«Nøklene til himlenes rike» og den ’store skare’

1. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med Filip angående år 36 e. Kr., ettersom han bosatte seg i Cæsarea?

I ÅR 36 e. Kr. inntraff det en bemerkelsesverdig begivenhet i den kristne historie. Den fant sted i Cæsarea, som lå ved Middelhavets østbredd. Hvorvidt evangelisten Filip var bosatt der det året, vites ikke med sikkerhet. Hvis han var det, kan en spørre: Hvorfor ble ikke han brukt i forbindelse med en bestemt offiser i den italiske bataljon som var stasjonert der? Filip hadde gått forut for apostelen Peter i forbindelse med den kristne virksomhet i Samaria, så hvorfor kunne han ikke nå gjøre det i Cæsarea i år 36 e. Kr.? Bibelen gir oss svar på dette.

2. Når ble den mosaiske lovpakten avskaffet, men hvor lenge fortsatte likevel omskårne jøder å bli vist spesiell gunst?

² Den lovpakten som Moses hadde vært mellommann for mellom Jehova Gud og Israel på fjellet Sinai i Arabia, ble avskaffet da Jesus Kristus, Abrahams og kong Davids etterkommer, ble pelfestet. Dette skjedde tre og et halvt år etter at Jesus i år 29 e. Kr. var blitt døpt i vann og salvet med Guds ånd. Jehova fortsatte imidlertid å vise kjødelige jøder og samaritaner sin spesielle gunst i enda tre og et halvt år for å oppfylle profetien i Daniel 9: 24—27a (EN). Denne «uken» eller perioden på sju år utløp i den sjuende månemåneden (tisjri) i år 36 e. Kr. Fra da av ville de jødiske etterkommerne av Abraham være likestilt i åndelig henseende med folk fra ikke-jødiske nasjoner, uomskårne hedninger. Fra da av ville Abrahams Gud ikke lenger vise jødene spesiell gunst. Hvordan ble dette tilkjennegitt i år 36 e. Kr.?

3. a) Hvor var apostelen Peter på det tidspunkt, og hvorfor? b) Hvorfor ble Peter kritisert av omskårne jødekristne i Jerusalem for sin uvanlige handlemåte?

³ Omtrent på det tidspunkt kom Peter til havnebyen Joppe eller Jaffa etter sterk oppfordring fra den kristne menighet i denne byen og oppreiste den godgjørende jødekristne kvinnen Dorkas fra de døde. Peter oppholdt seg deretter en tid hos en garver som het Simon. (Apg. 9: 36—43) På det tidspunkt var det like uønsket at en jøde hadde omgang med en uomskåren hedning, som det i dag er at en kristen har omgang med en som er utstøtt av den kristne menighet. (Matt. 18: 17) Inntil da hadde den jødekristne Peter derfor aldri frivillig gått inn i huset til en uomskåren hedning. (Dette var uten tvil også tilfelle med evangelisten Filip.) Da de omskårne jødekristne i Jerusalem senere fikk høre at Peter hadde gått inn i en hednings hjem, kritiserte de ham derfor og sa at han hadde ’tatt inn hos uomskårne og spist sammen med dem’. — Apg. 11: 3.

4. Hva sa den jødekristne apostelen Peter etter at han hadde gått inn i en hednings hjem i Cæsarea?

⁴ Selv Peter, som hadde vært en kristen apostel i en del år på det tidspunkt, sa til den mannen hvis hus i Cæsarea han hadde nølt med å gå inn i: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å være sammen med eller besøke noen fra et annet folk [av en annen rase, NW; The Jerusalem Bible; The New English Bible].» (Apg. 10: 28) Hedenske raser ble betraktet som vanhellige eller urene.

5, 6. Hvilke kjensgjerninger la Peter fram til forsvar for sin handlemåte i Cæsarea?

⁵ For å forsvare seg hadde Peter lagt fram kjensgjerningene for apostlene og andre omskårne jødekristne i Jerusalem. Hva var disse kjensgjerningene? Jo, Peter hadde ikke gjort dette på eget initiativ. Han hadde handlet i lydighet mot Jehova Gud.

⁶ Da Peter oppholdt seg i huset til garveren Simon i Jaffa, hadde Gud gitt Peter et syn for å vise ham at det som Gud nå hadde renset, måtte Peter ikke lenger kalle urent. Så kom det tre menn som var sendt av den italiske offiseren Kornelius i Cæsarea, til det huset hvor Peter bodde, og spurte etter ham. Gud sa nå til denne jødekristne apostelen at han skulle følge med dem ’uten å betenke seg, for det var Gud som hadde sendt dem’. Seks av de omskårne jødekristne i menigheten i Jaffa drog sammen med Peter opp langs kysten til Cæsarea. Da de neste dag kom inn i huset til den hedenske offiseren Kornelius, fortalte han at en engel hadde vist seg for ham og sagt at han skulle sende bud etter Peter i Jaffa. «Han skal tale ord til deg som gir deg og alle dine frelse.» — Apg. 10: 1—33; 11: 14.

7. Hvor langt kom Peter i sin tale til hedningene i den Italiske offiseren Kornelius’ hus?

⁷ Uten at Peter var klar over hva som var i ferd med å skje, begynte han å fortelle om Jesu Kristi jordiske tjeneste og om hans død og oppstandelse fra de døde ved Guds mektige kraft. I sin tale kom Peter så langt at han fikk sagt: «Han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.» — Apg. 10: 34—43.

8. Hvordan viste Gud, mens Peter ennå talte, at han nå gav uomskårne, troende hedninger adgang til den åndsavlede menighet?

⁸ Da Peter hadde sagt dette, kom Jehova Gud med et bevis for at han nå gav troende hedninger adgang til menigheten av åndsavlede kristne, enda de var uomskårne. Vi leser: «Før Peter enda var kommet til ende med denne talen, falt den hellige ånd på alle dem som hørte ordet. Og alle de troende som var kommet med Peter og hørte til de omskårne, ble ute av seg selv av undring over at Guds gave, den hellige ånd, var blitt utgydt også over hedningene; for de hørte dem tale i tunger og prise Gud.» — Apg. 10: 44—46, LB.

9. Hvordan beskrev Peter i Jerusalem den hellige ånds virksomhet i Cæsarea, og hva sammenlignet han dette med?

⁹ Da Peter fortalte om dette i Jerusalem, sa han: «Og da jeg begynte å tale, kom Den Hellige Ånd over dem likesom over oss i begynnelsen [på pinsedagen i år 33 e. Kr.]. Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ’Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.’ Når Gud har gitt dem den samme gave som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, så jeg skulle kunne hindre Gud?» — Apg. 11: 15—17.

10. Hva skulle nå ifølge Peter gjøres med disse uomskårne hedninger, og hvorfor?

¹⁰ Hva gjorde så Peter nå? «Da sa Peter: ’Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi [omskårne jødekristne]. Kan noen [av de seks jødekristne som hadde kommet sammen med Peter] da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?’ Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn.» — Apg. 10: 46—48.

11. a) Hva kunne de åndsavlede hedningekristne fra nå av ha andel i, og hvorfor? b) Hvordan hadde den hellige ånd virket på samme måte ved tre forskjellige anledninger i forbindelse med tre bestemte grupper?

¹¹ Således ’rettet Gud for første gang sin oppmerksomhet mot [de uomskårne] nasjonene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn’. (Apg. 15:14, NW) Ved denne anledningen, i huset til den uomskårne offiseren Kornelius i Cæsarea, brukte Peter enda en av «nøklene til himlenes rike», den tredje nøkkelen. Fra da av kunne Jesu åndssalvede disipler vitne om ham «like til jordens ender». (Apg. 1: 8) Det som Gud hadde «åpnet» ved hjelp av Peter, som hadde nøklene, fortsatte å være åpent, slik at det kunne avlegges et verdensomfattende vitnesbyrd. I samsvar med dette var Guds hellige ånd blitt ’utøst over’ tre bestemte klasser av troende, nemlig 1) de 120 døpte disipler og deretter omkring 3000 omvendte jøder, som alle var i Jerusalem på pinsedagen i år 33 e. Kr., 2) de døpte samaritanene, men først etter at apostlene Peter og Johannes hadde kommet og utført sin tjeneste, og 3) de troende hedninger som var samlet i Kornelius’ hus i Cæsarea i år 36 e. Kr. — Apg. 1: 15; 2: 1—4, 38, 41; 8: 15—17; 10: 44, 45; 11: 15, 16.

EN VEI ÅPNES FOR DEN ’STORE SKARE’

12. Hva har Jehova siden da tatt ut, og blant hvem?

¹² Siden da har Jehova i århundrenes løp tatt ut et «folk for sitt navn» blant omskårne jøder, omskårne samaritaner og uomskårne hedninger. (Am. 9: 12) Dette folket for Jehovas navn skulle utgjøre bare 144 000, som skulle forenes med Jesus i hans himmelske rike. — Åp. 7: 4—8; 14: 1—3.

13. Hva viste publikasjonene «Føde for tenkende kristne» og Guds verdensplan?

¹³ I september 1881 utgav Selskapet Vakttårnet publikasjonen Food for Thinking Christians (Føde for tenkende kristne). Senere, i 1886, kom boken The Divine Plan of the Ages (Guds Verdensplan). Disse to publikasjonene viste at den åndelige natur og den jordiske eller menneskelige natur er forskjellige. Den frelse som vil bli den åndsavlede menighet av 144 000 til del i himmelen, vil derfor være annerledes enn den som den gjenløste menneskehet vil oppnå på en paradisisk jord. Men Jesu Kristi gjenløsningsoffer er grunnlaget for dem begge.

14. Hva understreket det offentlige foredraget som ble holdt i Los Angeles i California søndag den 24. februar 1918?

¹⁴ Den 24. februar 1918, under den første verdenskrig, holdt J. F. Rutherford, som på det tidspunkt var president for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, et offentlig foredrag i Los Angeles i California. Dette foredraget het «Millioner av nålevende mennesker vil kanskje aldri dø». Etter krigen ble dette oppsiktsvekkende foredraget utgitt i bokform. Foredraget understreket at rettferdig innstilte mennesker på jorden ville bli spart på Guds vredes dag, som skulle komme. De ville overleve og komme inn i Guds nye ordning, hvor de ville ha mulighet til aldri å måtte dø, men fortsette å leve på en jord som ville bli omdannet til et paradis.

15. Hva ble holdt fram i det foredraget som ble holdt i Los Angeles i 1923, og som redegjorde for Jesu lignelse om fårene og geitene?

¹⁵ I 1923 ble det igjen holdt et stevne i Los Angeles, og ved dette stevnet holdt Selskapet Vakttårnets president et foredrag som redegjorde for Jesu lignelse om fårene og geitene. Ved hjelp av Bibelen redegjorde han for det faktum at de symbolske fårene i denne lignelsen er de som nå, i «endens tid», på forskjellige måter gjør godt mot Jesu åndelige brødre, som er «født på ny». Som belønning for dette vil de bli bevart gjennom den kommende Harmageddon-krigen, og den herliggjorte «Menneskesønnen», den himmelske Kongen Jesus Kristus, vil føre dem inn i sitt tusenårige rikes jordiske område. (Matt. 25: 31—46) Dette klargjorde det jordiske håp for mange får-lignende mennesker som gjorde godt mot Kristi «brødre» som om de skulle ha gjort det direkte mot ham.

16, 17. Hvorfor kan det sies at det som skjedde 12 år senere, var noe uvanlig i menneskenes historie?

¹⁶ Den bibelske forståelsen av dette nådde imidlertid sitt høydepunkt 12 år senere. Det som skjedde, skulle vise seg å være noe uvanlig i menneskenes historie. Den store økonomiske depresjonen gikk inn i sitt sjette år. Det romersk-katolske «hellige år» 1933 hadde ikke brakt «fred og velstand», slik det var lovt. På grunn av sammenstøt med Etiopia forberedte det fascistiske Italia seg på krig, og den 3. oktober 1935 trengte italienske tropper inn i Etiopia. Adolf Hitler var nå diktator i Tyskland på det tredje året og forfulgte hensynsløst Jehovas vitner. Den 4. oktober 1934 ble det sendt hundrevis av telegrammer til ham fra hele verden. I disse telegrammene ble han advart om at hvis han ikke avholdt seg fra å forfølge Jehovas vitner, ville Jehova ødelegge både ham og hans nazistiske parti. Men han bestemte at denne «berme» av upolitiske kristne skulle utryddes i det tyske rike.

¹⁷ I 1935 støtte De forente staters daværende president, Franklin D. Roosevelt, på vanskeligheter i forbindelse med det store reformprogram som han forsøkte å gjennomføre, og landets regjering gav etter for press fra Katolsk aksjon. I Sovjet var Josef Stalin landets sterke mann. Keiserriket Japan, som var sterk motstander av kommunismen, vendte seg til det fascistiske Italia og Nazi-Tyskland og inngikk en forbindelse som førte til at Aksemaktene ble dannet. Den annen verdenskrig var under oppseiling!

18. Hvor holdt Jehovas vitner et stevne våren 1935, og hva het det offentlige foredraget?

¹⁸ Mens forholdene var kritiske i mange land verden over i 1935, opplevde Jehovas vitner en usedvanlig spennende tid. Fra 30. mai til 3. juni holdt de et stevne i Washington, D.C., hvor De forente stater har sitt regjeringssete. Det offentlige foredraget, som ble holdt søndag den 2. juni, het «Government» (Regjering), og det ble overført via radio til Storbritannia og andre land i Europa og til Afrika og mange oversjøiske øyer. — Se The Golden Age for 29. august 1935.

19. Medlemmene av hvilken klasse ble identifisert fredag ettermiddag den 31. mai, og hva ville denne klassen få oppleve med hensyn til den «store trengsel»?

¹⁹ Tidligere, fredag ettermiddag den 31. mai, hadde stevnedeltagerne fått høre et oppildnende foredrag. På grunn av dette foredragets betydning ble det kringkastet samtidig over to radiostasjoner. Får-lignende mennesker som var interessert i å oppnå evig liv på jorden i et paradis, ble spesielt innbudt til å være til stede ved dette stevnet. Temaet vakte alle stevnedeltagernes interesse, for det var et tema som en hittil ikke hadde hatt klar forståelse av, nemlig den ’store skare’, som apostelen Johannes så i et syn ifølge Åpenbaringen 7: 9—17. Til spesielt stor glede for den synlige og den usynlige tilhørerskare ble medlemmene av denne ’store skare’ identifisert. De tilhører ikke en klasse kristne som er «født på ny», og som har et himmelsk håp. De er den jordiske klassen av ’får’ som blir nevnt i Jesu lignelse i Matteus 25: 31—46. De overlever på jorden og kommer på denne måten «ut av den store trengsel». — Åp. 7: 14.

20. Hva var de som ønsket å bli framtidige medlemmer av den ’store skare’, forpliktet til å gjøre, og hva skulle de ikke vente med hensyn til Guds ånd etter at de offentlig hadde symbolisert dette?

²⁰ Disse er forpliktet til å overgi seg til Jehovas gode Hyrde, Jesus Kristus. De viser denne overgivelse ved å innvie seg til Jehova gjennom Kristus. I samsvar med Bibelen må en slik innvielse bekreftes ved at de lar seg døpe i vann i Faderens, Sønnens og den hellige ånds navn. (Matt. 28: 19, 20) Hvis noen ønsket å bli framtidige medlemmer av den ’store skare’, måtte de derfor innvie seg nå og symbolisere sin innvielse ved vanndåpen. (Vagttaarnet for 15. oktober 1934, side 314, avsnitt 34) De skulle ikke vente at Guds ånd ville bli utgytt over dem etter dåpen og avle dem til et himmelsk liv, ettersom de ikke søkte et slikt liv.

21. Hva ble flere hundre tilskyndt til å gjøre dagen etter, og hvilken «hjord» strømmet de inn i?

²¹ Foredraget hadde en oppildnende virkning, særlig på de får-lignende mennesker som hadde lengtet etter å få en klar forståelse av sin stilling i Jehovas ordning. Da den ’store skare’ ble identifisert, ble de derfor tilskyndt til virksomhet. Dagen etter, lørdag den 1. juni, var programmet tilrettelagt slik at det var anledning til å bli døpt. Det var en glederik dag for de 840 dåpskandidatene, hvorav de fleste ble døpt med det håp at Jehova ville regne dem som framtidige medlemmer av den ’store skare’. Det ble en enestående dåpsbegivenhet. Det var som om det var blitt åpnet en sluse, og skarer strømmet inn og avla en offentlig bekjennelse av sitt forhold til Jehova. De kom inn i den ’ene hjord’ under den gode Hyrde for å være sammen med hans åndelige «brødre». — Joh. 10: 16; Matt. 25: 34.

22. a) Hvilken «nøkkel» var blitt brukt, og hvilken virkning hadde det? b) Hvilken regjering ble deres oppmerksomhet rettet mot dagen etter, og hva kunne de hylle den som?

²² Det var som om den ’tro og kloke tjener’-klasse hadde brukt en «kunnskapens nøkkel» (Matt. 24: 45—47; Luk. 11: 52) og hadde åpnet døren for framtidige medlemmer av den ’store skare’ og gjort det mulig for dem å oppnå vidunderlige privilegier. Når de grep tak i disse privilegiene, ville det bli mulig for dem å komme ut av «den store trengsel» og oppnå liv på en renset jord under den nye verdensregjering ved Kristus. Deres oppmerksomhet ble rettet mot denne regjeringen dagen etter under det offentlige foredraget som het «Government» (Regjering), et emne som passet godt til verdenssituasjonen på det tidspunkt. Den store, synlige tilhørerskare og den enda større tilhørerskare som ble nådd gjennom radioen, ble på et tidlig tidspunkt advart om den kommende ødeleggelse, som vil ramme alle verdslige regjeringer i Guds krig, Harmageddon. Foredraget fremhevet dessuten på en enestående måte Jehovas teokratiske regjering med Kristus som konge og holdt denne regjeringen fram som menneskenes eneste håp. Det var denne guddommelige regjering som den ’store skare’ skulle hylle som sitt herlige håp!a

23. a) Ble den døren som gir troende adgang til det himmelske riket, stengt samtidig som kunnskapens nøkkel» ble brukt? b) Hva kan svaret begrunnes med?

²³ Men en kan spørre: Ble den døren som gir troende adgang til det himmelske riket, stengt samtidig som «kunnskapens nøkkel» ble brukt på denne måten? Nei, for det er Jesus Kristus som har «Davids nøkkel», og det er bare han som kan stenge denne døren. I samsvar med Guds vilje var det fortsatt mulig for visse troende å få adgang. Noe som viser dette, er at det fortsatt var visse medlemmer av den salvede levning av Jehovas vitner som ble døpt i vann i årene etter det betydningsfulle foredraget om den ’store skare’ som ble holdt våren 1935, og etter at dette foredraget ble offentliggjort i bladet The Watchtower for 1. og 15. august 1935 (Vagttaarnet for 1. og 15. oktober 1935). — Åp. 3: 7; Luk. 11: 52; Matt. 23: 13.

24. a) Hva vil sette en stopper for adgangen til den ’ene hjord’ under den gode Hyrde? b) I egenskap av hva slipper Hyrden ’fårene’ inn i den ’ene hjord’?

²⁴ Bare utbruddet av den «store trengsel» kan sette en stopper for at flere slutter seg til rekken av de får-lignende mennesker som vil utgjøre den ’store skare’. Da vil det ikke lenger være mulig å bli frelst og unngå å bli ødelagt sammen med denne dødsdømte tingenes ordning. I alle disse årene siden 1935 har døren stått åpen, og det har vært mulig å komme inn i den ’ene hjord’ under den gode Hyrde. Over to millioner er blitt samlet i denne hjorden. Den gode Hyrde, Jesus Kristus, sa: «Jeg er døren inn til sauene.» (Joh. 10: 7—9) Som denne døren slipper han fortsatt inn sine åndelige ’brødres’ venner og skiller dem fra «geitene», som ikke kommer til å overleve den «store trengsel» og «krigen» i Harmageddon. Alle de som ønsker det, kan nå lytte til den gode Hyrdes «røst» slik den kommer til uttrykk gjennom dem av hans åndelige «brødre» som ennå befinner seg på jorden. (Joh. 10: 16) Hvilket storslått privilegium er det ikke å befinne seg i trygghet i den ’ene hjord’ under den ’ene hyrde’!

[Fotnote]

Washington-avisen Herald sa om det som skjedde etter denne oppfordringen:

«Som en mektig bølge reiste hele den store forsamlingen i og omkring auditoriet seg. Armer skjøt i været, og av sine lungers fulle kraft ropte Jehovas vitner ut sin bekreftelse. Rutene i auditoriet klirret da lydbølgen slo imot dem, og politiet anslo at ropet fra forsamlingen lett kunne høres over halvannen kilometer borte.»

Lignende scener utspilte seg samtidig i London, Belfast Glasgow, København og hundrevis av andre steder over hele jorden. — The Golden Age for 19. juni 1935, side 598; se også Year Book of Jehovah’s Witnesses for 1936, side 62 avsnitt 3.