Hvor interessert er du i dine medmennesker?

NÅR du betrakter folk omkring deg, hva ser du da? Ser du mennesker som er slaver av skadelige vaner, ektepar med alvorlige, ekteskapelige problemer, foreldre som har opprørske barn, ungdommer som synes at livet er tomt og meningsløst, menn og kvinner som finner det vanskelig å komme ut av det med hverandre? Det finnes millioner av slike mennesker i dag. De trenger hjelp til å løse sine problemer. Kan du hjelpe dem? Ønsker du å hjelpe dem?

Hvis du er en innvigd tjener for Jehova, kan du i høy grad hjelpe dem. Du har av egen erfaring lært at nøyaktig kunnskap om Bibelen kan hjelpe folk til å løse livets grunnleggende problemer. Det at du selv har anvendt denne kunnskapen i ditt liv, har forbedret ditt forhold til andre. Det har beskyttet deg mot å følge en skadelig levemåte og har gitt ditt liv innhold og mening. Du har funnet at det å være en Jesu Kristi disippel og et innvigd vitne for Jehova Gud betyr å følge den beste levemåte nå og ha et lyst og sikkert framtidshåp. — 1 Tim. 4: 8.

Men gjenspeiler din innstilling og dine handlinger overfor andre det du har lært? Når du ser de dårlige forhold mange lever under, og de uheldige omstendigheter de befinner seg i, har du da medynk med dem? Tilskynder ditt hjerte deg til å gjøre alt du kan for å gjøre dem kjent med Guds Ord? Hvis det er tilfelle, vil du bruke så mye tid som mulig til å kunngjøre Guds sannhet.

Tiden er kort

Den tiden vi lever i, gjør det presserende for Guds innvigde tjenere å ta fullt ut del i arbeidet med å forkynne og gjøre disipler. Vi lever i de «siste dager» for den nåværende, onde ordning. (2 Tim. 3: 1—5) Det er bare de mennesker som står i en antagelig stilling innfor Jehova Gud som sanne disipler av hans Sønn, som vil få overleve denne ordnings ende. (Åpb. 7: 14—17) Før denne enden kommer, har Jehovas vitner anledning til å ta del i et livreddende arbeid. Den tiden som er igjen til å få utført dette redningsarbeid, er imidlertid kort. — 1 Kor. 7: 29.

I alt redningsarbeid er den tiden en har til rådighet til å utrette noe, begrenset. Når det inntreffer en katastrofe, innretter de menn og kvinner som er med i redningsaksjonen, seg villig, slik at redningsarbeidet får prioritet. De holder ikke øye med klokken for å se når de kan slutte, men de fortsetter så lenge de har krefter til det og folk trenger deres hjelp. Er du like villig til å gi avkall på personlige fornøyelser og ønsker for å kunne ha så stor andel som mulig i den viktigste redningsaksjon som pågår på jorden i dag? Alle innvigde tjenere for Gud bør være det. Dine medmenneskers evige liv, velferd og lykke står på spill.

En av de beste måter en kan gi sine medmennesker personlig hjelp på, er å besøke dem i deres hjem. Vi bør ønske å gjøre dette regelmessig, når som helst og hvor som helst det er mulig. Når vi gjør det, viser vi at vi ikke er partiske, for alle får anledning til å høre. Vi vil naturligvis ikke glemme de andre anledninger vi kan ha til å snakke med mennesker som vi kommer i kontakt med, om Guds Ord. Det at vi er interessert i deres evige ve og vel, vil tilskynde oss til å forsøke å gjøre det beste ut av alle anledninger. Dette gjelder også funksjonshemmede Jehovas vitner som er hindret i å ta del i forkynnelsen fra dør til dør. De kan også finne glede i å bruke de anledninger de har, til å kunngjøre Guds sannhet.

Vårt arbeid består naturligvis ikke bare i å forkynne. Det innbefatter også det å gjøre disipler. Når folk viser interesse, bør vår kjærlighet til dem derfor tilskynde oss til å gå tilbake til dem så snart som mulig for å bygge opp deres forståelse av Guds Ord. Selv om de ikke er hjemme første gang vi kommer tilbake, bør vi gjøre oss rimelige anstrengelser for å treffe dem igjen. Når vi har fått opprettet et ukentlig bibelstudium med slike interesserte mennesker, bør vi bestrebe oss på å lære dem ikke bare hva Guds Ord sier, men også hvordan de kan bringe sitt liv i samsvar med det. På den måten vil vi hjelpe dem til å få en virkelig kristen personlighet.

La ikke mangel på interesse få deg til å sette ned tempoet

Når det er oppriktig omsorg for våre medmennesker som tilskynder oss til å ta del i det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler, vil ikke mangel på interesse fra deres side få oss til å sette ned tempoet. Det at noen ikke vil høre på oss, forandrer ikke den kjensgjerning at de trenger hjelp. Deres liv er i fare.

Vi bør huske at når det blir sendt ut storm- og flomvarsel, er det ikke alle som reagerer positivt. Men dette betyr ikke at slike varsler er mindre viktige. Redningsaksjoner er heller ikke alltid vellykte. Men hvis de som tar del i dem, skulle tenke at deres anstrengelser sannsynligvis vil være forgjeves, ville de ikke anstrenge seg til det ytterste. Liv kunne gå tapt fordi tiden ikke ble brukt på beste måte. I det livreddende arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler, har vi all grunn til å være likså fast bestemt på å hjelpe folk som vi ville være hvis en naturkatastrofe var nær forestående eller hadde inntruffet.

Det kan være forskjellige grunner til at folk reagerer på den måten de gjør, når de får besøk av Jehovas vitner. De kan være mistenksomme som følge av det de har opplevd i livet. De har kanskje hørt noen usannheter om Jehovas vitner og tror på dem. Deres villighet til å godta slike usannheter kan delvis skyldes at de selv eller deres slektninger eller noen de kjenner, er blitt utnyttet av grådige, religiøse mennesker. På grunn av den religiøse forvirring som hersker i dag, tror de kanskje at Jehovas vitner ikke er annerledes enn medlemmene av kristenhetens kirkesamfunn. Men når vi gang på gang kommer tilbake og besøker de samme menneskene, vil de kanskje til slutt bli overbevist om at vi virkelig er interessert i våre medmennesker. Det kan dessuten inntreffe forskjellige ting i deres liv, eller de forhold de lever under, kan forandre seg, og dette kan få dem til å søke vår hjelp.

Selv om folk ikke reagerer positivt på våre bestrebelser, har vi den tilfredsstillelse å vite at vi har gjort Guds vilje. Når så denne ordning ender, kan ikke vi bli krevd til regnskap for de enkeltes død. I likhet med apostelen Paulus vil vi kunne si: «Jeg er ren for alles blod.» — Ap. gj. 20: 26.

Jehova kan bruke deg

Vi bør aldri gjøre oss mindre anstrengelser for å hjelpe folk fordi vi mener at andre kan gjøre det så mye bedre. Herren Jesus Kristus ga alle sine etterfølgere i oppdrag å forkynne og gjøre disipler. (Matt. 28: 19, 20) Han og hans Far kan derfor bruke hvem som helst av oss til å hjelpe andre til å gjøre Guds vilje og begynne å følge den beste levemåte som finnes, allerede nå. Det har aldri vært Jehovas hensikt å bruke bare de klokeste og mest veltalende menn og kvinner til å forkynne for andre. «Ikke mange vise etter kjødet ble kalt,» sier Guds Ord. — 1 Kor. 1: 26.

Den kjærlighet, omtanke og oppriktighet du gir uttrykk for når du snakker med andre, kan ha langt større virkning enn den største veltalenhet. Ettersom Jehova Gud ønsker å bruke deg til å hjelpe andre, trenger du ikke å være bekymret for at dine begrensninger vil få andre til å ta anstøt. Så lenge du bestreber deg på å gjøre ditt beste og fullt ut setter din lit til at Jehova Gud vil hjelpe deg til å hjelpe andre, vil du være et godt redskap i hans hender. Han kan til og med bruke barn i sin tjeneste og derved skaffe seg lovprisning «av umyndiges og diendes munn». — Matt. 21: 16.

Det at Jehova Gud har gitt oss anledning til å være hans «medarbeider» og hjelpe menneskene, viser at han stoler på oss, at han har tillit til at vi vil utføre det arbeid vi er blitt tildelt. (1 Kor. 3: 9) Hvordan det? Det står ingen steder i hans Ord hvor mye tid vi bør bruke til å forkynne og gjøre disipler. Dette er tydeligvis fordi Jehova alltid har ønsket at hans tjenere skulle tjene ham av hjertet. Han visste at som gruppe betraktet ville deres kjærlighet til ham og til deres medmennesker være sterk nok til å tilskynde dem til å gjøre sitt aller beste med hensyn til å hjelpe andre til å finne frelsens vei før det er for sent. Han visste at de ville være villige til å ordne sine anliggender, ja, til å forandre sine forhold slik at de kunne utføre dette arbeid. (Sl. 110: 3) Jehova visste også at hvis noen skulle bli likegyldige, ville det være åndelig kvalifiserte menn i hans folks menigheter som ville passe på å bygge opp verdsettelse av tjenesten for ham i deres hjerte. (1 Pet. 5: 2, 3) Tilskynder ikke den tillit Gud har til sitt folk, deg til å bruke så mye tid som mulig i forkynnelses- og undervisningsarbeidet? Får det deg ikke til å ønske å vise at du som enkeltperson fortjener en slik tillit?

Guds navn er berørt

Guds hellige navn er knyttet til arbeidet med å forkynne og gjøre disipler. Han har lovt at han ikke vil fullbyrde dommen over den nåværende ordning før den er blitt tilstrekkelig advart. Jesus Kristus sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt. 24: 14, NW) Hvis vi derfor som hans folk unnlot å forkynne det «gode budskap» og å hjelpe andre til å ta standpunkt for Riket, slik at de kan få overleve denne ordnings ende, ville vi føre vanære over Guds navn. Grunnen til dette er at Gud da kunne bli anklaget for å ha unnlatt å advare menneskeheten. Jehovas kristne vitner er i dag i den samme stilling som profeten Esekiel var i. Gud sa til Esekiel: «Jeg har satt deg til vekter for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg.» — Esek. 3: 17.

Akkurat som Esekiel i gammel tid ikke unnlot å utføre sin tjeneste som vekter, vil Jehovas vitner i dag som gruppe betraktet heller ikke unnlate å la advarselen lyde. Enkeltpersoner kan imidlertid komme til kort fordi de lar sin kjærlighet til Jehova og til sine medmennesker bli fortrengt av kjærlighet til andre ting. Det er derfor viktig at den enkelte tenker alvorlig over om hans hjerte tilskynder ham til å gjøre det som er rett.

Det kan være at du i mange år har tatt del i det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler. Da har du grunn til å være mer nidkjær nå enn noen gang tidligere. Du har levd et meningsfylt liv. Du har hatt verdifull omgang med dine kristne brødre. Du kan se hvordan bevisene for at denne ordnings ende er nær, er tydeligere enn noensinne. Hvor sterkt burde ikke dette tilskynde deg til å hjelpe andre til å overleve!

Hvis du nettopp har begynt å ta del i forkynnelses- og undervisningsarbeidet, forstår du også nødvendigheten av å anstrenge deg på det kraftigste. Du husker sikkert de problemer du hadde for en tid tilbake, og hvordan Guds Ord hjalp deg til å begynne å leve i samsvar med de rette normer for livsførsel nå. Når du forstår den farlige stilling du var i på et så sent tidspunkt i endens tid, har du god grunn til å ønske å hjelpe andre.

Kanskje du er en av dem som nettopp har begynt å studere Guds Ord. Da begynner du kanskje nå å forstå betydningen av å bli en sann Jesu Kristi disippel. Vi vil oppmuntre deg til å fortsette å bestrebe deg på å bli det.

Måtte vi alle vise at vi er sterkt interessert i våre medmennesker, og at vi har inderlig kjærlighet til vår Gud, Jehova, ved helhjertet å ta del i det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler.