lignelsene om vennen som kom på besøk midt på natten, om den urettferdige dommer og om fariseeren og tolleren. — Lukas 11: 5—13; 8: 1—8, 10—14.

Et «godt budskap» for alle mennesker

Det later til at Matteus skrev sitt evangelium særlig for jødene, og at Markus skrev sitt evangelium for romerne, men Lukas skrev det ’gode budskap’ for alle mennesker. Noe som viser det, er at Lukas fører Jesu slektslinje tilbake til Adam, hele menneskehetens forfader. (Lukas 3: 23, 38; jevnfør Matteus 1: 1, 16.) I sitt evangelium, som har en slik universell appell, hjelper Lukas oss til å se at Kristi budskap og gjerninger ville kunne være til gagn for alle uansett hvilken bakgrunn de har, det være seg en spedalsk samaritan, en rik toller eller endog en dødsdømt tyv som hang på en pæl og skulle til å dø. (Lukas 17: 11—19; 19: 2—10; 23: 39—43) Du vil også merke deg hvordan Lukas henvender seg til alle som er kommet bort fra Gud, ved at han gjengir Jesu lignelser om den bortkomne sauen, den tapte mynten, den bortkomne sønnen og om fariseeren og tolleren. (Lukas 15: 4—32; 18: 9—14) Når du leser Lukas’ evangelium, kan du også være oppmerksom på andre eksempler på hvordan Lukas gir håp til alle.

Det er selvfølgelig mange andre særtrekk du kunne merke deg i Lukas’ evangelium. Men framfor alt bør du få et inntrykk av et evangelium som er skrevet av en nøyaktig skribent med en god utdannelse, og som likevel inneholder en inderlig og gripende beretning om Jesu liv. Det er et evangelium som fremhever at det ’gode budskap’ nå er tilgjengelig for alle.

Et slikt «godt budskap» bør særlig bli verdsatt i vår tid. Legen Lukas er den eneste av evangelieskribentene som gjengir Jesu profeti om at den tid skulle komme da menneskene på grunn av vanskelighetene på jorden i løpet av avslutningen på tingenes ordning skulle «forgå av redsel og gru». Hvordan må det ikke også ha gledet Lukas å gjengi Jesu oppmuntrende ord i Lukas 21: 25—28 !

’En meget, meget, meget selvoppofrende mann’

William Kirk Jackson ble født den 16. september 1901 i Galveston i Texas. Etter å ha viet hele sitt liv til tjenesten for Jehova Gud fullførte han sin jordiske løpebane den 13. desember 1981.

Fra sine tidligste dager viste William stor interesse for Bibelens sannheter. I 1915, bare 14 år gammel, innviet han seg til Jehova gjennom Kristus Jesus. Han satte alltid stor pris på det kall han hadde fått som en av Herrens salvede i forening med Kristus. Den 1. juni 1933 tok han opp heltidstjenesten for Jehova som pioner. Etter å ha utført spesielle oppdrag i Washington, D.C., og i Chicago i Illinois ble bror Jackson den 13. november 1937 et permanent medlem av familien ved Brooklyn Betel. Han tjente fra 1941 sammen med Hayden C. Covington, som var juridisk rådgiver, og tok aktivt del i den kampen som førte til mange bemerkelsesverdige seirer for Jehovas vitner i De forente staters høyesterett. Han ble utnevnt til å være medlem av det styrende råd for Jehovas vitner den 15. oktober 1971, og i tidens løp fikk han i oppdrag å ta seg av saker i tjenesteutvalget og utgiverutvalget.

Bror Jackson var ydmyk, meget beskjeden og tiltok seg aldri rollen som en betydningsfull mann. Tusenvis av mennesker overalt på jorden kjente ham bare som «Bill», og han var mild av sinn, alltid tilnærmelig og meget behagelig og lett å være sammen med. Han fikk alltid andre til å føle seg vel i hans nærvær. I en minnetale som F. W. Franz holdt ved Brooklyn Betel, sa han: ’Vi takker Jehova Gud for å ha oppreist et slikt fint vitne. Han fullførte sin løpebane i trofasthet og vil sikkert få sin belønning. Bill Jackson var en meget, meget selvoppofrende mann.