Hvorfor vil det å tro på Jesu Kristi navn bringe liv?
«I SKAL vite at I har evig liv, I som tror på Guds Sønns navn.» Dette skrev apostelen Johannes til dem som i likhet med ham var etterfølgere av Jesus Kristus i slutten av det første århundre. (1 Joh. 5: 13) Over et halvt århundre tidligere hadde apostelen Peter sagt til det jødiske Høye råd, Sanhedrinet: «Det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.» — Ap. gj. 4: 12.
Hvorfor er frelsen helt og holdent knyttet til dette «navn»? Er det en slags magisk, livgivende formel? Og hva vil det si å ha ’tro på Guds Sønns navn’? Kan en som bare kjenner navnet «Jesus Kristus», men som ellers ikke vet noe om ham, vise en slik livgivende tro? Vil det at vi bruker dette navnet når vi avslutter våre bønner, være nok til å vise at vi har en slik tro?
Hva ’navnet’ innbefatter
Vi kan naturligvis ikke vise tro på noen hvis det eneste vi vet om ham, er hans navn, like lite som vi kan tro at et bestemt legemiddel vil helbrede en sykdom når vi bare kjenner navnet på medisinen. Apostelen Johannes viser at en livgivende tro i virkeligheten ikke er basert på de ordene som utgjør navnet «Jesus Kristus», men på den personen navnet identifiserer. Det er grunnen til at Johannes sier at hans evangelieberetning ble «skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at I ved troen skal ha liv i hans navn». (Joh. 20: 31) Kunnskap fra Bibelen, Guds Ord, kunnskap om alt det den forteller oss om Guds Sønn, Messias eller Kristus, er av stor betydning for å kunne ha en livgivende tro. Har du en slik kunnskap?
Bare det at en bruker navnet «Jesus Kristus», beviser ikke at en har sann tro på det, en tro av det slaget som gir en et sikkert håp om evig liv. Sa ikke Jesus selv at noen skulle si når han kom for å fullbyrde Guds dom: «Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn»? Og likevel sa Jesus at han skulle si til dem: «Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» (Matt. 7: 21—23) Det er i dag mange prester og predikanter og medlemmer av deres hjorder som bruker navnet Jesus Kristus, og som hevder at de utfører gjerninger ’i hans navn’, men som likevel ikke har sann ’tro på hans navn’. Horfor ikke?
Står for utøvende myndighet
Det er fordi de ikke lever og handler i samsvar med Guds Ord, Bibelen. Jesu «navn» står ikke bare for hans person, men det står for noe mer. Hva er det? Jo, hans myndighet til å fullbyrde Guds vilje og hensikt, slik denne vilje og hensikt kommer til uttrykk i Bibelen. Vi kan forstå dette når vi tenker på det uttrykk politimenn av og til bruker: «Lukk opp, i lovens navn»; eller uttrykket «i kongens navn», som forekommer i kongelige edikter og dekreter. I disse tilfellene siktes det til myndigheten til den regjering hvis lov blir håndhevet, eller til den konge hvis dekret blir offentliggjort.
I An Expository Dictionary of New Testament Words (bind III, sidene 99, 100) av Vine blir det vist at det greske ordet for «navn» (o’no·ma) ble brukt på lignende måte på apostlenes tid. Det sies der: «ONOMA (ὄνομα) blir brukt . . . om alt det et navn står for av myndighet, egenskaper, rang, majestet, makt, fremragende dyktighet, osv., om alt det navnet dekker.»
Ja, Jesu «navn» står for den store, utøvende myndighet som Jehova Gud har overgitt ham. Jesus sa til sine disipler etter sin oppstandelse: «Jeg har fått all myndighet i himmel og på jord.» (Matt. 28: 18, NW) Det avgjørende spørsmål er derfor: Tror vi at han har en slik myndighet, og viser vi det ved å underordne oss under ham?
Da apostlene Peter og Johannes hadde utført en stor helbredelsesgjerning, tok Israels ledere og eldste dem i forhør og spurte dem: «Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?» Det de i virkeligheten spurte dem om, var: ’Hvem ga dere makt til å utføre denne gjerning, eller til hvis myndighet appellerte dere for å kunne utføre et slikt mirakel?’ Det var da Peter ga uttrykk for sin tro på at Guds Sønns navn er det ’eneste navn under himmelen’ ved hvilket en kan bli bemyndiget til å utføre frelsesgjerninger. (Ap. gj. 3: 1—10; 4: 1—13) Men disse religiøse lederne hadde ikke tro på dette navnet. De hadde vist hva de trodde på, da de ropte til Pontius Pilatus: «Vi har ingen annen konge enn keiseren» og derved forkastet Guds Sønn. (Joh. 19: 13—15) De viste tro på keiserens navn eller makt og myndighet og på hans keiserlige regjering. Mange som bruker navnet Kristus Jesus og hevder at de tror på det, gjør i virkeligheten sin påstand til skamme ved at de setter sin lit til at menneskelige ledere og menneskelige, politiske regjeringer skal skape fred og rettferdige forhold på jorden.
Det ble profetert om Kristus Jesus at «han [hans navn, UGT] kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste». (Es. 9: 6) I dag er det hundretusener av mennesker som vender seg bort fra menneskelagde planer og systemer og ser hen til Guds Sønns rike som sitt eneste håp. De ser hen til Kristi styre som det eneste styre som har makt og myndighet til å bringe dem den rettferdighet og befrielse som de lengter etter. På denne måten blir en annen profeti oppfylt, nemlig at «til hans navn skal hedningene sette sitt håp». — Matt. 12: 18—21; se til sammenligning Esaias 42: 4, hvor ordet «lov», blir brukt i stedet for «navn».
Dette hjelper oss til å forstå hvorfor apostelen Paulus i Efeserne 1: 21 forbinder ordet «navn» med ’makt, myndighet, velde og herredom’. Vi kan også forstå at det er fordi Gud har gitt sin Sønn ledelsen av den himmelske regjering, Riket, og har gitt ham all myndighet til å utføre Guds vilje, at det i Filippenserne 2: 9—11 sies at Gud har opphøyd Jesus og «gitt ham det navn som er over alt navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære». Ja, Kristi Jesu navn bør tilskynde oss til lydig å underordne oss under ham og vise ham større respekt og ære enn en hvilken som helst leder på jorden og en hvilken som helst person i himmelen, bortsett fra hans Far, Jehova Gud.
Livets Hovedformidler
Kristus Jesus ga sitt liv som et gjenløsningsoffer og tjener som Guds store Yppersteprest til gagn for menneskene. Mange ber riktignok til Gud «i Jesu navn», men noen bruker dette uttrykket uten å forstå hva det egentlig betyr. De oppfatter Jesus mer eller mindre som en slags himmelsk ’sentralbordoperatør’ som bringer deres bønner videre til Gud.
Det å be i Jesu navn, slik Jesus selv sa at vi skulle gjøre, betyr i virkeligheten å anerkjenne den stilling han har som «livets Hovedformidler», som, i egenskap av utnevnt Yppersteprest og Dommer, sørger for at de som blir funnet verdige til å leve under hans rikes styre, blir renset fra synd, og lar dem få del i de gagnlige virkningene av gjenløsningen. (Heb. 2: 10, NW; 6: 20; Ef. 1: 8—10; Joh. 5: 22, 27) Når vi ber i Jesu «navn», betyr det derfor at vi appellerer til hans myndighet. Vi ber om at han i egenskap av livets Hovedformidler må bruke sin makt, sin stilling og sine goder til gagn for oss, slik at vår bønn blir antagelig for den suverene Hersker, Jehova Gud.
Må være lojale mot hans navn
Hvis vi ønsker å være blant dem som viser tro på Kristi Jesu navn, på en slik måte at vi kan ha et sikkert håp om evig liv, må vi også være lojale mot ham. Vi må tjene ham og anerkjenne ham som den kristne menighets hode og trofast støtte hans utøvende myndighet og fremme hans rikes interesser. Vi må være lik de kristne i Pergamon i det første århundre, som, trass i at deres liv var i fare på grunn av dem som motarbeidet Kristi rikes styre, fortsatte å ’holde fast ved hans navn og ikke fornektet troen på ham’, og lik dem i Filadelfia som ’tok vare på hans ord og ikke fornektet hans navn’. (Åpb. 2: 13; 3: 8) Både når vi er sammen med våre brødre, og når vi er sammen med menneskene i verden, må vår oppførsel være slik at vi ikke fornekter det Guds Sønns navn står for. De kristne i det første århundre ble forfulgt, og det kan også vi vente å bli i dag, for Jesus forutsa: «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» — Matt. 24: 9.
Blir religiøse organisasjoner og kirkemedlemmer som bare hevder at de tror at Jesus er deres Frelser, og at han befrir dem for synd, hatet av alle folkeslag? Nei, en blir ikke hatet bare fordi en anerkjenner Kristus Jesus som det «Guds lam» som utgjøt sitt livsblod for menneskene. Men en blir hatet fordi en lojalt ’holder fast ved hans navn’, som står for «all myndighet i himmel og på jord», som Gud har overgitt ham. En blir hatet fordi en anerkjenner ham som hele jordens rettmessige Konge og hans regjering som den eneste regjering Gud støtter. Er det det standpunkt du har tatt? Er det det standpunkt ditt kirkesamfunn har tatt? Eller hevder det religionssamfunn du er tilsluttet, at det setter sin lit til Jesu navn, mens det i virkeligheten betrakter «keiseren», regjeringene i den nåværende ordning, som sitt håp?
Av hensyn til ditt eget og dine nærmestes evige ve og vel bør du ta til deg kunnskap om alt det «Guds Sønns navn» står for. Ha full tillit til at Gud støtter sin Sønns kongedømme. Da vil også du ’vite at du har evig liv, du som tror på Guds Sønns navn’. — 1 Joh. 5: 13.