Hvordan Jehovas vitner betrakter sin tjeneste
«Dere er et folk til særlig eiendom; forat dere vidt og bredt skulle forkynne hans dyder som kalte dere ut av mørke og inn i sitt underfulle lys.» — 1 Pet. 2: 9, NW.
1. Hvordan betrakter Jehovas vitner sin tjeneste? Hvorfor?
JEHOVAS vitner tar sin tjeneste meget alvorlig. De er sterkt interessert i den, og det med rette, for Jehova selv er sterkt interessert i sitt folks tjeneste. Han har pålagt dem å utføre tjenesten i gunstige tider og i vanskelige tider forat hans navn og hans hensikter skal bli forkynt og bekjentgjort over hele jorden. (2 Tim. 4: 2; Sl. 83: 19) Og hvordan skal dette gjøres? Vil stenene bli nødt til å rope og kunngjøre Jehovas herlighet og majestet? (Luk. 19: 40) Nei, aldeles ikke, for Jehovas vitner over hele verden har det rette syn på sin tjeneste og er alltid ivrige etter å tjene trofast som hans forkynnere.
2. a) Hva er formålet med tjenesten? b) Hvilket kall utgår klart og tydelig?
2 Forat vi skal forstå hvor dyrebar tjenestevirksomheten er i Jehovas øyne og på rette måte betrakte den fra hans opphøyde synspunkt, gir han oss følgende opplysning i 1 Peter 2: 9 (NW): «Dere er . . . ’et folk til særlig eiendom, forat dere vidt og bredt skulle forkynne hans dyder’ som kalte dere ut av mørke og inn til sitt underfulle lys.» Formålet med tjenesten er altså at vi skal reflektere lyset (Matt. 5: 15, 16), at vi skal fortelle det gode budskap om Guds rike vidt og bredt slik at alle som vil, kan påkalle Jehovas navn og bli frelst. (Rom. 10: 13) Kallet utgår klart og tydelig til trofaste vitner overalt: «Unge menn og jomfruer, gamle sammen med unge! De skal love [Jehovas] navn; for hans navn alene er opphøyet, hans herlighet er over jorden og himmelen.» — Sl. 148: 12, 13.
3. Hvordan bør en betrakte sine innvielsesløfter?
3 Alle Rikets forkynnere ønsker å oppfylle sine innvielsesløfter trofast, for de vet at det er et spørsmål om liv og død å tjene aktivt som Jehovas vitner. De gjennomgikk ikke bare en vakker seremoni da de lot seg døpe i vann som et symbol på sin innvielse. De sluttet en pakt om å tjene Jehova som en av hans Ordets tjenere. I sitt hjerte følte de trang til å si som Jesus: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lover i mitt hjerte.» (Sl. 40: 9) Når man går til det skritt å innvie seg, blir man et vitne for Jehova, et av Jehovas vitner. (Es. 43: 10—12) De som gjør dette, får det privilegium å bære det største navn i hele verden, et navn de er stolt av og ønsker å vise seg verdige til å bære til enhver tid. I 2 Mosebok 20: 7 (NW) får de dette råd: «Du skal ikke bruke Jehova din Guds navn på en uverdig måte.»
4. Hvis en ikke vitner, er en da et Jehovas vitne? Hva må til?
4 Det å være et Jehovas vitne innebærer mer enn bare å si: «Jeg er et av Jehovas vitner.» Vitner du? Regelmessig? Alle som fysisk sett er i stand til det, er forpliktet til å forkynne offentlig og fra hus til hus, slik Jesus gjorde, og dessuten benytte alle anledninger til å vitne for venner, naboer og lignende, mens de som er uføre fysisk sett, har det privilegium å vitne for besøkende, skrive brev, foreta telefonoppringninger og på andre måter være med på å avlegge det mektige vitnesbyrd. Alle Jehovas vitner uten unntagelse er oppmerksom på sine forpliktelser i denne henseende, slik de kommer til uttrykk i Esekiel 3: 17—21. En som ikke vitner, er ikke et Jehovas vitne. Hvis vi kaller oss Jehovas vitner, men unnlater å vitne, å utføre vår tjeneste, da bruker vi Jehovas navn på en uverdig måte. Måtte vi aldri gjøre det. Det er en umulighet så lenge vi har det rette syn på tjenesten.
5. Hvilket spørsmål er det nyttig å stille seg selv en gang iblant, og hvordan viste Paulus at han hadde det rette syn på saken?
5 En gang i blant kan det være bra for alle å stille seg selv dette spørsmål: «Har jeg det rette syn på min tjeneste, og tjener jeg trofast?» Paulus la vekt på betydningen av å gjøre dette da han sa: «Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.» (2 Kor. 9: 7) Hvis vi har det rette syn på tjenesten, hjelper det oss til å tjene med glede og takknemlighet og til å reflektere lyset på samme måte som Paulus, som videre sa: «Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten.» (1 Tim. 1: 12) Legg merke til at vi er blitt satt til tjenesten, at den er blitt oss tildelt! Alle som har det rette syn på tjenesten, er takknemlig for sitt privilegium og forkynner med glede det gode budskap om Jehovas rike ved alle anledninger.
6. a) Hjelper vi Jehova ved å forkynne? b) Hvordan kan vi behage Jehova og oppnå hans gunst?
6 Ingen må noensinne se slik på saken: «Jehova ønsker at jeg skal forkynne, det vet jeg, så i dag vil jeg gjøre ham den tjenesten å delta i vitnearbeidet.» Det ville være helt forkastelig. Man gjør ikke Jehova en tjeneste i den forstand at man hjelper ham eller redder ham ut av en knipe ved å delta i tjenesten for ham. Hvordan kunne man vel gjøre det ved å forkynne? Ja, hva kan vel menneskene hjelpe Jehova med? Kan de gi ham evig liv? Nei, for han er universets store Gud. Han har liv i seg selv og makt til å gi liv til hvem han vil. Kan de skape et rettferdighetens paradis og virkeliggjøre hans hjertes ønsker? Nei, absolutt ikke. Hva kan vi da gjøre for Jehova? Vi kan ikke gjøre noe som helst for å forbedre hans vilkår eller stilling. Vi kan imidlertid gjøre noe for å behage ham. Vi kan være hans lojale tjenere og derved være en kilde til fryd for ham og glede hans hjerte. (Ordspr. 23: 15, 16) Til gjengjeld både kan og vil Jehova som en god og kjærlig Far tilgodese sine trofaste vitner med evig liv i sin rettferdige, nye verden og rikelig tilfredsstille alle hjerters rettferdige ønsker.
Deltagelsen i tjenesten
7. Hvorfor er det viktig å ’kunngjøre offentlig’, og er det alltid lett å ordne seg slik at en kan gjøre det?
7 Alle som har det rette syn på tjenesten, ordner seg slik at de alltid kan «ofre et lovprisningsoffer til Gud, det vil si, frukt av lepper som kunngjør hans navn offentlig». De forstår at dette inngår i sann tilbedelse. (Heb. 13: 15, NW) Det er ikke alltid så lett å få tid til å forkynne offentlig. I likhet med alle andre mennesker må også vi dekke våre materielle behov, gi keiseren de materielle ting han har krav på, og dessuten være til stede ved menighetsmøtene og delta i tjenestegjerningen.
8. Hvordan bør en betrakte fritiden sin og benytte den til tjeneste?
8 Av og til gjør forholdene det påkrevet at en må utføre verdslig arbeid hele fem eller seks dager i uken for å kunne dekke sine materielle behov. En som har det slik, ønsker kanskje at det var omvendt — at han hadde fem eller seks dager til disposisjon for den viktigste tjenesten og kunne klare seg med en eller to dagers verdslig arbeid. Det har han imidlertid ikke, og når han på sin fridag blir spurt om han vil være med i tjenesten, svarer han da: «Mener du at jeg skal gå ut på fridagen min? Kjære deg, vet du ikke at jeg har arbeidet hardt hele uken og trenger denne dagen til å hvile på?» Nei, slik svarer ikke en som har det rette syn på tjenesten. Han bruker med glede sine fridager og ledige aftener og ferier til å delta i tjenesten så meget han bare kan. Dette er som det bør være, for ved de fem eller seks dagene med verdslig arbeid, skaffer han seg bare dekning for materielle behov. Hvis han skal få dekket sine åndelige behov og vinne selve livet, må han ha Jehovas velsignelse og gunst, og det er noe man oppnår ved å være Guds medarbeidere. — 1 Kor. 3: 9.
9. Hva må en Ordets tjener unngå?
9 Den som ønsker å delta regelmessig i tjenesten, må planlegge tiden sin nøye. Hvis et menneske ikke er påpasselig, ender det gjerne med at han blir så opptatt og nedlesset med verdslige gjøremål og bekymring at det blir vanskelig for ham å få tid til tjenesten. Slik må det tydeligvis være med noen, for menighetsrapportene viser at det finnes dem som ikke deltar i tjenesten hver måned. Det er farlig å komme i en slik stilling, brødre! Det innebærer at en unnlater å holde sine innvielsesløfter til Jehova. Ordets tjenere som har det rette syn på tjenesten, sørger for at de ikke blir så opptatt at de ikke regelmessig kan komme på møtene og delta i tjenesten. Dette er noe man kan sørge for hvis man virkelig vil. Det er sant som det er sagt: «Man får alltid tid til å gjøre det man virkelig ønsker å gjøre.»
10. a) Klarer folk gjerne å ordne seg slik at de får tid til å gjøre det de virkelig ønsker å gjøre? b) Hvorfor bør dette særlig være tilfelle når det gjelder tjenesten?
10 Ja, det er sant! Uansett hvor travelt folk har det, sørger de for at de får spist bokstavelig mat tre eller flere ganger om dagen, for kroppen krever det, og de vet at det må til for å opprettholde livet. Og uansett hvor travelt de har det, så legger de fra seg det de har mellom hendene, og går til sengs, om ikke før, så iallfall sent på kvelden eller ut i de små timer, for de vet at søvn må til forat kropp og sinn skal få hvile og de skal bli i stand til å fortsette å arbeide dagen etter. Tenk også på et forlovet par eller mennesker som er glad i hverandre — uansett hvor opptatt de er begge to, så klarer de alltid å ordne det slik at de kan tilbringe en del tid sammen! Slik er det også med tjenesten. Forkynnere som har det rette syn på tjenesten, ordner seg slik at de kan delta regelmessig i tjenestevirksomheten uansett hvilke forhold de lever under eller hvilke krav denne djevelske gamle verden stiller til dem. De husker stadig på at tjenesten er uløselig knyttet til en antagelig tilbedelse, og at vi nå, ja nå, lever i den beleilige tid til å prise Jehova og være med på å samle de andre får sammen i den nye verdens samfunn slik at de kan få overleve Harmageddon.
Heltidstjeneste
11, 12. a) Er heltidstjenesten et attråverdig arbeid? b) Hva kreves det av en som går ut i heltidstjenesten som pioner?
11 Alle som er oppsatt på å oppfylle sine innvielsesløfter og vet hvor presserende vitnearbeidet er, betrakter heltidstjenesten, pionertjenesten, som sitt mål. Det er ikke lett å tjene som pioner, men det er likevel den gledeligste og mest tilfredsstillende tjeneste en kan være opptatt i på denne siden av Harmageddon. Det er en storartet tjeneste, og alminnelige pionerer benytter minst 100 timer hver måned til å forkynne, mens spesialpionerene benytter minst 150 timer. Ingen må undervurdere pionertjenesten. Den er en virkelig troshandling, en tjeneste som utelukkende er for modne menn og kvinner som er villige til å søke Rikets interesser først i sitt liv og frambære offer til Jehovas behag. En kan ikke holde tritt med naboer som vil ha det nyeste og beste av alt den gamle verden har å by på, og samtidig være pioner. Bare en av delene kan komme i betraktning — ikke begge deler.
12 Men hvordan kan en klare å skaffe seg livets fornødenheter nå da alt er så dyrt, og likevel være pioner? God planlegging og organisering må til, og framfor alt tro og full tillit til at Jehova vil dekke våre virkelige behov. Jesus uttrykte det så godt: «Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette.» (Matt. 6: 31, 32) Vær sikker på at Jehova vil gjøre sitt hvis vi gjør vårt.
13. a) Kan pionerer i vår tid bekrefte at ’Herren sørger for sine’? b) Hvordan blir mange i stand til å være pionerer?
13 Tusenvis av pionerer over hele verden i dag er utmerkede og levende beviser for at det lar seg gjøre! Alle som ønsker å bli pioner, men som holder seg tilbake fordi de ikke har noen bankkonto som kan hjelpe dem til å holde det gående år etter år i pionerarbeidet, gjør vel i å legge seg på hjerte følgende bemerkninger fra lykkelige pionerer: «Vi [mann og kone] begynte for 20 år siden med en pengebeholdning på bare noen få dollar. I løpet av hele denne tiden har vi ikke manglet noen nødvendige ting. Vi gjør våre anstrengelser, og Herren vil sørge for oss.» En annen skrev: «Jeg kan si som David: ’Jeg har vært ung [begynte i tjenesten i 1907] og er blitt gammel,’ men Herren har alltid sørget for meg.» Ja, det blir på en eller annen måte sørget for dem som virkelig ønsker å være pionerer. Det er mange tiltak og forhold som kan gjøre det mulig for iherdige, energiske Ordets tjenere å være pionerer, for eksempel deltidsarbeid, en forstandig bruk av midler en måtte ha, en pensjon eller det at en familie slår seg sammen og hjelper en eller flere av familiemedlemmene til å klare den økonomiske siden av pionertjenesten.
14. Hvorfor bør hver enkelt forkynner alvorlig overveie pionertjenesten?
14 Gå ikke glipp av dette privilegiet hvis du bibelsk sett er fri til å være pioner. Det er et stort øyeblikkelig behov for flere heltidsarbeidere nå, for ’høsten er moden, men arbeiderne er få’. Hvis det er mulig for deg å være pioner og du fyller kravene, da er det pionertjenesten du bør være i. Velsignet er i sannhet de modne, innvigde menn og kvinner som forstår saken klart og ordner seg slik at de kan begynne som pionerer og holde fast ved pionerarbeidet.
15. Hvilke foranstaltninger er blitt truffet forat det skal bli mulig for alle å være pionerer i det minste en stund hvert år?
15 Men hva med dem som har familie og tilhørende forpliktelser som krever så meget tid og oppmerksomhet at det ikke er mulig for dem å være pionerer? Forat alle disse også til en viss grad skal kunne glede seg over pionertjenestens privilegier, og likeledes unge Ordets tjenere i skolealderen, husmødre, sesongarbeidere og andre, har Selskapet innført ordningen med feriepionertjeneste. Denne tjenesten kan man være opptatt i gjennom en periode på en, to eller flere måneder. Det finnes også en ordning som gjør det mulig for dem som bare har to ukers ferie, å være feriepionerer i de to ukene. Dette betyr at alle innvigde vitner har anledning til å glede seg over den velsignede pionertjenesten iallfall en kort tid hvert år. Gjør du det?
16. Hva bør unge Ordets tjenere sette seg som mål?
16 Mange unge Ordets tjenere i skolealderen er feriepionerer hver sommer til de er ferdig med skolen, og da går de over i alminnelig pionertjeneste. Noen er nå i Betel-tjeneste, andre har gått gjennom Gilead og tjener som misjonærer, områdetjenere, seksjonstjenere eller i andre ansvarsfulle stillinger innen den nye verdens samfunn.
Bruk dine evner og din utrustning
17. Hva har noen tenkt om sine evner til å tjene?
17 Alle bør strebe etter å forbedre sin dyktighet i tjenesten, enten de er unge eller gamle, enten de har vært kort eller lang tid i sannheten. Når samtalen har kommet inn på evner og dyktighet, har det hendt at enkelte har sagt: «Jeg vil så gjerne utføre tjenesten, men mine evner er så begrensede. Tenk om jeg hadde hatt slike evner som bror eller søster N. N. De kan snakke og snakke, og det er en fornøyelse å høre på hvordan bibelske sannheter og forklaringer strømmer ut av deres munn.» Og hvordan er vedkommende bror eller søster blitt så kvalifisert? Ble han eller hun født slik? Nei! Før noen kommer så langt, har de studert flittig, vært regelmessig til stede ved møter og anvendt det de har lært, i tjenesten på feltet for å bli godt kvalifiserte Ordets tjenere.
18, 19. Kan man forbedre sine evner og sin dyktighet? Nevn eksempler.
18 Ingen forkynner bør si som så: «Hvis jeg hadde hatt dine evner og vært så flink i tjenesten som du, da ville jeg ha gjort slik og slik.» Jehova Gud dømmer ingen ut fra de evner eller den utrustning hans bror eller søster har. Han ønsker at hver enkelt skal bruke sine egne evner og strebe etter å forbedre dem. Det med å forbedre sine evner minner om lignelsen om talentene. (Matt. 25: 14—28) De tjenerne som brukte sine talenter, fikk flere, mens den tjeneren som ikke brukte sin talent, tapte den. På samme måte er det med tjenesten. Jehova vil stadig gi flere talenter til mennesker som bruker dem. Dette har latt seg konstatere gang på gang, for de fleste nye forkynnere gir seg i kast med tjenesten med en svært begrenset dyktighet i denne henseende. Brødre har meldt seg på tjenesteskolen og hatt store vanskeligheter når de har holdt sine første elevtaler. Det var ikke lett for dem, men de fortsatte å gjøre de nødvendige anstrengelser, strevde alltid for å forbedre seg og ble etter ganske kort tid dyktige foredragsholdere som kunne stå fram for menigheten og holde belærende timesforedrag og dessuten ta seg av andre tjenesteprivilegier.
19 Mange av oss har hatt det slik når vi har innsett nødvendigheten av å tjene, at vi har sagt rett ut: «Jeg vet at det er riktig og at jeg bør tjene, men jeg tror ikke at jeg noengang vil kunne gå alene fra hus til hus eller foreta gjenbesøk og lede hjemmebibelstudier.» I dag kan vi glede oss over å være kvalifiserte tjenere som kan gå fra hus til hus og avlegge effektive vitnesbyrd for Jehova fordi vi har brukt de begrensede evner eller talenter vi har hatt, og bedt Jehova om å få mer! Enten du er ung eller gammel av år eller i sannheten bør du derfor til enhver tid gjøre forstandig bruk av de evner du har, og arbeide for å gjøre framskritt. Jehovas velsignelse vil hvile over dine oppriktige anstrengelser slik at ’din framgang blir åpenbar for alle’, og du vil kunne glede deg over å ha tjenesteprivilegier som du engang trodde det ville være umulig for deg å få. — 1 Tim. 4: 15.
Møtedeltagelse
20. Hva er formålet med menighetens ukentlige møter?
20 Hvis vi vil følge med i de åpenbarte bibelske sannheter og bli dyktiggjort til tjenesten, er det påkrevet å være regelmessig til stede ved menighetens møter. Jehova vet hva hans tjenere trenger forat de skal kunne tjene ham, og han skaffer det til veie gjennom sin teokratiske organisasjon ved hjelp av de følgende ukentlige menighetsmøter: Vakttårn-studiet, tjenestemøtet, den teokratiske tjenesteskolen og menighetsbokstudiet, Når det kan bli arrangert offentlige møter, tjener også de som en rikholdig kilde til opplysninger.
21. Har vi for mange ukentlige møter? Begrunn svaret.
21 Mange som tidligere har gått i kirken eller andre verdslige religiøse samfunn en gang i uken eller enda sjeldnere, og som for første gang er til stede i Rikets sal og hører om våre mange ukentlige møter, spør uvilkårlig: «Går dere alle regelmessig på fire eller fem møter hver uke? Er de nødvendige alle sammen?» Hvis vi skal oppnå og bevare åndelig styrke og sunnhet, blir det eneste rette svaret: Ja. Jesus framholdt med ettertrykk: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4) Akkurat som det er nødvendig å spise materiell føde regelmessig for å holde seg sunn og frisk rent kroppslig sett, så er det livsviktig å forsyne seg regelmessig av den åndelige føden Jehova tilveiebringer.
22. Hva formaner Hebreerne 10: 25 oss til å gjøre? Hvorfor?
22 Det er så viktig å overvære møter at vi får den formaning i Hebreerne 10: 25 (NW) at vi ikke må ’unnlate å komme sammen, som noen har for skikk’. Den som forsømmer møtene, nekter seg selv åndelig føde som Jehova har skaffet til veie til hans beste. Når det er den tiden da det holdes et møte i Rikets sal eller menighetsbokstudiet pågår, bør dette betraktes som det viktigste som finner sted hvor som helst på jorden. Legg for dagen at du verdsetter det og har det rette syn på tjenesten ved at du regelmessig er til stede på alle møter.
23. Hvilket privilegium og hvilke forpliktelser har regelmessige møtedeltagere overfor andre?
23 Vi bør ikke nøye oss med selv å være regelmessig til stede ved alle menighetens møter, men vi bør også oppmuntre andre til å gjøre det samme. Det vi trenger for å holde oss åndelig sunne, det trenger også andre. Gi derfor hverandre kjærlige oppmuntringer til å gå på møtene, og «det så meget mer som dere ser dagen nærme seg». Modne, regelmessige møtedeltagere har det privilegium og det ansvar å oppmuntre og hjelpe sine medtjenere til å overvære alle menighetens møter regelmessig. Tjenerne og forkynnerne bør alltid være våkne og legge merke til hvem som uteblir fra møtene og vise broderkjærlighet og omsorg ved å besøke dem for å oppmuntre dem og hjelpe dem til å komme.
24. Hvilket utbytte har vi av å være til stede på møtene?
24 Hvem av oss har ikke en og annen gang sagt eller tenkt: «Jeg vet at jeg burde gå på møtet, men jeg er så trett, har det så travelt osv.»? Men vi tok oss sammen og gikk på møtet likevel, og hvor lykkelige var vi ikke av den grunn! De forfriskende opplysninger om den nye verden som vi fikk på møtet, befridde oss for den nedstemmende tretthetsfølelsen og hjalp oss til å sjalte problemer og vanskeligheter som skyldes den gamle verden, ut av hjerte og sinn. Vi gledet oss over det alltid velgjørende fellesskap med brødrene og framfor alt over den tilfredsstillelse det gir å adlyde Guds befaling. Hvor stimulerende og oppløftende og oppbyggende møtene er! Forsøm aldri et møte hvis du på noen måte kan unngå det. Møtene må til hvis vi skal holde oss åndelig sunne og bli tilstrekkelig kvalifisert til å tjene.
25. Hvordan kan vi hjelpe velvillige mennesker til å forstå hvor viktig det er å være til stede?
25 Velvillige mennesker bør innbys og oppmuntres til å komme på alle menighetens møter. Ved slutten av hvert ukentlig hjemmebibelstudium er det bra å bruke noen få minutter til å fortelle enkelte godbiter fra den forløpne ukes møter. Dette vil hjelpe dem til å forstå hvilken rikdom av aktuelle opplysninger som blir gitt på møtene, og hva de går glipp av når de ikke er der. Jo snarere de begynner å overvære møtene i Rikets sal, desto hurtigere vil deres kristne vekst foregå. Vi bør sørge for at de forstår at de er velkommen på alle møtene og at Jehovas vitner er interessert i dem — ikke i deres lommebok, men i å hjelpe dem til å lære Bibelens sannheter og vandre på den veien som fører til liv i Guds nye verden. — Joh. 17: 3.
Tjeneste til beste for andre
26. Hvem blir de eneste som får overleve Harmageddon, og hva må de gjøre nå?
26 Formålet med tjenesten er at vi skal delta i opphøyelsen av Jehovas navn, finne og fø de andre får og godtgjøre at vi er trofaste Jehovas vitner. Jehovas vitner har ikke som mål å omvende denne gamle verden. Det kommer aldri til å skje, for det framgår tydelig av Matteus 24: 38, 39 at de fleste av denne verdens innbyggere liksom i Noahs dager skal bli ødelagt i det nær forestående Harmageddon-slaget. Som et hele betraktet slår verden seg til ro med å ete og drikke og være glad, men det finnes også dem som sukker og jamrer over de nåværende forhold. Det er de som må oppspores og hjelpes mens tiden tillater det. Alle som håper å få overleve den store Harmageddon-krigen, som nå nærmer seg raskt, må høre etter og gi akt på Jehovas innbydelse: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» — Sef. 2: 3.
27. Hvor viktig er tjenesten i dag, og hvorfor svarer du slik du gjør?
27 Nå er det en velbehagelig tid til å samle de ydmyke, får-lignende mennesker og hjelpe dem til å bli standhaftige, urokkelige lovprisere for Gud. (2 Kor. 6: 2; 1 Kor. 15: 58) Med sann nestekjærlighet og fullstendig uselviskhet må vi søke og skape oss muligheter til å tjene. Det er det viktigste arbeid på jorden fra nå til Harmageddon, en sak som gjelder liv eller død for oss og dem vi forkynner for.
28. Hva kan vi ikke gjøre?
28 Når kvelden kommer eller arbeidsuken er slutt, er vi naturligvis trett av verdslig arbeid og andre gjøremål. Da ville det være lett å sette seg til hjemme og degge for seg selv og tenke på hvor skjønt det er at andre trofast er ute i tjenesten og tar seg av fårene. Men vi vil ikke og kan ikke la det skje. «Ve meg om jeg ikke forkynner,» sier Bibelen til veiledning for oss. Jesus var villig til å ofre sitt liv for fårene. Som hans etterfølgere er vi villig til og oppsatt på å gjøre alt vi kan for å hjelpe andre og derved ofre personlige ønsker og friaftener, lørdager og søndager og andre stunder til å forkynne. Uten hensyn til om været er pent eller stygt eller om vanskelighetene hoper seg opp for oss, går vi derfor ut i vår tjeneste fra hus til hus, holder hjemmebibelstudier og hjelper på andre måter oppriktige mennesker.
29. Hvorfor tildeler Selskapet distrikter?
29 Det er meningen at det skal forkynnes grundig for alle, og forkynnelsen foregår derfor ikke på måfå. Langt ifra! Jehovas vitners tjeneste er godt organisert. Hver enkelt av de 16 240 menighetene som er spredt utover hele verden, og likeledes mange misjonærer og pionerer og spesialpionerer som tjener i isolerte distrikter, blir av Selskapet tildelt et bestemt distrikt å tjene i. De har da ansvaret for å forkynne for alle mennesker som bor i deres tildelte distrikt.
30. a) Hvorfor forkynner Jehovas vitner fra hus til hus? b) Forklar hvorfor vi gjennomgår vårt distrikt om og om igjen.
30 Den mest effektive måten å tjene på, er å følge den bibelske metoden å besøke folk i deres hjem. Det var slik Jesus lærte sine etterfølgere å forkynne, og det var slik Paulus forkynte. Han bevitner selv: «Jeg [unnlot ikke] å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller lære dere offentlig og fra hus til hus.» (Ap. gj. 20: 20, NW; Matt. 10: 5, 11—13) Når hjemmene i et distrikt som er blitt gjennomarbeidet tidligere, får besøk på nytt, hender det at folk spør: «Kommer dere nå igjen? Et av Jehovas vitner var her for en stund siden.» Ingen vet dette bedre enn oss som med hensikt forsøker å gjennomgå vårt distrikt systematisk og gang på gang. Men hvorfor, vil noen vite, hvorfor kan dere ikke nøye dere med å gjennomgå distriktet en gang? Ganske enkelt fordi et menneskes forhold kan forandre seg fra det ene besøket til det andre, og fordi noe en tidligere har sagt, kan ha forandret folks tankegang slik at enkelte som før har vært motstandere, travelt opptatt eller avvisende av andre grunner, nå er lydhøre overfor Rikets budskap. Nesten alle som er aktive Ordets tjenere i dag, var mer eller mindre avvisende første gang de ble besøkt. Og er meget lykkelige over at distriktet ble gjennomgått om og om igjen, og de gleder seg likeledes ved å gjennomgå sitt eget tildelte distrikt om og om igjen for å lete etter de andre får.
31. Hva er fordelene ved å benytte bibelske prekener og lage nye fra tid til annen?
31 Noen som ikke er så godt kjent med vår tjeneste, har spurt: «Blir dere ikke trette av å gå tilbake til de samme hjemmene og si det samme om igjen?» Vi besøker nok de samme hjemmene, men vi sier ikke de samme ordene. Før vitnene går ut i tjenesten, forbereder de lærerike tre til åtte minutters prekener, og om ikke oftere, så utarbeider de i hvert fall en ny preken hver gang de går tilbake til det samme distriktet. For dem som på denne måten er godt forberedt, er det en fornøyelse å delta i tjenesten. De kan rolig ringe på dørene, og når de hører at det kommer noen for å lukke opp, behøver de ikke å tenke fortvilet: «Hva skal jeg si? Hvordan skal jeg begynne?» Nei, forberedte Ordets tjenere forteller tillitsfullt det bibelske budskap de kommer for å fortelle, og når de er ferdige med sin preken, behøver ingen oppmerksom tilhører å undre seg over hvorfor Jehovas vitner besøkte ham. Fordi det var så god sammenheng i den bibelske prekenen, kunne den som ble besøkt, forstå formålet med besøket og høste gagn av det. Alle tilbørlig forberedte Ordets tjenere benytter seg nå av tre til åtte minutters bibelske prekener i sitt vanlige vitnearbeid, og de vet godt hvor effektive disse prekenene er.
32. Hvordan kan vi bevise at vi ikke er «kremmere med Guds ord» selv om vi tilbyr bibelsk litteratur mot små bidrag?
32 For å hjelpe interesserte mennesker til å bli kjent med Bibelens sannheter, tilbyr vi dem mot et lite bidrag trykte prekener i form av bibelstudiebøker, bladene Vakttårnet og Våkn opp! og brosjyrer. De bidragene vi tar imot, hjelper bare til med å bestride omkostningene i forbindelse med trykkingen og distribueringen. Hvis et menneske ikke har råd til å gi noe bidrag, men oppriktig ønsker å få trykte prekener, lar vedkommende Ordets tjener som besøker ham, dette menneske få dem gratis, og han betaler da selv for det han gir bort. Alt dette viser avgjort at Jehovas vitner ikke er «kremmere med Guds ord som mange mennesker er, men som i oppriktighet, ja, som sendt fra Gud, . . . taler vi». (2 Kor. 2: 17, NW) Trykte prekener gjør det mulig for folk å studere når det er mest beleilig for dem selv.
33. Hvorfor er det nødvendig å foreta gjenbesøk? Hva bør forkynnerne være forberedt til?
33 Formålet med tjenesten er ikke bare at vi skal få levert bibelsk litteratur hos interesserte mennesker. Hvis vi fullt ut vil rette oss etter Jesu påbud om å finne og deretter fø de andre får, er det mer som skal til. I tillegg til at vi bruker mange timer på å oppspore interesserte mennesker, må vi også foreta gjenbesøk for virkelig å fø fårene. Alle Jehovas vitner som har det rette syn på tjenesten, gjør med glede gjenbesøk hos mennesker som har vist interesse for Bibelens budskap. Når vi går tilbake og holder godt forberedte ti til femten minutters bibelske prekener om et emne som er av interesse for dem vi besøker, hjelper vi dem til å forstå at de har behov for et privat hjemmebibelstudium. Våkne Ordets tjenere oppretter hjemmebibelstudier så snart det lar seg gjøre.
34. Av hvilken verdi er hjemmebibelstudiene, og hva kommer det av at ikke flere har slike studier?
34 Hvis du er en menighetsforkynner, holder du da minst ett hjemmebibelstudium hver uke, og hvis du er pioner eller misjonær, holder du da flere hver uke? Slik bør det være, men likevel viser rapportene at mange kvalifiserte Ordets tjenere ikke gjør det. I de fleste menigheter er det faktisk bare 15—20 prosent av forkynnerne som holder disse overmåte viktige bibelstudiene. Hvorfor deltar ikke flere i denne gren av tjenesten? Er det fordi mange ikke har den nødvendige dyktighet? Nei, alle Jehovas vitner er i stand til å holde studier. For å si det like ut ser det ut som noen unngår å opprette hjemmebibelstudier fordi de ikke ønsker å bli bundet av det ansvar som følger med. Det er galt å se slik på det. Har vi ikke nesten alle fått forståelse av sannheten fordi noen holdt et hjemmebibelstudium med oss? Jo! Dette viser hvor verdifulle slike studier er. De er uunnværlige hvis vi virkelig ønsker å adlyde befalingen: «FØ mine får!»
35, 36. Hvilket syn på saken er det rette? Hvorfor er dette et bibelsk standpunkt?
35 Hvert eneste innvigd vitne bør derfor holde minst ett hjemmebibelstudium regelmessig og ha følgende bibelske syn på vordende andre får: «Således ville vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære. I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møye: under arbeid natt og dag . . . forkynte vi Guds evangelium for eder.» — 1 Tess. 2: 8, 9.
36 En Ordets tjener som har det rette syn på tjenesten, er ikke bare villig til å lede hjemmebibelstudier når som helst de lar seg arrangere, men han ønsker det også. Han husker at formålet med hans tjeneste er at den skal bære frukt, og at hjemmebibelstudier må til hvis så skal skje. Alle Jehovas vitner bør delta i arbeidet med, gjenbesøk og hjemmebibelstudier likså vel som i tjenesten fra hus til hus, bladarbeidet og andre grener av Rikets tjeneste for å ’bevare likevekten og fullføre sin tjeneste grundig’. — 2 Tim. 4: 5, NW.
Opplæring av nye Ordets tjenere
37. Hva ønsker en å gjøre etter hvert som en lærer Jehova og hans hensikter å kjenne?
37 Når velvillige mennesker benytter seg av ordningen med hjemmebibelstudier og kommer på menighetens møter, får de etter hvert nøyaktig kunnskap om Jehovas storslagne og skjønne hensikter. De setter større og større pris på dem og vil gjerne være med på å prise Jehovas navn og hjelpe andre til å lære livets vei å kjenne. Det blir som en ild i deres ben — de må og vil slutte seg til de lykkelige Ordets tjenere.
38. Hvordan lærte Jesus opp andre, og hvordan blir man i samsvar med dette en Ordets tjener i dag?
38 Hvordan blir en kvalifisert til å tjene? Er det nødvendig å studere teologi eller gå på en spesiell læreanstalt for å bli opplært til det? Jesus sendte ikke sine tilhengere på teologiske skoler på sin tid. Nei, han lærte dem opp ved å ta dem med seg i tjenesten på feltet, lærte dem hva de skulle gjøre, og sendte dem ut for å undervise og gjøre disipler av andre. (Matt. 28: 19, 20) Denne bibelske metoden følger Jehovas vitner over hele verden i vår tid.
39. a) Hvilke tiltak treffer hver enkelt menighet for å lære opp nye Ordets tjenere? b) Hvordan betrakter de som arbeider sammen, sin tildelte oppgave?
39 I hver eneste menighet blir det truffet tiltak for å lære opp og hjelpe de nye til å bli tilstrekkelig kvalifisert til tjenesten. Områdetjeneren eller menighetstjeneren gir modne, kvalifiserte Ordets tjenere i oppdrag å lære opp og hjelpe nye og andre som trenger hjelp, til å bli dyktige hus-til-husforkynnere, til å foreta gjenbesøk hos interesserte, til å opprette og lede hjemmebibelstudier, forberede og holde passende prekener og på andre måter bli kvalifiserte Ordets tjenere. De to som tjener sammen, og som gjerne blir kalt teokratiske arbeidsfeller, utarbeider en plan som hjelper dem til å delta i alle grener av tjenesten så ofte som mulig. Den mest modne av de to Ordets tjenere tar ledelsen og opptrer alltid vennlig og hjelpsomt når han veileder den som blir opplært. Den som er under opplæring arbeider stadig mer og mer selvstendig, og til slutt, kan han holde prekener alene og tjene effektivt fra hus til hus, foreta gjenbesøk og holde bibelstudier. Da kan han også hjelpe andre. Alle som har fått i oppgave å arbeide sammen med noen, tar sitt oppdrag alvorlig, for de forstår at det er en teokratisk utnevnelse. Den mest kvalifiserte betrakter det som et privilegium å hjelpe den han har fått i oppdrag å ta seg av, til å bli et dyktig Jehovas vitne, og den som blir opplært, setter pris på opplæringsprogrammet og betrakter det som et kjærlig tiltak Jehovas teokratiske organisasjon har truffet for å hjelpe ham til å bli en dyktig Ordets tjener, en som er kvalifisert til vidt og bredt å forkynne de fortreffelige egenskapene til Jehova, som kalte ham til å forkynne. — Ef. 4: 11—14.
40. Hva blir konklusjonen på dette studiet, og hva skal vi se på i neste artikkel?
40 Som det vil framgå av denne artikkelen, tar Jehovas vitner sin tjeneste alvorlig. De er sterkt interessert i den, for de forstår at den er uløselig knyttet til sann tilbedelse. (Matt. 7: 21) Etterat vi nå har behandlet hvordan Jehovas vitner ordner sine affærer slik at de kan tjene, og hvordan de ser på tjenesten, vil vi i neste artikkel se på hvordan tilsynsmennene blir dyktiggjort til å få ansvar i menigheten og hvordan de betrakter sin utnevnelse til å være tjenere.