Terroristene — hva er det som driver dem?

TO AV Jehovas vitners misjonærer, et ektepar, befant seg i Kolwezi i Zaïre da den fryktelige massakren utspilte seg der for ikke så lenge siden. Angrepet på byen ble tydeligvis foretatt av kommunist-dirigerte stammer, og angriperne nøyde seg først med å skremme de hvite ved å skyte mot de øvre delene av husene. Mange hvite barrikaderte seg i sine hjem, men i neste omgang ga angriperne seg av med å plyndre, drikke, voldta og myrde, og det hele ble et eneste stort blodbad. En uke fylt med redsler og terror tok slutt da den franske fremmedlegion ankom den 19. mai 1978 og belgiske fallskjermsoldater dagen etter. En regner med at om lag 200 hvite og 700 negrer mistet livet i blodbadet.

Hvordan gikk det så med de to vitnene? I sju dager sperret de seg inne i sitt hjem bak en stabel av kartonger med bibelsk litteratur. Kartonger, madrasser og puter dekket vinduene. Granater og splinter slo ned overalt, og huset fikk store skader, men de overlevde og ble fløyet ut av byen og til Kinshasa. De var bare blitt lettere såret, men påkjenningen hadde vært så stor for hustruen, som var gravid i sjette måned, at hun fødte for tidlig. Den lille gutten var ikke tilstrekkelig utviklet, og han levde bare i fire dager. Foreldrene kunne likevel søke trøst i forvisningen om at han kommer til å få liv igjen på en langt bedre jord, og de ble også trøstet av håpet om at de selv kan få overleve denne terrorismens tidsalder og ønske ham velkommen tilbake i det paradis som da skal være på jorden. — Luk. 23: 43; Joh. 5: 28, 29.

TERRORISMENS SVØPE

Hvor du enn er på jorden i dag, kan du se at terrorismen stikker sitt heslige hode fram. Terrorister har styrtet demokratier i Latin-Amerika. Tusener har mistet livet som følge av katolske og protestantiske terroristers feider i Nord-Irland. I Japan greide militante terrorister i fem år å utsette åpningen av Tokyos nye internasjonale lufthavn. Palestinske geriljasoldater fortsetter sin kamp mot Israel og går så langt at de dreper hele grupper av busspassasjerer. I Tyskland og Italia er folk blitt kidnappet og myrdet, og et høydepunkt kom i Roma med det avskyelige mordet på tidligere statsminister Aldo Moro.

Så har vi den terror som preger gatene i mange av jordens storbyer. Tyveri, voldtekt og mord er noe som hører til dagens orden. Få mennesker føler seg virkelig trygge lenger. Ja, terrorismen er på frammarsj verden over.

I et tidsskrift ble situasjonen beskrevet som en «voldsepidemi».a I et intervju siterte tidsskriftet «en ledende autoritet på terrorisme», Walter Laquer, som sa:

«Dagens terrorister skiller seg ut fra tidligere tiders terrorister i en viktig henseende. . . . Terroristene i det 19. århundre var selektive. . . . Dagens terrorisme gjør ingen forskjell på folk — og er langt mer brutal enn i tidligere tider. Terrorister legger igjen en bombe i et supermarked og bryr seg ikke en døyt om hvem som blir drept. Tiden før den første verdenskrig var nok stort sett mer human. Det er dessverre slik at menneskelivet er blitt mindre verdt i vår tid — dels på grunn av massenedslaktningen i den første og annen verdenskrig. Så har vi nå også fått disse voldsfilosofene som ikke fantes i det 19. århundre — folk som hevder at vold er noe vidunderlig, at det utretter noe for deg rent psykologisk, at vi virkelig har et behov for vold.»

Walter Laquer advarte også mot muligheten av at terrorister skulle få fatt i våpen de kunne øve «supervold» med, våpen som kunne sette dem i stand til å ødelegge et helt land, med familier, venner og fiender — absolutt alle!

HVORFOR EN EPIDEMI?

Legg merke til at den autoriteten vi siterte ovenfor, pekte på at denne tidsalder med umenneskelig, brutal terrorisme begynte som et resultat av den første verdenskrig. Voldsepidemien har fortsatt hele tiden siden. Dette er av spesiell interesse for dem som studerer Bibelen, for Jesus selv talte om ’tegnet på sitt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning’ og forutsa da at som en begynnelse «til nøds-veene» skulle ’folk reise seg mot folk og rike mot rike’. Verden skulle altså rammes av total krig. Og dette, sa Jesus, skulle så bli etterfulgt av tiltagende ’lovløshet’ og «forferdelige ting», «mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike». — Matt. 24: 3, 7, 8, 12, NW; Luk. 21: 10, 11, 26.

Jesus viste at disse skremmende begivenheter skulle være en del av tegnet på at han, som «Menneskesønnen», satt på sin herlige trone i himmelen for å dømme jordens folk og nasjoner og tilintetgjøre de onde. Det er tydelig at vi har befunnet oss i denne domsperioden siden epidemien med terrorisme begynte i 1914. — Matt. 25: 31—33, 41, 46.

Sikkert er det at voldsfilosofien har satt preg på tiden etter 1914 og fylt dette århundre med større redsler enn de foregående århundrer har sett. Men det er av interesse å merke seg at det var en lignende periode med vold og terror for over 4000 år siden. Det var på Noahs tid. Bibelen beskriver den med disse ord:

«Jorden ble fordervet for Guds åsyn, og jorden ble full av urett [vold, NW]. Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.» — 1 Mos. 6: 11, 12.

De som begikk voldshandlinger den gang, var i første rekke avkommet til menneskenes døtre og Guds ulydige åndesønner, som hadde materialisert seg på jorden. Dette avkommet ble på hebraisk kalt «nefilim», som betyr «fellere». De var «de veldige» som terroriserte menneskene. (1 Mos. 6: 4) Derved begynte en tidsalder med vold som kan sammenlignes med den vi har på jorden i dag. Datidens onde slekt nektet å gi akt på Noahs advarsel om en kommende ødeleggelse. Som Jesus sa det i den ovenfor siterte profetien: «De visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle.» Og Jesus gjorde det klart at når han kom som Menneskesønnen, skulle han fullbyrde en lignende dom over den onde slekt som levde ved verdens ende. — Matt. 24: 37—39.

HVORDAN SKAL DET ENDE?

At terrorismens tidsalder skal få en voldsom ende, går klart fram av mange profetier i Bibelen. (Jer. 25: 31—33; 2 Tess. 1: 7—9; 2 Pet. 3: 5—7) Men dette vil ikke skje ved at terrorister eller nasjoner får fatt i våpen de kan øve «supervold» med, slik at de kan ødelegge jorden eller deler av den. Nei, det vil skje ved at Jesus Kristus går til aksjon. Han elsker menneskeheten og er virkelig interessert i å utfri dem som elsker rettferdighet, av vår tids terror. Derfor er det at Jesus, etter å ha beskrevet hvordan «folkene engstes» på grunn av vår tids redsler, kommer med disse oppmuntrende ordene:

«Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» — Luk. 21: 25, 28.

Ja, tiden er nå inne til at alle undertrykte som elsker rettferdighet, løfter hodet i forventning om en lykkelig tid som ligger foran oss. Det var en sterk tro på Gud og håpet om en paradisisk jord og en oppstandelse som styrket de trofaste misjonærene som hadde den fryktelige opplevelsen i Zaïre. Troen på Guds løfter fortsetter å styrke Guds trofaste tjenere, hvor de enn utfører sin tjeneste på denne voldsfylte jord. Måtte også denne troen og dette håpet styrke deg, slik at du kan overleve denne terrorismens tidsalder og komme inn på «en ny jord, hvor rettferdighet bor». — 2 Pet. 3: 13.

[Fotnote]