Hva sier Bibelen?

Bør ditt barn bli døpt?

DÅP har vært et trekk ved kristendommen helt siden den fikk sin begynnelse. Jesus ble døpt, og han ga befaling om at også andre skulle bli døpt.

Hvis du snart skal bli far eller mor, eller hvis du nylig er blitt det, har du kanskje lurt på om du bør la ditt barn bli døpt. Vil det være nødvendig for at barnet skal oppnå Guds godkjennelse?

Kristenhetens kirkesamfunn har forskjellige oppfatninger om dette. Noen praktiserer barnedåp. Andre døper bare dem som er gamle nok til å gi uttrykk for at de tror på de religiøse prinsipper som deres samfunn lærer.

Bibelen er den eneste pålitelige opplysningskilde i dette spørsmålet, for det er bare den som er «innblest» eller inspirert av Gud. (2 Tim. 3: 16) Sier Bibelen noe om at spebarn skal døpes?

Første gang dåp er nevnt i Guds Ord, er i forbindelse med døperen Johannes. Markus 1: 5 sier om ham: «Hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.» Dette ville naturligvis kreve at de var gamle nok til å kunne forstå at de befant seg i en syndig tilstand.

Om Jesus leser vi: «Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan; og straks da han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg.» (Mark. 1: 9, 10) Jesus var da «omkring 30 år». — Luk. 3: 23.

Jesus døpte ikke noen personlig mens han tjente her på jorden. Men hans disipler døpte en god del mennesker under hans ledelse. Døpte de spebarn også? Johannes’ evangelium forteller: «Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes.» (Joh. 4: 1) Jesus lot altså sine etterfølgere bare døpe mennesker som allerede var blitt disipler.

Når vi vet dette, er det lettere for oss å forstå Jesu befaling i Matteus 28: 19, 20 (LB): «Gå da ut og vinn disipler blant alle folkene; døp dem til Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn; lær dem å holde alt hva jeg har befalt dere.» Jesus mente ikke at de skulle gjøre disipler av folk og til og med av spebarn ved å døpe dem. Denne befalingen betyr at et menneske først kan bli døpt etter at det er blitt en disippel.

Det samme var tilfelle etter Jesu død og oppstandelse. De som ble døpt på pinsedagen i år 33 e. Kr., hadde ’tatt imot [apostelen Peters] ord’. (Ap. gj. 2: 41) En gruppe samaritaner som ble døpt, besto av «menn og kvinner» som «trodde» på det kristne budskap. (Ap. gj. 8: 12) Den etiopiske hoffmann som Filip døpte, var allerede en tilbeder av Jehova. (Ap. gj. 8: 27, 38) Når det gjelder dem som var samlet i Kornelius’ hus, fortelles det at den hellige ånd falt på «alle dem som hørte ordet», og de ble døpt. — Ap. gj. 10: 44.

På den tiden da Jesus og hans 12 apostler levde, ble et menneske døpt ved full nedsenking i vann, og dåpen var et symbol på noe som allerede hadde funnet sted i vedkommendes hjerte. Johannes’ dåp var for eksempel «et symbol på anger». (Mark. 1: 4, NW) De som ifølge Bibelens beretning ble døpt etter år 36 e. Kr., ble døpt som et symbol på at de hadde innvigd seg til å gjøre Jehovas vilje. Små barn kunne ikke gjennomgå en slik dåp.

Men i dag er det vanlig at spebarn blir døpt. I mange kirkesamfunn foregår dåpen dessuten ved stenking og ikke ved full nedsenking. Hva var det som forårsaket slike forandringer?

Barnedåp blir innført — hvorfor?

Apostelen Paulus forutsa at det skulle komme et alminnelig ’frafall’ fra den bibelske kristendom etter de 12 apostlers død. (2 Tess. 2: 3, 6—12) I 1 Timoteus 4: 1 skrev Paulus: «Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen, idet de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer.»

Hvordan oppsto slike «lærdommer» i forbindelse med dåpen? Det skyldtes at kirkene opptok læresetninger fra hedensk gresk religion (hellenismen). The Theological Dictionary of the New Testament sier om den tidsperioden som fulgte etter apostlenes død:

«Fremmede elementer kom inn fra utenverdenen. Disse var hittil omhyggelig blitt holdt ute av det filter som profetisk og nytestamentlig religion utgjorde. Men nå kom de inn for full styrke, idet vedtak utenfra ble brukt som kanal. Dåpen ble et synkretistiska mysterium.»

I begynnelsen av det annet århundre etter Kristus førte dette således til at den hedenske oppfatning at den som blir døpt, får sine synder vasket bort og blir gjenfødt, snek seg inn i den kristne menighet. Dette framgår tydelig av det Justinus martyr skrev i det annet århundre etter Kristus om dåpskandidatene: «De blir ført av oss til et sted hvor det er vann, og blir gjenfødt.» «Vi kan . . . ved vannet få tilgivelse for synder som tidligere er blitt begått.»

Hva førte dette at hedenske oppfatninger om dåpen ble blandet sammen med Bibelens lære, til? Den greskkyndige bibelkommentatoren A. T. Robertson sier:

«På grunnlag av denne forvanskning av dåpens symbolisme oppsto både stenkning som en ordinans og barnedåp. Hvis dåp er nødvendig for frelse eller er midlet til gjenfødelse, må syke, døende og spebarn bli døpt.»

Innen det tredje århundre etter Kristus var dåp av spebarn blitt alminnelig kirkelig praksis. Origenes, som levde i det tredje århundre, skrev: «Fordi medfødt besmittelse blir tatt bort ved dåpen, . . . blir spebarn døpt.» Origenes hevdet til og med, med urette, at dåp av spebarn var «en tradisjon fra apostlene».

Hjelp barn til å oppnå Guds godkjennelse

Selv om Bibelen ikke gir noe grunnlag for barnedåp, viser den hva foreldre må gjøre for å hjelpe sine barn til å oppnå Guds godkjennelse. I Ordspråkene 22: 6 får foreldre denne formaning: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.»

Det viktigste trekk ved denne opplæringen blir nevnt i apostelen Paulus’ råd til foreldre i Efeserne 6: 4: «Egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem opp i Herrens tukt og formaning!» Det betyr at foreldrene må gjøre sine barn kjent med Bibelen, som framholder Jehovas syn på tingene. — 1 Kor. 2: 16.

Bibelen lærer ikke noe om barnedåp. Barnedåp skriver seg fra den hedenske overtro at et menneske blir «gjenfødt» ved dåpen og renvasket for sine tidligere synder. Bibelen lærer imidlertid at det ikke er dåpen, men ’Jesu, Guds Sønns blod som renser oss fra all synd’. (1 Joh. 1: 7; Ap. gj. 22: 16) Det er dessuten ikke dåpen, men «Herrens tukt og formaning» som vil gjøre et barn i stand til å oppnå Guds godkjennelse. (Ef. 6: 4) Sørger dere som er foreldre, for at deres barn får en slik opplæring?

[Fotnote]