hvis det var forbundet med god helse og tilfredshet. De hører daglig på nyhetsmeldinger og håper å få høre gode nyheter om fred, framgang i kampen mot sykdommer og bedre økonomiske tilstander. De hører på hva de som har vært vitne til daglige begivenheter, sier, og de godtar historiske beretninger som er skrevet av mennesker. De lar til og med historien utgjøre et grunnlag som de baserer sine planer for framtiden på. Hvor viktig og fornuftig er det ikke da å undersøke med et åpent sinn alle bevisene for at Kristi oppstandelse har funnet sted! Hans oppstandelse utgjør jo grunnlaget for løftet og hånet om liv i lykke for menneskeheten.

Spørsmål fra leserne

● Hva menes med det som står i Markus 7: 19 (NTN), hvor vi leser: «Dermed slo han [Jesus] fast at all mat er ren»?

Det menes først og fremst at et menneske ikke blir urent åndelig sett på grunn av det han spiser, for eksempel ved at han spiser mat med hender som ikke er blitt vasket i samsvar med et eller annet religiøst rituale.

Som sammenhengen viser, hadde fariseerne og de skriftlærde stilt Jesus et spørsmål fordi hans disipler spiste med «vanhellige, det er uvaskede, hender», mens de religiøse lederne ikke spiste «uten at de først omhyggelig [hadde] vasket hendene». (Mark. 7: 1—3) Jesus avslørte dem med rette for at de holdt seg til menneskelige tradisjoner mens de overså viktige prinsipper som Gud hadde fastsatt, for eksempel det å ha omsorg for sine foreldre. Han fortsatte: «Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.» — Mark. 7: 5—15.

Kristi etterfølgere spurte ham så hva han mente. Ifølge Markus’ beretning sa Jesus videre: «’Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre det urent? Det kommer jo ikke inn i hjertet, men går ned i magen og ut igjen.’ Dermed slo han fast at all mat er ren.» — Mark. 7: 18, 19, NTN.

Den grammatiske konstruksjonen i slutten av vers 19 er uvanlig i den greske grunntekst, men mange oversettere har forstått det slik at dette er en tilleggsbemerkning skribenten Markus kom med. Men hvorfor la Markus til: «Dermed slo han fast at all mat er ren»?

Markus’ bemerkning var rimeligvis i harmoni med den historiske situasjon som eksisterte da Jesus sa det han gjorde. På den tiden sto Moseloven fortsatt ved makt. Visse former for mat, for eksempel svinekjøtt, var derfor «urene» for Guds tjenere. Det fortsatte å være tilfelle inntil Jesu død gjorde slutt på loven med dens forskrifter om ren og uren mat. — Jevnfør 3 Mosebok, kapittel 11; Kolossenserne 2: 13, 14; Apostlenes gjerninger 10: 9—16.

Ut fra dette er det logisk å trekke den slutning at Markus omtalte mat som var «ren» sett fra den dagjeldende Moselovens synspunkt. De tradisjonsbundne religiøse lederne mente at de ville bli urene også når de spiste slik mat, med mindre de først gjennomgikk omfattende renselsesritualer. Og de forsøkte å påtvinge alle troende disse ritualene, som ikke var noen del av Guds lov, men var menneskelige tradisjoner. Da Jesus påpekte de religiøse ledernes feilaktige tenkemåte, kunne Markus derfor med rette legge til en bemerkning om betydningen av det Jesus sa. Ja, mat som ifølge Moseloven var tillatt å spise, ville ikke gjøre den som spiste den, uren bare fordi han ikke hadde vasket hendene sine på en rituell måte.