Bevar en kristen likevekt

«Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor.» — 1 Pet. 2: 21.

1. Hvilken foranstaltning har Gud truffet, og hva må vi gjøre for å få nyte godt av den?

JEHOVA Gud har gjort det mulig for mennesker å oppnå evig liv i en rettferdig, ny tingenes ordning. Det var med dette for øye «han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». (Joh. 3: 16) Men for at vi skal få motta den store belønning som evig liv er, må vi bevare en kristen likevekt. Guds Sønn, Jesus Kristus, bevarte en rett likevekt og satte dermed et fullkomment eksempel for oss. Alle som ønsker å følge en stø kurs idet de vandrer for Guds åsyn, må derfor «følge etter i hans fotspor». (1 Pet. 2: 21) Det må imidlertid innrømmes at det ikke er lett å bevare en kristen likevekt.

2. Hva er likevekt?

² La oss for å få en bedre forståelse av hva likevekt innbefatter, se hva Norsk Riksmålsordbok sier under dette ordet. Det blir der definert som «et legemes stilling (tilstand) når dets tyngde er likelig fordelt i forhold til hvilepunktet», som «innbyrdes likelig forhold, forholdsmessighet» og som «harmonisk forhold mellom en persons forskjellige anlegg ell. (særl.) følelser og tilbøyeligheter; harmoni; ro; sinnsro; fatning». Det å miste likevekten kan få uheldige følger. En mann som glir på isen, kan miste likevekten og falle, og det kan føre til at han skader seg. På lignende måte kan en som sykler eller kjører motorsykkel og mister likevekten, falle og slå seg, og det kan til og med bli en alvorlig ulykke. Nødvendigheten av å bevare den fysiske likevekt er innlysende.

Kristen likevekt

3. Hvorfor er det så viktig med åndelig likevekt? Er det noe en har fra fødselen av?

³ Det er imidlertid av enda større betydning å bevare den åndelige likevekt, for det er absolutt nødvendig å være likevektig åndelig sett for å oppnå Guds velsignelse og evig liv. De to første mennesker, Adam og Eva, mistet sin åndelige likevekt; de vek av fra den rette vei og var ulydige mot Gud. Det førte til døden for dem, og alle deres etterkommere, vi innbefattet, har fått en dårlig start i livet. Ja, vi er alle født i misgjerning og unnfanget i synd, og vi har alle fra fødselen av en tilbøyelighet til å gjøre det som er galt. — Sl. 51: 7; Rom. 5: 12.

4. Hvordan kan en tilegne seg åndelig likevekt, og er det noe som en senere kan miste?

⁴ Ettersom ingen av oss fra fødselen av har vært i besittelse av kristen likevekt, er det således noe vi må tilegne oss. Akkurat som et lite barn som begynner å gå, ved iherdige anstrengelser lærer å holde balansen og bevare den fysiske likevekt, kan vi ved å anstrenge oss og legge utholdenhet for dagen tilegne oss kristen likevekt. Mange har, for å si det slik, lært å stå og har begynt å vandre i Mesterens, Jesu Kristi, fotspor. De har vist tro på gjenløsningsofferet, de har tatt avstand fra denne verden og de dårlige ting som blir praktisert i den, og de har til og med innvigd sitt liv til Jehova Gud for å tjene ham. (Matt. 20: 28; Joh. 17: 16; Heb. 10: 7) Men de har ikke bevart en kristen likevekt. Et eller annet har brakt dem ut av likevekt og fått dem til å slutte å vandre i Kristi fotspor.

5. Hvilke spørsmål bør enhver kristen stille seg selv?

⁵ Spørsmålet er derfor: Kan vi, når vi har tilegnet oss kristen likevekt, fortsette å være trofaste og bevare denne likevekt uansett hvilke situasjoner vi kommer opp i? Vil vi kunne fortsette å vandre i Kristi fotspor? For å oppnå evig liv i Guds rettferdige, nye tingenes ordning må vi gjøre det. — 2 Pet. 3: 13; Åpb. 21: 3, 4.

Likevekt i vårt forhold til Gud

6. Hva er det som er av størst betydning når det gjelder å oppnå kristen likevekt? Hvilken innstilling hadde Kristus til tjenesten for Gud?

⁶ For å kunne bevare en kristen likevekt må vi først og fremst stå i et rett forhold til Skaperen, Jehova Gud. Hva er så det rette forhold til Gud? La oss se på det fullkomne eksempel som Kristus satte. Han framstilte seg villig for Faderen for å gjøre hans vilje. Til alle tider lot han tilbedelsen av Gud få den sentrale plass i sitt liv, slik at det var den alt annet som han gjorde, dreide seg om. Det han var mest interessert i, var alltid å behage sin Far. Vi bør på lignende måte forstå betydningen av å tjene vår Skaper og være klar over at vi står i takknemlighetsgjeld til ham. Jehova har gitt oss alle de ting vi trenger for å kunne opprettholde livet. Han har gitt oss sol, regn, luft å puste i og mat å spise, og han har truffet en rekke viktige foranstaltninger med tanke på vår åndelige helse. (Matt. 5: 45; Ap. gj. 14: 15—17) Vi kan derfor si med salmisten: «Hos deg er livets kilde.» — Sl. 36: 10.

7. Hvilket likevektig syn må vi ha på hva vi skylder Gud?

⁷ Men hvordan kan vi gjengjelde den godhet som Gud, som eier alle ting, har vist mot oss? Ettersom vi er skapninger med en fri vilje, kan vi velge å tilbe Jehova Gud. Vi kan elske ham av alt vårt hjerte, av all vår sjel og av all vår hu. (Matt. 22: 37, 38) Det er ikke noe ulikevektig ved en slik udelt hengivenhet. Det er i virkeligheten nødvendig å vise en slik hengivenhet overfor Gud for å kunne bevare et rett forhold til ham. Jesus Kristus sa: «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (Matt. 4: 10) Det er absolutt nødvendig å vise Gud udelt hengivenhet for å kunne bevare en kristen likevekt.

8. Hvilket eksempel viser at det ikke er lett å vise Gud udelt hengivenhet?

⁸ Det er imidlertid langt lettere å snakke om det å elske Gud og skrive til andre om å følge Kristi eksempel og oppfordre dem til å vise Gud udelt hengivenhet under alle for hold i livet enn å gjøre det. Da kong Salomo tjente Jehova trofast, skrev han: «Frykt Gud og hold hans bud!» (Pred. 12: 13) Men senere ble Salomo forledet til å vise ringeakt for Guds bud, og han unnlot å leve i samsvar med det han selv hadde skrevet. Hva var grunnen til det? Hvorfor er det så vanskelig å bevare den rette likevekt?

9. Hvorfor er det vanskelig å bevare en kristen likevekt?

⁹ Det er ikke bare menneskenes syndige tilbøyelighet til å gjøre det som er galt, som gjør det vanskelig. (Rom. 7: 20, 21) En annen viktig faktor er den onde innflytelse som Satan Djevelen, den usynlige åndeskapningen som Bibelen omtaler som «denne verdens gud», øver på menneskene. (2 Kor. 4: 4) Satan bestreber seg på å ødelegge vårt forhold til Gud, på å skape situasjoner som kan bringe oss ut av likevekt. Jesus Kristus antydet dette da han kvelden før sin død vendte seg til apostelen Simon Peter og sa: «Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete.» (Luk. 22: 31) Det at vi ser litt nærmere på hvilke bestrebelser Satan gjorde seg for at Peter skulle miste Guds gunst, kan være til virkelig gagn for oss og hjelpe oss til å bevare en kristen likevekt.

Frykt forstyrrer likevekten

10. a) Hvilken religiøs høytid kom Jesus og hans disipler sammen for å feire den 14. nisan i år 33 e. Kr.? b) Hvilken grunn har vi til å tro at det var nærmere midnatt da de gikk ut i Getsemane hage?

¹⁰ La oss først se litt på bakgrunnen for de betydningsfulle begivenheter som fant sted. Det var tidlig på våren i år 33 e. Kr., nærmere bestemt i måneden nisan, og den årlige feiringen av påsken skulle begynne. Jesus og hans 12 apostler hadde for anledningen kommet sammen i et rom et sted i Jerusalem. Det var etter kl. 18, den tid da det jødiske døgn begynte. Ifølge Guds instrukser skulle påskelammet gjemmes til den 14. dag i måneden nisan. «Mellom de to aftenstunder», som ifølge noen autoriteter var tiden mellom solens nedgang og nattens frambrudd, skulle det så slaktes, og etterpå skulle det stekes helt. (2 Mos. 12: 6—10) Å steke et slikt dyr helt ville kanskje ta mellom fire og fem timer. Det var derfor sannsynligvis først fram mot midnatt at påskemåltidet var avsluttet og Kristus innstiftet høytiden til minne om sin død. Deretter gikk Jesus og hans disipler ut i Getsemane hage, hvor Jesus ble grepet og ført bort. — Mark. 14: 17—46.

11. Hva gjorde Peter da Jesus ble ført bort?

¹¹ Det var i de mørke og kjølige, tidlige morgentimer at det som Bibelen forteller om, fant sted: «De førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen. Og Peter fulgte ham langt baketter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden. Men yppersteprestene og hele rådet søkte vitnesbyrd mot Jesus, for at de kunne drepe ham, men de fant ikke noe. For mange vitnet falsk mot ham.» — Mark. 14: 53—56.

12. Hvilken behandling fikk Jesus nå?

¹² Disse falske vitnene ga et feilaktig bilde av Jesus. Og ikke bare det, men den inspirerte beretningen sier: «Og noen ga seg til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.». (Mark. 14: 65) For en urettferdig behandling! Det var tydelig at denne pøbelflokken var under Djevelens kontroll! Det var Satan som fikk disse mennene til å gå til håndgripeligheter overfor Jesus og håne og spotte ham. Hvordan ville alt dette berøre Peter? Ville han følge sin Mesters eksempel og bevare likevekten under disse vanskelige forhold?

13. Hvilken virkning hadde den behandling Jesus fikk, på Peter?

¹³ Vi behøver ikke å være i tvil om hvordan det gikk, for den bibelske beretningen fortsetter: «Og mens Peter var nede i gårdsrommet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker, og da hun så Peter varme seg, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus. Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hva du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol. Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som sto der: Dette er en av dem. Men han nektet det atter. Og litt etter sa atter de som sto der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer. Men han ga seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.» — Mark. 14: 66—71.

14. Hva var det som fikk Peter til å fornekte Kristus?

¹⁴ Men det var ikke sant. Peter kjente Jesus. Bare noen få timer tidligere, da han var sammen med Jesus, hadde han sagt: «Herre! med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.» «Om alle tar anstøt av deg, så vil jeg aldri ta anstøt.» (Luk. 22: 33; Matt. 26: 33) Hva var grunnen til denne plutselige forandringen hos Peter? Grunnen var frykt. Det hele kom så brått på ham. Han var ikke forberedt på det. Jesus ble omtalt som en ussel forbryter. Sannheten ble fordreid. Det som var rett, ble framstilt som om det var galt, og den som var uskyldig, ble omtalt som om han var skyldig. På grunn av det press som Peter her ble utsatt for, mistet han likevekten. Han bevarte ikke sin lojalitet overfor sin Mester, noe han senere sørget dypt over. Bibelen sier at han «tok det til hjerte og gråt». — Mark. 14: 72.

Lignende situasjoner i vår tid

15. a) Hvorfor kan vi vente å komme opp i situasjoner som minner om den Peter kom opp i? b) Mistet Peter ved denne anledningen for alltid sin åndelige likevekt?

¹⁵ Lignende situasjoner kan oppstå i vår tid. Satan Djevelen er fortsatt virksom, og han bestreber seg fortsatt på å bringe de kristne ut av likevekt og ødelegge deres forhold til Gud. Og vi kan være forvisset om at de metodene som viste seg å være så effektive overfor Peter, vil bli brukt overfor de kristne i vår tid. Det er sant at Peter snart gjenvant sin åndelige likevekt. Han angret oppriktig og ba om tilgivelse, og han ble også tilgitt. Han ble med tiden en av de mest fryktløse etterfølgerne av den upopulære Jesus Kristus og døde trofast mot Jehova Gud. Men hvor fryktelig må det ikke ha vært for ham å ha fornektet Jesus, sin Mester, tre ganger. Hvor mye bedre ville det ikke ha vært hvis han ikke hadde opplevd dette! Er du forberedt på å komme opp i situasjoner som minner om den Peter kom opp i? Du kan komme opp i slike situasjoner, ja, det er sannsynlig at du vil gjøre det.

16. Hva er noen av de ting som kan bringe de kristne i vår tid ut av likevekt?

¹⁶ Det er så mange situasjoner som kan føre til at en innvigd kristen på grunn av frykt blir brakt ut av likevekt og glemmer sitt forhold til Jehova Gud. Det kan være frykt for hva naboene vil tenke om ham hvis de ser ham gå fra hus til hus og forkynne Rikets budskap. Ja, tenk om hans arbeidsgiver skulle se ham! For en skremmende tanke dette kan være for en som har glemt at det er hva Gud tenker om ham, som virkelig er av betydning! Tenåringer har særlig en tendens til å være redde for hva andre mener om dem.

17, 18. Hvordan kan en diskusjon som oppstår i et klasseværelse, føre til at en kristen kommer opp i en situasjon som minner om den Peter kom opp i?

¹⁷ Du er kanskje en ung kristen som går på skole. Sett at spørsmålet om hva Jehovas vitner tror, en dag blir brakt på bane i klassen. Fordommer og patriotiske følelser gjør seg kanskje sterkt gjeldende. «Jehovas vitner er opptatt med undergravende virksomhet. De er imot regjeringen,» sier en av ungdommene. Denne anklagen minner om den anklage som ble rettet mot Jesus den dagen han ble henrettet. (Luk. 23: 2) «Jehovas vitner vil ikke stemme, og de kjemper ikke for sitt land,» sier en annen. Jesus Kristus og de første kristne inntok imidlertid en strengt nøytral holdning til nasjonenes politiske anliggender. (Joh. 6: 15; 15: 17—19; Jak. 4: 4) En moderne lærebok sier: «Nidkjære kristne tjente ikke i de væpnede styrker og tok ikke imot politiske stillinger.»a Men hverken læreren eller elevene kjenner til hva Bibelen sier om dette emnet, og de vet ikke hva de første kristne trodde, eller hvilken handlemåte de fulgte. Diskusjonen blir heftigere.

¹⁸ «Jehovas vitner er antikristne,» sier en pike, «for de feirer ikke engang jul!» Det er tydelig at alle nå får enda mer imot Jehovas vitner. De vet ikke at julen er en hedensk høytid, som det ikke finnes noen støtte for i Bibelen, og at de første kristne ikke feiret denne høytiden. De vet ikke at dette blir bekreftet av oppslagsverkene. Så kommer en annen av ungdommene med en annen anklage: «Jehovas vitner er ikke engang glad i sine egne barn. De vil heller at de skal dø, enn at de skal få en blodoverføring, som kan redde deres liv!» For noen fryktelige mennesker Jehovas vitner må være! Det er noe alle er enige om. Disse ungdommene er ikke klar over at Bibelen klart og tydelig forbyr spising av blod, og at de første kristne avholdt seg fullstendig både fra dyreblod og menneskeblod.b — 3 Mos. 17: 10; Ap. gj. 15: 20, 29.

19. a) Hvilke spørsmål kan kristne ungdommer stille seg i denne forbindelse? b) Når bør en forberede seg for å kunne bevare likevekten i en slik situasjon?

¹⁹ Nå vender kanskje en i klassen seg til deg og sier: «Er ikke du et av Jehovas vitner?» Du vil da være i en situasjon som minner om den apostelen Peter var i. Hva skal du si? Hvordan skal du forholde deg? Vil du bevare din kristne likevekt? Vil du følge Jesu Kristi eksempel og vise at du er et trofast vitne for Jehova Gud? (Joh. 17: 6; Åpb. 1: 5) Det er nå du må styrke deg med tanke på slike situasjoner, som kan oppstå i framtiden. Det er nå du bør bestemme deg for fryktløst å følge Jesu Kristi eksempel når slike situasjoner oppstår. Det vil hjelpe deg til ikke å miste likevekten.

Hvordan en kan få den nødvendige styrke

20. Hva er nødvendig for å kunne bevare den rette likevekt, og hvordan viste Jesus at han var klar over det?

²⁰ Vi trenger å be, og vi må regelmessig meditere over Guds Ord for alltid å stå i et rett forhold til Jehova Gud og på den måten bevare den rette likevekt. Jesus var klar over at dette var nødvendig. Han viste dette særlig tydelig under de siste, begivenhetsrike timene av sitt liv her på jorden. Da han var sammen med sine disipler den siste kvelden, talte han derfor på en oppmuntrende og trosstyrkende måte om åndelige ting, og han sa til slutt: «I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.» Han ba deretter en lang bønn og gikk så sammen med disiplene ut i Getsemane hage. — Joh. 16: 33—18: 1.

21, 22. Hvordan unnlot disiplene å følge Kristi eksempel da de var i Getsemane hage?

²¹ Da Jesus hadde kommet ut i hagen, vendte han seg igjen til sin himmelske Far og ba om hans veiledning og hjelp. Før han forlot disiplene for å være alene mens han ba, sa han til Peter og to andre av dem: «Bli her og våk!» Men gjorde de det? Gjorde de som Jesus hadde sagt? Beretningen sier: «Han kom og fant dem sovende.» Hvor skuffende må ikke det ha vært! Få den måten kunne de ikke bli styrket for det som lå foran dem. Jesus vendte seg så til Peter og sa: «Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time? Våk og be, for at I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.» (Mark. 14: 32—38) Det var riktignok sent, sannsynligvis ganske langt over midnatt, og disiplene var trette. Likevel burde de ha fulgt Jesu eksempel. Nå var tiden inne til å vise åndelige ting mer enn vanlig oppmerksomhet. Hælen til Guds kvinnes lovte ætt skulle knuses! Hvilken viktig begivenhet var ikke dette! — 1 Mos. 3: 15; Gal. 3: 16.

²² Tok så Peter og de andre disiplene den inntrengende oppfordringen Jesus kom med, alvorlig? Markus sier i sin beretning: «Og atter gikk han bort og ba, og sa de samme ord. Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øyne var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.» (Mark. 14: 39, 40) Peter og de andre hørte ikke på det Jesus sa. De ga ikke akt på hans ord. Før Jesus tredje gang gikk bort for å be, oppfordret han uten tvil igjen disiplene til å våke og be. Men enda en gang unnlot de å gi akt på hans formaning, for Jesus «kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender». — Mark. 14: 41.

23. a) Hva var utvilsomt en av grunnene til at disiplene forlot Jesus, og hva kan derfor ikke understrekes sterkt nok? b) Hvilken grunn har vi til å tro at Satan er enda mer virksom i vår tid?

²³ Er det ikke sannsynlig at det at disiplene på den måten ga etter for søvnen, var en av årsakene til at de senere forlot Jesus og flyktet, akkurat som det var blitt forutsagt i profetien? (Mark. 14: 50; Matt. 26: 31; Sak. 13: 7) Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er at en kristen styrker seg åndelig sett for å kunne bestå de trosprøver som han vil bli stilt på. Det er like viktig nå som det var den gang, for Satan er nå mer virksom enn noensinne. Bibelen viser klart og tydelig at Satan og hans demoner for ikke lenge siden, i vår generasjons levetid, ble kastet ut av himmelen, og at dette fikk de følger som en røst i himmelen kunngjorde: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» (Åpb. 12: 12) Vi lever nå i denne korte tidsperiode med veer over jorden. Satan gjør nå alt som står i hans makt for å bringe de kristne ut av likevekt, slik at de mister Guds gunst.

24. Hva må alle kristne gjøre for å kunne bevare likevekten?

²⁴ Det er derfor nå ikke en tid til å sove i åndelig forstand. Vi trenger å holde oss åndelig våkne og styrke oss med tanke på de trosprøver som ligger like foran oss. Tro ikke at det at du har vært en aktiv kristen i mange år, er en garanti for at ditt forhold til Jehova Gud ikke kan bli ødelagt, og at du ikke kan miste hans gunst. Tro ikke at du kan tillate deg å sløyfe noen av menighetens møter, eller at du ikke behøver å være så aktpågivende når åndelige ting blir drøftet. (Heb. 2: 1; 10: 24, 25, NW) Vi trenger alle å holde oss åndelig våkne, og vi trenger alle å studere Guds Ord regelmessig, både privat og sammen med andre kristne, for å bevare en kristen likevekt. Vi må heller ikke unnlate å be. Vi må stå i et nært forhold til Gud og regelmessig ha forbindelse med ham for å kunne bevare likevekten. Følg Kristi eksempel! Til tross for at han åndelig sett var sterkere enn noen annen som har vært på jorden, var han vedholdende i bønnen, noe som særlig var tilfelle den siste natten han levde som menneske. For å kunne bevare vår åndelige likevekt må vi følge den samme handlemåte.

Hold blikket festet på prisen

25. Hva var det som hjalp Jesus til å bevare likevekten?

²⁵ Det som hjalp Jesus til å bevare sin åndelige likevekt, var at han alltid tenkte på gleden ved å behage sin himmelske Far og motta det evige livs gave fra ham. Vi blir derfor oppfordret til å se «på troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nå sitter på høyre side av Guds trone». (Heb. 12: 2) La oss derfor følge Jesu eksempel, slik at vi kan bevare likevekten! La oss alltid holde blikket festet på det privilegium vi har å kunne ære vår Skaper, og på prisen, det evige liv, som vi vil motta av ham!

26. Hvorfor er det ikke alltid så lett å sette Guds interesser på førsteplassen i livet?

²⁶ Det er imidlertid ikke alltid så lett å sette interessene til Jehova Gud, som vi ikke kan se, på førsteplassen i vårt liv. En av grunnene til det er at det finnes så mange ting i denne verden, ting som vi kan se, som kan virke tillokkende på oss. Vi har for eksempel en slik ting som penger og alt det en kan kjøpe for penger. Det er mange kristne som har mistet likevekten på grunn av at de ikke har holdt sitt ønske om å skaffe seg materielle ting under kontroll. (2 Tim. 4: 10) De har unnlatt å etterligne Jesus Kristus, som alltid satte sin Fars interesser på førsteplassen i sitt liv. Ja, Jesus var så nøye med å la personlig bekvemmelighet komme i annen rekke at han kunne si: «Revene har huler, og himmelens fugler reir; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» — Luk. 9: 58.

27. Hvilket godt eksempel satte Moses og David?

²⁷ Patriarken Moses satte også et godt eksempel ved alltid å la tilbedelsen av Gud komme på førsteplassen i sitt liv. Han ble oppdratt som Faraos datters sønn og hadde uten tvil adgang til det praktfulle palass hvor Farao, denne mektige hersker i fortiden, bodde. Likevel ga han avkall på alle Egypts skatter og valgte å lide vanære som en tjener for Jehova Gud. Hva var grunnen til at han gjorde det? Den bibelske beretningen besvarer dette spørsmålet når den sier: «For han holdt ut, som om han så den usynlige.» (Heb. 11: 23—27) Ja, hans oppmerksomhet var rettet mot den usynlige Gud, Jehova. Grunnen til at Moses på den måten klarte å bevare sin åndelige likevekt, var at han alltid sørget for å stå i et rett forhold til Jehova. Han var klar over at alle ting hører Jehova til, og at det bare er ved å tilbe ham og vise sin hengivenhet overfor ham at menneskene kan gjøre noe til gjengjeld for alt det de har fått av ham. Salmisten David viste senere at han hadde det samme likevektige syn. Han skrev: «Jeg setter alltid [Jehova] for meg.» — Sl. 16: 8.

28. Hvilken oppfordring som blir gitt til slutt, bør vi bestrebe oss på å følge?

²⁸ For å kunne bevare en kristen likevekt må også vi ha en slik innstilling. Dette er særlig viktig fordi vi som lever nå, overalt er omgitt av materielle ting som kan virke tillokkende på oss. Hvis vi tillegger slike ting altfor stor verdi, kan vi komme til å miste vår åndelige likevekt. Hold derfor blikket festet på de ting som er der oppe, på den usynlige Gud, og la ikke materielle ting komme på førsteplassen i ditt liv. (Kol. 3: 2) For å kunne bevare en kristen likevekt og ha håp om å motta prisen, det evige liv, må du etterligne Jesus Kristus, for han «etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor». — 1 Pet. 2: 21.

[Fotnoter]

[Bilde på side 82]

Peter mistet likevekten og fornektet Herren