Trofast forvaltning

«Ja, hver den som meget ble gitt, av ham skal meget fordres, og den som folk setter over meget, av ham vil de fordre mer enn vanlig.» — Luk. 12: 48, NW.

1. Hvilket ansvar har en forvalter?

EN FORVALTER er en som har hånd om eller tar seg av noe, en som bestyrer faste eiendommer eller løsøre eller begge deler. Den øverste forvalter er i virkeligheten en tilsynsmann, en administrator, en leder. En forvalterstilling er forbundet med ansvar. Det å ha ansvar vil si å være forpliktet til å påse at en betrodd oppgave blir utført. Det vil si å måtte stå til rette overfor en rettmessig overordnet og svare for sin oppførsel og sine forpliktelser. En som har ansvar, må være pålitelig.

2. Nevn noen av de krav Bibelen stiller til en forvalter.

² Apostelen Peter gir uttrykk for den nære forbindelse mellom forvaltning og ansvar når han sier: «I det forhold enhver har fått en gave, så bruk den til å tjene hverandre med som rette slags forvaltere av Guds ufortjente godhet, som blir lagt for dagen på forskjellige måter.» Og Paulus sier: «Man bør betrakte oss som Kristi underordnede og forvaltere av Guds hellige hemmeligheter. For øvrig ventes det i denne henseende av forvaltere at de må finnes trofaste.» «For en tilsynsmann må være fri for anklage som en Guds forvalter, ikke egenrådig, ikke tilbøyelig til vrede, ikke en drukkenbolt, ikke voldsom, ikke grisk etter uærlig vinning, men en som elsker fremmede.» — 1 Pet. 4: 10; 1 Kor. 4: 1, 2; Tit. 1: 7, 8, NW.

3. Hvordan erkjente Paulus sitt ansvar som en forvalter?

³ Paulus erkjente sitt ansvar for den oppgave som var blitt betrodd ham, da han skrev: «Dere har hørt om forvaltningen av Guds ufortjente godhet som ble gitt meg med tanke på dere, at den hellige hemmelighet ble bekjentgjort for meg ved en åpenbaring.» «Jeg ble en tjener for denne menighet i samsvar med den forvalterstilling fra Gud som i deres interesse ble gitt meg, nemlig grundig å forkynne Guds ord.» «Ifølge det herlige gode budskap om den lykkelige Gud, det som ble meg betrodd.» «Liksom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet ble oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.» — Ef. 3: 2, 3; Kol. 1: 25; 1 Tim. 1: 11, NW; 1 Tess. 2: 4.

4. Hva venter Jehova og Kristus Jesus av de forvaltere som de betror forskjellige interesser?

⁴ Jehova Gud har gjennom Kristus Jesus betrodd det sanne Guds folk nå i de siste dager store interesser. Dette er av største betydning for alle som er innvigd til Jehovas tjeneste. Følgende illustrasjon blir framholdt for alle Guds slaver eller forvaltere: «En mann av høy byrd . . . kalte da ti av sine tjenere [slaver, NW] for seg, og ga dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen. . . . Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulle kalles for ham, forat han kunne få vite hva hver av dem hadde vunnet. Da kom den første fram og sa: Herre! ditt pund har kastet av seg ti pund. Og han sa til ham: Vel, du gode tjener [slave, NW]! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer. Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørkle for jeg fryktet for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde. Og han sa til dem som sto ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund! — De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! — Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.» (Luk. 19: 12—17, 20, 21, 24—26) Dette viser hvordan Kongen betrodde sine slaver Rikets interesser og at han ventet framgang. Det kommer tydelig fram at han godkjenner framgang og misbilliger stillstand. Det samme prinsipp kommer kraftig til uttrykk i lignelsen om talentene i Matteus 25: 14—30. Det kan ikke være noen stillstand.

5. Nevn noen av de interesser som ble betrodd disiplene.

⁵ Herren Jesus betrodde i sannhet sine disipler store interesser da han sa: «Jeg har gitt dem ditt ord.» ’Jeg har åpenbart ditt navn for dem.’ «Den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem, forat de skal være ett, liksom vi er ett.» (Joh. 17: 6, 14, 22) «Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.» (Matt. 21: 43) «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» (Luk. 12: 32) Og Paulus sier: «Alt dette er av Gud, som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste.» (2 Kor. 5: 17, 18) «Gi akt på den tjeneste som du har mottatt i Herren, at du fullbyrder den!» (Kol. 4: 17) «Bevar du likevekten i alle ting, lid ondt, gjør misjonsarbeid, fullfør din tjeneste grundig.» (2 Tim. 4: 5, NW) Dette er noen ganske få av de mange skriftstedene som forteller om de dyrebare interesser Guds folk har fått seg betrodd, blant annet Jehovas Ord, Jehovas navn, Guds rike, forlikelsens tjeneste og evangelistgjerningen.

6. Hvorfor må Rikets interesser fremmes og hvorfor er den regel som blir framholdt i denne forbindelse, rettferdig og rimelig?

⁶ Vi må fremme de interesser vi har fått oss betrodd, for Bibelens regel står fast: «Hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.» (Luk. 19: 26) Dette er en rettferdig regel. Den oppmuntrer de foretaksomme. De som ikke sparer seg selv i tjenesten, bør få sine muligheter til å tjene Riket utvidet. Jehova velsigner dem som arbeider for framgang, og han gir dem framgang. De som er forsømmelige og dorske, mister det de har. Derfor må vi sette stor pris på våre anledninger til å tjene Riket, og vi må benytte dem med omhu og rette oss nøye etter Bibelens regler. Belønningen for trofast, flittig tjeneste er større ansvar. Vi kan kvalifisere oss til økte privilegier ved å vandre i Jehovas frykt og være vedholdende i bønn.

Et bibelsk eksempel

7. Hvilken nytte kan vi ha av å betrakte Josef og hans forvaltertjeneste?

⁷ Det finnes mange bibelske eksempler på dette, men det eneste vi nå skal behandle, er Josefs erfaring. Jehovas velsignelse hvilte over Josef fordi han var en trofast forvalter, og det er nyttig for oss å sette oss inn i beretningen om ham. Ett er sikkert, og det er at velstand kommer gjennom vennskap med Jehova. Det er interessant å se at det i de første seks versene av 1 Mosebok, kapitel 39, hele fem ganger blir nevnt at Josef hadde Jehova gunst. «Men [Jehova] var med Josef, så alt lyktes for ham; . . . hans herre så at [Jehova] var med ham, og at [Jehova] lot alt det han gjorde, lykkes for ham, . . . Og helt fra den tid han hadde satt ham over sitt hus og over alt det han hadde, velsignet [Jehova] egypterens hus for Josefs skyld, og [Jehovas] velsignelse var over alt det han hadde, både i huset og på marken.» Legg så merke til hvilken ytterligere framgang det står at han fikk som en følge av dette: «Og han overlot alt det han hadde, i Josefs hender, og han så ikke til med ham i noe, uten med den mat han selv åt.» Dette er en enestående beretning om en trofast forvalter som fullt ut oppfylte sine forpliktelser.

8. Nevn noen av de velsignelser vennskap med Jehova fører til, og forklar hvordan dette framgår av tilfellet med Josef.

⁸ Josef fryktet Gud. En kan stole på et menneske som er reddere for å mishage Jehova enn for å mishage mennesker. Det er en velsignelse å vandre med Jehova, og Guds slaver er alltid lykkelige i sin tjeneste uansett i hvilken stilling de er satt til å tjene. Jehovas vennskap er noe vi må søke og be om, og vi oppnår det ved å oppfylle de nødvendige krav. En kan ikke ha noen bedre ledsager på en reise, og lykkelige er de som merker at Jehova er med dem hvor de enn befinner seg, for da er de aldri ensomme. Han er med oss i de strengeste prøvelser, og selv om vi lider tap eller mister noen som står oss nær, vil vi bare dyrke hans vennskap enda mer enn før. Etter som Jehova i sannhet er med oss, er han oss like nær enten vi befinner oss på land eller på hav, og han er oss like nær i alle land og under alle forhold. Han er vår venn og ledsager. Ja, den beste beskyttelse vi kan oppnå, er å frykte Jehova og være hans venn. Jehovas herlighet gjenspeiles i den velsignede tilstand og lykke hans barn befinner seg i. Når vi anerkjenner ham på alle våre veier leder han våre skritt. For et lykkelig folk Jehovas folk er, som har en slik venn og slike forsikringer!

9. Forklar hvordan en forvalter kan komme ut for fristelser og hvordan de lar seg overvinne.

⁹ Jehova Guds trofaste forvaltere vil likevel bli utsatt for fristelser. Selv om vi er fullt oppmerksom på hans velsignelse, er vi ikke immune mot farer, og derfor må vi alltid vandre i Jehovas frykt. Slik var det også med Josef, for han kom ut for en forferdelig opplevelse. Beretningen sier: «Og Josef var vakker av skapning og vakker å se til. Og noen tid etter hendte det at hans herres hustru kastet sine øyne på Josef og sa: Kom og ligg hos meg! Men han ville ikke og sa til sin herres hustru: Min herre ser ikke til med meg i noen ting i hele sitt hus, og alt det han eier, har han lagt i mine hender; han har ikke mer å si her i huset enn jeg, og han har ikke nektet meg noe uten deg, fordi du er hans hustru. Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» Da hun holdt på sitt og grep fatt i kappen hans, lot Josef kappen etter seg og la på flukt. Dette viser hvilken handlemåte det er tryggest for trofaste forvaltere å følge i dag. Når du møter en fristelse, så flykt fra den for hvis du prøver å resonnere deg fra den, kan det hende at du vil tape i kampen. Det sikreste er å flykte. Gjør det i hast, som når du løper vekk fra en giftig slange — kom deg vekk fra faresonen. Josef ble beskyttet fordi han straks forsto at det ville være ’synd mot Gud’ å gå med på forslaget. Frykten for Jehova vil likeledes bety sikkerhet for oss. Synd ikke mot Gud. Ingen blir tvers igjennom ond med ett slag, men man svekkes gjerne litt etter litt. Dette behøver imidlertid ikke å skje hvis man frykter Jehova, for da viker en fra det onde og er trygg. — 1 Mos. 39: 6—9.

Jehovas velsignelse

10. Hvorfor er Jehovas velsignelse av størst betydning, og hvordan kan vi oppnå den?

¹⁰ Alle som tilhører Guds folk, ønsker å nyte hans velsignelse. «Jehovas velsignelse, den gjør rik; og han føyer ikke til noen sorg.» (Ordspr. 10: 22, AS) «Herrens velsignelse er over den rettferdiges hode, den gjør ham rik, og hjertesorg skal ikke føyes til.» (Septuaginta) Det står også skrevet: «Kom [Jehova] din Gud i hu! For det er han som gir deg kraft til å vinne deg rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, således som det kan sees på denne dag.» (5 Mos. 8: 18) Alt avhenger av Jehovas velsignelse, men den gis aldri forat noen skal kunne gjennomføre en selvisk hensikt, bare forat hans vilje skal bli gjennomført. «Når [Jehova] har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.» (Ordspr. 16: 7) Jehovas velsignelse er noe vi får ved å gjøre det han befaler, ved å behage ham. Vi må aldri handle på vår egen tilskyndelse uten at den først er godkjent. Jesus sa: «Når dere har løftet opp Menneskesønnen, da skal dere vite at jeg er han, og at jeg ikke gjør noe på eget initiativ, men taler dette akkurat slik som Faderen har lært meg. Og han som sendte meg, er med meg; han overlot meg ikke til meg selv, fordi jeg alltid gjør det som behager ham.» (Joh. 8: 28; 29, NW) Jesus var en trofast forvalter som innfridde sine forpliktelser og derfor oppnådde full belønning. Han er vårt fullkomne eksempel.

11. Hvilken handlemåte må en følge og hvilken handlemåte må en holde seg fra hvis en vil oppnå Jehovas velsignelse?

¹¹ Hvis vi ønsker å bli beriket av Jehovas velsignelse, må vi alltid være opptatt i hans tjeneste. Vi må utvise flid og gjøre oss virkelige anstrengelser til enhver tid, og vi må ha stor tålmodighet og være besluttet på å ta oss av det arbeid vi har å gjøre, og sørge for at det blir gjort. Vi kan ikke unndra oss vårt ansvar og komme med unnskyldninger for å slippe å bli dadlet. Det nytter ikke for en forvalter som søker godkjennelse, å si eller gjøre noe slikt som satte den ene av de ti ut av betraktning, og på den måten forsøke å vri seg fra det ansvar som hviler på hans skuldrer fordi han har forsømt en eller annen oppgave. En er ikke pålitelig hvis en unndrar seg sitt ansvar, og en slik oppførsel vil heller ikke behage Jehova. Den som vil oppnå Jehovas velsignelse, må ha en selvoppofrende ånd, ikke en selviskhetens ånd som driver et menneske til å behage seg selv i stedet for å behage Jehova. Dette innebærer at en må være utstyrt med oppriktighet, renhet, troskap, lojalitet og pålitelighet.

Den tro og kloke slave

12. Hvem er den «tro og kloke slave»? Begrunn svaret.

¹² Jesus sa: «Hvem er virkelig den tro og kloke slave som hans herre har utnevnt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er denne slave hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer. Sannelig sier jeg dere, han skal sette ham over alt det han eier.» (Matt. 24: 45—47, NW) De som tilhører Jehovas organisasjon, vet at den «tro og kloke slave» er en klasse mennesker som består av den trofaste levning av Guds salvede, og som nå er samlet sammen i en gruppe og samarbeider med hverandre under ledelse av det bemyndigede styrende organ innen Selskapet Vakttårnet. Lesere som ennå ikke er knyttet til Jehovas vitner, har kanskje litt vanskelig for å godta denne uttalelsen, men tilkjennegivelsen av Jehovas velsignelse over all den virksomhet denne klasse salvede kristne utfolder, vil sikkert hjelpe slike lesere til å forstå at den er sann, og rydde enhver tvil eller frykt av veien. Dette vil føre til lykke for dem, for de vil da bli hjulpet til å innse at den høyeste Gud, Jehova, nå handler med sitt folk, og at hans velsignelse er med dem.

13. Hvilken publikasjon gir klart uttrykk for Selskapets mål og retningslinjer, og hva har Selskapet oppnådd?

¹³ Selskapets offisielle blad er Vakttårnet. Det har kommet ut på engelsk siden juli 1879, og aldri er et eneste nummer uteblitt. Det kommer nå hver gang ut i et samlet internasjonalt opplag på 3 000 000, og blir trykt på 45 språk. Det vil være en hjelp for leserne bare å bla om til omslagets annenside og lese om formålet med bladet. De vil da få se at det advarer om farer, kunngjør gode nyheter, betrakter alt i lys av Bibelen, speider våkent etter hva som foregår, peker på veien til redning, kunngjør Jehovas rike, gir Kristi åndelige medarvinger åndelig føde og oppmuntrer rettsindige mennesker med strålende utsikter til evig liv, og at det med tanke på frelsen holder skarpt og nøyaktig øye med Bibelens sannheter. Dette er Selskapets mål, idealer og retningslinjer. Det har brakt stor framgang og Jehovas velsignelse.

14. a) Hvordan har den «tro og kloke slave»-klasse skjøttet sine forpliktelser? b) Sammenlign forholdene innenfor og utenfor Herrens husstand.

¹⁴ Den «tro og kloke slave» ble satt over husstanden for å gi alle medlemmene deres mat i rette tid. Dette er blitt gjort trofast. Sannheter angående Riket, Kristi annet nærvær, oppfyllelse av profetier, Satan og hans verden og hans verdens ende er blitt servert som fyldig, nærende åndelig føde til troens husfolk i 77 år. Det står skrevet: «Derfor er enhver offentlig lærer, når han er opplært angående himlenes rike, lik en mann, en husfar, som bærer fram nytt og gammelt av sitt forråd.» (Matt. 13: 52, NW) Etter hvert som maten er blitt båret fram, er mer blitt skaffet til veie, for det er ingen mangel på åndelig føde. Det finnes ingen hungersnød innen Jehovas organisasjon. «Han skulle fø dem med den beste hvete, og jeg skulle mette deg med honning fra klippen.» (Sl. 81: 17) Utenfor denne husstanden er det hungersnød: «Se, dager kommer, sier Herren [Jehova], da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre [Jehovas] ord. Da skal de vanke om fra hav til hav og fra nord til øst; de skal flakke omkring og søke etter [Jehovas] ord, men de skal ikke finne det.» (Amos 8: 11, 12) «Den ene strør ut og får ennå mer; den andre holder tilbake mer enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.» (Ordspr. 11: 24) Dette har ført til at Jehovas folk er åndelig sterke og energiske, for «forvalter»-klassen tar seg godt av dem. «Forvalter»-klassen har vunnet Jehovas velsignelse ved sin stadige omsorg for husstanden, og dette er en oppfyllelse av profetiske utsagn. De som ønsker å få den samme velsignelse, må derfor yte samme slags tjeneste.

15. Hvilken enestående tjeneste har forvalterklassen ytet med Jehovas hjelp og velsignelse? Og hvordan omtaler Paulus dette?

¹⁵ Denne salvede levning, denne «slave», har trofast innfridd sine forpliktelser ved å påse at Bibelen, og den alene, har vært vår rettesnor. Sann lære har ført til sann tilbedelse. «Slave»-klassen har forkastet teorier og tradisjoner som skriver seg fra mennesker og menneskers organisasjoner, og den har holdt seg strengt til visdommens bok, Guds Ord. Jehovas vitner vet nå at Bibelen er sann, slik det står skrevet: «Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.» (Joh. 17: 17) I dag er Guds ord knyttet til dem. Guds hellige uttalelser er blitt dem betrodd. Ja, de guddommelige åpenbaringers dyrebare skatt er blitt overlatt denne trofaste slaveklassen. De er et vitnesbyrd og en lov som Gud bekrefter. Vi hverken føyer noe til dem eller trekker noe fra dem. De er brev fra Jehova Gud til hans folk, forseglede proklamasjoner som nå er i trygg forvaring hos hans trofaste. Paulus erklærer: «Fortsett å ha som mønster de sunne ord som du hørte av meg, med den tro og kjærlighet som er i forbindelse med Kristus Jesus. Bevar denne fagre betrodde skatt ved den hellige ånd som bor i oss.» (2 Tim. 1: 13, 14, NW) Denne forvalter er nå Jehova Guds rene Ords bestyrer. (Es. 8: 16) Denne kjensgjerning er en oppfyllelse av profetiske utsagn, som medfører Jehovas velsignelse. Hvis du også vil ha denne velsignelsen, da må du holde deg til sannheten og tro på den med hele ditt hjerte og handle i overensstemmelse med den.

16. Hvilket praktisk arbeid er blitt utført av denne trofaste forvalter før og etter 1918?

¹⁶ En annen oppgave som er betrodd denne trofaste klasse, og som den også har skjøttet fullt ut, er innsamlingen av de «utvalgte». Dette er forutsagt i Matteus 24: 31: «Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.» I november 1880 inneholdt den engelske utgaven av Vakttårnet en artikkel som het «Innsamling til Kristus», og som var bygget over Salme 50: 5: «Samle til meg mine fromme, som har inngått pakt med meg om offer! Den viste tydelig at innsamlingen ikke skulle finne sted etter døden, men her på jorden ved slutten på tingenes ordning. Denne innsamlingen fortsatte i årene framover, og i 1918 var mange tusen samlet sammen slik at de kunne bli dømt da Jehova brått kom til sitt tempel. (Se Vakttårnet for 15. mai 1956, side 232.) Domsarbeidet har pågått siden 1918 samtidig med at denne tempelklassen er blitt renset og foredlet slik at de kan utgjøre en bygning der Jehova kan bo ved ånden. (Ef. 2: 22) Ingen annen organisasjon på jorden har utholdt prøvelsene, rensingen, heten, forfølgelsen. Nei, ingen annen gruppe mennesker har som dette folk fått beviser for Jehovas strenghet, refselse, barmhjertighet og ufortjente godhet.

17. Hvordan har Jehovas handlemåte overfor denne tjenerklassen vist at de står i det forutsagte forhold til ham?

¹⁷ I nesten førti år har nå Jehova tilkjennegitt at han handler med dem. Tusenvis er blitt forkastet og vist ut fra organisasjonen fordi de var syndere og hyklere. «Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?» (Es. 33: 14) De etterfølgende versene viser hvem som skal bli tilbake. De av den salvede levning som har utholdt Guds brennende dom og overstått hans vrede og mishag, er nå lykkelige. Esaias 33: 17 sier: «Dine øyne skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.» Hvor lykkelige er ikke de velsignede Guds salvede! Deres land er godt, deres Konge er med dem! Nå blir dette oppfylt: «Ett legeme er det, og én ånd, akkurat som dere ble kalt i det ene håp som dere ble kalt til; én Herre, én tro, én dåp; én Gud og alles Far . . . inntil vi alle når fram til enhet i troen . . . til manns modenhet, til det mål av vekst som hører med til Kristi fylde.» (Ef. 4: 4—6, 13, NW) Dette er også en oppfyllelse av et av de store tegn på enden på den nåværende, onde tingenes ordning. Derfor ser vi så mange tydelige tegn på Jehovas velsignelse. Ville du også synes om å nyte hans velsignelse? Slutt deg da til Guds salvede i deres tjeneste, foren deg med dem i å lovsynge Jehova Gud, og arbeid under deres ledelse i fred.

18. Hvilket enda mer omfattende arbeid gjenstår det ennå å fullføre innen hvilket tidspunkt?

¹⁸ Etterat arbeidet med å samle sammen levningen av de salvede, den lille hjord, er fullført, er det et annet samlingsarbeid som må gjøres. Jesus sa: «Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre fram, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.» (Joh. 10: 16) Og i Åpenbaringen 7: 9 står det: «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen.» Innsamlingen av denne store skare «andre får» har pågått siden året 1931, og spesielt siden 1935. Nå er det mange, mange flere av disse enn av dem som først ble salvet til å utføre innsamlingsarbeidet. Det er som et mirakel. De salvede på jorden i dag teller omkring 16 000, og likevel finnes det nå hele 640 000 som er samlet sammen og deltar i forkynnelsen av Rikets budskap. Dette skyldes utelukkende Jehovas velsignelse, og det er underfullt i våre øyne. Han har velsignet dette store arbeid med framgang og velstand, og likevel kan det hende at det finnes ytterligere hundretusener som skal samles sammen før ’Jehovas store og forferdelige dag’, før verdens ødeleggelse kommer i Harmageddon. Kan du se hans enestående velsignelse i vår tid? Ønsker du også hans velsignelse? Hvis du det gjør, bør du utføre de samme gjerninger som de menneskene som har oppnådd denne velsignelse. Veien ligger åpen foran deg. Ingen vil hindre deg. Mange vil faktisk med glede hjelpe deg til å få denne velsignelsen. Den tjenesten som er utført, er også en oppfyllelse av profetiske utsagn, og den lar seg ikke bortforklare.

19. Hvilken annen profeti har vi kunnet se oppfyllelsen på siden 1914 e. Kr.?

¹⁹ Kongen Kristus Jesus lovte at et av de tegn som skulle vise at endens tid for Satans verden var kommet, er følgende: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) Kongen ble innsatt på den himmelske trone i 1914 som jordens rettmessige hersker. Riket er her. Kongen har i sannhet hatt et stort forberedende arbeid å gjøre før fjernelsen av Satans gamle rike, og vi står nå like foran det endelige oppgjør. Før dette skjer er det viktig å få samlet inn hele den «lille hjord» og den «store skare» og få advart verden om dens ende. Men det herlige gode budskap om Riket skal bli forkynt over hele verden. Siden 1922 er det gode budskap om det opprettede rike blitt kunngjort på en meget spesiell måte, ja, budskapet om jordens nye konge og Riket er blitt forkynt på en intens måte i over 34 år. Det blir nå forkynt i 162 land av over 640 000 Ordets tjenere. Verden har hørt bekjentgjørelsen og er uten unnskyldning. En verdensomfattende oppfyllelse av profetier finner altså sted rett for våre øyne, og hele dette arbeidet ledes av Jehovas «tro og kloke slave»-klasse, som er blitt bemyndiget til det. Hans velsignelse har hvilt over dette store arbeidet og gjør det fremdeles. Ønsker du å nyte Jehovas gunst og velsignelse? La deg da lede av denne trofaste klassen, og gå tit og fortell andre om Riket og dets velsignelser.