Gir du ditt barn «en skorpion»?
«FILMEN inneholder også scener med en uhyggelig sadisme som kanskje overgår alt annet innen populær underholdning den senere tid.» Et «kunstig menneske knuser langsomt hodeskallen til det mennesket som skapte ham». En kvinne blir skutt i magen. «Vi ser at hun vrir seg voldsomt og dør.» Det blir så vist at en av hovedfigurene «stikker fingeren i såret og slikker i seg blodet hennes».
Disse beskrivelsene er hentet fra en artikkel i The New York Times som spurte: Er denne type vold i filmer et sosialt nedbrytende element? Avisen skrev følgende om filmen «Blade Runner»: «Blodsutgytelser skildres på en levende måte, og en aggressiv oppførsel blir fremhevet i handlingen. Dette synes å videreføre en tendens som i den senere tid har gjort seg gjeldende i mange science fiction-filmer eller fantasifilmer som tiltrekker seg et stort publikum blant ungdommen.» Det er her faren ligger — den yngre generasjon blir hjernvasket med umotivert eller unødvendig vold.
Artikkelen fortsatte: «Psykologer som ble intervjuet, la vekt på de skadelige virkningene av en levende skildring av aggresjon. ’Umotivert blodsutgytelse og vold er farlig,’ sa regissøren av ’Blade Runner’. ’Jeg tror at det avler vold. Barn er nødt til å bli påvirket av det. Det er uunngåelig.’»
Er det tilfellet at filmer som inneholder sterke volds- og skrekkscener, påvirker barn? Ifølge dr. Leonard Berkowitz, som er professor i psykologi ved Wisconsin universitet, er det godt dokumentert at malende beskrivelser av vold har en skadelig virkning på publikum. En rapport som er utgitt av det amerikanske nasjonalinstitutt for mentalhygiene, viser at ’TV-vold leder direkte til aggresjon og voldsom oppførsel blant barn og tenåringer’.
Dr. Berkowitz bekrefter at vold virker på tre måter på tilskuerne. «For det første fører det til at publikum generelt blir mindre forferdet over vold. De blir mer likegyldige. For det andre kan publikum få den oppfatning at det er i orden å bruke vold. For det tredje kan det virke ansporende på noen.»
Science fiction-forfatteren Isaac Asimov uttalte: «Vi blir vant til vold, og det er ikke bra for samfunnet vårt. En ufølsom befolkning er en farlig befolkning.» Ønsker du som far eller mor at ditt barn skal bli ufølsomt og farlig?
Hvem bør bestemme — filmprodusentene eller foreldrene?
En annen regissør, Nicholas Meyer, «er enig i at mange filmer er for blodige. ’Mange filmer er fulle av umotivert vold. De appellerer til publikums lavere instinkter — det er i høy grad en form for pornografi.’» Han ble så spurt om han var bekymret for at barn kunne bli skremt av skorpionscenen eller av synet av de blodige likene i filmen «Star Trek II: Khans vrede». Hva svarte han? «Dette er en PG-film [en film barn bare kan se i følge med sine foreldre]. Jeg trodde ikke at verken ’Star Trek’ eller ’Jakten på Jack the Ripper’ ville bli sett av små barn. . . . En kan ikke legge skylden på filmprodusenten når foreldrene ikke tar hensyn til klassifiseringen av filmen.»
Denne uttalelsen legger ansvaret der det hører hjemme — hos foreldrene. Er du som far eller mor aktivt interessert i hva slags filmer barna dine ser på, enten det er på TV eller på kino? Den offisielle klassifiseringen av filmene forteller noe om det moralske innholdet i en film, selv om dette vurderes etter dagens lave normer. Gjennom filmkritikkene i avisene kan du også få vite hvorvidt en film er noe dine barn bør få gå og se. Undersøker du slike bedømmelser og omtalen i TV-programmet før du lar barnet se en film?
Kjærlige foreldre er svært opptatt av hva barna deres spiser, og forvisser seg om at de ikke får i seg noe bedervet eller giftig. De bør på lignende måte være opptatt av hvilke opplysninger og inntrykk et barn fôrer sitt sinn med. For tiden blir det lagt stor vekt på å ha en sunn kropp, men det blir lagt forholdsvis liten vekt på noe som er mye viktigere, nemlig å ha et sunt sinn. Hat, vold og fordommer kan derfor lett bli rotfestet i de unges sinn.
Jesus brukte en gang en kjærlig far som et eksempel, og vi kan anvende hans beskrivelse i denne sammenheng: «Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg?» (Lukas 11: 11, 12) Når det gjelder å velge underholdning for dine barn og for deg selv, forvisser du deg da om at du ikke velger en «orm» eller en «skorpion»?
Husk at apostelen Paulus’ forstandige råd også gjelder den underholdning vi velger: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» Eller, som Erik Gunnes’ oversettelse gjengir den siste delen av dette verset: «Fyll tanke og sinn med det!» — Filipperne 4: 8.
Når vi kjenner denne definisjonen av hva som er oppbyggende, skulle det ikke være rom for umotiverte volds- og skrekkinnslag i kristen underholdning. Det skulle være lett for en oppøvd samvittighet og samvittighetsfulle foreldre å avgjøre hvorvidt en bør se på slike filmer eller ikke. — Hebreerne 5: 14.
[Bilde på side 24]
Blir ditt barns sinn fylt med volds- og skrekkfilmer?