Spørsmål fra leserne

● Vi har mottatt en rekke spørsmål i forbindelse med feiringen av Herrens aftensmåltid. Følgende svar kan gis på disse spørsmålene:

For sanne kristne er den årlige feiringen av Herrens aftensmåltid en betydningsfull begivenhet. Den er både en gledelig og en alvorlig begivenhet. Den er imidlertid ikke preget av rituell formalisme eller mystikk. Når en leser i Bibelen om hvordan Jesus innstiftet minnemåltidet, finner en at han gjorde det på en enkel og verdig måte. — Matt. 26: 26—30; Luk. 22: 19, 20; 1 Kor. 11: 23—26.

Feiringen foregår i vår tid hovedsakelig på følgende måte: Programmet begynner med sang og bønn, slik det er vanlig ved Jehovas vitners møter. Foredragsholderen redegjør så ut fra Bibelen for betydningen av minnemåltidet og dets emblemer, idet han tar sine tilhørere i betraktning. Det blir bedt en kort, enkel bønn over brødet, som så blir sendt rundt blant dem som er til stede. Det blir deretter bedt en kort bønn over vinen, og den blir også sendt rundt. Til slutt blir det gitt noen passende, avsluttende opplysninger, og møtet avsluttes så med sang og bønn.

Ettersom de åndssalvede kristne har en spesiell andel i dette møtet, holder i mange tilfelle en bror som har et himmelsk håp, foredraget, men en som tilhører de «andre får», kan også holde det. Hvis en salvet kristen på grunn av høy alder ikke kan holde foredraget, kan han kanskje framsi en av bønnene. Dette er imidlertid noe som hver menighet må avgjøre på grunnlag av forholdene og de krefter menigheten har.

Det skulle ikke være noen grunn til å ha brødet og vinen tildekket til like før de skal sendes rundt. De er ikke i seg selv «hellige», men bare symboler. Emblemene bør stå på et rent og presentabelt bord i nærheten av foredragsholderen eller slik at de som skal sende dem rundt, lett kan nå dem. Og de bør settes tilbake på bordet når de er blitt sendt rundt.

Når det gjelder selve emblemene, vil vi først ta for oss brødet. Da Jehova innstiftet påskefeiringen, ga han jødene befaling om at de skulle benytte «usyret brød». (2 Mos. 12: 8) Og ettersom det skulle være «trengsels brød», var dette usyrede brødet neppe tilsatt salt eller krydder for at det skulle smake bedre. (5 Mos. 16: 3) Jesus benyttet denne form for usyret brød da han innstiftet aftensmåltidet til minne om sin død. En del av de jødiske påskebrød som benyttes i vår tid, blir laget utelukkende av hvetemel og vann, og slikt brød kan benyttes av de kristne i forbindelse med feiringen av minnehøytiden. Vi vil imidlertid ikke benytte påskebrød som inneholder andre bestanddeler, for eksempel, salt, sukker, malt, egg eller løk.

Noen Jehovas vitner har foretrukket å bake usyret brød av hvetemel og vann. Følgende oppskrift kan benyttes: En og en halv del sammalt hvetemel (som inneholder alle kornets bestanddeler) blandes med en del vann, slik at det blir en bløt deig. På et flatt underlag hvor det er strødd hvetemel, kjevles deigen til den blir om lag halvannen millimeter tykk eller så tynn som mulig. Legg den så på en plate som er smurt, slik at deigen ikke setter seg fast. Stikk så hull i deigen med en gaffel. Stek den så i ovnen ved 175 grader til den blir sprø.

Når det gjelder vinen, lar det seg ikke motbevise at Jesus brukte ordentlig vin og ikke ugjæret druesaft. (Se Våkn opp! for 8. juni 1960, side 14.) Rød druevin vil være et passende symbol på Jesu utgytte blod. Noen røde viner blir tilsatt sprit eller brennevin eller krydderier og urter. Slike viner som sherry, portvin, marsala, malaga, madeira, muskatell, vermut og Dubonnet vil derfor ikke kunne benyttes ved denne anledning. Kristi blod var tilstrekkelig i seg selv og manglet ikke noe. Den vin som blir benyttet, må derfor være usøtet, rød vin. Slike som chianti, burgunder, claret, cabernet og zinfandel kan benyttes, og en kan også benytte hjemmelagde, usøtede, røde viner.

Da Kristus innstiftet minnemåltidet, oppfordret han sine trofaste disipler til å drikke av ett beger. (Matt. 26: 27) I vår tid, da Jehovas vitner i mange tusen menigheter feirer denne høytiden den samme kvelden, lar det seg ikke gjøre å benytte bare ett beger. Denne framgangsmåten blir imidlertid i prinsippet fulgt i vår tid, ettersom begeret eller begrene (i større menigheter kan det benyttes flere begre for at alle kan bli betjent innenfor et rimelig tidsrom) blir sendt rundt blant dem som er til stede. Glasset eller begeret trenger ikke å ha en spesiell form. En kan bruke et slikt glass eller beger som en kan få tak i på det stedet hvor en bor, og som vil passe ved en slik høytidelig anledning. Det bør ikke være så fullt at det er fare for at noe av innholdet i det spilles når det blir sendt rundt.

Etter at det er blitt bedt en kort bønn over brødet, kan de som er blitt valgt ut til det, sende det rundt blant dem som er til stede. Jesus brøt tydeligvis brødet i to stykker, slik at han kunne gi noe av det til dem som lå til bords på begge sider av ham, ettersom det bare ble benyttet ett brød. (Matt. 26: 26) Det er imidlertid ikke nødvendig at foredragsholderen bryter brødet før det blir sendt rundt. Det vil kanskje bli sendt rundt på ett eller flere fat, og hvis noen av dem som er til stede, er av de salvede, kan han eller hun selv ta eller bryte av et lite stykke. De menn som serverer emblemene, bør få anledning til å forsyne seg av emblemene hvis de er av de salvede, og foredragsholderen bør selvfølgelig også få anledning til å forsyne seg av dem. Serveringen av vinen foregår på samme ordnede måte som serveringen av brødet.

Hvis en salvet kristen på grunn av uførhet ikke kan være til stede, kan en moden, kristen bror ta med en porsjon av brødet og vinen til ham den samme kvelden. Hvis forholdene tillater det, kan han komme med noen passende kommentarer og så tilby emblemene etter at det er blitt bedt over dem. Hvis en salvet kristen er absolutt forhindret fra å feire minnemåltidet den 14. nisan, kan han feire det 30 dager senere, slik det var anledning til under Moseloven i forbindelse med påsken. — 4 Mos. 9: 9—14.

Ettersom emblemene, brødet og vinen, i seg selv ikke er hellige, kan de når høytiden er over i Rikets sal og møtet er avsluttet, tas med hjem og bli spist når som helst på samme måte som annen mat.

Ved denne betydningsfulle begivenheten kommer det vanligvis mange nye til Rikets sal. Det er således anledning til gledebringende og oppbyggende samvær før og etter møtet. På steder hvor flere menigheter benytter den samme Rikets sal, vil de som står for arrangementet, ordne det slik at et slikt samvær blir mulig. I noen tilfelle leier disse menighetene et ekstra lokale og deler utgiftene, slik at den ene av menighetene kan feire minnemåltidet der. Derved kan alle komme sammen til en tid som passer, og emblemene kan sendes rundt etter solnedgang uten at det hele må foregå for raskt.

Når medlemmene i en familie som er Jehovas vitner, kommer hjem fra dette møtet, vil de i mange tilfelle ta seg tid til å drøfte betydningen av Herrens aftensmåltid. En slik rolig drøftelse av minnemåltidet og det Bibelen sier om hvordan Kristus innstiftet det, vil være en fin måte å avslutte denne betydningsfulle og glederike kvelden på.