disse oppstandne i Guds rene religions sannheter og i hans rikes lover. På den måten vil de bli hjulpet til å vinne evig liv sammen med oss i legemlig og åndelig fullkommenhet i Guds rettferdige, nye verden.

55. a) Når må vi begynne å søke enhet, og hvordan er det blitt mulig for oss å gjøre det? b) Hva vil vi i takknemlighet gjøre, og hva vil vi vise verden?

⁵⁵ Uansett hvilken rasemessig og nasjonal bakgrunn vi har hatt i denne splittede verden, vil fullkommen fred og kjærlig enhet for evig prege denne nye verden under Guds rike. Men det er nå vi må begynne å søke denne enhet. Vi må gjøre det, og Jehova Gud har gjort det mulig for oss å gjøre det nå ved sin Sønn Jesus Kristus og ved menigheten av hans rikes vitner. Vi har anledning til dette i dag, uansett hvilken rase eller nasjon vi tilhører. I takknemlighet mot Jehovas godhet vil vi i forening tilbe og tjene ham og forkynne hans budskap, og ved hans ånds hjelp vil vi vise verden hvordan det er når alle nasjoner blir forent under Guds rike.

Tiden for Guds rikes komme

BER du om at Guds rike må komme? Hvis du i oppriktighet gjør det, vil du være sterkt interessert i å vite når Guds rike skulle komme. Jesu etterfølgere i det første århundre ønsket å vite dette, og fire av dem kom til Jesus da han var på Oljeberget, og spurte ham: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» Hvor interessert må ikke disiplene ha lyttet da Jesus fortalte om de begivenheter som skulle ryste verden, og som skulle avmerke hans annet nærvær og opprettelsen av Riket! — Matt. 24: 3, NW.

Man kan i vår tid ofte høre mennesker si: «Jo, jeg ber da om at riket må komme, og jeg tror det vil komme engang, men det blir nok ikke i min levetid.» Slike uttalelser kommer forbausende nok gjerne fra personer som ikke har undersøkt Bibelens profetier om de siste dager og opprettelsen av Riket. Men de som i likhet med de første disipler er sterkt interessert i Jesu annet nærvær, vil finne det ytterst interessant å undersøke Jesu svar på spørsmålet om når Guds rike skulle komme

Jesus var klar over at etter at han hadde utført sitt arbeid på jorden, ville det framstå mange bedragere som skulle forføre de kommende slekter. Han ga derfor følgende advarsel: «Se til at ikke noen fører eder vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.» — Matt. 24: 4, 5.

Jesus var også klar over at menneskene i århundrenes løp skulle utkjempe mange kriger før tiden var inne til at Guds rike skulle komme. Han fortsatte derfor med å si: «I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.» (Matt. 24: 6) Så begynte Jesus å nevne de begivenheter som skulle ryste verden, og som skulle avmerke tiden for hans usynlige, annet nærvær. La oss undersøke dem i lys av vår tids begivenheter for å finne ut om det var vår generasjon Jesus talte om som «slett ikke [skulle] forgå før alle disse ting skjer»’, innbefattet «avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 34, 3, NW) Først sa han at

«Folk skal reise seg mot folk»

Er denne profetien blitt oppfylt? Har verden noen gang opplevd en krig som var så omfattende at hele riker og folk var berørt av den i en slik grad at den skilte seg ut som helt forskjellig fra foregående kriger? Ja, det har den — i vår generasjon. I erkjennelse av at krigen fra 1914 til 1918 var forskjellig fra alle foregående kriger i menneskenes historie, kaller historikerne den for DEN FØRSTE VERDENSKRIG. Den var den første krig i sitt slag. — Matt. 24: 7, 8.

Over 30 nasjoner var med og kjempet i den første verdenskrig, og den berørte 1,7 milliarder mennesker, det vil si 93 prosent av alle mennesker som levde på jorden. Harvard universitet foretok en undersøkelse av de kriger som er blitt utkjempet, og den ble offentliggjort i bladet Collier’s for 29. september 1945. Den viser at den første verdenskrig var sju ganger større enn alle de 901 større krigene (til sammen) som ble utkjempet i løpet av de 2400 årene før den første verdenskrig.

New York Times Magazine for 1. august 1954 påpekte den veldige forandring som den første verdenskrig frambrakte i menneskenes historie: «Den første krigen avmerket en langt større forandring i historien. Den gjorde slutt på en lang periode da det stort sett var fred, og innledet en ny tidsalder som er preget av vold, og som den annen verdenskrig bare er en episode i. Etter 1914 har verden hatt en helt annen karakter . . . Den første verdenskrig avmerker således et vendepunkt i vår moderne historie.»

I samsvar med Jesu ord om at denne krigen og de vanskeligheter som ville være forbundet med den, bare skulle være «begynnelsen til veene», kastet verden seg snart ut i en ny krig. Den annen verdenskrig, som tok livet av 22 millioner mennesker, såret 34 millioner og anslagsvis kostet 1,3 billioner kroner, overgikk således langt den første verdenskrig. At ’folk skulle reise seg mot folk, og rike mot rike’, var imidlertid bare en del av tegnet. Jesus sa at hans annet nærvær også skulle særmerkes av

«Hunger»

Helt i samsvar med det Jesus forutsa, ble den første verdenskrig etterfulgt av den verste hungersnød i menneskenes historie. Hver dag døde det 15 000 mennesker i China som følge av den hungersnøden som kom like etter den første verdenskrig. I februar 1922 var det 13 772 613 mennesker som sultet i 16 russiske provinser. The Nation for 7. juni 1919 meldte: «Pest og hunger herjer i India. Døden går over landet og krever sine offer. De tilstander som nå rår, er uten sidestykke i verdenshistorien.»

Men dette var bare begynnelsen til de veer i form av hunger som skulle komme over menneskene i vår tid. Om lag dobbelt så mange mennesker var berørt av matmangel etter den annen verdenskrig som etter den første. Bladet Look skrev den 11. juni 1946: «En fjerdedel av verdens befolkning sulter i dag. I morgen vil det være enda verre. Den hunger som størstedelen av verden er hjemsøkt av, er frykteligere enn de fleste av oss kan forestille seg. . . . Det er nå flere mennesker som fortvilt søker etter mat, enn i noen annen tid i historien.»

I motsetning til hva noen kan tro, fortsetter hungeren å hjemsøke verden. Dr. Josué de Castro, som er formann i eksekutivrådet for De Forente Nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk, sa i sin bok The Geography of Hunger at i det fjerne Østen, Midt-Østen og visse mellomamerikanske land er det «vanlig og ’normalt’ at millioner av mennesker dør av sult». Etter at Raymond Scheyven, tidligere formann i FN’s økonomiske og sosiale råd, hadde besøkt noen av utviklingslandene, kom han med følgende rapport i 1957: «Hungeren er den mest fremtredende av ulykkene. . . . Det er nå 59,5 prosent av verdens befolkning