Når skulle Messias komme?

DEN babylonske Talmud inneholder en interessant legende i forbindelse med Jonathan Ben Uzziel, som oversatte den arameiske parafrase av de hebraiske profeters skrifter som er kjent som Targum. Ifølge denne legenden ville Jonathan oversette Hagiografene, den siste delen av de hebraiske skrifter, til arameisk. Men en «stemme fra himmelen» sa til Jonathan at han skulle la det være fordi den delen av Skriften inneholdt tidspunktet for Messias’ komme.

Det er interessant å merke seg at den profeti av Daniel (Daniels bok er en del av Hagiografene) som vi allerede har sett omtaler Messias, også inneholder opplysninger om når han skulle framstå. La oss igjen ta for oss Daniel 9: 24—27 (EN):

«Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet . . . Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel. Og etter de to og seksti uker skal den salvede utryddes . . . Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer opphøre.»

Det hebraiske uttrykket som her er brukt om «sytti uker», betyr bokstavelig talt sytti uker. Men det er alminnelig enighet blant lærde jøder om at hver uke ikke er på sju dager, men isteden på sju år. Derfor sier de norske oversettelsene av 1930 og av 1978 i fotnoten at det med uke her menes et tidsrom på sju år. Hele perioden på «sytti uker» blir derfor på 490 år.

Når begynner denne perioden på 490 år? Ifølge profetien er utgangspunktet «den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem». Gikk det noen gang ut et slikt dekret?

Daniel opplevde at kong Kyros av Persia i år 538—537 f. Kr. utstedte et dekret om å gjenoppbygge templet i Jerusalem, men det var først nærmere 100 år senere at ordet utgikk om å gjenoppbygge selve Jerusalem. Nehemja 2: 1—8 viser hvordan kong Artaxerxes Longimanus utstedte et slikt dekret i sitt 20. regjeringsår. Og når var det? De mest pålitelige historiske kilder viser at Artaxerxes begynte å herske i år 474 f. Kr., og dermed blir hans 20. regjeringsår, da han utstedte sitt dekret, år 455.a Denne perioden på 490 år begynte altså i år 455 f. Kr.

Nøyaktig når i løpet av disse 490 årene var det at Messias skulle framstå? Legg merke til at de 70 ukene er delt inn i tre perioder — en på sju uker, en på 62 uker og en på én uke. Dessuten sier profetien at Messias skulle komme etter at både perioden på sju uker og perioden på 62 uker var over, det vil si etter 69 «uker» eller 483 år. Vi kan derfor trekke den konklusjon at det var blitt profetert at Messias skulle framstå 483 år etter år 455 f. Kr., det vil si i år 29 e. Kr.

Profetien viser videre at Messias skulle utryddes eller dø etter perioden på 62 uker (som fulgte etter perioden på sju uker), altså i løpet av den siste perioden, som var på én uke. Denne siste perioden på sju år skulle vare fra år 29 til 36 e. Kr. Men når i løpet av denne siste uken skulle han dø? Vi får vite at Messias «i midten av uken» skulle få «slaktoffer og matoffer» til å opphøre. Ettersom profetien også hadde vist at Messias’ død ville føre til at synd virkelig ble dekket over, ville enhver dyreofring i templet være meningsløs etter at Messias hadde dødd. Profetien forutsa tydelig at Messias skulle dø «i midten av uken», det vil si i år 33.

Framstod Messias virkelig i år 29, og døde han virkelig i år 33? Som vi allerede har sett, ventet jødene i det første århundre spent på at Messias skulle komme på den tiden. (Lukas 3: 15) Men blant alle dem i det første århundre som hevdet at de var Messias, var det bare én som framstod på verdens skueplass i år 29 e. Kr., og som døde i år 33, og det var Jesus fra Nasaret! — Jevnfør Lukas 3: 1, 2.

Som vi også har sett, var ikke Jesu etterfølgere i det første århundre bare i stand til å få begivenheter i Jesu liv til å stemme overens med profetier fra de hebraiske skrifter. Fordi Jesus viste seg etter sin død, ble de også overbevist om at han var oppreist og en dag ville komme igjen for å herske som den messianske konge og innføre den forutsagte epoke med fred.

Hva så med oss, som lever i dag? Det er nå over 2000 år siden Jesus døde, og vi har fremdeles ikke sett den forutsagte epoke med fred. Men Jesus forutsa hvilke forhold som skulle herske i de «siste dager» av denne tingenes ordning, og da Guds messianske rike skulle bli opprettet. — Matteus, kapittel 24, og Lukas, kapittel 21.

Ettersom kjensgjerningene viser at vi lever i de «siste dager», kan vi få oppleve den tid da «ulven [skal] bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet» og da «løven eter halm som oksen», den tid da «ingen skader og ødelegger noe». — Jesaja 11: 1—10.

[Fotnote]