på den profetiske betydning som Joels ord hadde: «Hver den som påkaller Herrens [Jehovas, NW] navn, han skal bli frelst.» — Ap. gj. 2: 21, 39, 40.

13. a) Hva er det som tyder på at Joels profeti og Åpenbaringen er en del av det samme omfattende profetiske budskap? b) Hvilke lignende beskrivelser finnes i andre profetier?

¹³ Den slående likhet mellom den gresshoppeplagen som blir beskrevet av Joel, og den plage som det blir profetert om i Åpenbaringen (kapittel 9), tyder på at de begge er deler av det samme omfattende profetiske budskap. Det sies også i Åpenbaringen at solen blir formørket, at gresshoppenes skikkelse er lik hester, rustet til krig, at lyden av dem er som lyden av vogner, og at deres tenner er som løvetenner. (Joel 2: 10, 4, 5; 1: 6; Åpb. 9: 2, 7—9) Ordene i Joel 3: 4 om at solen skal omskiftes til mørke, svarer til beskrivelsene i Esaias 13: 9, 10 og i Åpenbaringen 6: 12—17 og også i Matteus 24: 29, 30, hvor Jesus viser at profetien får sin anvendelse på den tiden da han kommer som Menneskesønnen med makt og stor herlighet. Malakias 4: 5 henviser tydeligvis til ordene i Joel 2: 11, hvor det står at «stor er [Jehovas] dag og såre forferdelig». Lignende beskrivelser av denne ’dagen med mørke og skodde’ finnes også i Joel 2: 2 og Sefanias 1: 14, 15.

14. Hvilke skriftsteder i Joels bok opphøyer Jehova som den store Overherre og lovpriser hans miskunnhet?

¹⁴ I profetien i Åpenbaringen blir den dagen da «frelsen og styrken og riket [tilhører] vår Gud», forutsagt. (Åpb. 12: 10) Joel profeterer også om den tiden og viser at når «[Jehovas] dag» kommer over folkeslagene, skal de som påkaller ham for å oppnå beskyttelse og befrielse, «bli frelst». «[Jehova] er en tilflukt for sitt folk.» En Eden-lignende velstand skal bli gjenopprettet: «Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra [Jehovas] hus.» Ved å komme med disse storslagne løfter om gjenopprettelse opphøyer Joel også Jehova Gud som den store Overherre og kommer på grunnlag av Guds store barmhjertighet med følgende inntrengende oppfordring til mennesker som har et oppriktig hjerte: «Vend om til [Jehova] eders Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet.» Alle som gir akt på denne inspirerte oppfordring, vil høste evig gagn av det. — Joel 3: 5, 21, 23; 2: 13.

Tålmodighet bringer resultater

FRA tid til annen må Jehovas vitner vise stor tålmodighet for å kunne overbevise andre om at de oppriktig ønsker å hjelpe dem, men det er anstrengelsene verdt. Her er en opplevelse som et av Jehovas vitner har hatt, og som viser hvor verdifullt det er å vise tålmodighet:

«I 1961 ble vi døpt som Jehovas vitner. Vår nærmeste nabo, som var motstander av Jehovas vitner, var rasende på oss fordi vi tok dette skritt. Hun sa at selv om vi var gode naboer, ønsket hun ikke å ha noe med vår religion å gjøre. Våre forsøk på å få henne til å forandre sitt syn var forgjeves. Vi bestemte oss derfor for å følge den framgangsmåten som Selskapet Vakttårnet foreslo, og tilbød henne bare blad som inneholdt artikler som vi trodde hun ville like å lese.

«Dette virket bra, for hun tok imot bladene og leste de artiklene vi anbefalte. Vi fortsatte å gjøre dette i omkring et år, og da begynte hun å la sin seks år gamle datter besøke oss.

«For å underholde henne brukte vi boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis og forklarte illustrasjonene i den. Da hun kom hjem igjen, fortalte hun naturligvis sin mor hva hun hadde lært om Jehova Gud, paradiset i Eden, Adam og Eva og så videre. Omtrent to uker senere ringte hennes mor til meg.

«Hun spurte meg om jeg holdt et bibelstudium med hennes datter, Jo Ann. Jeg svarte nei, men sa at jeg bare forklarte hva bildene i en av våre bøker betydde. Jeg hentet «Paradis-boken» og fortalte hva jeg pleide å gjøre. Hun sa da: ’Jo Ann liker dette så godt at jeg lurer på om du har tid til å studere Bibelen med henne.’

«Et studium ble startet med begge barna hennes. Kort tid senere ringte min nabo igjen og sa: ’Jeg setter stor pris på det du gjør for barna våre. De lærer så mye fra Bibelen.’ Hun fortsatte: ’Du skjønner, jeg har i flere måneder forsøkt å bli enig med meg selv om hvorvidt jeg skal be deg om å studere med meg også, men jeg har rett og slett ikke hatt mot til å gjøre det. Jeg har betraktet deg i alle disse seks årene som har gått, og lagt merke til hvor trofast du har vært i hele denne tiden. Jeg har kommet til at det må være noe ved dette. Tror du at du har tid til å studere med meg også?’ Jeg svarte overlykkelig at jeg med glede ville gjøre det.»