Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w65 1.4. s. 161–163
  • Høytiden til minne om Kristi død og hva den betyr for deg

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Høytiden til minne om Kristi død og hva den betyr for deg
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1965
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Hva den består i
  • Når og hvor ofte?
  • Deltar du?
  • Hvis du ikke deltar
  • Hvorfor vi feirer Herrens aftensmåltid
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2015
  • De «andre sauer» og Herrens aftensmåltid
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1985
  • Hvorfor Herrens aftensmåltid har betydning for deg
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1993
  • Hvordan vi kan få fullt utbytte av minnehøytiden
    Vår tjeneste for Riket – 1984
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1965
w65 1.4. s. 161–163

Høytiden til minne om Kristi død og hva den betyr for deg

HØYTIDEN til minne om Kristi død eller «Herrens nattverd» som den også blir kalt, betyr ikke det samme for alle mennesker. Dette skyldes hovedsakelig at de ikke har den samme forståelse av hvilken betydning den har. Hvilken forståelse har du av den? Hva betyr den for deg? For dem som har den rette forståelse av høytiden til minne om Kristi død, betyr den så mye at de ikke vil la noe hindre seg i å feire den.

I De forente stater var det for eksempel en eldre kristen dame som var sengeliggende, men som var fast besluttet på å feire høytiden til minne om Kristi død sammen med sine kristne brødre. Ved å benytte en ambulansebil klarte hun å være til stede, men hun måtte ligge på en sykebåre. For et godt eksempel hun satte ved å vise en slik verdsettelse!

Det var også et kristent vitne for Jehova som satt i enecelle i et kinesisk kommunistfengsel. Men ikke engang dette hindret ham i å feire minnet om Kristi død. Han forteller:

«Hvert år planla jeg å feire minnet om Kristi død så godt jeg kunne. Fra mitt fengselsvindu betraktet jeg ved begynnelsen av våren månen og merket meg når den ble full. Jeg regnet så nøye jeg kunne ut datoen for minnehøytiden. Jeg hadde naturligvis ikke noen mulighet for å få tak i emblemene, brødet og vinen, og vokterne nektet å gi meg dette. De første to årene kunne jeg derfor bare gå gjennom seremonien ved å bruke innbilte emblemer . . . Det tredje året fant jeg noen bokser med solbær i min Røde Kors-pakke, og jeg klarte å lage vin av dem, og ris, som er usyret, tjente som brød. I år [1963] hadde jeg både vin og noen usyrede kjeks fra Røde Kors-pakken.»

Litt lenger tilbake i tiden, under den annen verdenskrig, var det mange av Jehovas vitner, spesielt de som satt i nazistenes konsentrasjonsleirer, som kunne risikere å bli hardt straffet, ja, til og med henrettet, hvis de feiret minnehøytiden. En kristen søster i en av konsentrasjonsleirene forteller oss om det:

«Alle ble oppfordret til å være til stede i vaskerommet klokken 23. Presis kl. 23 var vi samlet, 105 stykker. Vi sto tett sammen i en ring, og midt i den sto en fotskammel med hvit duk som emblemene var plassert på. Et stearinlys opplyste rommet, for elektrisk lys kunne ha røpet oss. Vi følte oss som de første kristne i katakombene. Det var en høytidelig fest. Vi ga på ny uttrykk for vårt inderlige løfte til vår Far om å bruke all vår styrke til å opphøye hans hellige navn, om å være trofast mot teokratiet og villig framstille våre legemer som et levende, velbehagelig offer for Gud.»

Jehovas vitner i Canada og i andre land utsatte seg for lignende farer i løpet av disse årene. Ja, også i år vil Jehovas vitner utsette seg for lignende farer på alle de steder hvor de driver sin virksomhet under jorden, for eksempel i landene bak jernteppet. Det er ikke tvil om at de verdsetter det privilegium det er å kunne feire høytiden til minne om Kristi død.

Hva den består i

For å kunne forstå hva høytiden til minne om Kristi død betyr for deg, må du først og fremst vite hva den består i. Apostelen Matteus, som var øyenvitne til at Jesus innstiftet den, skrev følgende om den: «Mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk og takket, ga dem og sa: Drikk alle derav! For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» Ved denne anledning ga Jesus også ifølge apostelen Paulus følgende befaling: «Gjør dette til minne om meg!» — Matt. 26: 26—28; 1 Kor. 11: 24.

Det var helt på sin plass at Jesus Kristus ga befaling om at hans død skulle minnes. Det at han døde for å gjøre det mulig for menneskene å bli befridd fra synden og døden og igjen få Guds gunst, markerte en av de mest betydningsfulle, om ikke den mest betydningsfulle, begivenhet som hadde inntruffet på jorden fram til den tiden. Ved sin trofaste handlemåte satte dessuten Jesus et godt eksempel for alle sine etterfølgere. Og som følge av at Jesus var trofast helt til døden trass i alt det Djevelen og hans representanter gjorde for å få ham til å gi etter, vant framfor alt Jehova Gud en bemerkelsesverdig seier over Satan Djevelen, som hadde kommet med den skrytende påstand at han kunne vende alle mennesker bort fra Jehova Gud. — Job 2: 4, 5; Matt. 20: 28; 1 Pet. 2: 21.

Hva mente Jesus da han under innstiftelsen av høytiden til minne om sin død sa at «dette er mitt legeme» og «dette er mitt blod»? Ettersom det ikke finnes noen uttalelse i Bibelen som viser noe annet, må vi trekke den slutning at Jesus ganske enkelt mente at brødet og vinen sto for, representerte eller betydde hans legeme, hans eget legeme av kjøtt og blod, og ikke at disse tingene i virkeligheten ble hans kjøtt og blod. Av den grunn sier noen oversettelser at «dette betyr mitt legeme» eller «dette representerer mitt legeme». Ettersom brødet og vinen er symboler, blir de med rette kalt «emblemer».

Når og hvor ofte?

Når og hvor ofte bør de kristne feire høytiden til minne om Kristi død? Den romersk-katolske kirke feirer sin versjon av den, messen, hver dag i året unntatt langfredag. Andre, for eksempel kristadelfianerne, feirer den hver uke. Atter andre feirer den tre—fire ganger i året.

Jesus sa ikke uttrykkelig når og hvor ofte høytiden til minne om hans død skulle feires, men vår fornuft, det tidspunktet han valgte å innstifte den på, og det Bibelen for øvrig sier om dette emnet, hjelper oss til å trekke den· rette slutning. Er det for det første ikke mest fornuftig eller logisk at minnet om Kristi død skal feires årlig? Alle andre betydningsfulle begivenheter blir minnet med en årlig høytidelighet. Å feire minnehøytiden oftere ville ikke øke dens betydning, men tvert imot svekke dens betydning og gjøre den til noe alminnelig.

Jesus både innstiftet høytiden til minne om sin død og døde på den mest betydningsfulle årsdag i jødenes historie, nemlig den 14. dag i den første måned i deres lunarår, måneden nisan. Dette var påskeaftenen, da jødene feiret minnet om at israels folk ble utfridd fra trelldommen i Egypt, og om at israelittenes førstefødte ble spart eller forbigått. Den markerte fødselen av Israels nasjon og Jehova Guds veldige seier over verdensmakten Egypt, som var behersket av Djevelen. Og ikke nok med det, for vi leser: «Vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.» Jesus Kristus blir her omtalt som et påskeoffer, og påskehøytiden ble feiret årlig den 14. nisan. Er det ikke da rimelig å trekke den slutning at Jesus mente at hans etterfølgere, som på den tiden alle var jøder, og som var vant til å feire påsken hvert år, skulle feire minnet om hans død i stedet for påsken, og at de skulle gjøre det den 14. nisan? Ja, kirkehistorien fra den første kristne tid viser i virkeligheten at mange kristne i noen tid feiret minnet om Herrens død den 14. nisan. — 1 Kor. 5: 7, 8.

I samsvar med det foregående feirer Jehovas kristne vitner høytiden til minne om Kristi død bare en gang i året, nemlig den 14. nisan, som i år begynner den 16. april etter solnedgang.

Deltar du?

Spørsmålet «Deltar du?» lyder kanskje merkelig for noen av våre lesere, ettersom det i mange trossamfunn i kristenheten er vanlig at alle som er til stede ved «Herrens nattverd», spiser av brødet og drikker av vinen. Bibelen gir en imidlertid ikke adgang til en slik kritikkløs deltagelse. Da Jesus innstiftet minnehøytiden, var bare hans 11 trofaste apostler til stede, og han sa til dem: «Jeg gjør en pakt med dere, liksom min Far har gjort en pakt med meg, om et rike, så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner.» Det vil derfor ikke være riktig av deg å nyte emblemene ved høytiden til minne om Kristi død med mindre du er tatt inn i denne pakten med Kristus om et rike. De som er i denne pakten, kalte Jesus en ’liten hjord’, noe de også er, for deres antall er begrenset til 144 000. — Luk. 22: 29, 30, NW; 12: 32; Åpb. 7: 4—8; 14: 1, 3.

De som er tatt inn i denne pakten om et rike, er mennesker som har innvigd seg til å gjøre Guds vilje, som er blitt godtatt av Jehova og som er blitt født av hans ånd til å være hans åndelige barn, som er «født på ny» og gjort til lemmer på Kristi symbolske legeme. De kan alle si med apostelen Paulus: «Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn; men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger; såfremt vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.» — Rom. 8: 16, 17.

Hvis du er en av dem som er berettiget til å nyte emblemene ved minnehøytiden, har den en spesiell betydning for deg, for det betyr at du har fellesskap med Jehova Gud og Jesus Kristus ved noe som kan sammenlignes med et offermåltid. (1 Kor. 10: 20, 21, NW) Den tjener til å minne deg om din spesielle stilling som et av Guds åndelige barn og som en av Kristi brødre. Den minner deg også om det faktum at du må være trofast helt til døden, akkurat som Jesus, og at du har det håp å få «livsens krone», udødelighet, i himmelen og få sitte på en himmelsk trone sammen med ditt overhode, Jesus Kristus. Den er også en anledning da du må foreta en selvransakelse for å forvisse deg om at du nyter emblemene med den rette verdsettelse, slik at du ikke spiser og drikker deg selv til dom. — 1 Kor 11: 27—34; Åpb. 2: 10.

Hvis du ikke deltar

Det store flertall av dem som i vår tid er til stede ved Herrens aftensmåltid, nyter ikke emblemene. Ved høytiden til minne om Kristi død var det i 1964 bare om lag 12 000 som deltok, selv om nesten 1,7 millioner var til stede, det vil si bare en av hver 138 tilstedeværende. Men du vil kanskje spørre: Hvorfor skal jeg være til stede når jeg ikke nyter emblemene? Hvilken verdi har minnehøytiden for meg? Jo, den er av stor verdi. Det vil være i din egen interesse å vise respekt for Jesu befaling til sine etterfølgere. Du vil ha gagn av å være til stede ved dette «Jehovas bord», selv om du ikke har del i det symbolske fellesskapsoffer.

Det at du er til stede ved minnehøytiden, kan sammenlignes med det at du er til stede i en annens bryllup. Det er ikke du som gifter deg, men av kjærlighet til brudeparet og respekt for dem og den innbydelse du har fått av dem, ærer du dem ved å være til stede. Slik er det også med høytiden til minne om Kristi død. Alle som elsker Herren Jesus Kristus og hans brud, hans legemes lemmer, ønsker å være til stede. Det at du på nytt blir minnet om den strålende seier Jehova vant ved at Jesus bevarte sin ulastelighet, og hva Kristi død betyr for alle lydige mennesker, og om det gode eksempel Jesus satte ved sin trofaste handlemåte, vil i høy grad styrke din tro og øke din verdsettelse. Du vil bli forfrisket åndelig sett ved det du ser og hører.

Trekk imidlertid ikke den feilaktige slutning at alt du trenger å gjøre, er å være til stede ved høytiden til minne om Kristi død en gang i året. Det ser ut til at det er lett å få denne urette tanken, for mange er bare til stede i Rikets sal for Jehovas vitner ved minnehøytiden. Du kunne naturligvis ikke leve av en festmiddag et helt år, kunne du vel? De kristne trenger derfor å komme regelmessig sammen for å få åndelig føde, ikke bare når det er et spesielt åndelig festmåltid, for eksempel ved høytiden til minne om Kristi død. Av den grunn er Jehovas kristne vitner til stede på fem møter hver uke. De er klar over at «mennesket lever ikke av brød alene», og at det i betraktning av at Jehovas dag hurtig nærmer seg, er mer presserende enn noensinne at de ikke unnlater å komme sammen. — Luk. 4: 4; Heb. 10: 24, 25, NW.

Det å være regelmessig til stede på alle disse møtene er naturligvis ikke alt som kreves av de kristne. På disse møtene tar du til deg kunnskap. Du tar med andre ord imot. Men det å utøve kristendom betyr ikke bare å ta imot, for det krever også at en gir. Sa ikke Jesus at «det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot»? Jo, og derfor ga han sine etterfølgere denne befalingen: «La således eders lys skinne for menneskene.» Han forutsa også at «dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag». Denne profetien utgjør i virkeligheten en befaling til alle hans etterfølgere om å forkynne dette riket. Husk også at mens en ’med hjertet viser tro til rettferdighet’, er det ’med munnen en kunngjør offentlig til frelse’. — Ap. gj. 20: 35, NW; Matt. 5: 16; 24: 14; Rom. 10: 10, NW.

Høytiden til minne om Kristi død henleder oppmerksomheten på den store seier Jehova Gud vant over Satan Djevelen, og på det Jesus Kristus gjorde for deg. Den framhever også det eksempel Kristus satte for sine etterfølgere. Unnlat derfor ikke å være til stede ved feiringen av minnet om Kristi død om kvelden den 16. april. Du bør imidlertid ikke bare være til stede ved denne anledningen. Vis din verdsettelse ved å fortsette å komme sammen med dem som følger Kristi eksempel, og ta sammen med dem del i forkynnelsen av «dette evangelium om riket».

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del