Mildhet har makt
EN LASTEBILSJÅFØR stanset en bil som kom fra motsatt retning. Den andre sjåføren hadde blendet ham, fordi han ikke hadde skiftet til nærlys. Lastebilsjåføren tok en jernstang i hånden og slo i stykker begge frontlyktene på bilen til den uheldige medtrafikanten. Så kjørte han videre og lot den stakkars sjåføren bli stående igjen med et kjøretøy han ikke lenger kunne bruke. Virker en slik hendelse fremmed for deg?
For millioner av mennesker er voldsbruk svaret på noe som går imot deres interesser. De tyr enten til muntlig angrep eller til bruk av fysisk makt. Mangel på mildhet sprer seg som en smittsom sykdom. Flere og flere trekker den slutning at det ikke nytter å være mild, ettersom det ser ut til at det er mer effektivt å opptre på en dominerende måte. Men er dette tilfelle?
Et eksempel fra historien
Mannen var under sterkt press. En stor flokk mennesker med sverd og stokker var kommet for å arrestere ham. Da grep en av hans nære venner til sverdet og hogg det ene øret av en mann i den uvennlige folkemengden. Atmosfæren var spent. Hva ville den anholdte mannen gjøre i denne kritiske situasjonen?
Mannen var Jesus Kristus. Legg merke til hans reaksjon. Han vendte seg til ham som hadde prøvd å komme ham til unnsetning: «Stikk sverdet på plass igjen,» sa han. «For den som griper til sverd, skal falle for sverd. Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?» (Matteus 26: 47—53) I stedet for å vise mangel på mildhet ’rørte Jesus ved øret og leget’ den sårede mannen. — Lukas 22: 51.
Er mildhet et tegn på svakhet?
Den mildhet Jesus la for dagen, kan på ingen måte tilskrives en svak personlighet. Jesus var en kraftfull mann, som hadde sin himmelske Fars støtte, og han stod fast for det som er rett. Husker du hva han gjorde i begynnelsen av sin forkynnergjerning? Han gikk inn i templet i Jerusalem, og da han så «dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der», laget han en svepe av tau og «drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem». (Johannes 2: 14, 15; se også Matteus 23: 13—36.) Det fantes ingen tegn på svakhet der!
Jesus viste ved sitt eksempel at mildhet ikke bare er et uttrykk for sinnsro, men at det er en egenskap som gjenspeiler Guds sterke, men samtidig milde personlighet. Jehova tolererer ikke synd. Han hater synd av hele sitt hjerte og er svært klar i sin omtale av synd. (Ordspråkene 6: 16—19) Men på grunn av sin mildhet har Gud gjort det mulig for syndige mennesker å bli forsont med ham gjennom Jesu Kristi gjenløsningsoffer og prestetjenester. (Romerne 5: 10; 1. Timoteus 2: 5, 6; Hebreerne 4: 14—16) Jehovas mildhet fører derfor til en fullstendig renselse fra synd. (1. Johannes 1: 9) Mildhet har derfor makt, til og med makt som frelser.
Hvordan en kan tilegne seg mildhet
Ufullkomne kristne vet at mildhet ikke har stor makt i deres indre. Ettersom vi er født i synd som en del av Adams familie, har vi alle kjødelige tilbøyeligheter som følge av synden, og vi var en gang «fremmede for livet i Gud». (Efeserne 2: 3; 4: 17, 18) Vi manglet tro og håp og følte oss sannsynligvis også fortvilt og usikre. Det er lett å se hvordan en slik sinnstilstand kan være en yngleplass for mangel på mildhet. (Jevnfør Ordspråkene 25: 28.) Men hva skjedde med oss da vi fikk lære om Guds veier og fikk tilgivelse for våre synder? Vi vokste oss sterkere i troen og gjorde fremskritt ved å framelske Guds ånds frukter, deriblant mildhet. — Galaterne 5: 22, 23.
Det skyldes derfor ikke vår egen viljestyrke at noen av oss er i stand til å tilegne oss denne fine egenskapen. Mildhet er snarere et resultat av at vi holder oss nær til Gud som vår kilde til styrke. Vårt helhjertete ønske om å etterligne Jesu eksempel hjelper oss ytterligere til å ha en mild fremtreden.
Som det blir vist i 1. Peter 3: 3, 4, er mildhet, som er en indre egenskap, knyttet til det «indre, skjulte menneske». Det er ikke i første rekke en egenskap som vi har arvet på naturlig måte, men en egenskap som vi har framelsket som en av Guds ånds frukter og ved å tilegne oss nøyaktig kunnskap og anvende Guds Ord. Mildhet er en del av det «nye menneske», som er dannet etter Jehova Guds bilde. (Kolosserne 3: 10) Men er det enkelt å tilegne seg gudlignende mildhet?
Andre har lykkes
«Nei, det er ikke enkelt,» er det svaret som blir gitt av en svær og kraftig mann. «Før var jeg profesjonell bokser. Men utenfor ringen, i min egen hjemby, ble jeg kalt ’terroristen i nabolaget’. Min fysiske styrke gav meg en følelse av overlegenhet, og jeg tok med glede del i slåsskamper. Også hjemme manglet jeg i høy grad selvkontroll. Jeg husker at jeg en gang slo i stykker kjellerdøren og kjøleskapet med to slag fordi min kone irriterte meg. Noen ganger skammet jeg meg over meg selv, spesielt når jeg lå full i hagen, midt oppi mitt eget spy. I slike øyeblikk bad jeg til Gud om hjelp. På den tiden fikk jeg nærere kontakt med Jehovas vitner. For åtte år siden drakk jeg mitt siste glass med øl.
Jeg hadde store problemer med å få kontroll over mitt temperament. Men når jeg nå forkynner fra hus til hus, kan jeg argumentere med folk i stedet for å bli sint på dem. Ved å se kjærligheten blant mine åndelige brødre er jeg blitt hjulpet til å utvikle en mild ånd, selv om jeg fortsatt må kjempe mot gamle svakheter. Som en kristen eldste kan jeg forstå andre som kjemper den samme kampen, men jeg vet det er mulig å lykkes.»
La oss se litt på den situasjon en bestemt ambonesisk kvinne var i. Hun var svært hissig og bar en kniv under blusen sin. Under sine raserianfall hadde hun skadd flere mennesker. Så ble hun gjort kjent med Bibelens sannheter. Og hva sier hun nå, etter å ha vært en kristen tjener for Jehova i 20 år? «Jeg innså at jeg ikke kunne tilbe Gud Jehova og ha et slikt hissig temperament. Så med hans hjelp forandret jeg meg, selv om jeg ennå må kjempe med meg selv for å holde meg rolig.»
Disse eksemplene viser at en som ønsker å framelske mildhet, må unngå den gale tenke- og handlemåte som er så vanlig i verden rundt oss. Paulus skrev om dette til de romerske kristne: «La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne. I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør.» (Romerne 12: 2, 3) Når vi ikke har altfor høye tanker om oss selv, men setter andre høyere enn oss selv, vil dette hjelpe oss til å være milde når vi er sammen med dem. — Filipperne 2: 3.
Hva består dens makt i?
I forholdet mennesker imellom har mildhet langt større virkning enn hardhet. Når noen må ordne opp i en vanskelig situasjon eller har å gjøre med en sint, urolig eller dypt bedrøvet person, vil mildhet bringe gode resultater, fordi det er en egenskap som sannsynligvis vil åpne veien for en løsning på problemet. Bibelen sier: «Milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede.» Ja, «en mild tunge kan knuse ben». — Ordspråkene 15: 1; 25: 15.
For en makt mildhet har! Mildhet kan gjenopprette et fredelig forhold istedenfor å skape sårede følelser og splittelse eller forårsake sår som ikke kan leges. La oss nå se hvordan dette viser seg å være tilfelle på de forskjellige områder i vårt forhold til andre mennesker, og hvilke velsignelser det bringer.
I familiekretsen
Det er Guds hensikt at familiekretsen skal være en ordning som er preget av varme og kjærlighet, og som bygger på gjensidig forståelse. Men dessverre ser en nå at et spent forhold og mangel på selvkontroll gjør mange familier ulykkelige! Dette skyldes uten tvil til dels det forhold at familiemedlemmene kjenner hverandre så godt, og at alle i familien gjør feilgrep som følge av menneskelig ufullkommenhet. Disse kan enten bli gjort større enn de egentlig er, eller bli dekket over av kjærlighet.
La oss ta et eksempel. John kommer sliten hjem etter en anstrengende dag på jobben. Han ser fram til å få høre et oppmuntrende «velkommen hjem» fra sin kone. Isteden sier hun: «Jeg ringte deg jo spesielt for å spørre om du ville ta med deg noen varer fra kolonialbutikken på veien hjem. Hvorfor har du ikke gjort det?» Hvordan kommer John til å reagere? Han vet at det er Guds måte å reagere med mildhet, men i et slikt øyeblikk kan det være vanskelig å gi et mildt svar. Men i dette tilfellet la han heldigvis armen rundt sin kones skuldrer og sa: «Kjære deg, jeg glemte det helt. Jeg er så lei meg. Jeg drar bort til butikken nå. Jeg er tilbake om fem minutter.» En hyggelig kveld ble hans belønning.
Det samme er tilfelle i foreldres forhold til barna sine. Mildhet vil gjøre foreldre tilnærmelige. Husk Jesus. Barna likte å være sammen med ham. (Matteus 19: 14, 15) Hvorfor? Fordi han, som han selv sa, var «mild og ydmyk av hjertet». (Matteus 11: 29, NW) Dere foreldre, er dere milde, slik som Jesus var?
Men sett at ektemannen ikke er en kristen, mens hans kone er en av Jesu Kristi disipler. Det vil være gagnlig for den troende hustruen å bevare en positiv holdning, fordi det med tiden kan føre til at mannen blir vunnet for sannheten. Det er i denne forbindelse verdt å merke seg hvor stor betydning mildhet har. Apostelen Peter skrev: «Likeså skal dere gifte kvinner underordne dere under deres menn. Så kan de menn som står Ordet imot, bli vunnet, ikke ved ord, men ved hustruens livsførsel, . . . Deres smykke skal være det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud.» — 1. Peter 3: 1—4.
I menigheten
Den kristne menighet er som en stor familie. (Jevnfør 1. Timoteus 3: 15, NW.) Når det hersker en ekte familieånd i menighetene, en mild ånd som ikke overdriver feilgrep, men som dekker over dem med kjærlighet, vil alle gjøre sitt ytterste for å være vennlige mot hverandre. Dette vil skape fred og enhet. Spesielt bør de som fører åndelig tilsyn med menigheten, ha en mild, kjærlig familieånd når de er sammen med sine medkristne, for apostelen Paulus skrev: «Du skal ikke tale hardt til en gammel mann. Når du formaner ham, så tal til ham som til en far. Yngre menn skal du behandle som brødre, eldre kvinner som mødre og yngre kvinner som søstre, i renhet.» — 1. Timoteus 5: 1, 2.
Denne utmerkede veiledningen understreker nødvendigheten av at tilsynsmenn legger kristuslignende mildhet for dagen. Hvis et medlem av menigheten begår et feiltrinn før han er klar over det, vil det ikke være riktig å gi den villfarende personen en hard irettesettelse. Hvorfor ikke? Fordi hardhet sannsynligvis vil skape sårede følelser og muligens sinne og dessuten virker frastøtende. Tilsynsmenn bør derfor merke seg denne inspirerte veiledningen: «Brødre, om et menneske begår et feiltrinn før han er klar over det, bør dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd, mens enhver av dere holder øye med seg selv, av frykt for at også han kan bli fristet.» — Galaterne 6: 1, NW.
Når vi legger en mild ånd for dagen, etterligner vi Guds egen måte å handle med oss på. Paulus rådet den kristne tilsynsmannen Titus til å vise «mildhet overfor alle mennesker» (NW). Hvorfor? «For vi var selv engang uforstandige og ulydige, vi var kommet på avveier og var slaver av alle slags begjær og lyster. Vi levde i ondskap og misunnelse, ble hatet og hatet hverandre.» Jehova kom oss imidlertid til unnsetning og frelste oss «fordi han er barmhjertig». — Titus 3: 2—7.
Jesus formante sine etterfølgere til å la ’sitt lys skinne for menneskene’. (Matteus 5: 16) Men hva er det som vanligvis virker mest tiltalende på folk? Hardhet eller vennlighet og mildhet? Hva er din erfaring? Vi vil sannsynligvis alle være enige i Jesu ord: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Tilskynder ikke dette oss til å vise mildhet?
I kontakt med våre naboer
Vi vil kanskje møte motstand fra våre naboer, for eksempel når vi oppsøker dem for å dele det gode budskap med dem. Under slike forhold er det naturligvis nødvendig at vi legger mildhet for dagen, akkurat som kristne tilsynsmenn må gjøre det i menigheten. (Jevnfør 2. Timoteus 2: 23—26, NW.) Som følge av at vi viser mildhet, kan tidligere motstandere reagere positivt på budskapet om Riket.
Hundretusener av mennesker rundt om på jorden har tatt imot det gode budskap. Sammen med de salvede kristne er de nå en del av et kjærlig, verdensomfattende brorskap. ’En stor skare av alle nasjoner og stammer’ viser således i dag at frelsen er fra Jehova Gud og fra Lammet, Jesus Kristus. (Åpenbaringen 7: 9, 10; 14: 1) Disse innviede kristne er et levende bevis for at Jehovas mildhet har frelsende makt. Som et uttrykk for sin verdsettelse bestreber de seg på å legge gudlignende mildhet for dagen, og de har erfart at det bringer store velsignelser. Måtte du også være blant dem som har et mildt sinn og oppnår Guds velsignelse! — Jevnfør Matteus 5: 5.
[Bilde på side 10]
«Kjære deg, jeg glemte det helt»