han: «Det er fullbrakt», bøyde hodet og utåndet. Han hadde i sannhet seiret over verden og det uten noen væpnet strid. (Joh. 19: 30; 1 Pet. 2: 22—24) Verden hadde drept ham som menneske, men han døde uten å ha lidt nederlag. Den hatefulle verden fikk ingen tilfredsstillelse av hans død. Den kunne ikke forhindre at han fikk en herlig belønning på grunn av at han hadde seiret over verden. Før det hadde gått tre dager, oppreiste den allmektige Gud ham fra de døde og lot ham på den måten vinne en storslagen seier over døden, og deretter opphøyde han ham og lot ham få en plass ved sin høyre hånd, ved sin himmelske Fars trone, langt utenfor rekkevidde av den hatefulle verden, som befant seg på jorden, Guds fotskammel. (Fil. 2: 5—11; 1 Pet. 3: 22) Nå venter ham en annen slags seier, en seier som han vil få del i sammen med sine hellige, himmelske hærstyrker i den forestående «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. — Åpb. 16: 14, 16; 19: 11—21.

Andre som seirer over verden

1. For hvem tjener Jesu seier over verden som et mønster, og hvordan var apostelen Johannes et eksempel hva dette angår?

DET at Jesus seiret over verden uten å delta i noen strid med den ved å gjøre bruk av krigsvåpen, tjener som et mønster for hans disipler. Hans trofaste apostler i det første århundre fulgte dette mønstret. Alt det hat de var gjenstand for fra verdens side i løpet av flere tiår, fikk dem ikke til å bryte sin urokkelige hengivenhet overfor Guds messianske rike og brakte ikke deres verdensomfattende forkynnelse til taushet. Bare noen år før dette århundret endte, skrev den kristne apostelen Johannes, som sannsynligvis var den av apostlene som levde lengst, til sine medkristne og sa: «Jeg, Johannes, som er eders bror og har del med eder i trengselen og riket og tålmodigheten i Jesus, jeg var på den øy som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld.» (Åpb. 1: 9) I likhet med disse trofaste apostlene etterligner Jesu sanne disipler nå i det 20. århundre det eksempel Jesus satte med hensyn til å vinne seier over verden.

2. Hvordan er Jesus i samsvar med sin profet gjenstand for verdens hat?

² Selv om Jesus Kristus ikke lenger befinner seg på den jordiske skueplass, er han den dag i dag gjenstand for verdens hat. En slik uttalelse vil sikkert kristenhetens nesten en milliard kirkemedlemmer komme med innvendinger mot og si: «Vi hater ham ikke!» Det finnes imidlertid noe vi kan gjøre for å finne ut hvorvidt vi som lever nå, hater Jesus. I en profeti om det hans disipler skulle bli utsatt for, sa Jesus for å advare dem: «I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.» «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.:’ (Matt. 10: 22; 24: 9) Det å hate Kristi disipler for Kristi navns skyld er naturligvis ensbetydende med å hate Kristus selv.

3. Hvilken seier må en vinne for å være en sann etterfølger av Kristus, og hvilken belønning vil en da oppnå?

³ Den nakne sannhet blir ikke skjult: Jesu Kristi sanne disipler vil bli gjenstand for verdens hat, akkurat som han gjorde, og vil i likhet med ham måtte utholde det. Hvis en disippel skal fortsette å være en virkelig disippel, betyr det derfor at han må seire over verden, ikke ved å gjøre bruk av vold, men uten noen væpnet strid, akkurat som Jesus gjorde. Det spørsmål en disippel blir stilt overfor, er om verden vil seire over ham, eller om han vil seire over den. Hvis han lider nederlag, må han også ta de sørgelige følgene av nederlaget. Men hvis han seirer over verden, vil han bli belønnet med å få en storslagen seierspris av Gud.

4. Hva er det som viser at det at en i vår tid bllr hatet av alle folkeslag for Kristi navns skyld, ikke betyr at en blir hatet bare fordi en blir kalt en kristen?

⁴ Hva betyr det å bli hatet av alle folkeslag for Kristi navns skyld? Betyr det at en blir hatet av alle folkeslag bare fordi en blir kalt en kristen? Nei, ikke i vår tid. I vår tid finnes det mange hundre millioner religiøse mennesker som blir kalt kristne, og som har et godt omdømme blant menneskene i verden for øvrig og står i et godt forhold til dem. Hvem er disse såkalte kristne som står på vennskapelig fot med verden, og som ikke blir hatet av den? Alle iakttagelser viser at det er medlemmene av kristenhetens religionssamfunn. Disse blir ikke forfulgt som gruppe betraktet, blir de vel? Blir deres virksomhet forbudt, og blir de tvunget til å arbeide under jorden? De strides riktignok innen sine egne rekker, ikke på grunn av at de blir kalt kristne, men på grunn av at de tilhører forskjellige religionssamfunn i kristenheten. Det spørsmålet dreier seg om, er hvilken religiøs myndighet de skal underordne seg.

5. Hva betyr derfor Jesu uttalelse «for mitt navns skyld»?

⁵ Jesu uttalelse «for mitt navns skyld» sikter til det å bli hatet fordi en holder seg til Jesus på grunn av det han offisielt er, Jehova Guds utnevnte messianske Konge. Det betyr å bli hatet fordi en bekjenner at en tror på ham, og fordi en adlyder ham som den virkelige Herre, som ens himmelske Herre hvis befalinger en utfører og setter foran enhver jordisk herskers befalinger. Det betyr å bli hatet fordi en holder seg til det messianske styre, som han representerer, og ikke er delt i sin lojalitet overfor det ved å blande seg opp i jordiske, menneskelagde regjeringers anliggender. Det betyr at en blir hatet fordi en betrakter seg selv som en Jesu Kristi slave og handler som en slik slave, som en som ikke tilhører- seg selv, men eies av Jesus Kristus og er blitt kjøpt med hans eget livsblod. Ja, det betyr også å bli hatet fordi en er et vitne for Jesu Kristi Gud og Far, Jehova, det messianske rikes Opphav.

6. Hva innebærer det derfor å bli kalt med Kristi navn, og hva forplikter det å leve opp til hans navn, oss til?

⁶ Det å bli kalt med Kristi navn innebærer derfor noe langt mer enn det å leve et rent liv. Det betyr at en må vise at en ikke tilhører den verdensomfattende tingenes ordning som kristenheten er den mektigste og mest fremtredende del av, men at en tilhører Guds rene, nye ordning, som han har i beredskap for jordens innbyggere. Det gjør en til en fremmed og utlending i denne verdslige tingenes ordning, som skal forgå. (1 Pet. 2: 11) Dette gjør det utelukket at en sann kristen kan gjøre seg til ett med menneskene i verden og følge deres veier og la seg bli følelsesmessig påvirket og ledet av verdslig nasjonalisme, av stolthet over det land en bor i. Jesus sa om seg selv til de nasjonalistiske jøder: «I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.» (Joh. 8: 23) Jesus gjorde seg ikke til noen del av denne verden med dens selviske forhåpninger. Hans disipler, som ønsker å leve opp til hans navn, er likeledes forpliktet til ikke å være noen del av denne verden. — Joh. 17: 14, 16.

7. Hva er en vanlig reaksjon fra verdslige menneskers side på det at sanne kristne ikke deltar i denne verdens anliggender, og hvordan forklarte Jesus dette?

⁷ Vekker en slik holdning harme eller sterk indignasjon hos en person som er vennlig innstilt til denne verden? Slike fiendtlige følelser er en vanlig reaksjon på det at en sann Kristi disippel ikke deltar i denne verdens anliggender. Verdslige mennesker liker ikke en slik kristen holdning. Som Jesus sa til sine apostler: «Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.» (Joh. 15: 19) Den som bærer Kristi navn, må skille seg ut fra denne verden. Det å bli hatet for Kristi navns skyld innebærer å bli hatet fordi en ikke er noen del av denne verden, ettersom Kristus har utvalgt de kristne av denne verden.

Hatet på grunn av det de forkynner

8. Hvilken holdning vil verden innta til dem som forkynner budskapet om Guds rike ved Kristus og hvorfor?

⁸ Da Jesus sto foran landshøvdingen Pontius Pilatus, sa han: «Mitt rike er ikke av denne verden; . . . men nå er mitt rike ikke av denne verden.» (Joh. 18: 36) Hvordan kan så en som er en virkelig kristen, være en del av denne verden og samtidig være for Guds rike med Kristus som konge, som ikke er noen del av denne verden? En sann