Den ’tro tjener’ gir «mat i rette tid»
I TIDEN etter den første verdenskrig sluttet kristenhetens kirkesamfunn opp om Folkeforbundet og oppfordret dem som kalte seg kristne, til å støtte det. Bibelstudentene unnlot derimot aldri å henlede oppmerksomheten på Riket som menneskenes eneste håp og å avsløre Folkeforbundet som et menneskelig surrogat som var dømt til å mislykkes.
Helt fram til denne dag har kristenhetens kirkesamfunn vært besmittet av verdens ånd og verdens materialisme, evolusjonslære, bibelkritikk og filosofier som benekter Bibelens sannheter. De fleste har godtatt verdens umoral, utukt, ekteskapsbrudd og homoseksualitet, som har ført til oppløste ekteskap, kriminalitet blant barn og voksne, en epidemi av kjønnssykdommer og tiltagende voldshandlinger. Kirkesamfunnene engasjerer seg i denne verdens foretagender. De støtter diktaturvelder i noen land og støtter også aktivt terrorisme og lovløshet i andre land.
BEVISER FOR AT SANN ÅNDELIG MAT ER BLITT TILVEIEBRAKT
Jehovas vitners verdensomfattende menighet har imidlertid trofast holdt seg til Bibelens lære. Jehovas vitner holder fast ved de høye moralnormer som er i overensstemmelse med visdommen ovenfra. De har høy aktelse for ekteskapet og familielivet, framelsker åndens frukter og bevarer et nært forhold til Gud. (Gal. 5: 22—26; Jak. 3: 17, 18) Ved hjelp at dette bladet og lignende bibelsk studiemateriale fortsetter de å bygge opp sin tro. De tar til seg nøyaktig kunnskap ved selv å studere Bibelen og ved å delta i menighetens møter. Fordi de har satt sin hele og fulle lit til Guds rike, har de inntatt en strengt nøytral holdning til denne verdens konflikter, samtidig som de underordner seg under de regjerende ’myndigheter de har over seg’. De gir «keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er». — Matt. 22: 21; Apg. 5: 29; Rom. 13: 1—10.
HVORFOR NY FORSTÅELSE FRA TID TIL ANNEN?
Noen spør kanskje: ’Hvis det er så at Jehovas vitner får «mat i rette tid», hva kommer det da av at de fra tid til annen får en ny forståelse av visse spørsmål?’ Bibelen svarer: «Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag.» (Ordsp. 4: 18) Menigheten i det første århundre hadde ikke fullstendig kunnskap om alle ting, og det samme gjelder den ’tro og kloke tjener’ i vår tid. Det er mange åndelige spørsmål som det først vil bli fullstendig klarhet i når Guds hensikter blir gjennomført. (1. Kor. 13: 9—12) «Tjeneren» er ikke inspirert av Gud, men fortsetter å granske skriftene og undersøke begivenhetene i verden og Guds folks situasjon for å forstå hvordan Bibelens profetier går i oppfyllelse. På grunn av ’tjenerens’ menneskelige begrensninger kan det hende at han kommer fram til en ufullstendig eller uriktig forståelse av et spørsmål, en forståelse som senere må korrigeres.
Men det betyr ikke at «tjeneren» bør la være å offentliggjøre en mulig forklaring og heller vente til han har fått en fullstendig og endelig forståelse. Kristi disipler var i begynnelsen ikke klar over at Riket skulle være et himmelsk rike, men Jesus visste at de ville få stadig større kunnskap under den hellige ånds innflytelse, og nølte derfor ikke med å gi dem i oppdrag å være hans vitner. (Apg. 1: 6—8; Joh. 14: 25, 26) Et av de trekk som kjennetegner den ’tro tjener’-klasse, er nettopp dens åndelige årvåkenhet og dens store respekt for Guds Ord. (Matt. 24: 43, 44) Hvis det er nødvendig å foreta en korrigering, er denne klassen ydmyk nok til å innrømme det, og den er villig til å foreta en slik forandring som et bevis for at den er tro mot Jehova og hans Ord.
«OVER ALT HAN EIER»
Jesus sa at hvis han fant «tjeneren» i ferd med å gi «de andre tjenerne» «mat i rette tid», skulle han «sette ham over alt han eier». (Matt. 24: 45—47) Han ville få en enda mer ansvarsfull oppgave, en oppgave som omfattet mer enn bare å sørge for at de salvede disipler får åndelig føde. Han skulle også forkynne Guds dommer for folkene og tjene som Guds redskap ved innsamlingen av den ’store skare’ av menn og kvinner fra alle folkeslag til menigheten. Når disse menneskene, som Jesus kalte sine «andre sauer», fikk åndelig føde, ville de få håp om å oppnå evig liv på jorden. — Jes. 2: 1—4; Sak. 8: 23; Matt. 25: 31—46; Joh. 10: 16; Åp. 7: 9—17.
EN ’DÅRLIG TJENER’
I Matteus 24: 48—51 blir en ’dårlig tjener’ omtalt. Dette betyr ikke at den ’tro tjener’ blir utro, og at «de andre tjenerne» blir uten omsorg. Men det viser at det er en mulighet for at enkeltpersoner i denne «tjener»-klasse mister troen på Herrens gjenkomst. Når de som utgjør denne ’dårlige tjener’, sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer», slutter de å våke og risikerer dermed å forlate hele den kristne sannhet. Slike enkeltpersoner kan til og med gå så langt at de angriper sine tidligere medtjenere. Selv om slike enkeltpersoner ikke samarbeider som en organisert gruppe, utgjør de en klasse av utro tjenere.a
GLED DEG SAMMEN MED JEHOVAS VELNÆRTE TJENERE
Mens de forskjellige gruppene innen kristenhetens kirkesamfunn erfarer åndelig hunger, er den verdensomspennende menighet av Jehovas salvede vitner og deres medarbeidere, de «andre sauer», lykkelige og velnært i åndelig henseende. (Jes. 65: 13—16) At det finnes en slik «tjener»-klasse, fremgår tydelig av at det tilveiebringes åndelig føde, og av at det finnes en verdensomspennende menighet som er velnært i åndelig henseende. «Tjener»-klassen kjennes dessuten på at den har de samme synspunkter og den samme innstilling som Jehovas trofaste tjenere i før-kristen og i den første kristne tid.
Disse synspunktene kommer blant annet til uttrykk i følgende: De har full tillit til Jehova og stoler på ham. (Ordsp. 3: 5—7) De godtar hele Bibelen som sannheten, som Guds inspirerte veiledning til menneskene. (Sal. 119: 160; Rom. 15: 4; 1. Tess. 2: 13; 2. Tim. 3: 16, 17, NW; 2. Pet. 1: 20, 21) De følger ydmykt i Jesu Kristi spor og fornekter seg selv og utholder med glede forfølgelse. (1. Pet. 2: 21; Matt. 16: 24) De er klar over at Guds tjenere må være lærvillige, ikke uavhengige, og at de må fortsette å søke. (Sal. 25: 9; Matt. 7: 7) De erkjenner at Jehovas folk må kjempe, anstrenge seg, i tjenesten og forkynne og gjøre disipler. (Luk. 13: 24; Matt. 24: 14; 28: 19, 20) De søker først Guds rike og hans rettferdighet. — Matt. 6: 33, 34.
Dette er bare noen av de bibelske synspunkter som identifiserer den eneste sanne menighet av Jehovas folk i vår tid. Men på grunnlag av dem kan vi oppfordre alle våre lesere til å slutte seg til en menighet av Jehovas vitner. Vi vil også oppmuntre deg til å fortsette å studere Bibelen sammen med dette bladet og lignende publikasjoner og omhyggelig sammenligne det du lærer, med Bibelen. (Apg. 17: 11) På denne måten vil du kunne fortsette å få «mat i rette tid», bli velnært åndelig sett og få del i den lykke den ’tro og kloke tjener’ erfarer i tjenesten for Jehova.
[Fotnote]