Hvordan vet vi at Guds regjering snart skal ta makten?

SYNES du det er et virkelig behov for en rettferdig regjering, en regjering som kan løse de problemer som nå skaper så stor nød i verden? Tror du at dette behov noensinne vil bli dekket?

Vi har all grunn til å tro at det vil det. Men hvorfor kan vi være så sikre på det?

Grunnen til vår tillit

Det kommer av at menneskenes store Skaper også erkjenner behovet for en rettferdig regjering. Han har direkte erklært at han akter å opprette en slik regjering. Og skulle i grunnen dette være så overraskende? Ville du ikke selv, om du hadde makt til det, ønske å opprette en regjering som ville utøse velsignelser over alle mennesker? Naturligvis ville du det! Skulle vi ikke da vente at vår Skaper vil gjøre det samme?

Jesus Kristus kjente Guds hensikt, og da han var på jorden, lærte han derfor sine etterfølgere å be om Guds regjering. Du har kanskje selv bedt om den når du i bønn til Gud har sagt: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) Er du klar over hvordan denne regjering, Riket, vil komme?

Dette får vi forklaring på i en bibelsk profeti som sier: «Himmelens Gud [vil] opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges. . . . det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» (Dan. 2: 44) Ja, Guds regjering vil komme med ødeleggende kraft og feie alle nåværende menneskelige regjeringer vekk fra jorden. Det vil bety enden på denne urettferdige verden, og det vil dermed være banet vei for én verden, én regjering — Guds regjering, Riket. — 2 Pet. 3: 5—7; 1 Joh. 2: 17.

Har vi grunn til å tro at dette vil skje snart, i vår levetid? For å få svar må vi se på en meget viktig profeti som Jesus Kristus uttalte.

En meget viktig profeti

I et bibelsk foredrag som i fjor ble bekjentgjort vidt og bredt og holdt for over 1 700 000 mennesker,a het det: «Oppfyllelsen av den profeti Jesus Kristus kom med om ’avslutningen på tingenes ordning’, viser at denne ordning om kort tid vil bli ødelagt!» Denne Jesu profeti finnes nedtegnet i Bibelen i Matteus, kapittel 24, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21.

Hva var det Jesus forutsa der? Finner disse ting virkelig sted i vår tid? Det er meget viktig at vi vet dette. Hvorfor? Jo, fordi Jesus sa om den tiden da profetien skulle oppfylles: «Dette slektledd skal ikke gå i grav, før det er skjedd alt sammen.» (Matt. 24: 34, LB) Hvis Jesu profeti blir oppfylt nå, betyr det at vi lever i det slektledd eller i den generasjon som skal få oppleve at Guds regjering fjerner alle nåværende menneskelige regjeringer og overtar kontrollen over jorden. Hvordan kan vi få bekreftet at dette snart vil skje?

Det tegn Jesus ga

Jesus uttalte denne profetien etter at fire av hans apostler hadde bedt om å få et tegn. De undret seg tydeligvis over det Jesus hadde sagt om ødeleggelsen av Jerusalem og templet der. (Matt. 23: 37 til 24: 2) Derfor spurte de: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» — Matt. 24: 3, NW.

Apostlene ønsket riktignok å få vite når Jerusalem og templet skulle ødelegges, men deres spørsmål var enda mer omfattende. Og Jesu svar omfattet også mer enn bare ødeleggelsen av Jerusalem og templet der. Han ga dem nemlig et tegn som ville innvarsle noe mer enn enden på den jødiske tingenes ordning den gang i det første århundre av vår tidsregning. Det tegn Jesus ga, ville også markere hans «nærvær» med kongemakt og vise at enden på denne tingenes ordning var nær. Vi vet dette blant annet fordi Jesus sa: «Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.» — Luk. 21: 31.

Ja, denne profetien ble uttalt for at folk kunne vite når Guds regjering, Riket, skulle ta makten. La oss vende oss til Bibelen og se litt nærmere på profetien.

«Tegnet» har mange trekk

Legg merke til at Jesus ikke bare valgte ut to eller tre ting som skulle tjene som «tegnet». Nei, han nevnte mange ting som skulle inntreffe under ’hans nærvær og i avslutningen på tingenes ordning’. (Matt. 24: 3, NW) La oss ta for oss noen av trekkene ved det «tegnet» som Jesus ga:

Han sa at det skulle være kriger og høres rykter om krig, og at folk skulle reise seg mot folk og rike mot rike. Deretter skulle det komme pest og matmangel og jordskjelv på mange steder. Han sa videre at hans etterfølgere skulle bli hatet av alle folkeslag, at de skulle bli forfulgt og at noen ville bli drept. Lovløsheten kom til å øke, og kjærligheten ville bli kald hos mange. Det gode budskap om Guds rike skulle forkynnes over hele jorden. Og mens dette hendte skulle «folkene engstes i fortvilelse . . . mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike». — Luk. 21: 7—28; Matt. 24: 3—14; se vers 12 i NTN.

Jesus sa at det hele skulle kulminere i følgende: «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli.» (Matt. 24: 21) En så ødeleggende trengsel ville være mer ødeleggende enn vannflommen på Noahs tid! Ja, Jesus sammenlignet den faktisk med vannflommen. Han sa: «Som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme [nærvær, NW] være . . . de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme [nærvær, NW] være.» — Matt. 24: 37—39.

Hva mener så du? Har vi i dag fått se de forskjellige trekk ved det «tegnet» Jesus ga? I så fall står en ’stor trengsel’, ja, en verdenskatastrofe, for døren. Og da er det naturligvis viktig at vi følger med i det som har skjedd og skjer i verden, slik at vi nøye kan kontrollere om det som skjer, oppfyller profetien om «tegnet». Hva viser kjensgjerningene?

«Folk . . . mot folk»

Militæranalytikeren H. W. Baldwin skrev i boken World War I: «Den første verdenskrig innledet et århundre med total krig, med — i ordets fulle betydning — verdensomspennende krig. . . . Aldri før hadde nedslaktningen vært så omfattende og tilfeldig.» (1962, sidene 1, 2) Ifølge én oversikt var den første verdenskrig sju ganger større enn alle de 901 større kriger som hadde funnet sted i de 2400 år som gikk forut for den. — Collier’s, 29. september 1945.

Men den krigen var bare begynnelsen til det som et moderne historisk verk betegner som «Voldshandlingenes tidsalder». Tjueén år senere kom den annen verdenskrig, som ble enda mer omfattende og ødeleggende. «Tallet på sivilpersoner og soldater som mistet livet, er blitt anslått til 55 millioner.» — The World Book Encyclopedia (1973), bind 21, side 410.

Og det har kommet flere kriger. Den tidligere amerikanske president Richard Nixon sa at det siden den annen verdenskrig var blitt utkjempet over 100 kriger. Og i løpet av denne tiden er over ti millioner mennesker blitt drept ved krigshandlinger, ifølge en lederartikkel i New York Times for 27. januar 1975. Bare i Indo-China slapp De forente stater 7 733 518 tonn bomber, over tre ganger så mye som de 2 075 244 tonn som ble sloppet under den annen verdenskrig! Og i 1973 brukte nasjonene nesten 1, 4 billioner kroner på opprustningen, og det var om lag 350 kroner for hvert menneske på jorden.

Vil du ikke være enig i at det i vår tid har vært «krig og rykter om krig», og at ’folk har reist seg mot folk’, slik at vi har kunnet se dette trekket ved «tegnet»?

«Hunger»

De verste hungerkatastrofer i menneskenes historie fulgte etter den første verdenskrig. (The Nation, 7. juni 1919) Men forholdene ble enda verre etter den annen verdenskrig. Bladet Look sa da i en reportasje: «En fjerdedel av verdens befolkning sulter i dag. . . . Den hungersnød som størstedelen av verden er hjemsøkt av, er frykteligere enn de fleste av oss kan forestille seg.» — 11. juni 1946.

Verdens befolkning har økt med enorm hastighet, men matmangelen har tiltatt enda raskere. New York Times for 29. desember 1967 meldte: «For hvert 8,6 sekund som går, dør det et menneske i et av utviklingslandene som følge av sykdom som skyldes underernæring. . . . det dør 10 000 hver dag. Over 3,5 millioner dør hvert år.»

I dag er det om lag en halv milliard mennesker som lever på sultegrensen. Hele nasjoner står ansikt til ansikt med hungersnød, ja, i henhold til enkelte vitenskapsmenn er en gigantisk hungersnød uunngåelig. «Hunger» er sannelig et trekk ved profetien om «tegnet» som blir oppfylt på en grufull måte!

«Pest»

Etter den første verdenskrig raste spanskesyken. I The Saturday Evening Post for 26. september 1959 het det: «Ingen pest har, hverken før eller siden, krevd så mange menneskeliv som pesten i 1918—1919. I løpet av disse to årene døde anslagsvis 21 millioner mennesker over hele verden av influensa som angrep lungene, og om lag 850 000 døde bare i De forente stater.»

Epidemiske sykdommer fortsetter å herje. «Vi lever i en ny tid med pandemier,» het det i The New York Times Encyclopeic Almanac 1970, «ettersom nesten halvparten av alle menn i de vestlige land (og et økende antall kvinner) dør av én enkelt lidelse — en hjertekarsykdom.» Selv mange unge mennesker dør nå av hjerteattakk, og bare i De forente stater dør om lag 750 000 mennesker årlig av hjertesykdommer.

Også kreft opptrer nå som den rene epidemi, og tar årlig livet av om lag 350 000 amerikanere. Veneriske sykdommer herjer også. Og når du tar i betraktning hvordan malaria, schistosomiasis og andre sykdommer forkorter livet for millioner av mennesker, blir det helt klart at også dette trekk ved «tegnet» nå viser seg.

«Store jordskjelv»

I 1920 drepte et stort jordskjelv 180 000 mennesker i China; i Japan inntraff det i 1923 et jordskjelv som berøvet 143 000 mennesker livet, og nok et jordskjelv drepte 60 000 i India i 1935. I de senere år har imidlertid jordskjelvene økt i hyppighet.

Managua i Nicaragua ble lagt i ruiner i 1972, og 12 000 mistet livet. Samme år ble om lag 4000 drept under et stort jordskjelv i Persia. I 1970 kom det en så stor rystelse i Peru at 70 000 mistet livet «i den verste naturkatastrofe historien kan berette om på den vestlige halvkule». Ikke fullt to år før hadde nær 30 000 mennesker mistet livet under en jordrystelse i Persia. Bare siden 1968 har godt over 100 000 mennesker mistet livet ved «store jordskjelv»! — Luk. 21: 11.

Vil du ikke si at også dette trekk ved «tegnet» viser seg?

Kan vi se de andre trekkene?

Jesus forutsa også at ’lovløsheten skulle ta overhånd’. Kan vi se dette trekket ved «tegnet»? I New York Times for 6. juni 1968 het det: «En farsott av lovløshet og vold . . . raser nå over kloden.» Og det blir stadig verre. Den amerikanske presidenten, Ford, sa nylig at vold og forbrytelser «plager Amerika dag og natt». «Hvitsnippforbrytelser» og umoralske handlinger er også blitt alminnelige foreteelser nesten overalt.

Og har ikke denne veldige økning av «lovløsheten» ført til det Jesus også forutsa, nemlig at kjærligheten skulle «bli kald hos de fleste»? (Matt. 24: 12, NTN) Har du ikke registrert en voksende egoisme og sett at folk bryr seg mindre om andre?

Hvordan har så disse forholdene virket på folk — de fryktelige krigene og den trusel som atomkrig, hungersnød, pest, lovløshet og egoisme utgjør? Har det ikke ført til at «folkene engstes i fortvilelse», og at «mennesker faller i avmakt av redsel og gru» for det de ser komme over jorden? (Luk. 21: 25, 26) «Den sterkeste følelse som behersker oss i dag, er frykt,» skrev avdøde redaktør David Lawrence i U.S. News & World Report.

I dette verdensomfattende klima av lovløshet og frykt er Jesu etterfølgere blitt utsatt for stor forfølgelse, akkurat som han forutsa. Trass i dette har likevel disse kristne vitner vært aktive i 210 land og forkynt «dette evangelium om riket», og de har derved på en bemerkelsesverdig måte oppfylt et annet trekk ved Jesu profeti. — Matt. 24: 9, 14.

Viser ikke en ærlig undersøkelse av profetien om «tegnet» at den blir oppfylt nå i vår tid? Ikke på noe tidspunkt før 1914 har disse tingene som Jesus forutsa, kommet over menneskeheten overalt på jorden i løpet av en generasjon.

Innse hva «tegnet» betyr

Hva betyr da alt dette? Jesus forklarte det ved å bruke en illustrasjon. Han sa: «Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nå er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.» — Luk. 21: 29—31.

Ja, dette «tegnet» som nå viser seg, betyr at Guds regjering, Riket, snart skal gjøre slutt på denne urettferdige tingenes ordning, og derved bane veien for opprettelsen av en rettferdig, ny ordning. (2 Pet. 3: 7, 13) SNART betyr mens denne generasjon ennå lever, for husk at Jesus sa: «Sannelig, det sier jeg dere: Dette slektledd skal ikke gå i grav, før det er skjedd alt sammen.» — Luk. 21: 32, LB.

Hvordan bør vi så reagere på dette? Vi bør være lykkelige, men samtidig nøkterne og våkne. Det var nettopp det Jesus formante oss til å være: «Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. Men våk hver tid og stund, og be, sa I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» — Luk. 21: 28, 36.

[Fotnote]