Historiens største press begynner
DET er sant at menneskene alltid har vært utsatt for press. Historien forteller at det fra de tidligste tider har vært kriger, forbrytelser, sult og andre lidelser. Det kom imidlertid til et avgjørende vendepunkt, en tid da presset plutselig ble mye voldsommere.
Det var i 1914. I 1914 ble verden fullstendig forandret. Begivenheter som fant sted det året, ga støtet til et kolossalt press som har fortsatt å øke helt fram til vår tid.
For å forstå hvor annerledes presset har vært siden 1914, må en ta i betraktning hvordan verden var før den tid. Før 1914 var det forholdsvis fredelige og trygge forhold i verden. Det hadde ikke vært noen stor krig på mange tiår. Folk stilte store forhåpninger til framtiden, særlig fordi det var gjort så mange oppfinnelser som skulle lette deres byrder. Det var en tid med fred og framgang.
Joachim Remak sier i sin bok The Origins of World War I: «Det var altfor mye som var som det skulle være, med verden i 1914. Nasjonene hadde stort sett lært å leve med de motsetninger som splittet dem. . . . Ikke noe sted, ikke engang sommeren 1914, ble det på forhånd truffet en veloverveid beslutning om å iverksette verdenskrig.»
René Albrecht-Carrié, som er professor i historie ved Barnard College, sier det på denne måten: «Det 19. århundre blir nå ofte sett på som et fredens århundre, et syn som kontrasten mellom det og vår egen tid med dens katastrofale stridigheter sannelig gjør berettiget.» Han sier så: «Den epoken fikk brått sin ende i 1914. Det tempo forandringene fant sted med i tiden deretter, kampens størrelse og intensitet, har vært karakteristisk for det 20. århundre.»
På grunn av den lange tiden med forholdsvis fredelige forhold og stigende forventninger før den første verdenskrig, kom krigen som et fryktelig sjokk. Ingen av verdens ledere hadde tenkt seg en slik grusom og langvarig konflikt.
Fordi verden ble så fullstendig forandret fra 1914 av, er det nå mange historikere som sier at dette året var et viktig merkeår. Historikeren Oron Hale skriver i The Great Illusjon: «Den første verdenskrig var et stort vannskille i verdenshistorien.» Professor D. F. Fleming ved Vanderbilt universitet sier: «Flere og flere historikere ser tilbake på den første verdenskrig som det store vendepunkt i nyere tids historie, som det katastrofale sammenbrudd som banet vei for andre og kanskje også det siste og endelige sammenbrudd.»
Pressets tidsalder
Høsten 1914 markerte altså slutten på én epoke og begynnelsen på en annen. Den epoken som begynte, var en epoke som skulle komme til å bli preget av et press som savner ethvert sidestykke. Dette enorme presset som mennesker overalt ble utsatt for, førte til verdenskrig, hungersnød, sykdommer, opprør, rasehat, stigende kriminalitet og økonomiske vanskeligheter.
Denne pressets tidsalder begynte i og med den første verdenskrig. Den hadde en dyptgående, forrående virkning på sinnet til hundrevis av millioner mennesker. Og det den førte til, resulterte i at folk fikk det ene sjokket etter det andre. Som det heter i forordet til boken The First World War av general Richard Thoumin:
«Aldri før hadde så mange land og så store hærer stått overfor hverandre i så kjempemessige slag; aldri var så mange av de stridende blitt drept eller lemlestet; aldri før hadde menneskene gått i krig med så kraftige våpen. . . ..
«Blodet og tårene fra den første verdenskrig forandret jordens overflate.
«Den første verdenskrig var den første ’totale’ krig, og som sådan gjorde den et dypt inntrykk på alle som deltok i den. . . . Mange av dem trodde til og med at de deltok i ’den siste’ av alle kriger! . . . De ble imidlertid så desillusjonert som overhodet mulig da hatets røster cirka 20 år senere sammenkalte de lydige masser til et nytt og enda større blodbad.»
Den annen verdenskrig ble enda mer redselsfull enn den første. Det var ikke desto mindre den første verdensomfattende konflikten som innledet en epoke med press som savner ethvert sidestykke. Som det heter i innledningen til boken Germany’s Aims in the First World War av professor Fritz Fischer i Hamburg: «Selv om tiden etter 1945 har vært dominert av problemer som den annen verdenskrig etterlot seg, er det flere og flere, både blant historikerne og blant folk i sin alminnelighet, som betrakter den første verdenskrig som den avgjørende begivenhet i første halvdel av det 20. århundre.»
Etter 1914 er det ingenting som har vært som før. Dette året innledet en epoke som var fylt av frykt.
Større betydning
Det som har skjedd siden 1914, har imidlertid langt større betydning enn de fleste er klar over. Dette året var for lang tid siden blitt angitt som det år da menneskene skulle bli utsatt for et voldsomt press. Hvor var det blitt angitt på denne måten? I Guds Ord, Bibelen. Undersøk bevisene og se hva Bibelen sier om vår tid.
Når vi foretar en nøyaktig undersøkelse av Bibelens profetier, som ble skrevet under ledelse av Guds mektige, virksomme kraft, finner vi at året 1914 virkelig utgjorde et «vannskille» i historien. Det avmerket begynnelsen til den perioden som Bibelen kaller de «siste dager». — 2 Tim. 3: 1.
Hva betyr uttrykket de «siste dager»? Hva tenker du på når du hører om «Pompeiis siste dager» eller «Romerrikets siste dager»? Du tenker på at en ordning nærmet seg sin ende for om kort tid å bli tilintetgjort eller erstattet av en annen.
Det er det Bibelen sikter til med uttrykket de «siste dager». Det at de «siste dager» har begynt, betyr at menneskene har kommet inn i en bestemt tidsperiode, som vil ende med ødeleggelsen av hele denne tingenes ordning. Den vil bli erstattet av en helt ny ordning, som Gud skaper. — 2 Pet. 3: 13.
Jesus Kristus og hans disipler forutsa mange ting som skulle finne sted som et bevis for at de «siste dager» hadde begynt. Noen av de mange tingene de nevnte, var krig, hungersnød, epidemier, tiltagende lovløshet og avtagende tro på Gud. Alt dette skulle skje samtidig og i et omfang som savnet ethvert sidestykke. Historien bekrefter at det begynte i 1914. — Matt. 24: 3—12; 2 Tim. 3: 1—5.
Hvor lang tidsperiode omfatter de «siste dager»? Jesus begrenset den til ’ett slektledd’ eller ’én generasjon’. (Matt. 24: 34, LB; NW) Det betyr at noen av dem som så begynnelsen til de «siste dager» i 1914, skulle leve så lenge at de også fikk se enden. Enden vil komme når den allmektige Gud gir sin makt til kjenne og ødelegger hele den nåværende onde tingenes ordning. — Dan. 2: 44.
Presset øker
Det var forutsagt at det press som begynte i 1914, skulle øke i intensitet helt til enden for de «siste dager» kom.
Da Jesus nevnte konflikter, hungersnød, pest, lovløshet og gudløshet, sa han: «Alt dette er begynnelsen til veene.» (Matt. 24: 8) Disse begivenhetene kan sammenlignes med de første veene til en kvinne som skal føde. Hun vet med sikkerhet at mange andre og kraftigere veer vil følge.
Den første verdenskrig var således bare begynnelsen til mange trengsler. Det skulle skje andre ting som skulle ryste verden og skape et stort press. Det gjorde det også. Ifølge en opplysningskilde ble om lag ni millioner stridende og om lag fem millioner sivile drept i løpet av krigen fra 1914 til 1918, og om lag 20 millioner mistet livet på grunn av spanskesyken, som fulgte etter krigen. Det er videre blitt anslått at den annen verdenskrig krevde 55 millioner liv. Siden da har det inntruffet en lang rekke begivenheter som har skapt et stort press, deriblant mange kriger og rasemessige, sosiale, økonomiske og religiøse problemer.
Hvordan er så situasjonen nå etter snart 58 år med et slikt enormt press? New York Times melder: «Så å si overalt på jorden gir en lovløshetens ånd seg utslag i voldsomme opptøyer, mord, kidnappinger og flykapringer. Overalt og uten respekt for ideologier eller styreformer finner vi en stadig svekkelse av de vedtatte regler.»
En klimaks nærmer seg
Autoriteter på alle områder er stort sett enige om at vår tids press nærmer seg en eller annen form for klimaks.
For en tid siden kom en rekke anerkjente vitenskapsmenn, økonomer, historikere og filosofer sammen i De forente stater for å drøfte menneskehetens problemer. På en rekke punkter var det stor uenighet. Men én ting var alle enige om: «Menneskeslekten nærmer seg en historisk krise som vil kreve grunnleggende forandringer i samfunnsordningen.» — New York Times.
Ved en annen anledning sa fjernsynreporteren Walter Cronkite: «Vitenskapsmennene er uenige om tidspunktet for katastrofen. Hver enkelt spesialist regner tiden fram til sin egen spesielle katastrofe. Men vi fant ikke én vitenskapsmann som var uenig i at en eller annen katastrofe nærmer seg.»
Autoriteter ble spurt om hvor lang tid de mener det vil gå før de nåværende problemer antar «kritiske» dimensjoner. Og det ble sagt at et problem hadde nådd dette punktet når det enten forårsaket at minst en million mennesker døde i året, eller hadde en alvorlig innvirkning på så mange menneskers helse, velferd eller levestandard. På grunnlag av disse autoritetenes oppfatninger ble det satt opp en tabell. Noen av de punktene som ble ført opp, var:
Legg merke til at de mente at overbefolkningen allerede hadde antatt kritiske dimensjoner. En av grunnene til dette er at det nå dør om lag 10 000 mennesker hver dag som følge av feilernæring. Det blir cirka 3,5 millioner om året. Befolkningstilveksten har ikke avtatt, men tvert imot økt i løpet av de siste tiårene.
Hvert enkelt av problemene på tabellen kunne få katastrofale følger for alt liv på jorden. Og truselen om kjernefysisk krig er ikke engang tatt med. Når vi tar alt dette i betraktning, kan vi forstå hvorfor ekspertene er så pessimistiske når det gjelder framtiden. De ser at menneskeheten hurtig og sikkert beveger seg mot en katastrofe.
Guds Ord, Bibelen, har forutsagt at det skulle komme en slik tid med et press som savner sidestykke. De begivenheter som har funnet sted siden 1914, utgjør en bemerkelsesverdig oppfyllelse av Bibelens profetier. Men selv om disse begivenhetene har forårsaket et enormt press, er ikke de i seg selv de grunnleggende årsaker til presset. Med mindre disse årsakene blir fjernet, kan det ikke gjøres noe for å befri menneskene for det voldsomme press som de nå er utsatt for. Hva er så disse grunnleggende årsaker?
[Diagram på side 13]
(Se den trykte publikasjonen)
SENESTE ANSLÅTTE ÅRSTALL FOR KRISE
1970 1975 1980 1985
Overbefolkning
Hungersnød
Økologisk sammenbrudd
Luftforurensning i byene
Spillvarme
Forurensning av vann og jord
Oksygenmangel