«Ditt Ord er sannhet»
Hvem var Jesus Kristus?
MANGE mennesker i dag tror at Jesus Kristus bare var en vis mann. Andre hevder at han var Gud i kjød. Er noen av disse synsmåtene i samsvar med det Bibelen sier om Kristus?
Den oppfatning at Jesus bare var et vanlig menneske, er ikke ny. Det var også mange av hans samtidige som mente det. Innbyggerne i Nasaret holdt ham for eksempel for å være en vanlig tømmermann. De kunne ikke forstå hvorfor han av alle mennesker skulle ha fått så stor visdom og være i stand til å gjøre kraftige gjerninger. Angående deres reaksjon på hans undervisning i synagogen en bestemt sabbat leser vi: «Mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hva er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender! Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss?» — Mark. 6: 2, 3.
Også mange av Jesu egne slektninger betraktet ham bare som et vanlig menneske, i hvert fall en tid. De betenkte seg ikke på å irettesette eller veilede ham. En gang kom det så mange mennesker til det huset hvor Jesus var, at Jesus og de som var sammen med ham, ikke engang kunne få seg mat. «Da hans nærmeste [hans slektninger, NW] fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra seg selv.» — Mark. 3: 20, 21; Joh. 7: 3, 4.
Jesu slektninger og de andre innbyggerne i Nasaret så tingene fra et menneskelig synspunkt. De innså ikke at Jesu visdom og de mirakler Jesus utførte, bekreftet hans egne uttalelser om at han hadde hatt en førmenneskelig tilværelse i himmelen og på en direkte måte representerte sin Far. Han hadde gitt avkall på sin himmelske herlighet, og hans himmelske Far hadde overført hans liv til den jødiske jomfruen Marias morsliv. På denne måten ble Jesus født som en fullkommen, menneskelig Sønn av Gud. (Fil. 2: 5—7, NW) Da Jesus var i Kapernaum i Galilea, sa han med tanke på dette: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg ingenlunde støte ut; for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg, og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men oppreise det på den ytterste dag.» — Joh. 6: 37—39.
Selv om hans tilhørere visste hvilken visdom han hadde, og hvilke kraftige gjerninger han hadde utført, «knurret [de] over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen, og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nå si: Jeg er kommet ned fra himmelen?» (Joh. 6: 41, 42) De hevdet i virkeligheten at Jesus ikke var den han ga seg ut for å være. Deres konklusjon stemte imidlertid ikke med det faktum at han utførte mirakler og hadde overmenneskelig visdom, noe som var et ugjendrivelig bevis for at han hadde Guds støtte. Som det treffende ble sagt av en blind mann som Jesus helbredet: «Vi vet at Gud hører ikke syndere, men den som er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han. Så lenge verden har stått, er det uhørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt; var ikke denne mann fra Gud, da kunne han intet gjøre.» — Joh. 9: 31—33.
Jesu uttalelse om at han hadde hatt en førmenneskelig tilværelse, ble ikke bare bekreftet ved hans mirakler, men også ved det som sto i de inspirerte hebraiske skrifter. Den profetien som utpekte Betlehem som Messias’ eller Kristi fødested, hentydet også til hans førmenneskelige tilværelse. «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være med blant Judas tusener! Av deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel, og hans utgang er fra fordum, fra evighets dager.» (Mika 5: 1) Disse ordene av profeten Mika ble korrekt forstått av de jødiske yppersteprester og skriftlærde i det første århundre av vår tidsregning. Da de ble spurt om hvor Kristus skulle bli født, svarte de: «I Betlehem» og siterte Mikas profeti som bevis for dette. — Matt. 2: 5, 6.
Det var derfor tilstrekkelige beviser for at Jesus Kristus var mer enn et vanlig menneske. De som fortsatte å ignorere disse bevisene, fikk ikke del i det privilegium å herske sammen med Jesus. De religiøse ledere som forsettlig ignorerte bevisene for at Guds ånd hvilte over Jesus, forspilte alle muligheter til å vinne liv i framtiden. Jesus kom med følgende advarsel til dem: «I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I unnfly helvetes [Gehennas, NW] dom?» (Matt. 23: 33) Det kan få alvorlige følger å betrakte Jesus bare som et menneske. Det kan gjøre en blind for behovet for å søke å oppnå Guds godkjennelse.
Men er det riktig å si at Jesus var ’Gud i kjød’? For å få et pålitelig svar på dette spørsmålet må vi undersøke hva Jesus selv sa. Vi finner ikke noe eksempel på at Jesus omtalte seg selv som Gud. Da han ble anklaget for å gjøre seg selv til Gud, sa han: «Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder? Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til — og Skriften kan ikke gjøres ugyldig — sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?» — Joh. 10: 34—36.
I egenskap av sønn tilskrev Jesus sin Far den høyeste myndighet, kunnskap og storhet. Han sa: «Å sitte ved min høyre og ved min venstre side, det tilkommer det ikke meg å gi noen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.» (Matt. 20: 23) «Hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.» (Mark. 13: 32) «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.» (Mark. 10: 18) «Faderen er større enn jeg.» (Joh. 14: 28) Jesus anerkjente sin Far som sin Gud. Like før han døde, ropte han: «Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt meg?» (Matt. 27: 46) Etter sin oppstandelse sa han til Maria Magdalena: «Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!» (Joh. 20: 17) Og i en åpenbaring som Jesus Kristus ga apostelen Johannes, viste han at han er den første av Guds skapninger, ved å si: «Så sier han som er Amen, det troverdige og sanndru vidne, Guds skapnings begynnelse.» — Åpb. 3: 14; LB; Joh. 1: 14; Kol. 1: 15.
Det Jesus Kristus sa om seg selv da han var på jorden, viser altså at han ikke var bare et vist menneske, og også at han ikke var Gud i kjød; det viser at han var en fullkommen menneskelig Sønn av Gud. Beretningen om det Jesus sa og gjorde, tjente til å understreke denne sannhet. Apostelen Johannes skrev: «Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øyne, tegn som ikke er skrevet i denne bok; men disse er skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at I ved troen skal ha liv i hans navn.» — Joh. 20: 30, 31.