«Tegn fra himmelen» — en grunn til bekymring?
«Muligheten er til stede for at uhyggelig effektive våpensystemer kan bli utplassert i verdensrommet innen år 2000 — våpen som kan rettes mot både satellitter og romstasjoner og mål her på jorden.»
OVENNEVNTE uttalelse falt i fjor fra rektor ved det internasjonale astronautakademi. Og romvåpen er ikke bare teori. En av supermaktene har allerede utført vellykkede prøver med et antisatellittvåpen.
I en tale som USAs president holdt den 23. mars 1983, framsatte han forslag om å ta i bruk romvåpen i forsvarsøyemed. Dette ville innebære utplassering av et visst antall satellitter som kan registrere og ødelegge fiendtlige rakettvåpen. De planer som foreligger i denne forbindelse, kalles offisielt for strategiske forsvarstiltak, men går også under betegnelsen «Star Wars» eller «stjernekrig».
Ett vitenskapelig tidsskrift uttaler at et slikt forsvarssystem gir «et godt håp for framtiden», og at det vil «redusere den truende fare som er knyttet til kjernevåpnene». Et annet vitenskapelig tidsskrift, Nature, sier derimot: «Utviklingen av et våpensystem i verdensrommet vil føre til at mulighetene for å få i stand nedskjæringer i antall kjernevåpen blir ytterligere redusert. Hvis din fiende har et skjold, trenger du flere piler.» En artikkel i Scientific American omtaler likeledes den «sterke svekkelse av den globale sikkerhet» som har fulgt med atomalderen, og hevder at hvis det oppstår «et uhemmet romvåpenkappløp», kommer det til å resultere i en ytterligere svekkelse av sikkerheten.
Dystre utsikter profetisk omtalt
Den utrygghet vår generasjon opplever, er forutsagt i Bibelen. Den sier at mennesker «skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes». (Lukas 21: 26) Det er så mangt som får folk til å «forgå av redsel» når de tenker på jordens framtid.
En gruppe på fem vitenskapsmenn skrev for eksempel forholdsvis nylig en avhandling om emnet «De klimatiske virkninger av en atomkrig». De uttaler: «Våre nyeste undersøkelser, som bekreftes av kolleger i Europa, USA og Sovjetunionen, viser at en større atomkrig sannsynligvis ville utløse klimatiske langtidsvirkninger av en langt alvorligere og langt mer omfattende karakter enn tidligere antatt. Ettervirkningene av en slik krig kan bli at store områder av jorden rammes av et langvarig mørke, unormalt lave temperaturer, voldsomme stormer, giftig tåke og vedvarende radioaktivt nedfall . . . Også i områder som ligger langt fra krigshandlingene, vil de overlevende stå i fare for å bli rammet av hungersnød . . . og få merke andre forferdelige virkninger.» — Scientific American for august 1984.
Disse verdensomspennende ettervirkningene av en atomkrig blir ofte omtalt som en kjernefysisk vinter. Det er ikke så overraskende at også folk på den sørlige halvkule engster seg selv om de befinner seg langt fra supermaktenes områder. Et sørafrikansk legetidsskrift hadde en redaksjonell artikkel med tittelen «Harmageddon», og i denne artikkelen het det: «Den bare så altfor realistiske mulighet for at det skal komme en verdensomfattende atomkrig, gjør at all annen helserisiko blekner i sammenligning. . . . Hvis bruk av kjernevåpen skulle finne sted i et omfang som ikke er helt begrenset, ville det også bli umulig å yte medisinske tjenester på den måten vi er vant til. . . . Vi lever nå i en tid da kunnskapen om farene ved en atomkatastrofe antagelig er mer utbredt enn noen gang tidligere.»
Skrekkvisjoner om masseødeleggelse er ikke bare knyttet til atomkrigstruselen. Forskjellige former for naturkatastrofer i verdensrommet er et stadig tilbakevendende tema i bøker og blad. En nyere spenningsfilm, «Meteor», handler om muligheten for at et kolossalt himmellegeme skal støte sammen med jorden. For ikke lenge siden ble følgende spørsmål stilt i en afrikansk avis: «Kan menneskene stole på at de ikke vil bli ødelagt av asteroider eller kometer på vidvanke?» Noen regner også med en mulighet for at jorden kan bli ødelagt ved at en større stjerne eksploderer og slynger ut radioaktivitet i store doser mot jorden.
Behøver du å bekymre deg på grunn av slike spekulasjoner? Og hva med den reelle fare for en atomkrig og dens ettervirkninger? Finnes det noe grunnlag for å tro at jorden og livet på den kommer til å fortsette å bestå?
Gode grunner til optimisme
Forutsigelser om masseutryddelse er ofte basert på den antagelse at Skaperen ikke makter å opprettholde sitt univers, selv om han skulle eksistere. Men er dette et fornuftig resonnement? En av Bibelens salmister ble inspirert til å skrive følgende om den allmektige Guds makt: «Lov ham, sol og måne, lov ham, hver lysende stjerne! Lov ham, du høye himmel, . . . for de ble skapt på hans bud. Han lot dem få sin plass for alltid og gav dem en lov de ikke bryter.» — Salme 148: 3—6.
Nå vil du kanskje spørre: «Hvilken forsikring gir Bibelen om at også jorden skal bestå i all evighet?» Den sier: «Du [Gud] grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes.» (Salme 104: 5) I overensstemmelse med dette har Gud gitt følgende løfte: «De ydmyke skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred. De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 11, 29, NW) Jesus Kristus siterte fra Salme 37, og han viste derved at han trodde på at menneskene hadde muligheter for å leve evig på jorden. — Matteus 5: 5.
Jesus forutsa også hvilken generasjon som skulle oppleve begynnelsen på oppfyllelsen av Guds løfter. Da han forutsa våre dagers «store tegn fra himmelen», fortalte han at matmangel, pest, jordskjelv, lovløshet og andre ulykker skulle kjennetegne de siste dager av den nåværende tingenes ordning. (Lukas 21: 10, 11; Matteus 24: 6—12) Mange vil mene at dette gir grunn til bekymring. Men hør hva Jesus videre sa: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær. . . . Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær.» — Lukas 21: 28—31.
Hvorfor kan vi være optimistiske? Fordi Jesus var klar over at hans sanne etterfølgere ikke skulle behøve å være grepet av den utbredte «redsel og gru for det som kommer over jorden». (Lukas 21: 26) Nei, de skulle tillitsfullt løfte hodet fordi utfrielsen fra alle truende ulykker var nær forestående. En slik utfrielse kan aldri komme ved hjelp av politiske styreformer som er opprettet av mennesker. Men den skal komme ved at «Guds rike» griper inn. Derfor lærte også Jesus sine etterfølgere å be slik: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» — Matteus 6: 9, 10.
Ditt neste spørsmål er kanskje: «Når kommer denne lovte utfrielsen?» Jesus uttalte følgende om den generasjon som fikk se begynnelsen på de «store tegn fra himmelen»: «Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NW; slektledd, LB] skal ikke forgå før alt dette skjer.» Noen av dem som tilhører 1914-generasjonen, og som begynte å se disse «tegn», vil derfor fremdeles leve når Guds rike overtar all makt på jorden. — Lukas 21: 32.
Kommer du til å være blant de overlevende?
Du kan få overleve denne fryktens tidsalder, for Jesus sa: «Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» (Lukas 21: 36) Ja, du kan «komme velberget fra alt dette». Men hvordan?
Først og fremst må du gjøre deg kjent med Guds vilje og hensikt. Det er mulig ved å lese og studere Bibelen omhyggelig. Det fører til store velsignelser, for Jesus sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» Kan det egentlig tenkes noen større grunn til lykke enn et sikkert håp om evig liv? I en bønn til Gud sa Jesus: «Dette betyr evig liv, at de tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Matteus 5: 3; Johannes 17: 3, NW.
Men det å ha bibelkunnskap er ikke i seg selv nok til å få overleve denne fryktens tidsalder, for Jesus sa også: «Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.» Ja, det er nødvendig å ta vare på eller leve i samsvar med Guds Ord. Vi må med andre ord stadig gjøre Guds vilje. Bibelen kommer med dette løfte: «Den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — Lukas 11: 28; 1. Johannes 2: 17.
De som distribuerer dette bladet, hjelper deg gjerne. De vil med glede bistå deg med å studere Bibelen hjemme hos deg selv. Den livgivende kunnskap du tilegner deg på denne måten, kan føre til at du får evig liv i et paradis på jorden. (Salme 37: 29) Vi kan stole på at det finnes et grunnlag for å se optimistisk på framtiden.
[Bilder på side 6]
Hva vil framtiden bringe?
En utbrent jord eller et paradis?
[Bilder på side 8]
Jesus har sagt at de ydmyke «skal arve jorden»