Jesus fra Nasaret — hvem var han egentlig?
«PÅ DETTE spørsmålet, som på ingen måte er et retorisk spørsmål, finnes det minst like mange svar som det finnes bøker om ham, og dem finnes det en mengde av.» Det svarte en ledende europeisk avis på spørsmålet: «Hvem var Jesus fra Nasaret?»
Noe som gjør at forvirringen blir enda større, er at Jesus blir fremstilt på så mange forskjellige måter i litteraturen og på film. Som en skribent påpekte, er Jesus både blitt fremstilt som «de undertryktes barske frihetskjemper», en «korsfestet klovn», en «omtåket mystiker» og en «velmenende kvaksalver». Men hvem var han egentlig?
Hvordan vi kan finne det ut
Flere av oldtidens verdslige historieskriverea nevner Jesus så mange ganger at det beviser at han har eksistert, men de kommer ikke med så mange opplysninger om ham. «Det er derfor umulig,» står det i Encyclopædia Britannica, «å skrive en biografi over Jesus i den vanlige betydningen av ordet.» Og i forbindelse med Bibelens beretninger om Jesu liv og lære tilføyer det: «Mang en student i vår tid er blitt så opptatt av motstridende teorier om Jesus og evangeliene at han har unnlatt å studere disse grunnleggende kildene selv.»
Vi behøver ikke å begå denne feilen. Vi har god adgang til disse «grunnleggende kildene». De ble skrevet av noen av Jesu fortrolige venner og av noen som var nære venner av dem igjen. Det er aldri blitt funnet noe godt nok bevis som kan få en til å tvile på at de som skrev disse evangelieberetningene om Jesus, skrev sant. Isteden har det motsatte vært tilfellet. Som den kjente vitenskapsmannen sir Isaac Newton en gang sa: «Jeg finner flere sikre tegn på autentisitet i Bibelen enn i noen verdslig historie.» Den franske filosofen Jean Jacques Rousseau skrev i det 18. århundre: «Skal vi gå ut ifra at den evangeliske historie bare er oppdiktet? . . . Historien om Sokrates, som ingen våger å betvile, er ikke så godt bevitnet som historien om Jesus Kristus.»
Det vil derfor være klokt å betrakte de før nevnte beskrivelsene av Jesus i lys av den bibelske beretning. Og når vi tenker over at dette er Bibelens syn på ham, vil vi bli hjulpet til å avgjøre hvem Jesus fra Nasaret egentlig var.
Var Jesus Gud?
Mange katolikker og protestanter sier at Jesus var Gud selv, «sann Gud av sann Gud . . . av samme vesen som Faderen». Denne trosoppfatningen baserer de på den nikenske trosbekjennelse, som ble vedtatt av mindretallet av de biskopene som var til stede ved kirkemøtet i Nikea i 325 e.Kr.
Men tenk over dette: Selv om Jesus riktignok sa: «Jeg og Faderen er ett» (Johannes 10: 30), bad han også om at hans etterfølgere måtte «være ett». Han sa: «Likesom du, Far, er i [i forening med, NW] meg og jeg i [i forening med, NW] deg. Slik skal også de være i [i forening med, NW] oss.» (Johannes 17: 21) Betyr dette at de skulle være en og samme person, eller betyr det at de skulle ha en og samme mening?
Og selv om det er sant at Jesus sa: «Den som har sett meg, har sett Faderen» (Johannes 14: 9), er det også sant det som Paulus skrev om Jesus: «Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte.» (Kolosserne 1: 15) Hvis noen sier at en manns førstefødte sønn er sin fars «uttrykte bilde», betyr da det at han tror at de er samme person, eller betyr det at han synes de er usedvanlig like når det gjelder utseende og personlighet?
Hvis Jesus var «sann Gud av sann Gud», hvorfor sa han da: «Faderen . . . er større en jeg»? (Johannes 14: 28) Hvordan kunne han si til Gud: «La din vilje skje, ikke min», hvis de ikke var to forskjellige personer med hver sin vilje? — Lukas 22: 42.
Bare et vanlig menneske?
Mange modernister er ikke enige i at Jesus var «sann Gud av sann Gud». En tidligere luthersk prest sa for eksempel at Jesus var et vanlig menneske som sa fine ting, og som de første kristne senere glorifiserte til Guds Sønn. Men hvis Jesus bare var et vanlig menneske, hvordan kan vi da forklare hans dokumenterte evne til å kontrollere naturkreftene, til å helbrede syke og til og med til å oppreise døde? (Se Matteus 8: 23—27; 9: 18—26; Markus 8: 22—26.) Hvordan forklarer vi hans evne til å profetere ting som skjedde mange år etter at han døde, ja, til og med ting som skjer i dag? (Se Matteus, kapittel 24 og Lukas, kapittel 21.) Og hvis de første kristne glorifiserte Jesus til Guds Sønn på et senere tidspunkt, hvordan kan vi da forklare at døperen Johannes helt ved begynnelsen av Jesu tjeneste utbrøt: «Jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn»? — Johannes 1: 34; se også Matteus 16: 15, 16.
Du mener kanskje at sannheten om Jesus ligger et eller annet sted mellom disse to oppfatningene. Mange unitarer mener for eksempel at Jesus «ikke [var] Guds Sønn, som hadde levd før, men bare et menneske . . . som Gud ’adopterte’ da han ble døpt og fikk guddommelig makt . . . slik at han kunne utføre sitt oppdrag når det gjaldt gjenløsningen». Theodotus fra Bysants framholdt denne oppfatningen i slutten av det annet århundre etter Kristus.
Men hvis Jesus var Josefs og Marias egen sønn, hvorfor står det da i Lukas 3: 23 at han «ble holdt for å være sønn av Josef»? Og da Maria spurte: «Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?», svarte engelen: «Den Hellige Ånd skal komme over deg . . . Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.» Hvordan kunne engelen si det? — Lukas 1: 34, 35.
Hvorfor sa ikke Gud: «Du er min adopterte Sønn, den elskede» istedenfor: «Du er min Sønn» da Jesus ble døpt, hvis han var hans adopterte sønn og ikke hans egen sønn? — Lukas 3: 22.
Bare en profet?
Mange er enige i at det var et nært forhold mellom Jesus og Gud, enten han var adoptert av Gud eller ikke. I Koranen står det for eksempel at Jesus var en av Guds profeter, men ikke at han var Guds Sønn eller en som døde en offerdød. Koranen hevder faktisk: «Gud har ikke lagt seg til barn.»b De troende får til og med beskjed om å «advare dem, som sier, Gud har lagt seg til barn», for «en svær ting er det som kommer fra deres munn — de taler intet annet enn løgn».
Koranen innrømmer at «før dette forelå Mose skrift som forbilde og som nåde» og tilføyer: «Dette er en stadfestet Skrift.» Koranen hevder også: «Dette er ingen oppdiktet historie, men en stadfestelse av det som foreligger fra før.» Hvis Koranen er en «stadfestelse av det som foreligger fra før», særlig «Mose skrift», hva da med det som står i 1. Mosebok 6: 2, 4, hvor det er snakk om «gudesønnene», og 2. Mosebok 4: 22, hvor det står: «Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn»? Hvorfor ville Gud selv bruke en slik illustrasjon og si at han hadde en sønn, hvis en slik tanke ikke var «annet enn løgn»?
Hvis Jesus var en sann profet sendt av Gud og likevel ikke var Guds Sønn, hvorfor sa han da så mange ganger at Gud var hans Far? Han sa til og med om seg selv i Matteus 11: 27: «Heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen.»
En bedrager?
Jødene forkaster den oppfatning at Jesus var en av Guds profeter. De sier at Jesus i beste fall var en stor lærer, og at han i verste fall var en bedrager, men at han i hvert fall ikke var Israels Messias eller Guds Sønn.
Hvis Jesus var en bedrager, en falsk Messias, hvordan kan vi da forklare at han oppfylte utallige profetier som var nedskrevet i de hebraiske skrifter for å identifisere den sanne Messias, profetier som han i mange tilfelle ikke kunne ha noen som helst kontroll over?
Hvem han egentlig var
Dette fører oss fram til den siste uttalelsen som er oppgitt, nemlig at Jesus fra Nasaret var Kristus, Guds salvede — ikke Gud selv, men hans førstefødte Sønn — sendt til jorden som et fullkomment menneske for å være Guds profet, for å vitne om sannheten og for å gi sitt liv som en løsepenge for menneskeheten. Dette synet, som blir støttet av det historiske vitnesbyrd i Bibelen, er det Jehovas vitner lærer.
Jesus var langt fra «de undertryktes barske frihetskjemper», en «korsfestet klovn», en «omtåket mystiker» eller en «velmenende kvaksalver». Han var det mest likevektige menneske som noen gang har levd. Han var modig, mandig og sterk, men han skammet seg ikke over å vise ømhet; en mann som kunne hygge seg i et bryllup, men som alltid satte åndelige interesser på førsteplassen; en mann som var fullkommen, men han var aldri forlangende, hovmodig eller overlegen i sitt forhold til andre. — Matteus, kapittel 23; 11: 28—30; Johannes 13: 1—16; 2: 1—12.
Jesus fra Nasaret — hvem er han nå?
Mennesket Jesus fra Nasaret lever ikke lenger. Han ble drept i år 33. Men det hadde skjedd en forandring med ham da han ble døpt tre og et halvt år tidligere. Da ble Jesus fra Nasaret salvet med Guds hellige ånd, og da ble han Jesus Kristus — den salvede, den lovte Messias. Og som Messias ble han oppreist av Gud til et liv i himmelen tre dager etter at han døde. Selv om mennesket Jesus fra Nasaret er død, lever Jesus Kristus. Siden det er viktig å vite hvem Jesus fra Nasaret var, er det enda viktigere å vite hvem Jesus Kristus er. — Apostlenes gjerninger 10: 37—43.
Kristus lever nå i himmelen og er herskeren i en himmelsk regjering som snart skal fjerne alt det onde fra jorden. Tenk deg hvilke velsignelser hans fullkomne styre vil bringe! «Freden [skal] være uten ende,» lover Jesaja 9: 6, 7. «Hans kongerike» skal holdes oppe «ved rett og rettferdighet». Hvor lenge? «Fra nå og til evig tid,» står det i skriftstedet. Og hvilken garanti har vi for at dette virkelig kommer til å skje? «Herren, Allhærs Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver.»
Har du lyst til å lære mer om disse enestående utsiktene til å leve på en paradisisk jord under denne ’Fredsfyrstens’ styre? Føl deg da fri til å be Jehovas vitner om flere opplysninger, slik at du også kan bli kjent med Jesus Kristus slik han egentlig er.
[Fotnoter]
a Deriblant den jødiske historieskriveren Josefus, den romerske historieskriveren Tacitus og den romerske forfatteren Plinius den yngre.
b Sitatene fra Koranen (oversatt av Einar Berg) er i den rekkefølge de forekommer: sure 23: 93; 18: 3, 4; 46: 11 og 12: 111.
[Ramme/bilde på side 10]
FINN DEN RIKTIGE UTTALELSEN SOM BESKRIVER HVEM JESUS VAR
_____ Gud selv, «sann Gud av sann Gud . . . av samme vesen som Faderen»
_____ ’Et vanlig menneske som sa fine ting, og som de første kristne senere glorifiserte til Guds Sønn’
_____ Josefs og Marias egen sønn, «adoptert» av Gud da han ble døpt
_____ En av Guds profeter, men ikke Guds Sønn eller en som døde en offerdød
_____ I beste fall en stor lærer; i verste fall en bedrager — men i hvert fall ikke Israels Messias eller Guds Sønn
_____ Kristus, Guds salvede — ikke Gud selv, men hans førstefødte Sønn — sendt til jorden som et fullkomment menneske for å være Guds profet, for å vitne om sannheten og for å gi sitt liv som en løsepenge for menneskeheten
[Oversikt på side 12]
VIKTIGE PROFETIER OM JESUS OG OPPFYLLELSEN AV DEM
1. Mos. 49: 10 Født i Juda stamme Luk. 3: 23—33;
Jes. 9: 7; Var av Davids, Matt. 1: 1; 9: 27;
11: 10 Isais sønns, ætt Apg. 13: 22, 23
Mi. 5: 1 Født i Betlehem Luk. 2: 4—11;
Jes. 7: 14 Født av en jomfru Matt. 1: 18—23
Jes. 53: 4 Tok på seg våre Matt. 8: 16, 17
sykdommer
Sak. 9: 9 Red inn i Jerusalem Matt. 21: 1—9;
på en eselfole Joh. 12: 12—15
Jes. 28: 16; Vraket, men ble Matt. 21: 42—46;
Sal. 118: 22, 23 hjørnesteinen 1. Pet. 2: 7
Jes. 8: 14, 15 Ble en snublestein Luk. 20: 17, 18;
Jes. 53: 8 Prøvd og dømt Matt. 26: 57—68;
Jes. 53: 12 Regnet blant overtredere Matt. 27: 38;
Jes. 53: 5; Såret, gjennomboret Joh. 19: 34, 37
Jes. 53: 5, 8, Døde en offerdød for Matt. 20: 28;
11, 12 å fjerne synden og åpne Hebr. 9: 12—15;
muligheten til å bli 1. Joh. 2: 2
rettferdig i Guds øyne
Jes. 53: 9 Fikk en grav blant Matt. 27: 57—60;
rike menn Joh. 19: 38—42
Jona 1: 17; 2: 10 Var i graven deler Matt. 12: 39, 40;
av tre dager, ble 16: 21;
deretter oppreist 1. Kor. 15: 3—8