Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w84 1.9. s. 4–6
  • Ser du tegnet?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Ser du tegnet?
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1984
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Hva består tegnet av?
  • Hvordan er det annerledes?
  • Hvor alvorlige er symptomene?
  • Et godt budskap midt i alt det dårlige
  • Er verdens ende nær?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1982
  • «Verdens ende» er nær!
    Du kan få leve evig på en paradisisk jord
  • De siste dager
    Resonner ut fra Skriftene
  • Hvordan vet vi at Guds regjering snart skal ta makten?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1976
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1984
w84 1.9. s. 4–6

Ser du tegnet?

Da JESU disipler spurte Jesus om et ’tegn’ på hans «nærvær og på avslutningen på tingenes ordning», benyttet de det greske ordet semeíon. Det samme ordet ble også benyttet av grekerne for å betegne symptomene på en sykdom. Ettersom Jesu tegn skulle vise når de siste dager eller dødsdagen for Satans verdensordning hadde kommet, var det i den forstand helt på sin plass å benytte et slikt ord. For at menneskene skulle kunne unngå å dø med denne verden, ville det være av avgjørende betydning for dem å være klar over symptomene på dens dødelige sykdom. — Matteus 24: 3, NW; 1. Johannes 2: 16, 17.

Hva består tegnet av?

Jo flere symptomer en pasient har, desto lettere er det for en dyktig lege nøyaktig å fastslå sykdommen. For å hjelpe oss til på en umiskjennelig måte å bli klar over verdens dødelige sykdom gav Jesus oss et sammensatt tegn, et tegn som består av mange «symptomer».

For å få kjennskap til alle trekkene ved tegnet må du lese Matteus, kapitlene 24 og 25, Markus, kapittel 13 og Lukas, kapittel 21. Vi oppfordrer deg til å gjøre det. Men la oss nå vise til bare noen få av alle de symptomene som Jesus nevnte.

VERDENSOMSPENNENDE KRIG: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.» — Lukas 21: 10.

HUNGERSNØD: «Det skal være hungersnød.» — Matteus 24: 7.

JORDSKJELV: «Det skal være jordskjelv mange steder.» — Markus 13: 8.

FRYKT: «På jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse . . . Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden.» — Lukas 21: 25, 26.

SYKDOMMER: «Mange steder pest.» — Lukas 21: 11.

FORBRYTELSER: «Fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» — Matteus 24: 12.

Hvordan er det annerledes?

Ikke noe av dette er enestående for vårt århundre. Så hvis det skulle tjene til å fastslå at vi var kommet fram til «avslutningen på tingenes ordning», måtte det på en eller annen måte skille seg ut fra lignende forhold i tidligere tider. Hvordan?

For det første måtte hvert trekk ved tegnet kunne iakttas av én generasjon. Jesus sa: «Denne slekt [generasjon, NW] skal ikke forgå før alt dette skjer.» — Lukas 21: 32.

For det annet måtte virkningene av tegnet kunne merkes over hele verden. Jesus talte om «hele verden» og om «alle folkeslag». — Matteus 24: 9, 14, 30, 31 og 25: 32.

For det tredje måtte forholdene eller symptomene til sammen stadig bli verre i løpet av denne tidsperioden. «Alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene,» sa Jesus. — Matteus 24: 8.

For det fjerde måtte det samtidig med at alt dette fant sted, foregå en forandring i menneskenes holdning og gjerninger. Jesus kom med denne advarselen: «Kjærligheten [skal] bli kald hos de fleste.» Apostelen Paulus forutsa også en slik forverring av menneskenes holdning. — Matteus 24: 12; 2. Timoteus 3: 1—5.

Hvor alvorlige er symptomene?

Du bør ikke bagatellisere betydningen av hvor alvorlige forholdene i vår tid er, ved å si: «Å, det kunne ha vært langt verre.» Ville en person som hadde symptomene på en sykdom — for eksempel ganske høy feber — bare la være å bry seg om det, ettersom det i grunnen «kunne ha vært langt verre»? Spør heller deg selv: Hvis vår tids symptomer ikke tyder på at vi lever i de «siste dager» med «vanskelige tider», hvor mye verre må de da bli for at de skal det?

VERDENSOMSPENNENDE KRIG: En europeisk historiker sa om august 1914: «I løpet av de første dagene av denne skjebnesvangre måneden ble det slutt på en av de fredeligste periodene som vårt kontinent noen gang hadde opplevd.» Selv ikke den annen verdenskrig trygget freden. Det tyske nyhetsbladet Der Spiegel sier: «Ikke en eneste dag siden 1945 har det vært noen virkelig fred i verden . . . Fredsforskere har regnet ut at det har vært 130 kriger, borgerkriger, oppstander, folkemord og terroristangrep siden den annen verdenskrig endte. Nesten 100 land har vært involvert, og om lag 35 millioner mennesker har mistet livet, langt flere enn i den første verdenskrig.»

MATMANGEL: Den første verdenskrig ble etterfulgt av en tid med alvorlig matmangel. Men det problem som hungersnøden utgjorde ved slutten av den annen verdenskrig, var så alvorlig at det første permanente særorgan som ble dannet av De forente nasjoner, var FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk), som hadde til formål å gjøre problemet mindre.

Hvordan er det så i dag? I forbindelse med de resultater som en kommisjon på 20 medlemmer som skulle redegjøre for hungersnøden i verden, kom til, ble det meldt: «Det problem som hungersnøden i dag utgjør, er helt forskjellig fra det som har vært før. . . . Det finnes nå så lite mat i så mange deler av verden, det ene året etter det andre, at hele 25 prosent av verdens befolkning er sulten eller underernært, og at en av åtte personer lider av nedbrytende feilernæring.»

JORDSKJELV: Jordskjelv inntreffer så ofte «mange steder» at mange ofrer dem liten oppmerksomhet. Likevel kom publikasjonen Earthquakes i 1973 med følgende advarsel: «En kan ha den meget ubehagelige følelsen av at vi igjen nærmer oss en periode med økt jordskjelvaktivitet. Denne følelsen er, beklageligvis, riktig.» Tre år senere ble Tang Shan i Kina rammet av det som en amerikansk spesialist kalte «den største jordskjelvkatastrofe i menneskehetens historie». Og hvor mange av de større jordskjelvene som har inntruffet siden den gang, kan du huske? Kanskje dem som inntraff i Algerie, Italia, Nord-Yemen, Colombia og Iran?

FRYKT: Sommeren 1983 skrev den tyske journalisten Wolfgang Wagner: «Troen på framtiden synes å ha visnet bort i likhet med trær som er utsatt for sur nedbør . . . Vi har nok grunner for den frykten som så mange er grepet av. Mord og drap er blitt begått i tidens løp, men aldri før har menneskene vært i stand til å utslette seg selv, slik de nå er. Ødeleggelse av dyre- og plantearter har alltid funnet sted, men aldri før er så mange arter blitt utryddet så raskt.»

Hamburg-avisen Die Welt omtaler vårt århundre som «fryktens århundre» og sier: «Det har aldri før vært så mye å lese om frykt som nå.»

SYKDOMMER: Den første verdenskrig ble etterfulgt av en fryktelig influensaepidemi som tok livet av minst 20 millioner mennesker, dobbelt så mange som dem som døde på slagmarkene. Nå sier dr. William Foege, som er leder for Atlantas CDC (senter for sykdomskontroll): «Jeg regner fullt ut med at vi muligens i vår levetid vil få oppleve en ny type influensa som er like dødelig som den i 1918.» Han tilføyer: «Så snart du blir kvitt en sykdom, kommer en annen til syne.»

I de senere år har en rekke mystiske «nye» lidelser dukket opp, slike som Legionærsykdommen, toksisk sjokksyndrom og den meget fryktede AIDS, for bare å nevne tre av dem.

FORBRYTELSER: De fleste mennesker trenger ikke å få høre statistikker for å bli overbevist om at forbrytelsene tiltar — til og med på uventede steder. I en nyhetsmelding fra 1979 heter det: «I årevis har Kina prøvd å gi inntrykk av å være et fredselskende samfunn som hadde utryddet mye av den voldskriminalitet som hjemsøker det dekadente kapitalistiske Vesten. Ikke nå lenger . . . [I dag] synes landet å befinne seg midt inne i en bølge av landsomfattende kriminalitet.»

Vår tids forbrytelser er i sannhet forbrytelser av et annet slag. Ifølge en melding ’er den forbannelse som voldsforbrytelsene utgjør, så åpenbar ikke bare i ghettoene i kriserammede byer, men overalt. Noe som er mer bemerkelsesverdig, er at forbrytelsene blir mer brutale, mer fornuftstridige, mer vilkårlige — og derfor så mye mer skremmende’.

Et godt budskap midt i alt det dårlige

Et annet betydningsfullt trekk ved Jesu tegn var imidlertid dette: «Evangeliet [dette gode budskap, NW] om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Det gode budskap er det at Guds rike har hersket fra himmelen siden 1914. Det skal snart ødelegge Satans ordning og deretter gå i gang med å løse de problemer som skriver seg fra verdensomspennende kriger, matmangel, jordskjelv, frykt, sykdommer og forbrytelser. Tenk på det! Disse og alle andre ubehagelige symptomer på et døende samfunn vil snart være borte. Kan det finnes noe bedre budskap enn dette? — Jevnfør Salme 46: 10; 72: 16; Jesaja 33: 24; Daniel 2: 44; Mika 4: 3, 4; Åpenbaringen 21: 3—5.

Det var av denne grunn at Jesus etter å ha henledet oppmerksomheten på sitt tegn med de forskjellige symptomer på Satans døende samfunn sa: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær [for deres utfrielse nærmer seg, NW].» — Lukas 21: 28.

Dette begynte virkelig å skje i 1914. Oppfyllelsen av Jesu tegn siden 1914 viser tilbake til dette årstallet som det korrekte årstall som Bibelens kronologi hadde pekt framover til. Ja, 1914 er i sannhet et brennpunkt for Bibelens profetier!

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del