Hvordan vil jorden bli et paradis?

HVORDAN skal vår jord kunne bli et paradisisk hjem for menneskene? Hvem vil gjøre det mulig?

Hva mener de som nøye har studert forurensningen, vil bidra mest til å rette på situasjonen? Hør hva de sier:

«Behovet for en ny måte å tenke på ligger til grunn for alle løsninger.» «Det som det kanskje er størst behov for, er en forandring av verdinormer.» (Bladet Time) «Til syvende og sist har det hele noe med holdning å gjøre. Og sin holdning kan bare det enkelte menneske forandre selv.» — Forbruker-rapporten.

Følgende ord går igjen: Folk må forandre sin tenkemåte, sin holdning, sine verdinormer. Men det er også et annet tema som går igjen, nemlig at det er nødvendig med verdensomspennende overoppsyn, ledelse og kontroll. Hør hva som blir sagt:

«For å kunne løse forurensningsproblemene vil det være nødvendig med et internasjonalt organ som er tilstrekkelig uavhengig og ubundet av økonomiske, politiske, nasjonale, religiøse og ideologiske hensyn. Dette organ må dessuten nyte tilstrekkelig tillit og ha tilstrekkelig myndighet.» — Forbruker-rapporten.

Løsningen omtalt i Bibelen

Et samfunn av mennesker som har nye verdinormer og en forandret tenkemåte, og som blir styrt av et uavhengig og ubundet organ — er du klar over at det er nøyaktig det Bibelen for lang tid siden har gitt løfte om? Forskjellen er bare denne: Disse tingene vil ikke komme som et resultat av menneskers evner og krefter, men av Guds makt og veiledning.

Ettersom menneskene i århundrenes løp har vist at de ikke er i stand til å løse sine problemer (forurensningen er bare et av de siste problemene), vil det ikke da være både realistisk og fornuftig å vende seg i en annen retning? Når de ikke kan løse sine problemer i liten målestokk — i sine egne land og byer — hvilken grunn har en da for å tro at de en dag på en eller annen måte skal kunne løse dem i verdensomfattende målestokk?

Jorden selv, med dens enestående økologiske systemer, vitner om at det finnes en allvis, allmektig, kjærlig Skaper. Han kan gi menneskene den veiledning og ledelse de trenger for å kunne rette på forholdene her på jorden. Han har lovt å gjøre nettopp det. Ved hvilke midler?

Bibelen inneholder Guds løfte om «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor». (2 Pet. 3: 13) Uttrykkene «nye himler» og «en ny jord» blir brukt billedlig i Bibelen for å beskrive et nytt, himmelsk, åndelig styre og et nytt, jordisk, menneskelig samfunn. Det er i virkeligheten det folk ber om når de gjentar Jesu ord: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) Bibelen viser at Guds rike ved hans Sønn vil innføre en ny ordning, som vil utøve internasjonal kontroll og dekke alle de behov menneskene har.

Apostelen skrev under inspirasjon at det er Guds hensikt å ha «en administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alle ting sammen igjen i Kristus, de ting som er i himlene, og de ting som er på jorden». (Ef. 1: 9, 10, NW) Helt siden opprøret i Eden har det vært et dårlig forhold mellom menneskene og Skaperen, og dette har vært årsaken til alle menneskenes problemer. Guds rike vil gjøre slutt på dette dårlige forholdet.

Hvorfor det må treffes drastiske tiltak

Kommer alle mennesker til frivillig å underkaste seg Guds rikes styre og gå inn for å gjøre det som er Guds vilje med jorden? Bibelen viser at ikke alle kommer til å gjøre det.

Kristus Jesus sa at «som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være». Bibelens historie viser at jorden på Noahs tid «ble fordervet for Guds åsyn, og jorden ble full av urett . . . for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden». Menneskene på den tiden ødela jorden ved sitt moralske forderv og sine voldshandlinger. De gjorde jorden til et urent og avskyelig sted i Guds øyne. Men det store flertall av menneskene på den tiden foretrakk den daværende levemåte framfor å underkaste seg sin Skapers rettferdige vilje. Den verdensomfattende vannflommen utslettet den daværende generasjon av mennesker som trosset Gud. Men jorden besto, trass i at den en tid var fullstendig dekket av vann, og noen få mennesker og dyr overlevde. — Matt. 24: 37—39; 1 Mos. 6: 11—21.

I dag forderver menneskene jorden, ikke bare i moralsk, men også i fysisk henseende ved sin formålsløse forurensning av dens grunnleggende systemer og sin likegyldighet med hensyn til den skade de har tilføyd jordens plante-, dyre-, fiske- og fugleliv. Vil Skaperen la dette fortsette?

Profetien i Åpenbaringen 11: 18 gir svaret. Den beskriver hvordan Gud til sin fastsatte tid skal fullbyrde dommen over sine motstandere og «ødelegge dem som ødelegger jorden». Vi står nå overfor oppfyllelsen av denne profetien. Vi ser at menneskene «ødelegger jorden», slik det ble forutsagt. Like sikkert er det at vi om kort tid vil få se Gud gå til handling for å «ødelegge dem» som er ansvarlig for dette.

En rettferdig løsning

Høres dette for strengt ut? Men hvilken straff mener du passer for en som med fullt forsett og for å oppnå selvisk vinning har små mengder med gift i det en annen spiser og drikker, helt til den andre blir syk og dør? Selv om prosessen kanskje tar flere år, vil det like fullt være mord, ikke sant?

Forurensningen har en slik virkning på millioner av mennesker.

Det tyske bladet Der Spiegel (5. oktober 1970) trekker den samme parallellen: «Faren er for det meste usynlig, umerkelig, snikende; det er som å myrde sin mann ved å ha en dose arsenikk i kaffen hans hver morgen.»

En lege i Frankfurt sammenligner sin by med Vietnam og sier: «Der skyter de bly inn i folks ribbein, men her må folk innånde det. Når alt kommer til alt, består forskjellen rett og slett i den måten det blir gjort på.»

Og i betraktning av alle bevisene som hoper seg opp, kan ikke folk lenger si at de ikke er kjent med forurensningens dødbringende virkninger.

De som ønsker at den nåværende ordning og dens levemåte skal fortsette, viser ikke kjærlighet til Gud, Skaperen, eller til sine medmennesker. Menneskene viser stor mangel på respekt for jordens Skaper når de gjør jorden om til en kjempemessig søppelplass.

Guds Sønn sa: «Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi? Likevel faller ikke én av dem til marken uten at deres Far vet det.» (Matt. 10: 29, NW) Men i dag utsletter menneskene mange fugleslag foruten skapninger på jorden og i havet.

På denne måten spotter de i virkeligheten Guds skaperverk. Bibelen sier: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste.» (Gal. 6: 7) De har sådd død og ødeleggelse og kommer til å høste det samme. Gud har sagt at det vil skje.

En renset jord i vår tid

Hva er det altså vi sier? Kommer Gud til å utslette alt menneskelig liv på denne planeten og kanskje samtidig brenne opp hele jorden? Enkelte religioner framholder den tanken. Men det er ikke det Bibelen lærer.

Som Åpenbaringen 11: 18 viser, går ikke Gud til handling for å ødelegge jorden, men for å sette en stopper for ødeleggelsen av den. En mann behøver ikke å brenne opp et hus for å bli kvitt skitt og skadedyr som er i det. Like lite behøver Gud å ødelegge jorden for å få slutt på forurensningen og fjerne forurenserne. Akkurat som på Noahs tid trenger jorden å bli renset for dem som forderver den. Hele den verdensordning som er grunnlagt på selviskhet, må fjernes.

Denne gang vil ikke ødeleggelsen komme i form av en vannflom, men, som Jesus forutsa, i form av en ’stor trengsel’, som kan sammenlignes med den ødeleggelse som rammet Jerusalem i gammel tid. Jesus sa at «da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet». (Matt. 24: 21, 22) Noen av de ’veer’ som ville gå forut for den ’store trengsel’, skulle ifølge profetiene være:

«Krig og opprør . . . store jordskjelv . . . og hunger og sott både her og der.» — Matt. 24: 6—8; Luk. 21: 9—11.

Det er nettopp slike ting som har figurert i avisoverskriftene i vår generasjon, foruten at det nå skrives om at ’jorden ødelegges’ på grunn av forurensning. Det at profetiene blir oppfylt, gir oss god grunn til å håpe at den tid er nær da det for alltid vil bli satt en stopper for at menneskene forvandler jorden til en kjempemessig søppelplass. Dette vil skje i den forutsagte ’store trengsel’. Denne trengsel vil nå sitt høydepunkt i ’Harmageddon-krigen’. Dette er ikke en internasjonal krig som vil bli utkjempet med defolieringsmidler, nervegasser og hydrogenbomber, slik at hele jorden blir liggende øde på grunn av radioaktivt nedfall. Det er en rettferdig krig, hvor Guds Sønn og hans himmelske hærstyrker vil seire, til velsignelse for alle som elsker rettferdighet. — Åpb. 16: 13—16; 19: 11—18.

Da vil Guds rike sørge for at Guds vilje skjer, «som i himmelen, så og på jorden». Bibelen forteller at da Gud skapte det første menneskepar, ga han dem et paradis i Eden. Og han ga dem denne befalingen: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» (1 Mos. 1: 28) De fikk ikke noen tillatelse til å drive rovdrift på jorden og ødelegge den. I 1 Mosebok 2: 15 sies det: «Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den», ikke til å forurense og ødelegge den. Guds befaling gikk ut på at hele jorden skulle befolkes og gjøres til et paradis. Hans Sønns himmelske regjering vil føre tilsyn med alle som overlever Harmageddon-krigen, for å sørge for at Guds hensikt blir gjennomført.

Et langt rikere, sunnere liv mulig

Jorden vil derfor ikke bli til en eneste stor ørken. Det betyr imidlertid ikke at alle mennesker nødvendigvis må bo i tømmerhytter, lage mat på vedovner, opplyse sine hjem om kveldene med lamper som forbruker vegetabilsk olje, eller bare bruke de mest primitive redskaper. Men det betyr at uansett hvilke oppfinnelser og kraftkilder som blir brukt, vil de bli brukt på en slik måte at de ikke skader jorden og dem som bor på den. Kjærligheten til Gud og nesten vil garantere det. Grunnen til at noen får overleve ødeleggelsen i Harmageddon, er nettopp den at de har forandret sin tenkemåte, sin holdning og sine verdinormer, idet de har antatt Guds kjærlige og rettferdige normer.

I dag bruker menneskene kraft på en slik måte at jorden blir tilskitnet. Men det finnes mange rene kraftkilder. Solen har alltid vært jordens viktigste naturlige kraftkilde. Solenergien muliggjør at det finner sted kjemiske forandringer i plantene, noe som utgjør grunnlaget for opprettholdelsen av alt liv. Solenergien blir nå benyttet i satellitter, og mange hjem blir oppvarmet om vinteren ved hjelp av solenergien. I Frankrike ble det bygd et kjempemessig speil som kan frambringe en temperatur på opptil 2900 grader celsius når solstrålene blir konsentrert i det. Slike stråler kan brenne hull i en tykk stålplate.

Andre rene kraftkilder er vinden, rennende vann og tidevannet. I dagens masseproduserende, krafthungrige og fartsbevisste samfunn har det vært vist liten interesse for slike gammeldagse ting som vindmøller, vannhjul og lignende malerisk utstyr, som ikke skaper noen forurensning. Det ser ut til å være en alminnelig oppfatning at for eksempel hester, vannbøfler og elefanter bare er egnet til å brukes i «utviklingslandene».

Men Guds rikes styre vil ikke bare fjerne den nåværende ordning, som i så stor utstrekning har benyttet metoder og midler som forurenser jorden. Dette styret vil også gjøre det mulig for menneskene å oppnå fullkommen helse og evig liv. Folk vil kunne nyte livet uten vår tids jag og mas og det press som skyldes vissheten om at livet er kort. Hvem vet hvilke rene kraftkilder Guds rikes undersåtter vil kunne utvikle i løpet av evigheten under ledelse av Jehova Gud, universets store Vitenskapsmann?

Før den industrielle revolusjon, da menneskene arbeidet sammen på små verksteder, kunne de snakke sammen og hygge seg mens de arbeidet. Fra tid til annen ble det kanskje tid til å slå av en liten prat med forbipasserende og utveksle nyheter. Som oftest kjente de kundene. De satte sin ære i å levere produkter av høy kvalitet som varte lenge. Dette ga dem en personlig tilfredsstillelse. Maskinalderen har uten tvil fratatt menneskene mange av disse gledene. De hurtiggående maskinene gjør det nødvendig at de som betjener dem, hele tiden har blikket festet på dem, samtidig som de gjentar de samme bevegelsene tusenvis av ganger. Ofte er det slik at jo større et foretagende er, jo mindre personlig og menneskeverdig er arbeidernes oppgave. De føler seg som små hjul i et stort maskineri. De arbeider for mennesker som de sjelden ser og som regel ikke kjenner.

Guds regjering vil gjøre det mulig for menneskene igjen å leve et rikt liv og utføre variert arbeid. Kvantitet vil ikke lenger bli satt høyere enn kvalitet. Når konkurranseånden blir erstattet av samarbeidets ånd, vil menneskene slutte å prøve å overgå hverandre når det gjelder å oppnå selviske fordeler. Kjærligheten «søker ikke sitt eget». (1 Kor. 13: 5) De kristne blir oppfordret til ’ikke å gjøre noe av trettesyke eller lyst til tom ære, og ikke se hver på sitt eget, men enhver også på andres beste’. Deres konge, Jesus Kristus, satte det rette eksempel hva dette angår. — Fil. 2: 3—8.

Bibelske profetier som en gang ble oppfylt på det gamle Israel (etter fangenskapet i Babylon), vil få en større oppfyllelse under Guds Sønns styre. Som Esaias 65: 21, 22 sier: «Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt; . . . som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning.» Og Mika 4: 4 sier: «De skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herren, hærskarenes Guds munn har talt.»

Disse profetiene bringer tankene hen på landliv og jordbruk. Dette betyr naturligvis ikke nødvendigvis at det overhodet ikke vil bli noe samfunnsliv under Guds Sønns styre. Vi kan imidlertid være forvisset om at uansett hvor store de enkelte samfunn blir, vil de aldri utvikle seg til slike monster som vår tids byer, hvor menneskene blir trengt sammen i boligområder med høye boligblokker og blir berøvet sollys, frisk luft og privatliv, og hvor de utsettes for støy, trafikkproblemer og andre irritasjonsmomenter — alt sammen på grunn av industriens behov for arbeidskraft og forretningsverdenens profittjag.

Tenk på hvilken glede det gir å kunne spasere under skyggefulle trær på en stille vei hvor det vokser gress og bregner langs kantene! Tenk på hvilken herlig følelse det gir å kunne løpe over en bølgende eng hvor prestekrager og blåklokker står og nikker i vinden, eller å krype under et gjerde og sette kursen mot skogen like ved! Tenk på hvilken fred det gir i sinnet å gå i den kjølige skyggen på skogbunnens myke teppe, mens en får et og annet glimt av solen og den klare, blå himmelen høyt der oppe! Hvor beroligende er det ikke å høre lydene ute i naturen — fuglenes sang, insektenes summing, smattingen fra et ekorn, klukkingen fra en liten bekk og vinden som suser i tretoppene!

Meningen var at alle mennesker skulle glede seg over disse tingene. De er en gave fra Gud. Men ønsker vi virkelig å beholde dem? Hvilke forandringer må hver og en av oss foreta hvis vi ønsker å leve i et paradis i all framtid?

[Bilde på side 19]

Guds rike vil fjerne alt som forurenser jorden, og forvandle den til et paradis

[Bilde på side 21]

Hvorfor setter folk så stor pris på å komme ut av byen og ferdes i skog og mark? Fordi Skaperen har nedlagt et ønske i menneskenes hjerte om å komme i kontakt med naturen