den er fullstendig gjennomsyret av hedenskap, verdslighet, ondskap, menneskelige tradisjoner, hykleri og demoners lærdommer. Kristenheten har gjort seg selv til en del av Babylon den store, den falske religions verdensrike, og den er en fremtredende del av dette religiøse verdensrike. — Åpb. 17: 3—6; Gal. 5: 9, 19—21.