Jesus ved oppstandelsen var blitt rettferdiggjort i ånden og at hovedformålet med hans første nærvær dermed var blitt oppnådd? Nei, tvert imot. Da tiden var inne til at tegnet skulle vise seg, prøvde de å forhindre det ved å få Pilatus til å forsegle graven og sette soldater på vakt der. Deres knep ble imidlertid en stor fiasko, og i et forsøk på å skjule sitt hykleri, gjorde de sin skyld større ved å prøve å bagatellisere tegnets betydning. Da de soldatene som sto på vakt ved graven, meldte fra om begivenhetene i forbindelse med Jesu oppstandelse, «gav de soldatene mange penger og sa: Så skal dere si: ’Hans disipler kom om natten og stjal ham, mens vi sov’». (Matt. 28: 12, 13, LB; 27: 62—66) Tegnet på Jesu første nærvær fastslo derfor ikke bare at han var den prøvde og godkjente Messias, men tjente også til å pålegge både jøder og hedninger ansvar som følge av disiplenes forkynnelse.

20. Hvordan følger kristenheten i vår tid Israels eksempel?

²⁰ Kristenheten i vår tid følger det samme mønster. Den påstår at den speider etter Kristi gjenkomst, liksom jødene påsto at de speidet etter hans advent dengang. Og liksom fariseerne og sadduseerne forlangte et tegn enda de ikke brydde seg om alt det som tydet på at Kristus allerede var iblant dem, så lukker kristenhetens mange sekter øynene for tegnet på Kristi annet nærvær og insisterer på å vente på tegnet på hans åpenbarelse, som bare kan bety ødeleggelse for dem.

21, 22. Hvilket tegn skulle ifølge Jesus bekrefte hans annet nærvær, og hva antyder tegnets tilsynekomst med hensyn til hans åpenbarelse?

²¹ De forkaster i virkeligheten nettopp det tegn jødene søkte på sin tid, «Menneskesønnens tegn», som Daniel har forutsagt. (Dan. 7: 13, 14) Jesus framholdt bestemt at dette tegn, som jødene snublet over, skulle være et bevis på hans annet nærvær hos menneskene. «Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle jordens stammer begynne å jamre seg, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.» (Matt. 24: 30, NW) Etter som Daniel knytter tegnet sammen med det at Riket blir gitt Menneskesønnen, er det tydelig at dette tegnet pekte fram til begynnelsen av Kristi nærvær og hans komme til sitt rike. Dette kunne ikke finne sted før ved hans gjenkomst, og Jesus ga derfor Johannes en åpenbaring av dette tegn og andre ting som skulle skje på et senere tidspunkt, og han tilkjennega at dette tegnet skulle avmerke begynnelsen på hans nærvær og på hans rike og makt. (Åpb. 12: 1, 2, 5, 10) Alle beviser peker i retning av at tidspunktet er 1914.

²² Etter som Kristus alt kom i besittelse av sitt rikes myndighet da hans nærvær begynte i 1914, og etter som hans nærvær innleder en dommens tid, må det være slik at hans åpenbarelse i symbolsk ild, som skal tjene til å fullbyrde dommen i Harmageddonslaget, må komme meget snart. (Matt. 24: 34) Alle mennesker som har en rett hjertetilstand overfor Gud og hans utsendte, vil ivrig skyve til side alle andre interesser og betrakte dem som ting av underordnet betydning, og med sinnet stålsatt ved hjelp av nøyaktig kunnskap, vil de helhjertet kaste seg ut i den eneste virksomhet som kan føre til befrielse.

Vik ikke fra gunstens vei

1. a) Hva er hensikten med Kristi gjenkomst i motsetning til hensikten med hans første nærvær? b) Hvordan gjør han sitt nærvær kjent?

INTET menneske kan se på Gud og leve. Det kommer av at Gud er ånd, og det ligger langt utenfor menneskenes naturlige synsevne å kunne se ham. Etterat Jesus døde som menneske, ble han oppreist til udødelighet som en ånd, og ble da Guds uttrykte bilde. Derfor er det nå heller ikke mulig for menneskene å se den herliggjorte Kristus Jesus. Likevel lovte han å komme tilbake og åpenbare seg for menneskenes verden. Han ville ikke gjøre dette ved å vise seg i kjødet, for da ville det ikke være mulig for ham å utrette det som er hensikten med hans besøk, men han vil gjøre sitt nærvær kjent for menneskene, og dette gjør han først ved hjelp av de mange hendelser som ifølge profetiene skulle kjennetegne hans gjenkomst. Imidlertid kommer ikke alle mennesker til å betrakte disse hendelsene som et tegn på at Kristus har overtatt sin usynlige stilling med hensyn til jorden, eller at han virkelig har fått Rikets makt og er blitt sendt ut for å begynne å herske. Men liksom han ved sitt første nærvær skulle bevise at han hadde retten til Riket, så er hensikten med hans gjenkomst, at han skal opprette dette rike i all dets makt og herlighet og gjøre alle personer og folkeslag og endog Satan selv underlagt dette rettferdige styre. De som nekter å akseptere denne kongelige representant for Jehovas suverenitet og ikke vil anerkjenne hans herredømme på grunnlag av det tegn Gud har forutsagt og tilkjennegitt, må derfor tvinges til å anerkjenne hans nærvær ved at den fortærende fullbyrdelse av dommen over dem blir åpenbart.

2. Hvorfor ble ikke begynnelsen på Jesu nærvær i 1914 gitt til kjenne ved en «åpenbarelse»?

² Jehova har ikke behag i henrettelsen av de onde. (Esek. 18: 23) Det er grunnen til at Kristus ved sin gjenkomst i 1914 ikke åpenbarte seg «i en flammende ild» for å føre fortjent straff over dem som ikke kjente Gud. Etterat hensikten med krigen i himmelen var oppnådd og Satan var blitt drevet ut og kastet ned til jorden med alle sine demoner, stanset Kristus Jesus denne første utøvelse av Rikets makt. (Åpb. 12: 7—9) Da Jesus opplyste om tegnet på sin gjenkomst og enden på Satans tingenes ordning, sa han: «Ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» (Matt. 24: 22) Derfor lot han det bli et midlertidig opphør i den varme krigen mot Satan, slik at han kunne virkeliggjøre en annen hensikt Gud hadde. (Åpb. 7: 1—3) Det er en dommens tid, en tid da det blir vist gunst mot dem som Gud godkjenner.