Vær rike på håp!

«Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.» — ROMERNE 15: 13.

1, 2. a) Hvilken grunn oppgav Paulus til at vi kan være «rike på håp»? b) Hva sier Jesajas profeti om dette håpet?

RIKE på håp? Hvilken grunn har vi til å være «rike på håp» i en verden hvor situasjonen er så mørk, hvor kriminalitet og umoral florerer i gatene, hvor sult og matmangel har tatt livet av over en milliard, og hvor atomvåpnene henger som et damoklessverd over hele menneskeheten? Like før Paulus sa de ovennevnte ordene, forklarte han grunnen. Han siterte profeten Jesaja og sa: «Han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.» — Romerne 15: 12.

² Paulus siterte her fra Jesaja 11: 1—10. Denne profetien forutsier at folkeslag skal sette sitt håp til Jesus, som kong David, Isais sønn, var et forbilde på. Evangelieskribenten Matteus siterte også Jesaja da han beskrev Jesus: «Se, min tjener som jeg har utvalgt, han som jeg elsker og har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og for folkeslagene skal han kunngjøre hva rett er. . . . Og til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.» — Matteus 12: 18—21; Jesaja 42: 1, 4.

3, 4. a) Hvilket «navn» har Jesus nå, og hvorfor? b) Hvordan skal vi forstå Åpenbaringen 19: 10, 11?

³ Hvorfor skulle folkeslagene sette sitt håp til Jesu navn? Det er på grunn av alt det hans navn står for. Mens Jesus var her på jorden som menneske, skapte han seg et «navn» som en som var uten lyte og bevarte sin ulastelighet. Forfølgelse, hån og spott, tortur — ingenting kunne få ham fra å gjøre Guds vilje lojalt like til døden. Apostelen Paulus sier: «Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne til Gud Faders ære: Jesus Kristus er Herre!» — Filipperne 2: 9—11.

⁴ Jesu navn står nå for den høye stilling Jehova har opphøyet ham til som øversteprest og Konge «på høyre side av Majestetens trone i himmelen». Han heter «Trofast og Sannferdig», og hele profetordet dreier seg om hans komme, for «Jesu vitnesbyrd er Ånden som er i profetordet». — Hebreerne 8: 1; Åpenbaringen 19: 10, 11.

5. Hvorfor kan særlig vi som lever nå, være «rike på håp»?

⁵ Hvorfor bør vi i dag være «rike på håp»? Det er fordi profetordet viser at denne Jesus er i ferd med å gjøre slutt på all den skade som synderen Adam førte over menneskeheten. «Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet.» (Romerne 5: 19) Som Guds øversteprest i himmelen vil Jesus anvende verdien av sitt fullkomne menneskeoffer for å gjenreise hele den lydige menneskehet, deriblant milliarder av oppreiste døde, til menneskelig fullkommenhet med håp om å leve evig i lykke på en paradisisk jord. Jesus skal «herske som konge inntil Gud ’har lagt alle fiender under hans føtter’. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden». Deretter vil alle mennesker kunne glede seg over fullkomment liv i det fredfylte paradiset. — 1. Korinter 15: 25, 26; Salme 72: 3, 7; Jesaja 33: 24.

Hvordan Jehovas hensikter blir gjennomført

6. a) Hvordan kan vi få vite hvordan Jehovas hensikter vil bli gjennomført? b) Hvordan kan det være til gagn for oss å vite det?

⁶ Det er bare gjennom Bibelen vi kan få vite hva som er meningen med livet. Bare Gud kan gjennom sitt Ord forklare hvor vi har kommet fra, hvorfor vi er her, og hva framtiden vil bringe. (Jesaja 46: 9, 10, EN; 2. Timoteus 3: 16) Bibelen forteller om ting som vil skje langt inn i framtiden, og viser hvordan den suverene Herres, Jehovas, hensikter vil bli gjennomført. Den viser hvordan vi kan ha en andel i å gjøre Guds vilje, og det i all evighet! — Salme 37: 31, 34.

7. Hvordan har Jesu profetiske ’tegn’ gått i oppfyllelse?

⁷ Det profetiske «tegnet» som Jesus talte om da det nærmet seg slutten på hans jordiske tjeneste, har nå fått en bemerkelsesverdig oppfyllelse. Jesus sitter nå på sin herlige, himmelske trone og dømmer jordens nasjoner og skiller menneskene fra hverandre, «som en gjeter skiller sauene fra geitene». Det som er avgjørende, er hvordan folk reagerer på budskapet om Riket, som blir forkynt av Kristi «brødre», de av Jehovas salvede vitner som fremdeles tjener Gud her på jorden. (Matteus 24: 3—14; 25: 31—40, 46) Men betyr dette at Jesus er likestilt med Jehova Gud eller høyere enn han?

8. a) Hvorfor har Jehova gjort Jesus til sin medregent? b) Hvordan viser Jesus at han underordner seg under Faderen?

⁸ Nei, for «Kristi hode er Gud», som er «konge i evighet» og står over hele skaperverket. (1. Korinter 11: 3; 1. Timoteus 1: 17; Åpenbaringen 4: 11) Det var først etter opprøret i Edens paradis at Jehova erklærte at han ville oppreise en medregent — den lovte «ætt» — «for å gjøre ende på djevelens gjerninger». (1. Mosebok 3: 15; 1. Johannes 3: 8) Men etter at Kristus har opphøyet Jehovas navn og overherredømme og løftet menneskeheten opp til fullkommenhet i det gjenopprettede paradiset på jorden, «overgir [han] sin kongemakt til Gud, Faderen». Sønnen underordner seg også under Gud. — 1. Korinter 15: 24—28.

9. a) Hvordan beskriver Jesaja «[Jehova], den veldige»? b) Hva er ifølge Bibelen den eneste kanal for frelse?

⁹ Profeten Jesaja sier om «[Jehova], den veldige»: «[Jehova] er vår dommer, han er vår høvding; [Jehova] er vår konge, han frelser oss.» Frelsen kommer fra Jehova gjennom Kristus Jesus. Det er en sannhet som alle som søker livet, må godta. (Jesaja 33: 21, 22; 12: 2; Apostlenes gjerninger 2: 21; 4: 12; Romerne 10: 13; Åpenbaringen 7: 10) Etter å ha omtalt Jehova som «den veldige», som står over alle, fortsetter profeten Jesaja med å vise hvordan Jehova frelser dem som elsker ham, og hvorfor han gjør det.

Jehovas «hevnens dag»

10. Hvilken dom blir kunngjort i Jesaja 34: 1—4, og hvorfor?

¹⁰ De verdslige nasjoners rulleblad viser at de har utøvd et sjokkerende vanstyre. De har forkastet Guds rettferdige rike med Kristus som konge. Profeten Jesaja sier derfor til dem: «Folkeslag, kom hit og hør, og lytt, dere folkestammer! Jorden og alt som fyller den, skal høre, verden og alt som lever der! For [Jehova] er harm på alle folk, han er vred på hele deres hær. Han har slått dem med bann og overgitt dem til å slaktes. De som drepes, blir slengt til side; stanken stiger opp fra likene, og det flyter av blod på fjellene. Hele himmelens hær går i oppløsning, himmelen [de ugudelige menneskelige regjeringene] rulles sammen som en bokrull. Hele dens hær skal visne som løvet visner på vintreet, og frukten skrumper inn på fikentreet.» — Jesaja 34: 1—4.a

11. a) Hva sier Jehova om Edom i Jesaja 34: 5—7? b) Hva var Edom, og hva er dets motbilde i vår tid?

¹¹ Dette er dramatiske ord! Og ærefryktinngytende er også den dommen som Jehova selv deretter kunngjør over Edoms folk: «Når mitt sverd har slokt sin tørst på himmelen, da farer det ned over Edom, det folk jeg har bannlyst og dømt.» (Jesaja 34: 5—7) Edom, som stammet fra Jakobs bror Esau (som fikk tilnavnet Edom), var i lang tid en fiende av Israels folk, som var etterkommere av Jakob. Og dette har sitt motstykke i vår tid. Hvordan da? Hvem er det som har tatt ledelsen i å spotte og forfølge det åndelige Israel i det 20. århundre? Har det ikke vært den frafalne kristenhet gjennom dens stolte presteklasse? Presteskapet gav ikke bare sin helhjertete tilslutning til de to verdenskrigene på begge sider av fronten, men de har også økt sin blodskyld ved å få verdslige myndigheter til å forby Jehovas vitners arbeid og til og med drepe vitnene, som representerer det himmelske Jerusalem eller Sion her på jorden.

12. a) Hvordan straffer Jehova «Edom»? b) På hvilke måter har Jehovas vitner skilt seg ut fra kristenhetens religionssamfunn?

¹² Guds profet sier derfor: «Det er en hevnens dag for [Jehova], et år med gjengjeld i striden for Sion.» (Jesaja 34: 8) Hvordan berører dette vår tids «Edom»? Det fører til ødeleggelse, slik det fremgår av det som sies deretter, i Jesaja 34: 9—17. Ja, siden etterkrigsåret 1919 har kristenhetens religionssamfunn i åndelig forstand vært en forlatt ødemark i den suverene Herres, Jehovas, øyne. De utgjør den mest fremtredende del av «Babylon den store», den falske religions verdensrike, som har så stor blodskyld, og som erfarte et stort åndelig fall etter den første verdenskrig, da det ble fordømt av Jehova. Jehovas vitner har skilt seg ut fra vår tids «Edom», som er dødt i åndelig henseende. De deltar ikke i dets felleskirkelige bevegelser, dets politiske agitering eller dets sekteriske skuespill. Dette frafalne systemet kommer om kort tid til å bli fullstendig tilintetgjort når Jehovas «hevnens dag» kommer over hele jorden. — Åpenbaringen 14: 8; 18: 2, 4, 24; 19: 11—21.

Beskyttelse i paradiset

13. Hvordan beskriver Jesaja utfrielsen av vår tids «Babylon»?

¹³ I kapittel 35 beskriver Jesaja i vakre, poetiske ordelag hvordan en rest av det åndelige Israel vender tilbake fra fangenskapet i «Babylon den store», og beretningen når sitt høydepunkt med ordene: «De som [Jehova] har løst ut, vender nå tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal møte dem, sorg og sukk må rømme.» Ja, dette er et åndelig paradis, og det minner oss om det som står i Jesaja 51: 3: «[Jehova] skal trøste Sion, trøste alle øde steder i landet. Han gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik [Jehovas] hage [paradeison (paradis), Septuaginta].»

14. a) Hvilket paradis beskrev Paulus? b) Hvordan blir dette paradiset skildret i Jesaja 35: 1—7, og hvem kan få del i dets velsignelser?

¹⁴ Jehovas salvede folk i vår tid har virkelig kommet inn i et åndelig paradis! Hvor fint blir ikke dette beskrevet i Jesaja 35: 1—7! Det kan sammenlignes med det som apostelen Paulus beskriver i 2. Korinter 12: 3, 4, og som tydeligvis sikter til noe han selv opplevde: «Jeg vet at denne mannen ble rykket inn i Paradis — om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det — og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale.» Men det er lov i dag å snakke om det åndelige paradis som nå finnes blant Guds salvede rest, og som ’en stor skare av alle nasjoner’ også har fått del i! De har en fremgangsrik organisasjon, Jehovas vitners verdensomfattende samfunn, som er forent med kjærlighetens bånd og har det samme mål. Dette er virkelig et åndelig paradis!

15. a) Hva viser Salme 91 med hensyn til det åndelige paradis? b) Hvilket spørsmål oppstår angående den ’store skare’, og hvorfor?

¹⁵ Så lenge Jehovas vitner fortsetter å dyrke sitt åndelige paradis, vil de ikke bli skadd av de våpnene Satan smir mot dem. (Salme 91: 1—11) Når det gjelder den salvede rest av det åndelige Israel, får Jesajas storslagne profeti om gjenopprettelsen nå en vidunderlig oppfyllelse på den. Men det er nå færre enn 10 000 igjen av de salvede på jorden. De utgjør med andre ord mindre enn 0,4 prosent av alle Jehovas vitner. De fleste av Jehovas vitners 46 000 menigheter har ikke noen salvede blant seg. Hva så med de millioner som tilhører den ’store skare’? Det er sant at de gleder seg over det åndelige paradis sammen med den salvede rest. Men illustrerer ikke de samme profetiene deres enestående håp om en paradisisk jord?

Jorden blir gjort til et paradis

16. a) Hvor og hvordan må Guds hensikt bli rettferdiggjort? b) Hva må menneskene gjøre for å få leve i paradiset? c) På hvilket grunnlag er dette mulig?

¹⁶ Husk at det var her på jorden, i Eden, at paradiset gikk tapt. Det er derfor her Jehovas hensikt med jorden og menneskene må bli rettferdiggjort. Jorden må bli forvandlet til et paradisisk hjem for menneskeheten, i samsvar med Jehovas opprinnelige hensikt. (1. Mosebok 1: 27, 28) I paradiset i Eden var det ikke bare fred mellom menneskene og dyrene og naturskjønne omgivelser. Mennesket var blitt skapt i Guds bilde og var rent i moralsk henseende, og det måtte bevare sin moralske renhet for å få fortsette å være en del av Guds store organisasjon. Det måtte adlyde Skaperen for å bevare sin fullkommenhet og være spart for sykdom og død og enhver tilbøyelighet til å handle galt. Adam feilet hva dette angikk. For at paradiset skal bli gjenopprettet på jorden, må derfor den syndige menneskehet løftes opp igjen til fullkommenhet. Det vil skje på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. — Romerne 5: 12, 18.

17. a) Hvordan har den ’store skare’ kommet inn i det åndelige paradis? b) Hvordan blir den forberedt med tanke på å leve evig, og hvor?

¹⁷ I dag er jorden langtfra et paradis. Men den ’store skare’ av «andre sauer» har kommet inn i et åndelig paradis. (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16) Hvordan? Ved at de har innviet sitt liv til Jehova, oppfylt hans krav og sluttet seg til den salvede rest, som har vært ført inn i det åndelige paradis fra 1919 av. (Jevnfør Esekiel 38: 8—16.) Der blir de forberedt og dyktiggjort med tanke på livet i et jordisk paradis etter Harmageddons trengsel. Det paradiset som blir gjenopprettet her på jorden, kommer til å bestå for bestandig, til Guds ære. Kong David profeterte om dette: «De ydmyke skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» Ja, Jesus sa: «Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.» — Salme 37: 11, NW; Matteus 5: 5.

18. Hvordan vil folk kunne se «[Jehovas] herlighet» i det jordiske paradiset?

¹⁸ Alle mennesker i det jordiske paradiset (også de som blir oppreist til liv på jorden) som i lydighet benytter seg av Jesu gjenløsningsoffer, vil få del i velsignelser lik de velsignelsene Jesaja og andre profeter forutsa for det åndelige Israel. Jesu løfte til den medfølende røveren på treet på Golgata vil bli oppfylt. (Lukas 23: 43, NW) Folk vil i bokstavelig forstand få se «[Jehovas] herlighet, stråleglansen fra vår Gud» når ørkenen og det øde land blomstrer og blinde, døve, lamme og stumme blir helbredet. Når det fredelige paradiset blir utvidet til å omfatte hele jorden, skal ’løven ete halm som oksen’, noe den uten tvil gjorde i Eden og i Noahs ark. «Ingen skal skade eller ødelegge noe» i paradiset. — 1. Mosebok 1: 29, 30; Jesaja 11: 6—9; 35: 1—7; 65: 25.

19. a) Hvordan får Jesaja 25: 6—8 sin første oppfyllelse? b) Hvordan kommer dette skriftstedet også til å bli oppfylt på dem som skal leve på jorden?

¹⁹ Jesaja 25: 6—8 antyder at det åndelige paradis kommer foran det bokstavelige i tid. Denne profetien får sin åndelige oppfyllelse i dag på det åndelige paradis, hvor Jehovas folk nå deltar i et rikt «gjestebud». (Jevnfør Esekiel 37: 1—6.) Fordi de tror, er de fylt med glede og fred og er rike på håp om Rikets velsignelser. (Romerne 15: 13) Jesaja profeterte: [Jehova] vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt.» Dette har fått en bemerkelsesverdig oppfyllelse på den salvede rest, som er blitt utfridd av «Babylon den store», før Harmageddon. Og Åpenbaringen 7: 17 anvender de samme ordene på de velsignede tilstander den ’store skare’ opplever i vår tid. Jesajas’ ord blir dessuten sitert i forbindelse med det som sies om den ’nye jord’ i Åpenbaringen 21: 3, 4: «Se, Guds bolig er hos menneskene. . . . Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» Dette vidunderlige løftet vil få sin oppfyllelse på den ’nye jord’, i det gjenopprettede paradiset på en renset jord.

20. Hvorfor har alle Guds tjenere nå god grunn til å være «rike på håp»?

²⁰ Ja, den salvede rest og den ’store skare’ har all grunn til å være «rike på håp» når Guds profetiske ord blir oppfylt like for øynene på dem. Deres håp vil ikke bli gjort til skamme, for alle de storslagne løfter Jehova har gitt, blir til slutt en realitet. La oss derfor søke «redning ved å gripe det håp som ligger foran oss». — Romerne 15: 13: Hebreerne 6: 18.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hva er det ved Jesu navn som gir oss grunn til å være «rike på håp»?

◻ Hvilken stilling har Jesus i forhold til Jehova?

◻ Hva viser Jesaja, kapittel 34, om Jehovas «hevnens dag»?

◻ Hva kan vi lære om paradiset fra Jesaja, kapittel 35 og 25: 6—8?

[Bilde på side 27]

«Det er en hevnens dag for [Jehova]»

[Bilde på side 29]

Det åndelige paradis beskytter oss mot den «pest» som nå hjemsøker menneskeheten