Hvem kan frelse verden?
SOM svar på dette spørsmålet er det kanskje noen som sier: ’Ingen.’ Og ingen av oss kan vel nekte for at verdens problemer er blitt så mange og så store at det ser ut til at verken regjeringene eller De forente nasjoner kan greie å frelse verden.
Men ettersom det gjelder vårt liv og vår framtid, har vi god grunn til å ønske å få vite om det er noen måte verden kan bli frelst eller reddet på, og hvem som i tilfelle kan frelse den.
Verdens herskere er tilbøyelige til å se mørkt på framtiden. I en 26-siders rapport om den internasjonale situasjonen sa Kurt Waldheim, FNs forrige generalsekretær: «I fjor oppstod det nye kriser, og det var få lyspunkter . . . Verdensforholdene forandret seg på uventede og av og til illevarslende måter . . . og hadde en tendens til å forverre mange problemer som allerede fantes.» Han tilføyde at folk har rett når de «betrakter denne situasjonen med bekymring».
I slutten av 1981 ble det stilt følgende spørsmål i en lederartikkel i den latinamerikanske avisen Daily Post: «Leste du overskriftene da du våknet i morges? Slo det deg at verden nå ser ut til å være et forferdelig farlig, ustabilt sted?» Etter at artikkelen hadde betraktet flere sider ved de internasjonale problemene, trakk den denne slutningen: «Når vi våkner i morgen, vil vi gjerne fare over overskriftene og få en følelse av at forholdene blir bedre. Men av en eller annen grunn tror vi bare ikke at det er slik det kommer til å gå.»
Særlig ungdommer har lett for å ha et negativt syn på verdenssituasjonen. Vest-Tyskland er ifølge meldinger bekymret over en «voksende skare av ungdommer som ikke har noen mål, som av og til øver vold, som har vanskelig for å uttrykke seg, som vanligvis er uten arbeid, og som ofte ikke er arbeidsdyktige». En sosialarbeider sa at de har «ingen horisont, ingen utsikter og intet håp». En av disse ungdommene sa: «Innerst inne tror jeg ikke verden vil bestå fem eller ti år til. Men vi er nødt til å gjøre noe med all den elendigheten som finnes. Vi har kommet til det stadium der vi nekter å påta oss ansvaret for en ordning vi ikke synes om.»
Hva synes du selv? Kan du se tilbake på ditt korte liv og si at verden i dag er bedre å leve i? De fleste nøler ikke med å svare nei. Det virker heller som om verden snart vil bli ødelagt. Kan den bli frelst? Du er sikkert enig i at jorden er et herlig sted å bo på, og du gjør alt du kan for å leve så lenge som mulig. Hva består problemet i? La du merke til det som ungdommen sa i det forrige avsnittet? Han snakket om en «ordning» som han ikke syntes om. Det er interessant å merke seg at Jesu Kristi apostler stilte Jesus spørsmål angående «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3—14, vers 3 fra NW) Som svar kom han med en omfattende profeti som blir oppfylt i vår tid. Så når vi snakker om å frelse verden, bør vi ikke tenke på å frelse selve jordkloden. Vi bør heller ikke tenke på å frelse denne tingenes ordning, som Guds Ord sier er bestemt til ødeleggelse. Spørsmålet har i stedet med menneskeverdenen å gjøre.
Hvem er det så som skal frelse menneskeverdenen? Vi behøver ikke å være i tvil om det, for Guds Ord sier: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» (Johannes 3: 17; 12: 47) Ja, det er menneskenes Skaper som har tatt bestemte skritt for å frelse verden ved sin Sønn, Jesus Kristus. Selv en gruppe samaritaner, som tidligere hatet jødene, sa om Jesus: «Vi vet at han virkelig er verdens frelser.» — Johannes 4: 42.
Et religiøst fenomen i vår tid er at det er blitt dannet mange såkalte Jesus-grupper. Du ser navnet Jesus malt på bygninger og fjellvegger. Du leser om store massemøter som «Jesus-folkene» holder i friluft. De fleste av dem har forlatt de tradisjonelle kirkesamfunnene. De erklærer høylytt at menneskehetens håp er Jesus Kristus. Mange av dem tror at hvis Jesus levde i dag, ville han stå på deres side i deres egen, spesielle revolusjon, og at han ville kjempe mot systemets korrupsjon og urettferdighet.
En gruppe slike personer i Brasil ble bedt om å skrive ned det de mente om Jesus. Den alminnelige oppfatning var at han var en velmenende mann som forkynte kjærlighet i en grusom og ukjærlig verden. De sa at han forkynte at alle var likeverdige, og at han var et godt eksempel når det gjaldt mot, tro og håp. Likevel syntes de at Jesus ikke hadde lykkes særlig godt i sitt arbeid. Som en katolsk prest uttrykte det: «Se på Jesus. Han diskuterte alltid med prestene, og det eneste han fikk ut av det, var korset.»
Hvordan ser du på Jesus Kristus? Som en glødende revolusjonist? Som en stor filosof og en klok mann eller kanskje til og med en profet? Hans forkynnelse har uten tvil hatt stor innflytelse på menneskene i løpet av de siste 1950 årene. Det er faktisk millioner av mennesker i dag som hevder at de allerede personlig er blitt frelst av ham.
Det lar seg ikke nekte at det er på grunn av Jesus en del av menneskeverdenen vil bli frelst, slik vi leste i Johannes 3: 17. Apostelen Peter bekreftet dette da han sa: «I hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Apostlenes gjerninger 4: 12) Men hvordan vil Jesus frelse verden? Hvis ikke hele menneskeheten vil ta imot Jesus og oppfylle Guds krav når det gjelder frelse, hvordan blir en da frelst? Fra hva og til hva kan du bli frelst? La oss ta for oss disse høyst aktuelle spørsmålene.