Helbredelse ved bønn — kan det gjøre noen skade?
DE SOM hevder at de kan helbrede ved bønn, forklarer at de krefter de har, ikke virker i alle tilfelle. Dette har selvsagt ført til problemer. Når syke mennesker har satt all sin lit til en slik helbredelsespredikant, og det ventede mirakel uteblir, har resultatene ofte vært alvorlige. I enkelte tilfelle har mennesker avgått ved døden på grunn av sykdommer som kunne ha vært behandlet på en vellykket måte av leger.
Det er sannsynligvis av denne grunn at mange helbredelsespredikanter nå anbefaler at deres «pasienter» fortsetter å ha kontakt med sin lege når de kommer til dem for å bli helbredet ved bønn. De sier at de betrakter legen som en medarbeider, ikke som en rival, når det gjelder å lege sykdommer. Enkelte leger kommer med en forsiktig godkjennelse av denne type helbredelser ved bønn, trolig ut fra det syn at pasientene rent psykosomatisk kan ha gagn av det.
Dr. William A. Nolan, som foretok en grundig undersøkelse av helbredelser ved bønn, nevner et annet problem. Han fulgte opp flere tilfelle av påståtte helbredelser og fant en rekke bitre mennesker. Folk var blitt fortalt at de var blitt helbredet, eller hadde innbilt seg selv at de var blitt det. Men etterpå oppdaget de at sykdommen var der like fullt. Noen sykdommer var blitt verre enn før. Mange følte seg bedratt.
Men sett at et menneske fulgte rådet om å ha kontakt med sin lege, og sett at vedkommende var forberedt på at den ønskede helbredelse ikke ville inntreffe. Ville det ikke likevel være umaken verdt å forsøke å bli helbredet ved bønn — for alle tilfelles skyld? For å få svar på dette må vi se på den religiøse side av saken.
TILKNYTNINGEN TIL RELIGION
Helbredelse ved bønn har en sterk religiøs tilknytning. Predikanter og karismatikere tror at deres virksomhet ’fører folk tilbake til Kristus’. Er det tilfelle?
Vi bør merke oss at under deres gudstjenester kan folk begynne å «tale i tunger» eller de blir «henrykket i ånden», som de sier — det vil si at de faller i en trance som gjør det umulig for dem å bevege seg, men som tydeligvis gjør det mulig for dem å følge med i det som skjer omkring dem. Det som skjer, er for øvrig ikke ulikt de anfall og trancer som kan iakttas i forbindelse med voodoo-prestene og heksedoktorene.
Det er nok så at enkelte «psykiske helbredere» mener at deres helbredelser ikke har noe med religion å gjøre. Men deres fremgangsmåter og resultater ligner ofte dem vi finner hos helbredelsespredikantene. Og iallfall noen av dem har sine røtter i spiritisme eller i orientalsk religiøs filosofi.
Er slike opplysninger av noen betydning i vårt liberale 20. århundre? Ja, slike opplysninger er av meget stor betydning hvis vi vil legge de helbredelser som ble utført av Jesus Kristus og hans apostler i det første århundre, til grunn for vår vurdering. Hva oppdager vi når vi undersøker disse helbredelsene?
DE HELBREDELSER JESUS UTFØRTE
I forbindelse med de helbredelser Jesus utførte, forekom det ingen «psykisk kirurgi», og det var ingen som ble «henrykket i ånden». Han holdt heller ikke noen følelsesladede prekener før han helbredet. Det han gjorde, var ofte noe helt uformelt. Det hendte at han rørte ved den syke, eller at den syke rørte ved ham. Noen ganger snakket han bare til den syke. Og de syke ble helbredet. — Matt. 8: 14, 15; Luk. 8: 43—48; 17: 12—19.
Den helbredelse Jesus utførte, var ikke psykosomatisk. En vissen hånd kan ikke helbredes på den måten, og han helbredet slike lidelser. Han kunne helbrede «alle sykdommer og plager». Han oppreiste til og med døde. (Matt. 4: 23; Luk. 6: 6—11; 8: 49—56) Det dreide seg aldri om rent bagatellmessig bedring, og helbredelsen slo aldri feil. Ord som «skuffelse» eller «bedrag» ble aldri hørt i forbindelse med Jesu helbredelser. Selv hans fiender erkjente at disse miraklene skjedde. (Joh. 11: 47, 48) Hvorfor er det slik forskjell på det som hendte da, og det som hender nå?
HVORFOR ER DET FORSKJELL?
Det er bred enighet om at Jesu helbredelser skyldtes Guds kraft. Også de fleste som tror på helbredelse ved bønn, er enig i det. Kan det da være at vår tids helbredelsespredikanter står i kontakt med en annen kraftkilde? Det er meget sannsynlig, især når vi tar i betraktning den nære tilknytning enkelte helbredelsespredikanter har til spiritisme og okkultisme. Og det er av stor betydning at Bibelen kommer med en advarsel nettopp mot en slik tilknytning: «Hos deg må det ikke finnes noen som . . . tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann. Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd [et spiritistisk medium, NW] og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde.» — 5. Mos. 18: 10, 11.
Dette er ikke religiøs fanatisme. Det beskytter oss i stedet mot å bli besmittet av uhyggelige åndemakter — demoner — som alltid har motarbeidet menneskehetens interesser. Vi kommer ikke bort fra at vår tids helbredelser ved bønn, som har tilknytning til det okkulte, skiller seg ut fra de helbredelser Jesus Kristus utførte, for han unngikk alltid en slik påvirkning. Alt som skjer under innflytelse av den slags makter, vil uunngåelig føre til mange tilfelle av «skuffelse» og «bedrag».
Dette spørsmålet om en annen kraftkilde får enda større betydning når vi forstår at det ikke er noen grunn til å vente at det i vår tid skal finne sted samme slags helbredelser som Jesus utførte. Det helbredelsesarbeid Jesus og hans apostler utførte, oppnådde sin hensikt.
GRUNNEN TIL AT JESUS HELBREDET
Da apostelen Paulus’ venn Timoteus ble syk, anbefalte ikke Paulus håndspåleggelse, men han anbefalte bruk av vin som medisin. (1. Tim. 5: 23) Hvorfor? Fordi de første kristne ikke betraktet helbredelsens nådegave som medisinsk behandling. De hadde heller ikke fått i oppdrag å ta seg av menneskehetens fysiske helse den gang.
I likhet med Jesus var de forkynnere. Jesus forklarte Pontius Pilatus hva som var hans viktigste hensikt i livet, da han sa: «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden.» — Joh. 18: 37.
Hva skulle da helbredelsene være til? Jo, sammen med de andre miraklene var de et tegn. De beviste at det kristne budskap virkelig kom fra Gud, at det var «sannheten». Apostelen Paulus viste dette da han skrev: «Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. Også Gud har gitt den sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags kraftige gjerninger.» (Hebr. 2: 3, 4) Det som var av betydning, var derfor budskapet om frelsen, ikke miraklene. Miraklene viste bare at budskapet var sant. Så snart det var slått fast at budskapet var sant, og at Gud brukte den kristne menighet, var det ikke lenger behov for åndens mirakuløse gaver, gaven å helbrede innbefattet. — 1. Kor. 12: 27 til 13: 8.
Men hva med de påståtte mirakler som skal ha funnet sted i Jesu navn? Jesus sa selv at mange skulle si til ham: «Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?» Og hva svarte han? «Bort fra meg, dere som gjør urett!» Jesus benektet ikke at det ville bli utført mektige gjerninger. Men de ville ikke bli utført ved hans myndighet, ’ved hans navn’. De ville bli utført av en annen makt, og derfor var de ’urette’. — Matt. 7: 21—23.
Om virksomheten til sine sanne etterfølgere sa derimot Jesus: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag.» Han sa også: «Gå . . . gjør . . . disipler, idet dere . . . lærer dem.» Ja, vitnearbeidet i dag skulle bestå i forkynnelse og undervisning, ikke i mirakler, for eksempel helbredelser. — Matt. 24: 14; 28: 19, 20.
EN BEDRE LØSNING
Mens det altså er tvilsomt om det vil føre til noe godt å gå til en som hevder at han kan helbrede ved bønn, er det sikkert at det innebærer farer. Det er en fare for at du kommer i kontakt med demoner, og for at Jesus betrakter deg som en «som gjør urett». Det er også fare for at du kommer til å overse en langt bedre løsning på problemet med sykdom enn helbredelser ved bønn kan gi deg.
Det finnes nemlig en bedre løsning — Guds egen løsning, som Bibelen forteller om. Denne inspirerte boken lover ikke noen øyeblikkelig befrielse fra sykdom. Men den gir hjelp i spørsmål som dreier seg om vår helse. Følger vi Bibelens råd om fysisk og moralsk renhet, får vi hjelp til å unngå mange sykdommer, deriblant kjønnssykdommer og også kreft som forårsakes av røkning. Hører vi på dens råd, får vi hjelp til å unngå mange sykdommer som skyldes stress, og som har sammenheng med misunnelse, sjalusi og sinne. — Ordsp. 14: 29, 30; 2. Kor. 7: 1; Gal. 5: 19—23.
Og apostelen Paulus viser oss hvordan vi bør stole helt og fullt på Gud når vi kommer opp i kriser, for eksempel sykdom. Det fjerner mange bekymringer og gir oss «Guds fred, som overgår all forstand». En slik fred i sinnet fører utvilsomt til psykosomatiske goder når en sykdom rammer oss, uten at vi da behøver å søke helbredelse ved bønn. — Fil. 4: 6, 7.
I tillegg til dette gir Bibelen oss en fantastisk skildring av hvordan forholdene skal bli verden over når Riket, den himmelske regjering som Jesus forkynte om, helt ut har fjernet den nåværende selviske og voldsomme tingenes ordning. Disse skildringene blir enda mer interessante når vi blir klar over at den tid ikke er langt unna da de skal bli en realitet.
Apostelen Peter sa at Jesu mirakler var «tegn» og «varsler». (Apg. 2: 22, NW) De var «tegn» på sannheten i Jesu budskap, og de var «varsler» om det Jehova Gud skal gi ham myndighet til å gjøre for menneskeheten når Guds rike lar Hans vilje skje på hele jorden. Tenk på det helbredelses- og gjenopprettelsesarbeid som skal finne sted da!
Åpenbaringsboken beskriver resultatet av denne framtidige helbredelsesgjerning og sier: Gud «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte». Dette er et pålitelig løfte. Det er ikke noe bedrag, og det vil ikke føre til skuffelse, for Gud sier selv: «Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord.» — Åp. 21: 4, 5.
Er du opptatt av det problem som sykdom og død utgjør? De fleste er det. Hvorfor ikke da undersøke de løfter Gud har gitt? Du vil da oppdage at de er langt mer pålitelige og tilfredsstillende enn helbredelser ved bønn kan være.
[Ramme på side 6]
Jesu helbredelser var:
• helt opplagt fra Gud
• fullstendig vellykkede i alle tilfelle
• ofte helt uformelle
• anerkjent som vellykkede, selv av hans fiender
• noe som skulle bevise at frelsens budskap var sant
[Ramme på side 7]
Jesu helbredelser var:
• IKKE knyttet til spiritisme eller okkultisme
• IKKE knyttet til følelsesladede prekener
• IKKE psykosomatiske eller en form for legebehandling
• IKKE den viktigste del av hans tjeneste
• IKKE noe som skulle etterlignes i vår tid
[Bilde på side 5]
Det er forskjell på de helbredelser Jesus utførte, og det som i dag kalles helbredelse ved bønn.