en del av denne generasjons tid er tilbake. Hold derfor tålmodig ut til enden, slik at du kan bli frelst. Fortsett med å forkynne til Jehova sier at innhøstningen er fullført, og han gjør slutt på den gamle verden i Harmageddons ødeleggelse. Husk at «den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst». — Matt. 24: 13; 2 Tess. 3: 5.

Innbyggere på Fiji-øyene ikler seg en ny personlighet

DE KRISTNE blir formant til å ikle seg «den nye personlighet som gjennom nøyaktig kunnskap» fra Guds Ord «blir fornyet i samsvar med bildet av ham som skapte dem, Jehova Gud. (Kol. 3: 10, NW) At noen av innbyggerne på Fiji-øyene har gitt akt på denne formaningen av apostelen Paulus, kan vi se av følgende beretning som vi har fått derfra:

Da en av Jehovas vitners misjonærer gikk fra hus til hus i en by på Fiji-øyene, traff han en av de fremtredende forretningsmenn i byen. Da forretningsmannen fikk høre at misjonæren var et av Jehovas vitner, inviterte han ham inn og sa til ham at Jehovas vitner alltid var velkommen i hans hjem. Da misjonæren spurte om hva som var grunnen til at han var så velvillig stemt overfor Jehovas vitner, fortalte forretningsmannen at i mange år hadde byen vært plaget av en pøbelflokk som hadde skapt mange vanskeligheter for forretningsmannen og forårsaket at han hadde mistet mange eiendeler. For om lag et år siden kom Jehovas vitner til byen. Ikke lenge etterpå ble noen av lederne for denne banden Jehovas vitner, og de er nå respektable borgere. Dette har ført til at det i løpet av det siste året er blitt mye bedre forhold i byen.

En av disse pøblene som ble et av Jehovas vitner, het Isoa. En myrdet manns venner hadde overtalt ham til å avlegge mened for å få domfelt en mann som man antok hadde begått mordet, selv om man ikke hadde noen beviser for det. For å hjelpe disse vennene til den mannen som var blitt myrdet, sverget Isoa to ganger i retten på at han hadde sett den mistenkte sammen med den myrdede. Denne rettssaken trakk ut i flere måneder, og i løpet av denne tiden ble Isoa et av Jehovas vitner.

Isoa var nå sterkt i tvil om hva han skulle gjøre, for han ønsket ikke å pådra seg blodskyld. Han henvendte seg til menighetstjeneren og menighetsutvalget på stedet, som ga ham gode råd. Isoa skrev så til politidommeren og fortalte at han ikke hadde fått en rett opplæring gjennom den religionen han tidligere var blitt oppdratt i, og derfor ikke så noe galt i å hjelpe sine venner ved å avlegge mened. Men nå var han blitt et av Jehovas vitner, og han forsto nå at det var galt av ham å avlegge mened, og han bekjente derfor at han hadde avlagt falsk ed, og trakk eden tilbake. Som følge av dette ble den mistenkte mannen satt på frifot. Det er unødvendig å fortelle at dette vakte sensasjon i retten.

Det førte også til at politifolkene ble sinte på Isoa, ettersom de trodde at de hadde oppklart forbrytelsen på grunn av hans mened. De stilte ham derfor nå for retten og anklaget ham for å ha avlagt mened. Heldigvis var det på dette tidspunktet en europeisk politidommer som var på besøk i byen, og som satt på dommersetet, og etter at han hadde hørt alle sakens fakta, avviste han saken mot Isoa fordi den var helt uten grunnlag. Som følge av dette blir nå Jehovas vitners navn høyt aktet.

Hans arbeid ble hindret

• Etter at Wilkinson-Fox i Lincolnshire Village i Wragly hadde sluttet som prest i den anglikanske kirke, fortalte han en journalist i avisen Morning Herald, som kommer ut i Sydney i Australia, hvorfor han hadde sluttet. Han sa: «Kirken vil ikke la meg få utføre det arbeid jeg sluttet meg til den for å gjøre. . . . Prestene hindrer bare seg selv i å utføre sin prestegjerning, fordi de farer omkring og prøver å rettferdiggjøre sin eksistens ved å være opptatt med småting. . . . Å, alle disse mødremøter, basarer og endeløse komitéer! Gang på gang har jeg bedt om å få holde på med mitt arbeid, men mine anmodninger vakte ikke bare mishag, men førte også til at jeg ble direkte hindret i å utføre mitt arbeid. For en del år siden, da en kapellans lønn var 350 pund (5600 kroner) i året, kjøpte jeg en gammel bil på avbetaling. Jeg reiste rundt i landdistriktet og hentet ungdommer til komfirmantforberedelse og forkynte Guds ord for folk som bodde isolert. Jeg oppnådde gode resultater, men noe gikk i stykker på bilen, og kirken syntes det var for dyrt å kjøpe et par nye fjærer for at Guds arbeid kunne bli gjort.»