Som det sies i Esekiel 8: 17, holdt de frafalne jødene også ’vinranken [kvisten, EN] opp under nesen på Jehova’. Han så på dette som en ’styggedom’; det ’vakte hans harme’. Hvorfor? Noen kommentatorer forklarer at denne «kvisten» var en fremstilling av det mannlige kjønnsorgan, og at den ble brukt i fallosdyrkelsen. Hvilket syn må da Jehova ha på bruken av korset, som ifølge det vi har sett, i gammel tid ble brukt som et symbol i fallosdyrkelsen?

Kristi gjenkomst

Definisjon: Før Jesus Kristus forlot jorden, lovte han å vende tilbake. Store begivenheter i forbindelse med Guds rike er knyttet til dette løftet. Vi bør merke oss at det er en forskjell mellom et komme og et nærvær. En persons komme (som er knyttet til hans ankomst eller gjenkomst) finner sted på et bestemt tidspunkt, og hans nærvær kan deretter strekke seg over flere år. I Bibelen blir det greske ordet ẹrkhomai (som betyr «å komme») også brukt om at Jesus vender sin oppmerksomhet mot en viktig oppgave på et bestemt tidspunkt i løpet av sitt nærvær, nemlig oppgaven som Jehovas domsfullbyrder i krigen på Guds, den Allmektiges, store dag.

Finner de begivenhetene som er knyttet til Kristi nærvær, sted i løpet av en svært kort tidsperiode eller i løpet av flere år?

Matt. 24: 37—39: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer [slik skal Menneskesønnens nærvær (gresk: parousịa) være, NV; se også Yg, Ro, ED]. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer [gresk: parousịa].» («Noahs dager», som er beskrevet her, strakte seg over en periode på mange år. Jesus sammenlignet sitt nærvær med det som skjedde den gang.)

I Matteus 24: 37 er det greske ordet parousịa brukt. Det betyr bokstavelig «væren ved siden av». Liddell og Scotts Greek-English Lexicon (Oxford 1968) oppgir som første betydning av parousịa det engelske ordet for «nærvær, av personer». Hva ordet betyr, fremgår tydelig av Filipperne 2: 12 (EN), hvor Paulus nevner sitt nærvær (parousịa) som en kontrast til sitt fravær (apousịa). Men i Matteus 24: 30, hvor det står at «Menneskesønnen [skal] komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet» som Jehovas domsfullbyrder i Harmageddon-krigen, er det det greske ordet erkhọmenon som er brukt. Noen oversettere gjengir begge disse greske ordene med ’komme’, men de som er mer nøyaktige, får fram forskjellen.

Skal Kristus komme igjen på en slik måte at mennesker kan se det med det bokstavelige øye?

Joh. 14: 19: «Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere [Jesu trofaste apostler] ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve.» (Jesus hadde lovt apostlene at han skulle komme igjen og ta dem med seg til himmelen for at de skulle være sammen med ham. De skulle få se ham, for de skulle bli åndeskapninger i likhet med ham. Men verden skulle ikke få se ham igjen. Jevnfør 1. Timoteus 6: 16.)

Apg. 13: 34, EN: «Han [Gud] har oppreist ham [Jesus] fra de døde, så han ikke mer skal vende tilbake til tilintetgjørelse [forgjengelighet, NV].» (Menneskelige legemer er forgjengelige. Det er derfor 1. Korinter 15: 42, 44 [EN] bruker ordet «forgjengelighet» som en parallell til «et naturlig [kjødelig] legeme». Jesus skulle aldri mer få et slikt legeme.)

Joh. 6: 51: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» (Når Jesus har gitt sitt legeme, tar han det ikke tilbake igjen. Han vil ikke frata menneskeheten godene av det offer han brakte da han gav sitt fullkomne menneskeliv.)

Se også side 69, under «Bortrykkelsen».

Hva betyr det at Jesus skulle komme igjen «på samme måte» som han fór opp til himmelen?

Apg. 1: 9—11: «Han [ble] løftet opp mens de [apostlene] så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. Da de stod