Han sa: «Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Kristenhetens presteskap står på vennskapelig fot med denne verdens tingenes ordning og er ikke opptatt med noen slik virksomhet. (Jakob 4: 4) Hvem er det så som handler i samsvar med Jesu befaling? Har ikke Jesu lojale etterfølgere på jorden, som i 1931 antok navnet Jehovas vitner, og som ikke er noen del av verden, vært opptatt med å forkynne budskapet om Riket offentlig og fra hus til hus i over 60 år nå? (Jesaja 43: 10, 12) Og har de ikke dekket jorden med milliarder av stykker litteratur med det gode budskap om at Guds rike eller regjering med Kristus som konge i himmelen snart skal tre i stedet for alle ufullkomne og selviske styreformer? Deres virksomhet har ikke bare gjort folk oppmerksom på betydningen av tidenes tegn, men har også tjent som en advarsel om Guds kommende dag med gjengjeld og straff. — Jesaja 61: 2.

Avgjørelsens time er nær!

1. a) Hvorfor er de planer som skrøpelige mennesker legger, dømt til å mislykkes? b) Hvilken hensikt, som Gud har gjort kjent, kommer snart til å bli gjennomført?

TRASS i mange advarsler og trass i at menneskelige regjeringer i århundrenes løp har kommet sørgelig til kort, fortsetter ufullkomne, skrøpelige mennesker hovmodig å fremme sine egne planer. Men de kommer ikke til å gjøre det stort lenger. Vi må aldri et øyeblikk tvile på at vår Herre Jesu Kristi Gud og Far er i stand til å gjennomføre den hensikt han gjorde kjent gjennom sin profet: «Men på den tid da disse kongene rår [de som hersker i «endetiden»], skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.» — Daniel 2: 44; 12: 9.

2. a) Hvordan illustrerte Jesus den situasjon som menneskeheten nå står overfor? b) Hvilken advarsel ble gitt og hva ble utfallet?

² Jesus nevnte også noe annet som skulle vise at denne avgjørende tiden var nær. Han viste til forholdene på Noahs tid og minnet sine etterfølgere om at folk på den tiden var fullstendig oppslukt av sine egne små planer og levde det de kanskje ville kalle et normalt liv. Jesus sa: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting [gav ikke akt, NW] før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.» (Matteus 24: 37—39) Disse menneskene var blitt advart ved det budskapet den rettferdige Noah hadde forkynt i flere tiår. (2. Peter 2: 5) Men hvordan reagerte det store flertall på denne advarselen? Jesus sa: «De gav ikke akt.» De var ikke interessert i Noah og hans budskap. Derfor var det «bare Noah og de som var med ham i arken», i alt åtte mennesker, som overlevde. — 1. Mosebok 7: 23.