Anerkjenn den rolle Jehovas organisasjon spiller
«En som isolerer seg, vil søke sine egne selviske lengsler; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» — Ordspr. 18: 1, NW.
1. Hvilket sterkt behov har Jehova nedlagt i menneskene, og hva skjer hvis dette behovet ikke blir dekket?
DA JEHOVA Gud skapte mannen og hans medhjelp, kvinnen, var det hans hensikt at de skulle bli mange og oppfylle jorden. I tidens løp ville jorden bli full, men ikke overfylt, av fullkomne mennesker. Det var ikke Guds vilje at noen mennesker skulle bo isolert og ikke ha noen forbindelse med andre mennesker. Alle skulle bo sammen som en stor familie hvor alle har omsorg for hverandre og tar hensyn til hverandre. Menneskene er av natur selskapelig anlagt. De liker å være sammen med andre. En av de strengeste straffene et menneske kan bli idømt, er å bli satt i enecelle. Noen av Guds tjenere har fått en slik straff, og det har vært nødvendig for dem å mobilisere alle sine krefter for å bevare sin åndelige sunnhet og sin mentale likevekt. De var alene i den forstand at de ikke var sammen med andre mennesker, men Jehova styrket dem med sin ånd. Han hjalp dem til å huske hva de tidligere hadde studert i hans Ord, og all den veiledning og oppmuntring de tidligere hadde fått når de var sammen med Guds folk. De bevarte en sterk tro ved til stadighet å gå igjennom disse tingene i tankene. De dekket på denne måten sitt behov for samvær med andre og ble således i stand til å bevare sin åndelige likevekt.
2. Hvordan har Jehova sørget for at hans tjenere kan komme sammen?
2 Det er ikke desto mindre en kjensgjerning at et menneske har vanskelig for å bevare sin mentale likevekt hvis det i lange perioder om gangen blir avskåret fra å være sammen med andre mennesker. Vi har stort behov for samvær, for godt selskap. Dette understreker sterkt betydningen av de foranstaltninger Jehova har tilveiebrakt gjennom sin organisasjon. Hvis det skal lykkes oss å oppnå liv i den nye ordning, som Jehova vil innføre, trenger vi ikke bare hans ånd og Ord, men vi trenger også hans organisasjon. Jehova har i sin kjærlighet sørget for at vi kan komme sammen, og at vi kan samarbeide som lemmene på et legeme, som samarbeider til gagn for hele legemet. Vi blir dessuten ført inn i et fellesskap med Jehova, med hans Sønn, Jesus Kristus, og med millioner av andre himmelske skapninger. Disse himmelske skapninger er nær knyttet til Jehova idet de samarbeider med ham i å utføre hans hensikter, og de utgjør hans himmelske organisasjon, som symbolsk blir omtalt som hans hustru. Hvis vi selv er innstilt på det, kan vi få nyte godt av Jehovas hustru-lignende organisasjons moderlige omsorg. Vi merker ikke englenes nærvær, og i vår tid materialiserer de seg ikke for å hjelpe oss, slik de gjorde i den bibelske tid, men de utfører likevel en tjeneste til gagn for oss. — Heb. 1: 7, 14; Sl. 34: 8; Matt. 18: 10.
3. a) Hvem er det som naturlig nok utgjør selve kjernen i Jehovas synlige organisasjon? b) Hva omfatter det å ivareta alle Rikets interesser på jorden?
3 Den synlige del av Jehovas organisasjon er naturlig nok bygd opp omkring levningen av de åndsavlede disipler, som med tiden skal være sammen med Kristus Jesus i himmelen og utgjøre en del av det himmelske styre. Jesus forutsa at når han kom igjen, skulle de være travelt opptatt med å dele ut åndelig føde i rette tid. I samsvar med Jesu ord i Matteus 24: 45—47 er de blitt satt til å ivareta alle Rikets interesser på jorden, ikke bare for å dele ut åndelig føde som er basert på Guds Ord, til troens husfolk, men også for å lede det verdensomfattende forkynnelsesarbeid og for å sørge godt for den ’store skare’ rettenkende mennesker, som nå kommer til dem for å bli lært av Jehova. (Es. 2: 2—4) Det pågår nå et stort atskillelsesarbeid. «Fårene» blir stilt på den ene side og oppnår liv, mens «geitene» blir stilt på den andre side, noe som betyr at de vil bli dømt til døden. Det som avgjør hvilken side de enkelte skal bli stilt på, er hvordan de tar imot det budskap som blir forkynt av Kristi «brødre», de åndsavlede, som utgjør den «tro og kloke tjener». (Matt. 25: 31—46) Får-lignende mennesker er glad for at Jehova har latt en levning av disse Kristi «brødre» bli igjen på jorden for at den skal ta ledelsen i tilbedelsen av Jehova og tjene som en kanal for meddelelse av de mange goder som blir utdelt for å hjelpe dem til å oppnå evig liv.
4. Hvordan betrakter de fleste mennesker i verden det å bli en del av en organisasjon?
4 Mange mennesker som i vår tid lar seg påvirke av denne verdens ånd, ønsker ikke å bli en del av en organisasjon. For dem er dette ensbetydende med å bli ensrettet og bli berøvet sin frihet. De kommer med innvendinger, de protesterer ved å være ulydige, de gjør opprør og viser på andre måter sin motstand mot enhver form for restriksjoner som samfunnet i alminnelighet pålegger borgerne. Det at en gjør opprør mot Gud og mot rimelige forordninger, vil føre til at en ikke alltid er klar over at en synder når en gir etter for kjødets svakheter, og det kan gi en en følelse av at en ikke er hemmet av andre mennesker eller av en organisasjons forordninger, men en vil likevel bli gammel og dø, akkurat som menneskene i tidligere generasjoner. En person kan nok forandre sitt syn på tingene eller sine normer for oppførsel, men det forandrer ikke Guds prinsipper og de krav han stiller til mennesker som ønsker å oppnå liv. — Ordspr. 19: 20, 21; 1 Pet. 2: 16; Gal. 6: 7, 8.
5. Hva er en som «frigjør» seg fra alle bånd, ikke klar over? Hva vil en forstandig sønn gjøre?
5 En opprørsk sønn forlater kanskje sin far og et velordnet hjem fordi han ikke liker å innordne seg under de nødvendige restriksjoner og forhold i hjemmet, noe som blir forlangt av ham hvis han ønsker å bo der. Han velger kanskje å ignorere all den veiledning hans foreldre gir ham, og tror at han derved vil oppnå «virkelig frihet». Men hvilken far som oppriktig elsker sine barn, håper ikke at en opprørsk sønn vil tenke nøye over sin umodne handlemåte og bli klar over at han ikke vil oppnå virkelig frihet, men at han har begitt seg ut på en vei som er full av lidelser og vanskeligheter, og som kanskje vil føre til en vanærende død? Hvis han ikke forandrer seg, vil han sannsynligvis komme til å bli et desillusjonert vrak i mental henseende eller før eller senere lide en voldsom død. Hvor forskjellig er ikke en slik opprørsk sønn fra en forstandig sønn, som tar imot tukt, vokser til modenhet under sine foreldres kjærlige veiledning, og som et nyttig og lykkelig menneske finner sin plass i en større organisasjon, i menigheten eller samfunnet! — Luk. 15: 11—32.
6. Hva kan Jehovas organisasjon sammenlignes med, og hvordan bidrar organisering til at et arbeid blir utført på en effektiv måte?
6 Jehova har i sin visdom sørget for at hans folk samarbeider på en organisert måte som en familie med ham som Far eller Hode. Han har ikke gjort dette for urettmessig å begrense vår frihet, men for å hjelpe oss til å bruke vår gudgitte frihet på en rett måte. Vi gleder oss over å komme sammen og drøfte Guds Ord og få det forklart for oss. Vi føler oss styrket når vi arbeider sammen med andre for å utføre vårt oppdrag som består i å forkynne det gode budskap i vårt distrikt. Når vi kommer sammen, får vi dessuten vite hvordan det går med den enkelte i tjenesten for Jehova, og vi kan hjelpe hverandre med å bære hverandres byrder, uten at vi derved utilbørlig blander oss opp i hverandres privatliv. Hvordan skulle vi kunne utføre alle de viktige tingene i forbindelse med den kristne tjeneste hvis vi ikke arbeidet sammen på en organisert måte? Hvilken forvirring ville ikke oppstå hvis Jehova handlet med oss som enkeltpersoner! Tenk over hvordan det ville gå hvis han for eksempel ga én en ny sannhet og en annen en åpenbaring eller ga én i oppdrag å fortolke noe og en annen en bestemt tjeneste å utføre, og de så gjorde alt dette uavhengig av hverandre. I stedet for å gjøre det slik har Jehova funnet behag i å tilveiebringe mat til alle i rette tid gjennom sin organisasjon. Det blir gitt en ensartet veiledning for tjenesten, slik at alle kan samarbeide i forkynnelsen av det gode budskap på en effektiv måte og oppnå de beste resultater. — 1 Kor. 14: 26—33, 40; Rom. 15: 1, 2; Ef. 4: 16.
7. Hva er av større betydning enn det stedet hvor hovedkontoret for den jordiske organisasjon ligger?
7 I dag finnes det Jehovas vitner i 197 land. Det finnes 96 avdelingskontorer, som alle står under ledelse av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskaps hovedkontor i Brooklyn i New York. Dette hovedkontor er sentret for det styrende organs virksomhet. Det er herfra det verdensomfattende forkynnelsesarbeid blir ledet, og det er også her de publikasjoner som inneholder åndelig føde, blir framstilt. Hvis Jehova ikke for lenge siden hadde prøvd og renset sitt folk og gitt dem sin ånd, og hvis de ikke hadde arbeidet nøye i samsvar med hans Ord, ville de ikke ha vært annerledes enn medlemmene av en hvilken som helst annen religiøs organisasjon som er blitt dannet med tanke på å utføre et arbeid. De er klar over at det ikke er det stedet hvor hovedkontoret ligger, eller det navn det har, som er av betydning. Selskapet Vakttårnets hovedkontor ligger i New York fordi det er en stor fordel når en skal trykke publikasjoner som inneholder det gode budskap, og hurtig få dem sendt til alle deler av verden. Når det gjaldt samaritanene og jødene var stedet av stor betydning. Det var derfor den samaritanske kvinnen sa til Jesus: «Våre fedre tilba på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbe. Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. . . . den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» (Joh. 4: 20—24) Det er derfor ikke selve stedet som har noen betydning. Det viktigste er måten du tilber på, at du tilber i ånd og sannhet.
8. Hvordan er Jehovas vitner organisert på de forskjellige steder?
8 Det spiller ingen rolle hvor på jorden vi befinner oss. Vi behøver heller ikke å vende ansiktet i en bestemt retning eller innta en bestemt stilling når vi tilber Faderen. Det er nok så at tilbedelsen blir utøvd på en ordnet måte, men den er ikke et tomt ritual. Det som er av størst betydning, er vår hjertetilstand. Vår ånd eller mentale kraft må være i harmoni med Guds Ord, og vi må la oss lede av den hellige ånd. Vi må elske Jehova av hele vårt hjerte og sinn og av hele vår sjel og styrke. Denne fullstendige hengivenhet overfor Gud fritar oss imidlertid ikke fra også å elske vår neste som oss selv og å elske våre fiender. Vi kan således ikke tilbe Gud og utføre det oppdrag han har gitt oss, uavhengig av andre som er opptatt i den samme gjerning som vi. Jehovas vitner har derfor uansett hvor de bor, det privilegium å kunne samarbeide med en menighet som arbeider under ledelse av Jehovas styrende organ. Hvis det bare finnes ett eller to Jehovas vitner på et sted og det ennå ikke er blitt opprettet noen menighet, står disse vitnene i direkte kontakt med Selskapet Vakttårnet og får regelmessig besøk av en reisende representant. De studerer regelmessig sammen og forkynner det gode budskap for andre. Til og med våre brødre bak jernteppet kommer regelmessig sammen for å studere og forkynner systematisk det gode budskap, selv om det kan komme til å koste dem livet.
De velsignelser du har fått del i
9. Hvordan blir en hjulpet av organisasjonen når en første gang kommer i kontakt med den?
9 La oss ta for oss en typisk menighet og anta at du ble tilsluttet denne menigheten på samme måte som tusenvis av andre kristne Jehovas vitner er blitt tilsluttet en menighet. Hvilke velsignelser har du fått og vil du fortsatt få del i gjennom Jehovas organisasjon i dine bestrebelser for å oppnå evig liv i den nye tingenes ordning? Det var sannsynligvis et medlem av den lokale menighet som første gang kom til deg og holdt en kort preken fra Bibelen for deg for å stimulere din interesse for Bibelen og leverte deg noe litteratur, som var utgitt av organisasjonen. Den som besøkte deg, hadde av menigheten fått tildelt det distrikt som omfattet ditt hjem. I likhet med alle andre forkynnere verden over forkynte han det gode budskap i samsvar med den veiledning han hadde fått gjennom organisasjonen, som blant annet foreslår at forkynnerne forsøker å få avlagt et vitnesbyrd om Guds rike for alle dem som bor i det distriktet de har fått tildelt, og at de utdyper den interesse som blir vist, ved å gå tilbake og lede bibelstudier. Den forkynneren som besøkte deg, kom tilbake og studerte med deg.
10. Hvordan er møtene og det å være sammen med andre i menigheten til hjelp for en?
10 Etter en tid, da du hadde tatt til deg kunnskap og fått større forståelse, tok du imot en innbydelse til å komme på et av menighetens møter. Etter hvert som du kom på flere møter, forsto du at de var tilrettelagt slik at de bød på et variert program med nærende åndelig føde. De dypere ting i Guds Ord ble holdt fram sammen med alminnelig oppmuntring og veiledning. Nye sannheter ble kunngjort, og gamle sannheter ble frisket opp ved repetisjon. (Matt. 13: 52) Det ble også gitt veiledning i hvordan tjenesten skulle utføres. Din verdsettelse av Guds kanal for utdeling av «mat i rette tid» ble stadig større. Du lyttet til andre når de talte fra plattformen, og du begynte selv å komme med kommentarer når forsamlingen ble oppfordret til det. Senere ble du tilmeldt den teokratiske tjenesteskolen og fikk spesiell opplæring i talekunst, utarbeidelse av foredrag og prekener, bibelgranskning, gjendrivelse og mange andre ting. Det var en annen ånd der, og du gledet deg over dette kristne samvær. Alt dette virket åndelig oppbyggende på deg og forberedte deg til framtidig tjeneste. Alle disse velsignelser fikk du del i fordi du begynte å komme sammen med Jehovas folk. — Heb. 10: 23—25, NW.
11. Hvordan hjelper organisasjonen alle til å forkynne offentlig?
11 Etter hvert som du fikk større kjennskap til Jehovas krav, forsto du at det å være tilsluttet en menighet av Jehovas kristne vitner ikke betydde at du bare tilhørte et lekfolk, som det ikke ble krevd noe mer av enn at de skulle lytte og legge penger på en kollektbøsse. I virkeligheten så du aldri at det ble sendt rundt en slik bøsse under noen av møtene. Du lærte at din tro ikke var en død tro, men en levende tro. Du fikk et ønske om å fortelle andre om de gode ting du lærte. Du tok derfor imot en innbydelse fra den som underviste deg, til å bli med ham ut i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus. Du lærte den beste måten å utføre tjenesten på ved selv å forkynne. Du benyttet deg derved av en annen ordning som organisasjonen har truffet for å gi opplæring. Dette hjalp deg til å bli en bedre tjener for Gud. — Ap. gj. 20: 20, 21; Heb. 13: 15, 16; Jak. 1: 22—25.
12. Hvilke tjenester utfører tilsynsmannen og de assisterende tjenere i menigheten?
12 Det varte ikke lenge før du la merke til at menigheten hadde utnevnte tjenere, som tok seg av forskjellige oppgaver. Før de ble utnevnt av det styrende organ, måtte de imøtekomme de bibelske krav som stilles til tilsynsmenn og assisterende tjenere. (1 Tim. 3: 1—10, 12, 13) De var ikke sjefer, og de hverken ventet eller ønsket at de de tjente, skulle smiske for dem. Ingen av dem tok imot betaling for de tjenester de ytet sine brødre. Hvilken forskjell er det ikke mellom dem og de religiøse lederne i kristenhetens mange sekter! De utnevnte tjenerne var travelt opptatt med å forberede seg til møter og foredrag og med å ta seg av andre gjøremål. De sørget for et passende møtested for menigheten og for å skaffe til veie de nødvendige hjelpemidler til bruk i forkynnelsesarbeidet. De nødvendige opptegnelser ble ført og gransket for at en skulle se hvor mye menigheten som et hele utførte, og om det var noen i menigheten som på en eller annen måte trengte spesiell hjelp av en moden forkynner. De som var svake og syke, ble besøkt og fikk den hjelp de trengte. — Joh. 13: 12—17; Heb. 13: 7.
13. Hvordan hjelper organisasjonen én til å overvinne forskjellige problemer som kan oppstå etter hvert som en vokser fram mot modenhet?
13 Etter hvert som du vokste fram mot kristen modenhet, møtte du visse problemer. Du ble kanskje av og til motløs, eller det oppsto kanskje noen misforståelser mellom deg og noen av dine kristne brødre og søstre. Du forsto imidlertid betydningen av å bevare en sterk tro og anvende Bibelens prinsipper. (Kol. 3: 12—14) Du ble opplært, og du lærte. Du ønsket å behage Gud og oppnå evig liv. Menighetens utnevnte tjenere hjalp deg på alle måter. Det var ikke deres oppgave å berøve deg din kristne frihet, men de var interessert i å hjelpe alle til å arbeide sammen i fred og beskytte menigheten mot umoral og ting som kan ødelegge dens åndelighet. De husket Peters formaning: «Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden.» — 1 Pet. 5: 2, 3.
14. Hvilke velsignelser får vi del i på de stevnene som organisasjonen arrangerer?
14 Du husker sikkert første gang du var til stede på møtene under områdetjenerens besøk, og hvordan områdetjeneren hjalp menigheten ved å komme med forslag til forbedring av tjenesten og holdt oppmuntrende foredrag. Du husker sikkert også første gang du var til stede ved et områdestevne og senere ved et større stevne i en nærliggende by. Du sendte inn en søknad om losji til stevnets losjiavdeling og meldte deg til frivillig tjeneste i forbindelse med stevnet. Det var her ved dette stevne du sammen med mange andre symboliserte din innvielse til å gjøre Jehovas vilje ved å la deg døpe i vann. Denne enestående velsignelse kommer du aldri til å glemme! Hvem var det som traff forberedelser til alt dette? Det var Jehovas trofaste organisasjon som traff slike foranstaltninger, som på en måte kan sammenlignes med de foranstaltninger Jehova traff for Israels folk og den første kristne menighet. — 1 Sam. 7: 16; 5 Mos. 16: 16; Ap. gj. 2: 41, 42; 13: 2—4; 14: 21—28.
15. Hva får en etter hvert forståelse av angående Jehovas organisasjon og formålet med den?
15 Etter hvert som du så Jehovas ledelse i alt det som organisasjonen arrangerte, ble det mer og mer tydelig for deg at det var nødvendig å samarbeide nøye med organisasjonen og verdsette alle de goder den tilveiebrakte. Her var det en organisasjon som ikke bare var interessert i å samle medlemmer, men som ønsket å hjelpe mennesker til å oppnå evig liv. Alle som hadde ledelsen, like fra medlemmene av det styrende organ til tjenerne i den lokale menighet, var dine kristne brødre, som var interessert i å gjøre Jehovas vilje og på beste måte sørge for at alle fikk del i de velsignelser som Jehova gradvis utøser over sitt folk. Hver publikasjon, hvert avdelingskontor, hvert trykkeri, hver skole, hvert møte og hver forkynnelseskampanje tjente det formål å få ’det gode budskap om riket forkynt over hele verden til et vitnesbyrd’. Dette var og er det eneste formål med Selskapet Vakttårnet, Jehovas vitners lovformelige redskap, noe dets charter viser. Jo mer du undersøkte Jehovas synlige organisasjon, jo mer forsto du at den virket akkurat på samme måte som den første kristne menighet på apostlenes tid. — Matt. 28: 18—20; 24: 14, NW; Ap. gj. 15: 6, 22—29; 16: 4, 5.
16. Hvordan hjelper organisasjonen en til å framelske kjærlighet og andre av åndens frukter?
16 Hvilke velsignelser og opplevelser har du ikke hatt del i fordi du har vært tilsluttet Jehovas organisasjon! Hvis du ikke hadde kommet sammen med og samarbeidet med dine kristne brødre og søstre, ville du ha hatt få anledninger til å framelske kjærlighet til dem. Du ville ikke etter hvert som du ble sterkere åndelig sett, hatt anledning til å hjelpe dem som trengte hjelp. Andre ville heller ikke hatt anledning til å bli kjent med deg og bli oppmerksom på dine svakheter og hjelpe deg med å overvinne dem, slik at du kunne bli en bedre tjener for Jehova. Pleide du å være sjenert og tilbakeholden når du var sammen med andre? Da har det å komme med kommentarer på møtene og forkynne offentlig sikkert vært til stor hjelp for deg når du har skullet snakke med andre. Det ble noe du gledet deg over, i stedet for å være noe du forsøkte å unngå. Var du hissig av deg? Andre har sikkert da måttet bære over med deg en stund mens du framelsket selvkontroll og arbeidet for å tilegne deg et mildt sinn, men det å arbeide sammen med andre og være gjenstand for deres hjelp og tålmodighet hjalp deg til å overvinne din hissighet. Uansett hvilke problemer du har hatt, har du i årenes løp gjort den erfaring at det er lettere å løse dem når en holder seg nær til Jehovas organisasjon og benytter seg av de mange goder den tilveiebringer. — 1 Tess. 5: 11; Gal. 6: 2.
17. Nevn noen vanlige problemer som forskjellige av menighetens medlemmer kan ha.
17 Etter hvert som du ble kjent med andre, oppdaget du at de også, selv om de hadde mange gleder og privilegier i tjenesten, hadde sine problemer eller svakheter å kjempe med. Én hadde problemer med helsen; en annen hadde vanskeligheter med økonomien. Én var tilbøyelig til å bekymre seg over små ting; en annen tok ikke tingene alvorlig nok. En søster hadde en mann som var motstander; en far hadde en sønn som undertiden var opprørsk. Én hadde gått litt trett med hensyn til å gjøre det gode; en annen syntes ikke å få tid til å gjøre alt det han skulle. En bror kunne ikke bestemme seg for om han skulle gifte seg nå eller ikke. En som var dyktig i sitt verdslige arbeid, hadde vanskelig for å rive seg løs og begynne i heltidstjenesten. En annen hadde en kjødelig svakhet å kjempe med. Den var som en torn i kjødet. Én fant det vanskelig å utholde forfølgelse eller motstand. Én hadde tillagt seg en inngrodd, verdslig vane som han kjempet med å legge av; en annen hadde en hustru som var nokså nærtagende og lett tok anstøt. En ung søster hadde begynt å få interesser utenfor sannheten og var blitt tvesinnet. En tjener begynte å føle seg litt nedtynget av plikter og fant det vanskelig å bevare den rette likevekt.
18. Hvordan oppstår slike problemer, og hvorfor er det nødvendig å holde seg nær til Jehovas organisasjon for å kunne løse dem?
18 Det var ikke Jehova som var årsak til noe av alt dette, men han tillot at det skjedde. Noen av problemene hadde de enkelte selv vært skyld i, og de kunne ha vært unngått hvis det var blitt lagt god dømmekraft for dagen. Andre problemer hadde oppstått uten at det kunne gjøres noe for å hindre det. Noen av dem var forårsaket av Djevelen, som gjennom sine representanter på jorden utsetter Guds tjenere for motstand og forfølgelse, men for en stor del dreide det seg om vanlige problemer, som oppstår fordi vi er ufullkomne, og fordi vi forsøker å leve for den nye tingenes ordning, mens vi fortsatt lever i den gamle. Hvis de enkelte hadde forsøkt å løse sine problemer uten å ha kontakt med Jehovas organisasjon, ville de aldri ha klart det. Du ble klar over at vi trenger våre brødres kjærlige hjelp, veiledning og oppmuntring. Hvis vi isolerer oss fra Guds organisasjon, kommer vi til å bli ensomme «får» i en kald verden, som ikke bryr seg om oss. (1 Pet. 4: 7—11) Hvis vi til stadighet er utsatt for dårlig omgang og ikke fornyer vårt sinn ved regelmessig å komme sammen med Jehovas vitner, vil vår kjærlighet til Jehova snart kjølne, og vi vil miste vår nidkjærhet for den sanne tilbedelse. (2 Pet. 2: 20) Vi vil bli oppslukt av verden igjen og gå til grunne sammen med den. — Ordspr. 18: 1, NW.
19. Hva må vi være klar over når det gjelder Jehovas ånd, Ord og organisasjon?
19 Vi har imidlertid stått fast i sannheten inntil nå. Men hvordan vil det komme til å gå med oss i framtiden? Vil vi fortsette å være utholdende og verdsette alle de foranstaltninger Jehova tilveiebringer ved hjelp av sin ånd, sitt Ord og sin organisasjon? Gjennom disse tre tingene, som er nøye forbundet med hverandre, får vi hver dag del i gleder og velsignelser som vi ikke kan være foruten. Vi bør imidlertid huske at mye avhenger av hvordan vi som enkeltpersoner gjør bruk av dem. Vi må passe på vår ånd og aldri la oss påvirke av denne verdens ånd. Vi må la oss lede av Jehovas hellige ånd. Vi må studere Jehovas Ord, både privat og i menigheten. Vi må la det bli en virkelig kraft i vårt liv. Vi må verdsette Jehovas kristne organisasjon og alltid samarbeide med den. La oss aldri tilsidesette noen av disse godene. De er blitt tilveiebrakt av den store livgiver, som vet hva vi trenger for å oppnå evig liv.