Verdier som gir livet mening

Hva betrakter du som verdier? Mange trenger å foreta en revurdering

VERDIER har forbindelse med behov. Vanligvis verdsetter vi ikke noe som ikke dekker et behov. Jo sterkere behovet er, jo større verdi har det for oss å få det dekket. Vi har mange behov, og ikke alle er til stede samtidig. Forskjellige tider har sine forskjellige behov. Forskjellige mennesker har sine forskjellige behov. Noen behov er medfødt. Andre har oppstått etter hvert. Enkelte av dem har ingen betydning for vår eksistens og kan til og med være skadelige. Noen av våre behov er vi ikke klar over, og andre, som vi er oppmerksom på, unnlater vi å verdsette før det er for sent. Alt dette gjør at forskjellige mennesker har forskjellige verdimålere. Er det lenge siden du har tenkt over hva du betrakter som sanne verdier? Setter du størst pris på å få dekket de behov som er av størst betydning?

Noen grunnleggende behov er felles for oss alle. Luft, vann, næring, varme, søvn — dette er noe vi alle har behov for, og vi må få tilfredsstilt disse behov hvis vi skal overleve. Når vi har et akutt behov for noe av dette, skyves alt annet til side inntil behovet igjen er dekket. Det er sant at mennesket ikke lever av brød alene, men når det lider av sult, kommer mat i første rekke. Det forholder seg på samme måte med de andre livsnødvendige behovene. Men når de er dekket, vender vi vår oppmerksomhet mot noe annet.

Mennesker vil gjerne ha selskap. De ønsker ikke å leve i ensomhet, slik noen dyr gjør. De har behov for andres kameratskap. Hvis de skal ha glede av samvær med andre, må de imidlertid føle seg akseptert. De verdsetter dette i en slik grad at de er villige til å gi avkall på noe de selv setter pris på, for å tilpasse seg andre. Selv om samværet noen ganger kan føles som en påkjenning, foretrekker en det framfor å være alene. Så sterkt er dette behovet at noen er villige til å sette sine egne prinsipper og det de betrakter som verdier, til side for å kunne ha følelsen av samhørighet. Det sies at det samfunnet hedrer, er det folk streber etter. Dette er basert på behovet for å være akseptert. Mange mener at det å ha andres aktelse er av større verdi enn deres egen personlige integritet. Denne tendensen viser hvor aktuell den bibelske advarselen er: «Dårlig omgang forderver gode seder.» — 1 Kor. 15: 33.

Verdsett din selvrespekt

Hvis vi oppgir vår personlige integritet eller det vi betrakter som sanne verdier, for å bli populære, kommer det til å få skadelige følger for oss. Vi kommer til å miste selvrespekten, vår følelse av at vi betyr noe selv, vår kjærlighet til oss selv. De psykiske skader dette medfører, er store, og de ettervirkninger det har, er omfattende. Både i de hebraiske og i de greske skrifter i Bibelen oppfordres vi til å elske andre som vi elsker oss selv. Denne egenkjærlighet er ikke av det slag som er altfor ettergivende, selvisk eller egoistisk, men den innbefatter å ha en verdimåler som setter en i stand til å bevare selvrespekten. Du må elske deg selv for å kunne elske andre. Uten denne slags kjærlighet vil du føle deg usikker og være misunnelig på andre, og du vil føle deg fristet til å kritisere dem og sladre om dem. Når en finner feil hos andre, får det en til å føle seg overlegen. Bibelen kommer imidlertid med følgende formaning: «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!» (Fil. 2: 3, 5, NTN; Joh. 13: 5) Forsøk derfor ikke å bygge deg selv opp ved å rive andre ned. Å gjøre dette ødelegger selvrespekten og får en til å sette mindre pris på andre.

Vi bør verdsette nyttig arbeid. Jehova Gud, vår Skaper, arbeider, og vi er skapt i hans bilde og etter hans lignelse. Han gleder seg over å se at hans gjerninger blir fullført, og han erklærer at de er gode. (1 Mos. 1: 10, 12, 18, 21, 25, 31) Mennesket har behov for å arbeide, å ha en følelse av å utrette noe. Et velgjort arbeid vitner om arbeiderens egenskaper og får ham til å føle at han betyr noe. Uvirksomhet får en til å føle seg unyttig og av liten verdi, mens arbeid gir livet mening. Mange ganger hører vi mennesker si: ’Livet har ingen mening. Hvorfor er vi i det hele tatt til?’ Slike mennesker er overveldet av en følelse av at alt er meningsløst.

De arbeider kanskje hardt og samler seg rikdom. Dette gir dem ingen tilfredsstillelse. «Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet.» (Pred. 5: 9) De baserer sine verdier på materielle ting, «sanselig begjær og øynenes lyst og overmot på grunn av rikdom». (1 Joh. 2: 16, NTN) Fordi de er oppslukt av å skaffe seg materielle ting, setter de de åndelige behov til side. De har bare en begrenset mengde tid og energi, og de bruker disse aktiva på det de synes er av størst verdi. Det er kanskje rikdom, en fremtredende stilling eller prestisje. Når de så har oppnådd det de streber etter, synes de ikke lenger det er så uunnværlig. Alt deres harde arbeid gjør dem til slutt desillusjonert fordi de ikke har lagt vekt på de sanne verdier. De har ikke vært våkne for sitt åndelige behov.

Den største av alle verdier

«Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov,» sa Jesus. (Matt. 5: 3, NW) Mange blir ikke klar over dette behovet før de er langt oppe i årene, når kreftene svinner og de bare har kort tid igjen. Vi setter pris på å få dekket våre fysiske, mentale og følelsesmessige behov mens vi lever. Samtidig må vi være klar over at ikke noe av dette vil forlenge vårt liv i særlig grad ut over 70—80 år. Det har en kortsiktig innvirkning på vår eksistens. Å verdsette vårt åndelige behov på rette måte er noe som kan bety evig liv. Mennesker sier: «En kan ikke ta noe med seg», og de sikter derved til rikdom. Men det finnes noe av langt større verdi som du kan ta med deg: et godt navn hos Gud. Predikeren 7: 1 sier: «Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.»

Hvordan kan dette være tilfelle? Hvordan kan den dagen du dør, være bedre enn den dagen du begynner å leve? Det er tilfelle bare hvis du på din dødsdag har et godt navn hos Gud, et navn han vil huske i oppstandelsen. Dette vil bety at du blir oppreist til et liv som kan bli evigvarende, hvis du verdsetter det på rette måte. Vi er tilbøyelige til å ta mange ting for gitt, for eksempel slike goder som synet, hørselen, helsen i sin alminnelighet og livet i seg selv. Bare når vi begynner å miste noe av dette, blir vi plutselig klar over dets verdi. Når en dør, sier kanskje andre: ’Han levde jo både vel og lenge’, som om det gjør døden mer velkommen. Det gjør det ikke for den som dør. Fortiden teller ikke. Det er nåtiden og framtiden som er av betydning. Det som er av størst verdi, er derfor å skaffe seg et godt navn hos Gud nå.

Er du klar over dette? Trenger du å foreta en revurdering av de verdier du setter størst pris på? Den neste artikkelen forteller om hvor lykkelig en som gjorde dette, ble.