Spørsmål fra leserne
• Skal vi forstå 1 Mosebok 8: 22 slik at det i den nye verden kommer til å bli slike strenge årstider som vi nå har? — E. E., USA.
I sitt hjerte sa Jehova det som står i 1 Mosebok 8: 22: «Heretter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri opphøre.» For noen år siden var det en som stilte følgende spørsmål i denne forbindelse:
«Jeg har et spørsmål i forbindelse med 1 Mosebok 8: 22. Så lenge jorden står, skal det være vinter. Vi vet at vinteren nå medfører mange ergrelser. Gatene blir dekket av snø og is, bilene glir, det inntreffer ulykker, folk faller på den glatte hålken, føttene blir våte, en blir forkjølt, og vinteren er på ingen måte behagelig. Vil dere betrakte dette som å leve under fullkomne forhold? Å leve under slike forhold ville vel ikke være ensbetydende med å leve i et paradis, ville det vel?»
Det er ganske forståelig at noen ser slik på det. Men er i virkeligheten vinteren alltid så ille som dette? Det avhenger av hvordan en ser på den. Det er en fryd å se på snøfnuggene som faller stille ned. Fjellene, trærne, markene og gatene blir dekket av et mykt, hvitt teppe av snø. Det er virkelig et vakkert syn! Mange av dem som bor i land hvor dette skjer, legger merke til hvor vakre deres omgivelser er om vinteren. De må naturligvis utstyre bilen sin slik at de kan bruke den under slike forhold, og de kan la være å bruke den når veiene er glatte. De som kler seg riktig, fryser ikke, og de blir heller ikke våte på føttene. Menneskenes ufullkommenhet gjør seg gjeldende til alle årets tider, og derfor faller noen, og andre blir forkjølt. Men selv under de forhold som rår i vår tid, kan vinteren være en vakker og glederik årstid i de land hvor landskapet blir forskjønnet av den hvite snøen. Det er naturligvis mange steder på jorden hvor det om vinteren ikke er snø og is og slike forhold som følger med det.
Ordene i 1 Mosebok 8: 22 må naturligvis ses, i forhold til de løfter som er blitt gitt om at det skal bli paradisiske forhold under Guds rike. Det Jehova mente i 1 Mosebok 8: 22, var at det ikke lenger skulle være et ensartet klima over hele jorden, slik det hadde vært før vannflommen. Hvorfor ikke? Fordi det store vannsvøpet som forårsaket at det var et slikt ensartet klima, hadde falt ned, og dette resulterte i at de årstider som omtales i 1 Mosebok 8: 22, oppsto. Ettersom Gud kunne forårsake slike plutselige, revolusjonerende forandringer i forholdene på jorden ved å la vannflommen komme på Noahs tid, slik at det ble store variasjoner i temperaturen, kan han også ved hjelp av Harmageddon og sitt messianske rike frambringe plutselige forandringer, slik at vinteren ikke blir så streng, og at ubehagellige, trekk ved andre årstider forsvinner.
Kommer han til å gjøre det ved å danne et nytt vannsvøp? Vil han igjen danne et vannsvøp ute i rommet for å frambringe en drivhustilstand her på jorden, slik at det igjen blir en ensartet temperatur over hele kloden? Bibelen sier ikke at han vil gjøre det, for dannelsen av det vannsvøpet som omga jorden før vannflommen, var en del av den skapergjerning Gud utførte på en av sine skapelsesdager før han begynte på den sjuende dag da han sluttet sin skapergjerning hva jorden angår. Det er ennå over 1000 år før hans hviledag utløper. Det er tilstrekkelig å si at Jehova Gud, som allerede vet hva han vil gjøre, kommer til å ordne alt på en fullkommen måte. Ved sin Konge, Jesus Kristus, kommer han til å innføre de mest ønskverdige og behagelige forhold. Denne forandringen, som vil gjøre slutt på de ubehagelige trekk ved årstidene, vil være i harmoni med Guds løfte om å gjenopprette paradiset og fjerne død, pine, sorg, skrik og sykdom. — Åpb. 21: 4; 5 Mos. 32: 4.
• Kan det tenkes at de jordskjelv Jesus Kristus omtaler i Matteus 24: 7, skal oppfattes symbolsk? Kan det være at de sikter til slike politiske omveltninger som revolusjoner?
Da Jesus kom med sin profeti om de siste dager, sa han ifølge Matteus 24: 7: «For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der.» Noen har ment at de jordskjelvene som omtales her, skal oppfattes symbolsk. De har betraktet dem som et bilde på revolusjoner og politiske omveltninger som har skapt store vanskeligheter for menneskene. Er en slik slutning riktig i betraktning av det Jesus sa i samme forbindelse i sin profeti? Nei, den er ikke det, for hvis vi skulle betrakte jordskjelvene som et bilde på politiske eller sosiale revolusjoner, måtte vi også mene at hungeren skulle oppfattes symbolsk. Vi måtte dessuten mene at den pesten som omtales i Lukas’ gjengivelse av Jesu profeti om de siste dager, skulle oppfattes symbolsk. (Luk. 21: 11) Og hva med de krigene han forutsa? Skulle også de være symbolske? Vi måtte hevde det hvis vi mente at de jordskjelvene som omtales i Jesu profeti, skulle være symbolske.
De krigene som har kommet i vår generasjon, har så visst ikke vært symbolske. Millioner av mennesker er blitt drept i disse krigene, og enda flere millioner har lidd under krigens svøpe i vår generasjon. Menneskene er i vår tid bokstavelig talt blitt hjemsøkt av hungersnød og farsotter. Hvor stort er for eksempel problemet med å skaffe nok mat til alle mennesker, spesielt i betraktning av verdens befolkningstilvekst? «Rustningskappløpet og kappløpet på romfartens område kunne bli problemer som ikke har noen praktisk betydning,» hevdet Norman W. Desrosier, som er professor i ernæringsspørsmål ved Purdue universitet, hvis menneskene ikke vinner kappløpet for å dekke de «viktigste behov de sultende i verden har». Krigene, hungersnøden og pesten må følgelig oppfattes bokstavelig. Det må også jordskjelvene.
Under overskriften «Jordens omskiftninger» skrev William L. Laurenee i New York Times for 6. mars 1960: «Ti eller flere større jordskjelv ryster jorden hvert år. Det minste av dem utløser tusen ganger mer energi enn en atombombe av den typen som ødela Hiroshima og Nagasaki. . . . Det er forholdsvis få ødeleggende jordskjelv som inntreffer, men små jordskjelv er en vanlig foreteelse. Det anslås at det alt i alt inntreffer en million jordskjelv hvert år.» I en annen melding het det: «I løpet av 2000 år av den skrevne historie har jordskjelvene sannsynligvis krevd ti millioner menneskeliv.» (New York Times for 20. august 1950) Dette representerer et gjennomsnitt på om lag 5000 drepte i året. I tiden fra 1915 til 1949 ble imidlertid 848 450 mennesker drept på grunn av jordskjelv. Dette utgjør et gjennomsnitt på 24 241 drepte i året i løpet av denne perioden på 35 år! Det er derfor innlysende at de jordskjelvene som omtales i Matteus 24: 7, er bokstavelige, at de er like bokstavelige som de andre trekk ved det sammensatte tegn på endens tid for verden. De er ikke et symbol på politiske vanskeligheter, revolusjoner eller andre omveltninger i samfunnet.
• Gjelder Matteus 24: 19 dem som tilhører den kristne menighet, eller dem som er utenfor den kristne menighet? — E. N., USA.
Gravide kvinner og kvinner med spebarn ville bli utsatt for trengsler på grunn av de vanskelige tider Kristus forutsa da han kom med denne uttalelsen i Matteus 24: 19: «Ve de fruktsommelige og dem som gir die i de dager.» Som en oppfyllelse av hans ord ble gravide kvinner og diende barn utsatt for store trengsler da de romerske hærer inntok Jerusalem og tilføyde jødene et knusende slag i år 70. Tusenvis av mennesker ble utsatt for store lidelser og døde. Det ble hungersnød, og bare den skapte en fryktelig tilstand. Josefus skrev følgende om den behandling de fikk som gjorde opprør mot sine jødiske landsmenn:
«De gamle menn som ikke ville gi slipp på maten sin, ble slått. Og hvis kvinnene gjemte det de hadde, ble de revet i håret. Hverken mot gamle eller unge ble det vist medlidenhet, og de løftet opp barna mens de holdt fast på matbitene de hadde fått, og kastet dem ned på gulvet.» — Wars of the Jews, bok V, kapittel X, avsnitt 3.
Forestill deg hvordan det måtte føles for mødre som ble tvunget til å se på at deres barn ble utsatt for en slik brutalitet, ja, til og med deres spebarn. Tenk også over hvor fryktelig det måtte være for disse mødrene å se at deres barn ble drept like for deres øyne, for det hendte også! Det er naturlig for en kvinne å ha stor omsorg for dem hun er glad i, for dem som tilhører hennes egen familie. Hvor bekymret blir hun ikke når det oppstår forhold som truer hennes barns velferd og liv! Vi bør derfor ikke undervurdere de lidelser kvinnene på den tiden ble utsatt for. Forholdene var naturligvis enda vanskeligere for de kvinnene som var gravide. Under en katastrofe gjør morsinstinktet seg enda sterkere gjeldende. Forestill deg de voldsomme lidelser og den følelse av hjelpeløshet de kvinner fikk erfare som ga die i Jerusalem i det første århundre, når de selv ble utsatt for voldshandlinger og var vitne til de lidelser deres barn ble utsatt for! Ja, det var virkelig en tid med trengsler for gravide kvinner og diebarn!
Vi kan godt forstå en mors kjærlighet. Paulus fant det for eksempel passende å illustrere hvor mild han var mot de kristne i Tessalonika, ved å si: «Vi var milde iblant eder: liksom en mor varmer sine barn ved sitt bryst.» (1 Tess. 2: 7) Vi kan også godt forstå hvor bekymret en gravid kvinne eller en mor som gir die, vil være for hva som kan skje med hennes barn i en kritisk tid. I Matteus 24: 19 fortalte derfor Jesus med menneskelige og lett forståelige ord hvordan de ting som skulle komme, ville virke på menneskene. Det skulle bli store vanskeligheter. Det skulle bli usedvanlig harde tider.
Kristi ord om at det skulle komme trengsler over gravide kvinner og dem som gir die, får også sin anvendelse i vår tid. Den større oppfyllelse av denne profetien finner sted nå i de siste dager. Og Jesu ord gjelder spesielt mennesker som er utenfor den kristne menighet. Denne gamle verden nærmer seg nå Harmageddon, og den tiden som ligger foran oss, vil bli en tid med veer og vanskeligheter. Det kommer ikke til å bli en lett tid for noen.
Vi bør merke oss at Jesus i Matteus 24: 19 ikke drøftet hvorvidt det er riktig for kristne ektepar å få barn i de siste dager. De kristne i vår tid har ikke fått noen befaling om å sette barn til verden, men de har heller ikke fått befaling om ikke å gjøre det. Dette er noe hvert enkelt ektepar selv må avgjøre. Det er deres egen sak. — Gal. 6: 5.
Alle mennesker kan derfor vente å bli utsatt for trengsler etter hvert som denne verden går sin ende i møte. Dette gjelder sikkert nok også gravide kvinner og kvinner som har diende barn. Hvis gravide kvinner eller kvinner med små barn lar vanskelighetene hindre dem i å fly ut av denne verden og innvie seg til Gud gjennom Kristus, kommer de ikke til å oppnå Guds beskyttelse. De mødre som benytter seg av den tid som ennå er igjen, og flykter til Jehovas «fjell» eller tilfluktssted, kommer til å bli beskyttet. De kommer nok til å bli utsatt for vanskeligheter, men Jehova kan beskytte dem og deres fødte eller ufødte barn. — Sl. 91: 7, 8, 14—16.