Har Kristus noen plass i julen?
Vil det lykkes for prestene å gi Kristus en plass i julen? Hva sier Bibelen om julen? Forteller den oss når Jesus ble født?
«LA oss gi Kristus tilbake hans plass i julen!» Disse ordene ble uttalt i fjor av evangelisten Billy Graham. Men før denne populære evangelisten kom med denne oppfordringen, har tenkende mennesker begynt å tvile på om Kristus har noen plass i julen. Nå da flere og flere religiøse ledere oppfordrer til at Kristus må få en plass i julen, blir det mer og mer tydelig at han ikke har noen plass i julen.
De som leste bladet Corpus Christi Caller for 28. desember 1956, ble for eksempel i en redaksjonell artikkel med overskriften «Altfor meget» minnet om at den Kristus-lignende ånd manglet. Bladet sa:
«Den måten vi feirer Kristi fødsel på, er et merkelig utslag av folkekarakteren. Hvis vi amerikanere ikke drikker for meget, så spiser vi for meget, og det er ikke godt å si hva som leter mest på den menneskelige anatomi. Det er en tid da umåteholden drikking og spising krever sine offer, og alt måtehold er kastet på dør. Slik vi amerikanere praktiserer julens ånd, er den særlig karakterisert ved overdrivelser — vi farer for meget hit og dit, spiser og drikker for meget, bruker for mange penger, dyrker for meget selskapelighet utover natten, for meget av allting — unntagen den sanne julens ånd, som på en eller annen måte går tapt i alt ståket.»
Feires av ikke-kristne
Dette for meget av allting unntagen kristendom på juledag ble omtalt for et par år siden av en jødisk rabbiner. Dr. Maurice N. Eisendrath, president for forbundet av amerikanske hebraiske menigheter, talte over radio om emnet «En rabbiner betrakter julen.»
«Er ikke juledag blitt en helligdag som feires av alle over hele jorden?» spurte rabbiner Eisendrath. «Har ikke dens spesielt kristne karakter og læremessige innhold trådt i bakgrunnen, mens dens mer generelle feiring som en tid med sorgløs gaveutveksling og munter, ja undertiden lystig selskapelighet er kommet i stedet? . . . Overdøver ikke stemmene fra radio og fjernsyn de stille toner fra de gamle, gripende julesanger? Blir ikke dekorasjonene på gatene utenfor tillagt en større betydning og spiller en større rolle enn budskapet inne i hjertet om fred på jorden blant mennesker av god vilje?
«Det ser det minste slik ut for en som iakttar det hele som en utenforstående — og faktisk er ingen i Amerika utenforstående. . . . Ja, mange av mine jødiske brødre er i likhet med resten av sine amerikanske landsmenn fortryllet av den rådende atmosfære på den tiden av året, og er langt fra utenforstående. De er midt oppe i denne skubbende, myldrende menneskemassen, og gjør også sine juleinnkjøp. . . . Dette bringer meg inn på det første jeg som rabbiner har lyst til å si angående julen.
«Hvis jeg var en kristen prest og ikke en jødisk lærer, da er det ikke noe jeg ville beklage så meget og harmes så bittert over som dette at utallige kristne, en del jøder og mange ikke-troende blant både jøder og kristne forvandler en slik hellig dag så totalt til en hedensk helligdag, berøvet sin dypere åndelige mening.»
Julen blir her omtalt som mer hedensk enn kristen. «Når julenissen stjeler oppmerksomheten fra Jesus,» sa Billy Graham, «da gjør vi juledag til en hedensk festdag i stedet for til en kristen helligdag.» Kan det skje en forandring med dette? Kan prestene gi Kristus en plass i julen? Svaret vil selvfølgelig avhenge av hva som er Kristi vilje med hensyn til dette. Vi kan lære hans vilje å kjenne ved å gå til Bibelen og finne ut hva den har å si om dette spørsmålet.
Jesu fødselsdag er ikke den 25. desember
Det heter at det er Jesu fødselsdag man feirer i julen. Mange som regner seg som kristne, tror at hans fødselsdag var den 25. desember. Blir Kristus æret ved denne datoen? Forskjellige leksika opplyser oss om at denne datoen ikke er kristen, men hedensk, at den var fødselsdagen til Mithra, en falsk messias. De forteller oss, som The Encyclopedia Americana gjør, at «de fleste av de skikker som nå hører julen til, opprinnelig ikke var kristne skikker, men var før-kristne eller ikke-kristne skikker som ble antatt av den kristne kirke». Det er derfor innlysende at Kristus ikke blir æret ved denne datoen, og det er dessuten heller ikke den riktige datoen.
Når ble Jesus født? Bibelen gir oss tilstrekkelige opplysninger til at vi kan vite at han ikke ble født 25. desember. Den opplyser oss også om når Kristus ble født.
For å kunne finne ut dette må vi vite noe om Bibelens profeti om de «sytti uker», som vi finner i Daniels bok, kapitel 9, versene 24—27. Engelen Gabriel ga Daniel denne profeti: «Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet [Messias, KJ], en fyrste, står fram, skal det gå syv uker og to og seksti uker.» — Dan. 9: 25.
Bibelen forteller oss altså når Messias skulle stå fram. Det skulle være sekstini uker etterat befalingen om å gjenoppbygge Jerusalems murer var gitt. Disse uker er ikke vanlige uker på sju dager, men årsuker, det vil si tidsrom på sju år [se fotnote til v. 24], i samsvar med den bibelske regel «én dag for hvert år» som man ofte finner i Bibelens kronologi. — Esek. 4: 6; 4 Mos. 14: 34.
Når begynte så disse sekstini årsukene? I år 455 f. Kr. Det var i dette året, det tjuende år av hans regjeringstid, at kong Artaxerxes bestemte at Jerusalem og dens murer skulle bygges opp igjen. Vi finner dette i Nehemias 2: 1—8. Når man teller fra 455 f. Kr., vil de sekstini årsuker, det vil si 483 år, ende i år 29 e. Kr. I samsvar med profetien framsto Messias det året. Da Jesus ble døpt i Jordan i år 29 e. Kr., ble han den salvede eller Kristus eller Messias, ved å bli salvet med Guds hellige ånd.
Hvordan kan alt dette hjelpe oss til å finne ut når Jesus ble født? Det lar seg gjøre fordi profetien også forteller oss når Messias skulle bli drept. Han skulle bli «utryddet» eller drept midt i den syttiende årsuken. Kristi tjeneste varte bare i tre og et halvt år. Vi må nå vite hvor gammel Jesus var da han begynte sin tjeneste. Bibelen forteller oss det: «Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning.» Det er rimelig å tro at Jesus i samsvar med skikken på den tiden begynte sin gjerning straks han hadde fylt tretti år. — Luk. 3: 23.
Da Kristus døde på torturpelen etter tre og et halvt års tjeneste, var han trettitre og et halvt år gammel. Hans død fant sted ved påsketid, det vil si omkring 1. april i år 33 e. Kr. Etter som Kristus altså var trettitre og et halvt år gammel da han døde, fylte han trettitre år seks måneder tidligere, omkring 1. oktober. Jesus ble altså ikke født 25. desember, men omkring 1. oktober år 2 f. Kr.
Det finnes også andre ting i Bibelen som bekrefter denne datoen for Jesu fødsel. Den forteller oss for eksempel at Johannes døperen var seks måneder eldre enn Jesus. (Luk. 1: 26—38) Hvis vi vet når Johannes ble født, vet vi altså også når Jesus ble født.
Bibelen gir tilkjenne når Johannes ble født. Johannes’ far, Sakarias, tjente som prest like før Johannes ble unnfanget. Han hørte til «Abias skifte». (Luk. 1: 5, 8—25) I 1 Krønikebok 24: 7—18 fortelles det om prestenes tjuefire skifter. Det vises der at Abias skifte var det åttende. Med de tjuefire skiftene var det slik at det åttende skiftes annen runde ville falle i den fjerde jødiske måned, det vil si i slutten av juni etter vår kalender. Døperen Johannes ble altså unnfanget i slutten av juni år 3 f. Kr., og ble derfor født i slutten av mars år 2 f. Kr. Etter som Johannes var seks måneder eldre enn Jesus, ble Jesus født omkring 1. oktober år 2 f. Kr.
Bibelen utpeker således ikke 25. desember som Jesu fødselsdag. Det er ikke bare det at denne datoen ikke finner noen støtte i Bibelen, men den er også urimelig, slik det sies i Joseph Medes Works: «Ved tiden for Kristi fødsel skulle alle kvinner og barn gå for å bli innskrevet i manntall i den byen hvor de hørte hjemme, og hvortil de ofte hadde lang vei å reise, men midt på vinteren var ikke noen passende tid å foreta en slik reise, særlig ikke for gravide kvinner og barn. Kristus kan derfor ikke være født midt på vinteren. Da Kristus ble født; lå dessuten hyrdene ute om natten og voktet sine hjorder, men det er ikke sannsynlig at de gjorde det midtvinters. Og hvis noen tror at vinteren ikke var så hard på de kanter, da bør de huske på hva Kristus sa i evangeliet: ’Be at eders flukt ikke må skje om vinteren.’ Hvis vinteren var en så dårlig tid å flykte på, da ville det ikke være noen passende tid for hyrdene å ligge ute på marken og for kvinner og barn å reise.»
Ingen oppfordring til å feire fødselsdager
Det står ikke noe i Bibelen om at de første kristne feiret Jesu fødsel, ikke engang på den rette dato. Kristus ga aldri noen bemyndigelse til en slik feiring.
Kristus fortalte oss hvilken dato vi skulle minnes. Han sa vi skulle minnes hans dødsdag, ikke hans fødselsdag. «Gjør dette til minne om meg!» Kristus ga her befaling om at hans etterfølgere skulle feire minnemåltidet. Han ga aldri noen slik befaling angående sin fødselsdag. — Luk. 22: 19.
Bibelen sier om de sanne kristne at «vi gir ikke i noe stykke noe anstøt» og «viser oss i alt som Guds tjenere». Hvordan? Blant annet «ved renhet» og «ved sannhets ord». Hva er det som er rent i forbindelse med julen? Hva er det som er sant i forbindelse med den? Er julen noen anbefaling for kristendommen blant ikke-kristne mennesker? Er dens uriktige dato og dens feiring av en falsk messias og dens julenisse noe som Kristus ville ønske å være forbundet med? Kristi apostels ord svarer: «Vis fra deg de vanhellige og kjerringaktige eventyr.» «Du [skal] byde visse folk ikke å fare med fremmed lære og ikke å gi seg av med eventyr og endeløse ættetavler, som mer fører til stridigheter enn til å tjene som Guds husholdere i troen.» «Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste.» — 2 Kor. 6: 3—7; 1 Tim. 4: 7; 1: 3, 4; Ef. 4: 25.
Uansett hvor god hensikten er, så kan ikke menneskene gjøre en hedensk helligdag kristen ved å smykke den med Kristi navn, for det bibelske prinsipp er klart og tydelig: «Hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial?» — 2 Kor. 6: 14, 15.
Hva viser så alt dette? Det viser at Kristus ikke har noen plass i julen. Selv om feiringen ble flyttet fra den hedenske dato 25. desember til en dag i oktober, selv om feiringen ikke lenger var preget av drukkenskap og fråtseri, selv om ikke grov umoral og forbrytelser skjemte julen, selv om den hedenske skikk å utveksle gaver ble forlatt, selv om det var kirkene og ikke forretningene som tiltrakk seg oppmerksomheten, ja, selv om alt dette ble forandret — men det finnes ikke den ringeste mulighet for at det vil bli forandret — så kunne ikke Kristus «få tilbake» sin plass i julen, etter som han aldri på noe tidspunkt har hatt noen plass i julen! Hvor ufornuftig, hvor tåpelig er det da ikke av mennesker som regner seg som kristne, enten det dreier seg om prester eller andre, å tro at mennesker kan gi Kristus tilbake hans plass i julen, når hele det grunnlag julen hviler på, strider mot Bibelen!
Dette er grunnen til at sanne kristne skyr julen, og derved adlyder den bibelske befaling: «Rør ikke ved urent.» — 2 Kor. 6: 17.