ligger foran oss, har vi god grunn til å motstå fristelser til å gjøre det som er ondt i Jehovas øyne. Men vi må være klar over at kjødelige lyster er et svakt punkt hos menneskene i vår tid akkurat som de var den gang israelittene lå i leir på Moabs sletter. Fristelsene til å gi etter for slike lyster er meget store fordi vi er omgitt av verdslige mennesker som har hengitt seg til løsaktig oppførsel og seksuell urenhet. På en måte deltar de i kjønnsdyrkelse i likhet med moabittene og midianittene. Deres litteratur, teaterstykker, filmer og fjernsynprogrammer behandler enhver form for skammelig kjødelig lyst som kan uttenkes i et fordervet sinn. Vi må motstå en slik dårlig innflytelse. Hvis vi gir etter for den og forledes til å gjøre det som er ondt i Guds øyne, kan det bli like skjebnesvangert for oss som det var for de 24 000 israelittene som omkom på grunn av sin troløshet.

25. Hva bør vi huske når vi blir utsatt for fristelser?

²⁵ Når du møter fristelser som kan fortone seg som små ting, men som i virkeligheten kan føre til at du gjør det som er ondt i Guds øyne, bør du derfor huske den lojalitetsprøve som fant sted på Moabs sletter. Velg å følge den samme handlemåte som de lojale, og husk det som står i Salme 97: 10 (NW): «Dere som elsker Jehova, hat det som er ondt. Han verner sine lojales sjeler.»

Lojalitet i endens tid

«For det er nok at I i den framfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse.» — 1 Pet. 4: 3.

1. Hvorfor later det til at menneskenes ondskap forverres i denne tiden?

Siden den første verdenskrig har vi befunnet oss i en høyst usedvanlig periode i menneskenes historie, en periode som mer enn noen annen har vært kjennetegnet av vold, store blodsutgytelser og et utbredt moralsk forfall. Angående en tilsvarende periode for flere tusen år siden sier Bibelens historiske beretning: «Og [Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag.» (1 Mos. 6: 5) De ga ikke akt på det som var Guds vilje med menneskeheten. Dette gjaldt tingenes tilstand i dagene før den store flommen på Noahs tid. Jesus Kristus sa at lignende forhold skulle råde i de siste dager for den nåværende menneskelige styreform. (Matt. 24: 37—39) Siden 1914 e. Kr. har vi levd i disse «siste dager».

2, 3. Hvilken dårlig innflytelse merker de kristne, og hvorfor må de motstå den?

² Etter hvert som menneskehetens moral synker, blir det øvd et stadig større press på de sanne kristne for å få dem til å betrakte umoralske handlinger som akseptable. Den tenkemåte som hører med til den såkalte «nye moral», preger de verdslige menneskene de er omgitt av, og gjennomsyrer den litteratur og underholdning disse menneskene produserer. Dette øver en dårlig innflytelse på alle kristne. Det gjør det påkrevd at de står besluttsomt imot. Noen har kanskje til og med hatt en umoralsk livsførsel før de ble sanne kristne. Men nå når de har iført seg en ny personlighet som er formet i samsvar med Guds Ords høye moralnormer, er det forbi med den tiden da de levde som hedningene. Hvis de gjenopptok sin tidligere livsførsel, ville de være lik en hund som vender seg om til sitt eget spy. — 2 Pet. 2: 22.

³ Det at de blir sanne kristne, betyr imidlertid ikke at de slutter å kjenne det falne kjøds lyster. De fortsetter å kjenne dem, og disse lystene utgjør et svakt punkt hos dem. Hvis de ikke til enhver tid opprettholder et moralsk forsvar ved å vise selvkontroll, kan de bli sårbare for angrep på dette svake punkt. Satan, guden for den fordervede