Krigens dårskap

ALDRI før i historien har menneskene hatt makt til å ødelegge jorden og tilintetgjøre menneskeslekten. Det er ikke noe rart at Albert Einstein engang uttalte: «Den fjerde verdenskrigs våpen vil bli stenklubber.» Det var én måte å gi uttrykk for krigens dårskap på.

I løpet av de siste årene har man kunnet høre mange lignende uttalelser. Den britiske historikeren Arnold Toynbee uttrykte det på denne måten: «I atomalderen er en tredje verdenskrig ensbetydende med menneskehetens selvmord.» Og ifølge en av verdens fremste fysiologer, briten dr. Edgar Douglas Adrian, spiller det liten rolle om bombene treffer sine mål eller ikke. Han advarte om at menneskeheten ikke kan overleve mer enn noen få tusen atombombeeksplosjoner, uansett hvor de finner sted. Etter som slike skremmende utsikter tydelig viser hvilken stor dårskap krig er, er det vel sannsynlig at det ikke vil bli benyttet atomvåpen i en eventuell tredje verdenskrig?

Nei, det er det aldeles ikke, sa Sovjets tidligere forsvarsminister, Georgij K. Sjukov. «Slike våpen,» sa han, «vil uten tvil bli benyttet som det viktigste kampmiddel i tilfelle av en større krig.» En hvilken som helst krig i framtiden, fortsatte daværende marskalk Sjukov, «kommer ikke bare til å berøre selve operasjonsfeltet, men kommer til å ha sin virkning langt bakenfor kamplinjene. . . . På det nåværende tidspunkt finnes det ikke et sted i hele verden hvor angriperen kunne finne tilflukt. Sovjets luftvåpen er i stand til å rette knusende slag mot fienden, uansett hvor han er eller hvor han skjuler seg.» Det er en feiltagelse, erklærte Sovjets tidligere forsvarsminister, å tro at de stridende parter i en framtidig krig ville avholde seg fra å benytte atom- og vannstoffbomber fordi om slike våpen «kan føre til gjensidig tilintetgjørelse av begge parter». — New York Times, 20; mars 1957.

Gjorde Sjukov ende på alt håp om at det ikke ville bli benyttet atomvåpen? Det var delte meninger om det. Men mange iakttagere i vestlige land har i lengre tid gitt uttrykk for at de ikke har stor tro på noe slikt. Senator Stuart Symington, tidligere flyminister i De forente stater, uttrykte det på denne måten: «En av de drømmene som luller oss inn i dette forhåpningsfulle bedrag, er den formentlige teori om at atomvåpen ikke vil bli brukt. Den bygger på den oppfatning at etter som både vi og kommunistene har fullt opp av atomvåpen, vil ingen av oss bruke dem. Å satse på et slikt mirakel, er som å tro at to menn som er bevæpnet med hver sin ladde pistol, bare kommer til å ta tak med hverandre helt til den ene blir slengt i bakken og sparket i hjel. . . . Både nasjoner og enkeltpersoner vet at fryktelige våpen kan føre til en plutselig død; men hverken nasjoner eller enkeltpersoner har noensinne avholdt seg fra å bruke sine avgjørende våpen i en kamp på liv og død.» — U.S. News & World Report, 30. juli 1954.

Krig er dårskap i større grad enn noensinne; likevel har vi ingen sikkerhet for at ikke herskerne vil styrte sine land ut i en krig. For en merkelig tid vi lever i! Den er sannelig uten sidestykke. Men denne tiden har vært noe for seg selv siden før atombomben ble oppfunnet. Den politiske iakttager og historieforsker Elmer Davis viser i sin bok Two Minutes Till Midnight at denne tidsperioden som ikke har sin like, går helt tilbake til 1914:

«Hvis en eller annen hadde falt i søvn tidlig på sommeren 1914 og våknet opp igjen nå, ville han synes at han var kommet inn i en barbarisk verden — riktignok med et forfinet og strømlinjeformet slags barbari, med høy teknisk kompetanse, men like fullt barbari i sammenligning med den verden han hadde kjent. Det var tyrannier på den tiden, men de var meget svake og ineffektive ved siden av vår tids tyrannier; og til og med før fisjons- og fusjonsbombene ble oppfunnet, hadde den frie verden sett gjennom fingre med kampmetoder som inntil august 1914 hadde sett ut til for alltid å være forlatt som uverdige for siviliserte mennesker. Men de regler som gjaldt da, ble brutt av tyskerne — ikke av de nihilistiske nazistene, men av keiserrikets respektable kristne tyskere; og straks de hadde foretatt seg noe som de tenkte kunne hjelpe dem til å vinne, gjorde deres motstandere dem det etter — slik de alltid kommer til å gjøre.»

Vi trådte inn i denne ’barbariske verden’ i 1914. Det året avmerket sannelig et vendepunkt i menneskenes anliggender. Det at den første verdenskrig brøt ut det året, var i seg selv betydningsfullt, for Kristus Jesus, den store profet, forutsa at verdensomfattende krig skulle avmerke begynnelsen på «endens tid». «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike,» sa han i sin store profeti, «og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen til veene.» — Matt. 24: 7, 8.

De «veer» som har herjet denne verden siden 1914, innebærer et godt budskap for dem som kjenner til deres betydning. De viser at Guds himmelske rike snart skal tilintetgjøre denne onde, krigførende verden og opprette varig fred på jorden. Men det er nok så at situasjonen ser håpløs ut fra et menneskelig synspunkt. Jesus sa at det kom til å bli slik, at «på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike». — Luk. 21: 25, 26.

Nå i denne tiden da krig er blitt slik en katastrofal dårskap, er menneskene så fortvilet at de ikke ser noen utvei. De er langtfra sikre på at den omstendighet at det ville være en uhyrlig dårskap å begynne en atomkrig, kan forhindre en ny verdenskrig. Hvor påkrevd er det ikke da at de sanne kristne ikke setter sin lit til mennesker, men til Gud! Han har lovt at han i denne tiden, som ikke har sin like i hele historien, skal ødelegge dem som ødelegger jorden: «Vi takker deg, [Jehova] Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge. Og hedningene [folkeslagene, NW] er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid . . . da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpb. 11: 17, 18.

Krig er dårskap. Det er også dårskap å tro at menneskene skal kunne opprette varig fred. Det er Gud selv som skal gjøre det. Det kommer ikke til å bli noen krig etter Jehovas rettferdige krig i Harmageddon — ikke noen krig, ikke engang krig med stenklubber. Jehovas løfte lyder: «Kom, se [Jehovas] gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden! Han gjør ende på krigene over hele jorden.» — Sl. 46: 9, 10.