Lar du deg lede av høye moralnormer?

«SORGEN og medlidenheten.» Dette var tittelen på en fire og en halv time lang film som våren 1972 ble vist i hele USA. På en likefram og ukunstlet måte viste den hvordan en del mennesker oppførte seg og handlet under den tyske okkupasjon av deres land. En kritiker uttalte at filmen tjente en god hensikt fordi «den tvinger oss til å ransake oss selv og våre selvgode antagelser med hensyn til hvordan vi selv ville oppføre oss i en nasjonal krise. . . . Ville vi utholde mishandling, gå i fengsel eller ofre livet for vår overbevisnings skyld?» Det var mange som ikke gjorde det under den annen verdenskrig.

Det viste seg imidlertid at Jehovas kristne vitner var et unntak hva dette angår. De ville ikke svikte sin overbevisning. Som professor Ebenstein ved Princeton universitet skrev i boken The Nazi State: «Hvert medlem [synes] å være en festning som kan ødelegges, men ikke inntas.» En av grunnene til dette var uten tvil at de hadde latt seg lede av høye moralnormer i det daglige liv, og da krisen kom, var de derfor godt forberedt og kunne komme seierrike gjennom den.

I dag står ikke de fleste mennesker overfor en nasjonal krise som reiser slike viktige spørsmål. Men alle mennesker er innblandet i konflikten mellom de gode og de onde krefter. Hvor står vi i denne konflikten? Lar vi oss lede av høye moralnormer i det daglige liv?

En av de ting ved vår natur som mennesker kan glede oss over, er at vi har en fri vilje. Det vil si at vi har evnen til å skjelne mellom rett og galt og fritt kan velge å la oss lede av det ene eller det andre. Dette vitner kanskje i høyere grad enn noen annen enkeltfaktor om den veldige kløft som skiller mennesket fra dyrene. De som godtar utviklingslæren, velger å overse denne meget store forskjellen. Av alle skapninger på jorden er det bare vi som har moralsk sans; det er bare vi som kan oppfatte forskjellen mellom det som er, en verden full av ondskap og vold, og det som burde være, en verden med rettferdighet og fred. Det er bare vi som har et behov for å få en forklaring på livets gåte, et behov for religion.

Guds Ord, Bibelen, påpeker meget tydelig denne store forskjellen. Bare mennesket ble skapt i Guds bilde og etter hans lignelse. Bare mennesket ble stilt overfor en moralsk avgjørelse: «Treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» — 1 Mos. 1: 26—28; 2: 16, 17.

Det er derfor bare rimelig at mennesket, på grunn av sine større forutsetninger, ikke bare har større privilegier og større evne til å glede seg over livet, men også større ansvar. Det er som Jesus sa: «Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mer fordres.» — Luk. 12: 48.

Å la seg lede av høye moralnormer vil si å sette lydigheten mot samvittigheten foran selvisk vinning, foran de materielle ting. Når vi tenker over det, er alle dyrene i virkeligheten materialister, for de er ikke opptatt av noe annet enn sin fysiske velvære og å tilfredsstille sin seksualdrift. Det er interessant å legge merke til at Bibelen sier at den visdom som er preget av selvisk streben og misunnelse, er dyrisk. Bibelen viser også at de onde er som ufornuftige dyr, og at de vil forgå liksom dyr. — Jak. 3: 14—16, NW; 2 Pet. 2: 10—13.

I vår tid er verden i høy grad blitt dyrisk, og på grunn av det er det blitt enda vanskeligere å la seg lede av høye moralnormer. Aldri er menneskene i så høy grad som nå blitt fristet og presset til å være selviske og griske og til å elske sanselig nytelse og makt. Hver eneste dag kommer vi opp i situasjoner da vi må velge om vi vil la oss lede av høye moralnormer, situasjoner som innebærer en fristelse til å gå på akkord.

Det er naturligvis vanskeligere for noen enn for andre. Det skyldes arv eller miljø eller begge deler. For noen kan det utgjøre en fristelse at de synes det er spennende å spille om penger, for eksempel på en travbane. Andre kan være henfalne til narkotika på grunn av den nytelse bruken av slike stoffer gir. For mange andre består prøven i at de føler seg fristet til å begå umoralske handlinger. Det er heller ikke rent få som synes at det er en prøve å utføre hardt arbeid, fordi de liker å ta det med ro eller er direkte late. Lysten til å nyte alkoholholdige drikker utgjør også en stor prøve på manges selvkontroll.

Det er ingen lett sak å la seg lede av høye moralnormer, slik at en klarer å motstå fristelser eller press; det er ikke den minste motstands vei. Men det er det eneste forstandige, det eneste tilfredsstillende, det eneste en har noe igjen for. Den viseste menneskelige konge som noen gang har levd, ble klar over at det bare fører til skuffelser å strebe etter å skaffe seg materielle ting. — Pred. 2: 1—11.

En må være våken hvis en skal kunne la seg lede av høye moralnormer. Det er dessuten nødvendig å se hen til Gud for å få hjelp av ham. Som Jesus sa: «Våk og be, for at I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.» (Matt. 26: 41) Det krever selvdisiplin eller selvkontroll, noe også apostelen Paulus var klar over. Han sa: «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» — 1 Kor. 9: 27.

Det vil også være lettere for deg å la deg lede av høye moralnormer hvis du stadig minner deg selv om at du er ansvarlig for dine handlinger overfor Skaperen, og at du alltid bør vokte deg for å mishage ham. Derfor sier hans Ord at «å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom». (Ordspr. 9: 10) Det vil også være til stor hjelp for deg å lese Guds Ord, Bibelen, daglig. Bibelen inneholder ikke bare en mengde god veiledning, slik det er blitt påpekt i det foregående, men beretter også om mennesker som satte et godt eksempel for oss, og som vi kan bestrebe oss på å etterligne.

Tenk også over hvilken belønning du får hvis du lar deg lede av høye moralnormer. Du får en ren samvittighet og større selvrespekt når du motstår fristelser og ikke gir etter for press, når du lar deg lede av kjærlighet og rettferdighet i stedet for av selviskhet. Og Guds Ord holder også fram håpet om evig liv for dem som oppnår Guds godkjennelse ved å la seg lede av hans høye moralnormer.