Vi betrakter verden

Fred?

◆ Da krigen i Cambodia og Vietnam endte, ble det «fullstendig fred i verden for første gang siden 1931», bemerket Los Angeles-avisen Times. Men paradoksalt nok «er det ikke en eneste større internasjonal forhandling som går godt eller lover noen tidlige resultater». Og Associated Press sier at nasjonene «fortsatt ikke trenger noen fiende utenfra for å finne unnskyldninger for organisert drap. Kartet er overstrødd med konflikter hvor borgerne i de enkelte nasjoner myrder hverandre på grunn av det stadig tilbakevendende spørsmål: Hvem skal herske over hvem?»

Sann «rehabilitering»

◆ «Det amerikanske straffesystem,» sier bladet Science, befinner seg på «’full retrett’ fra rehabilitering». Hvorfor? Artikkelen bemerker at selv om en fange kan gi det utseende av at han samarbeider med programmet for å komme ut av fengslet, er «sannsynligheten for at han skal oppgi sin samfunnsskadelige handlemåte» liten.

En psykolog i Massachusetts beskriver en annen slags rehabilitering av en fange i Walpole statsfengsel som var blitt dømt til 14 års fengsel for væpnet ran. Han sier at hans pasient hadde forandret seg fra en «amoralsk, destruktiv person til en person med en samvittighet. . . . Det finnes absolutt ingen måte hvorpå denne mannen kunne ha kommet så langt gjennom terapi». Hva var det da som hadde forandret ham? «Jeg tilskriver dette utelukkende hans opplevelser med Jehovas vitner . . . De har vært ansvarlig for en sosial omskolering som har hatt kolossalt stor virkning.» Men vil den være varig? Psykologen «er helt sikker på at dette vil være en permanent forandring for [fangen]», sier rapporten i The South Middlesex News.

Få husker den første verdenskrig

◆ «Hvis en går ut fra at en må være ti år gammel for at begivenheter skal gjøre et varig inntrykk på en,» sa U.S. News & World Report nylig, «er det bare ni prosent av den amerikanske befolkning i dag som husker den første verdenskrig». De som har studert Bibelens profetier, vet at Jesus Kristus forutsa at den generasjon som så en slik global konflikt og det som fulgte etter den, ’ikke skulle forgå før’ Guds rike fullt ut begynte å utøve sitt herredømme over menneskeheten. — Matt. 24: 7—14, 30—34.

Foreldre lærer også

◆ Foreldre betrakter vanligvis seg selv som sine barns lærere. Det er ikke mange som er klar over at det at de tar seg tid til å lytte til det barna sier og reagerer på det, øker deres egen kunnskap. «Barnet kan i virkeligheten hjelpe deg til å forstå de helt grunnleggende ting,» sier bladet Parents’ Magazine, «for når du ser verden med barneøyne, opplever du selve opprinnelsen til kunnskap.» Det blir videre pekt på at det å lære sammen med et barn «kan være en virkelig stimulerende, intellektuell opplevelse», for «det har sin rot i det daglige, i hverdagen» og ikke i skolebøker, og «det føyer en vidunderlig ekstra dimensjon til foreldreverdigheten».

Moralske «ledere»?

◆ Hvor stort ansvar hadde Tysklands religiøse ledere for den annen verdenskrig? I boken The German Church Struggle and the Holocaust, som nylig er blitt utgitt, sier professor i historie ved Wayne State University, William Sheridan Allen: «Den mest ironiske statistikk fra det tredje rike angående dette er at de katolske og protestantiske prester som falt i den tyske hær, var flere enn de prester som ble satt i konsentrasjonsleirer . . . kirkesamfunnenes offisielle føyelighet utgjorde en viktig faktor som støttet det tredje rike og fritt tillot det å fortsette i sin ondskap.»

Et faglig eksempel

◆ «Blant de tusener av amerikanere som er blitt smittet med serumhepatitt i løpet av de siste ti årene,» ble det nylig sagt i en artikkel i bladet New York, «er det lite sannsynlig at det var mange leger eller sykepleiersker eller laboratorieteknikere eller farmasøyter eller folk som var ansatt i bedrifter som framstiller medisinalvarer. Disse medisinske yrkesutøvere og deres medarbeidere vet bedre enn noen andre hvilke farer som er forbundet med blodoverføring, og når de selv eller noen av deres nærmeste skal opereres, forlanger de vanligvis at det blir brukt en plasmaekspander [saltoppløsning]. . . . Sykehusene gir vanligvis ikke uten videre pasienter som skal innlegges, anledning til å velge en plasmaekspander. Men du kan forlange å få det før du undertegner innleggelsespapirene, akkurat som de fleste medisinske yrkesutøvere og deres medarbeidere gjør før de undertegner sine innleggelsespapirer.»

Helseproblem nummer én

◆ På en internasjonal røyke- og helsekonferanse som ble holdt i New York nylig, kom det fram at sigarettrøyking i dag er de vestlige lands helseproblem nummer én. Overlege Kjell Bjartveit i Statens tobakkskaderåd, som var til stede på konferansen, forteller i et intervju med Aftenposten (25. juni 1975) at britene har kommet langt når det gjelder både forskning og undersøkelser for å finne fram til hvem som røyker, hvorfor de røyker, og hva røykingen fører med seg. I Storbritannia er det blitt lagt fram beregninger som viser at cirka 50 000 mennesker i England og Wales vil dø av lungekreft pr. år i 1980-årene. Hvis røykingen i disse landene opphørte i dag, ville antall dødsofre av lungekreft i løpet av 20 år kommet ned på 5000 dødsfall pr. år. «Når noen dør i trafikken, blir vi oppskaket, og ved dødsfall som skyldes PVC, ringer alarmklokkene. Men når det gjelder røykingens farer, har det ikke vært alarmert tilstrekkelig,» sier overlege Bjartveit.

Forløsning til musikk

◆ En japansk gynekolog har oppdaget at når nyfødte barn får høre opptak av de lyder som høres i en kvinnes livmor, har det en søvndyssende virkning på dem. (Se Våkn opp! for 8. august 1975, side 23.) Nå har lederen for kvinneklinikken ved Halmstad sykehus i Sverige opplyst at musikk hjelper kvinner under en naturlig fødsel. I flere måneder før fødselen driver vordende mødre avslapningsgymnastikk til akkompagnement av en klaverkonsert av Mozart. Når veene setter inn, blir fødestuen den rene konsertsal. Musikken bidrar til å gjøre fødslene mindre smertefulle og tryggere. Og det sies at spebarnsdødligheten er mye lavere ved dette sykehuset enn ved andre sykehus.

En militær myte

◆ Er påstanden om at utgiftene til det militære bedrer den nasjonale økonomi, sann eller er den oppdiktet? En detaljert statistisk analyse som er utarbeidet ved Yale universitet, viser at 26 stater med 60 prosent av den amerikanske befolkning mistet flere arbeidsplasser enn de vant som følge av utgifter til forsvaret. «Den oppfatning at utgifter til [det militære] har vært godt for økonomien, er en myte,» sies det i rapporten. «Den støttes ikke av kjensgjerningene.»