Søk trøst i Bibelen
«Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, [Jehova] og jeg ble trøstet.» — Sl. 119: 52.
1, 2. a) Hvordan kan musikk virke på et menneske? b) Hvordan blir musikk satt i forbindelse med Jehova Gud i Bibelen?
EN ENSLIG hyrde i Midt-Østen i fortiden som voktet sine hjorder ute på markene, hadde ofte med seg et musikkinstrument, kanskje en fløyte. Med den kunne han bryte nattens stillhet og underholde seg. Selv om han var alene og følte seg ensom, kunne han finne trøst og oppmuntring i musikken. Musikk kan framkalle forskjellige følelser eller ha en beroligende virkning på en, noe som kan gi en en følelse av trygghet og tilfredshet.
2 Med rette sa salmisten om Jehova Guds rettferdige lover: «Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus. Jeg kom om natten ditt navn i hu, [Jehova], og jeg holdt din lov.» (Sl. 119: 54, 55) Av og til kunne det strømme vakre toner fra en harpe i hendene på en dyktig musiker, kanskje når han sang sanger til Guds pris. «Juble, I rettferdige, i [Jehova]!» utbrøt salmisten og tilføyde: «For de oppriktige sømmer seg lovsang. Pris [Jehova] med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe! Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang! For [Jehovas] ord er sant, og all hans gjerning er trofast.» (Sl. 33: 1—4) David glemte ikke slike melodier og dikt, for han sa: «Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.» — Sl. 77: 7.
3. Hvilken innvirkning har Bibelen på dem som vender seg til den for å få hjelp i åndelig henseende?
3 Akkurat som musikk kan virke beroligende på en person og gi ham en følelse av tilfredshet, kan Bibelen, Jehova Guds Ord, gi dem hjelp og trøst som vender seg til den for å få hjelp i åndelig henseende. Det er ikke uvanlig at mennesker som gjennomgår prøvelser, er nedtrykt, sorgfulle og redde. Bibelen, som ble nedskrevet under inspirasjon for mange hundre år siden, inneholder imidlertid veiledning for de kristne, for at de «skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir». — Rom. 15: 4.
Overvinn nedtrykthet
4. Er det bare Guds tjenere i vår tid som har vært nedtrykt? Begrunn svaret.
4 «Det er håpløst! Alt går på tverke! Jeg er et mislykket individ!» Det er ikke sjelden en hører slike uttalelser. Mange mennesker gir uttrykk for at de føler det slik. Til og med trofaste kristne blir av og til nedtrykt. Bibelen viser imidlertid at også noen av Jehovas trofaste tjenere i fortiden kunne bli det. De hetittiske kvinner som Esau tok til hustruer, ble for eksempel «en hjertesorg for Isak og Rebekka». Den ulykkelige Rebekka sa: «Jeg er kjed av mitt liv for disse Hets døtres skyld; skulle nå også Jakob ta seg en hustru av Hets døtre, slik en som disse, en av landets døtre, hva skulle jeg da leve etter?» (1 Mos. 26: 34, 35; 27: 46) Under den harde prøve Job ble stilt på, talte han som en mann som føler at Gud har forlatt ham. (Job 29: 2—5) Nehemias, som var bekymret på grunn av den sørgelige forfatning byen Jerusalem og dens murer var i, var bedrøvet da han var hos kong Artaxerxes. (Neh. 2: 1—3) Apostelen Peter var så nedtrykt og sorgfull over at han hadde fornektet Jesus Kristus, at han «gråt bitterlig». (Luk. 22: 62) Apostelen Paulus sa følgende om de prøver han ble stilt på, og hvordan han følte det: «Vi [er alltid] i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende, forfulgt, men ikke oppgitt, nedslått, men ikke tilintetgjort.» (2 Kor. 4: 8, 9) Tydeligvis fordi noen av de kristne i Tessalonika var nedtrykt eller mismodige, formante Paulus sine medtroende der til å ’trøste de mismodige’. (1 Tess. 5: 14) Hvis kristne i vår tid er nedtrykt, er dette derfor ikke noe som er uten paralleller i fortiden. Men hva kan en gjøre for å overvinne nedtrykthet?
5. Hvordan kan det være best å betrakte flere problemer som skal løses? Illustrer.
5 Noen ganger kan en bli nedtrykt fordi en har mange alvorlige problemer. Livet blir trist fordi problemene synes å hope seg opp og danne et eneste stort problemkompleks. Men i stedet for å betrakte problemene som det kan en forsøke å løse dem enkeltvis så langt det er mulig. Det er uten tvil bedre å gjøre seg anstrengelser for å løse ett problem om gangen enn å knytte problemene sammen i sitt sinn og bli helt fortvilt. En kristen kvinne kan for eksempel ha en ektemann som er imot hennes religion. Dette er ett problem, og hun vil kanskje kunne løse det hvis hun følger det råd som Peter ga under inspirasjon i 1 Peter 3: 1—6. Men så kan det hende at barna har oppført seg dårlig i skolen. Dette er et annet problem. Hun behøver kanskje bare å fortelle sin mann om det, slik at han kan ordne opp i saken, eller hun kan forklare barna hvilke krav Gud stiller, og for eksempel trekke fram det som står i Ordspråkene 6: 16—19. Denne kvinnen har kanskje kommet på kant med en annen kristen. Dette er et problem for seg, og kristne bør ordne opp i slike saker i samsvar med den veiledning Kristus ga. (Matt. 18: 15—17) I stedet for å betrakte flere problemer som har temmelig lite med hverandre å gjøre, som ett stort problem, slik at en blir nedtrykt, bør en løse problemene enkeltvis og effektivt ved å anvende det Guds Ord sier, i sitt liv.
6. Hvordan kan en persons nedtrykthet stå i forhold til hans gjøremål og den hvile han får?
6 Det er viktig å få nok hvile og søvn. En person planlegger kanskje ikke sin virksomhet godt nok. Han er kanskje lenge oppe om kveldene og ser på fjernsyn eller kobler av på en eller annen måte, men oppdager at den gode virkning som han hadde håpet at dette skulle ha på ham, blir opphevet av den nedtrykthet som ofte følger med tretthet. Hvis en vil forhindre at en blir nedtrykt, er det viktig at en planlegger sine gjøremål og får tilstrekkelig hvile.
7. Hvilke uttalelser i Bibelen kan en ha gagn av å tenke over hvis en er nedtrykt fordi en ikke har mange materielle eiendeler?
7 Noen kristne har ikke mange materielle eiendeler; de er ikke rike materielt sett. Dette kan være årsak til at de blir misfornøyde eller nedtrykt. De bør da tenke på det Jesus Kristus en gang sa: «Revene har huler, og himmelens fugler reir; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» (Luk. 9: 58) Var Jesus likevel lykkelig? Ja, det var han, for han gjorde sin himmelske Fars vilje. (Heb. 10: 5—9; Sl. 40: 7—9) Han trengte ikke mange materielle eiendeler for å være tilfreds. Han sa: «Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» Jesus viste at dette var riktig, ved å fortelle en lignelse som understreket at en ikke blir bevart i live bare fordi en har «meget godt liggende for mange år». Ens liv avhenger av at en er rik i Gud. (Luk. 12: 13—21) Kristus sa til sine disipler at de ikke skulle bekymre seg for hvordan de skulle få mat og klær, og påpekte at Gud vet at vi trenger slike ting, og sørger for at de som ’søker hans rike’, får det de trenger. — Luk. 12: 22—31.
8. a) Hvordan er Jesus og hans apostler eksempler for oss når det gjelder å ha det rette syn på materiell rikdom? b) Hvorfor er ikke dette en tid da en bør være nedtrykt fordi en har få materielle ting?
8 I sin førmenneskelige tilværelse i himmelen kunne Kristus glede seg over åndelige ting som var av langt større verdi enn noen materielle ting. (Joh. 1: 1—3; Kol. 1: 15—17) Han ga imidlertid avkall på disse tingene for å kunne bli menneske. (Fil. 2: 5—8) Som fullkomment menneske på jorden klarte Jesus seg uten materielle rikdommer og denne verdens herligheter, og i ham har sanne kristne som ikke er rike, et enestående eksempel på hvordan en kan være tilfreds med det en har. Peter og andre apostler ga avkall på mange materielle ting for å kunne følge Jesus, og Peter sa selv en gang: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.» (Mark. 10: 28) Men ble ikke disse menneskene rikelig belønnet? De fikk være sammen med Jesus Kristus og høre ham tale da han var her på jorden som menneske. I dag kan de sammen med ham glede seg over ubeskrivelige velsignelser i himmelen, for de er blitt oppreist som åndeskapninger til liv i himmelen fordi de var trofaste inntil døden. (Åpb. 2: 10; 11: 18; 1 Kor. 15: 20—23, 50—52) Det er naturligvis ikke alle kristne som har et himmelsk håp. Men de av de kristne som ser fram til å få liv på jorden, forstår at de trofaste mennesker som får jordisk liv, vil få del i enestående velsignelser, og at det ikke vil gå lang tid før følgende ord får sin endelige oppfyllelse: «[Jehova], hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin.» (Es. 25: 6) Jehova sørger nå for at de som elsker ham, får verdifull, åndelig føde, og han vil i framtiden gi dem han har behag i, åndelige og materielle ting i enda større utstrekning enn tidligere. Med rette sa salmisten om ham: «Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er.» (Sl. 145: 16, UGT) Dette er ikke en tid da en bør være misfornøyd eller bli fullstendig nedtrykt fordi en synes at en ikke har nok materielle ting. Dette er en tid da en bør finne trøst i Bibelens løfter om store framtidige velsignelser, og da en bør tjene Jehova trofast og med glede.
9. a) Hva bør kristne som er nedtrykt, be om? b) Hva sa Jesus, Paulus og Peter om det å bekymre seg?
9 Kristne mennesker som av forskjellige grunner er nedtrykt, gjør vel i å be til Jehova om at han må gi dem sin hellige ånd og hjelpe dem til å oppnå glede, som er en av åndens frukter. (Luk. 11: 13; Gal. 5: 22) Jesus sa: «Vær altså ikke bekymret for den dag i morgen! for den dag i morgen skal bekymre seg for seg selv; hver dag har nok med sin egen plage.» (Matt. 6: 34) Apostelen Paulus anbefalte de kristne å be og ikke å være bekymret. Han skrev til filippenserne: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.» (Fil. 4: 6, 7) Peter sa likeledes: «Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye eder i sin tid, og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.» (1 Pet. 5: 6, 7) Ja, Jehova har virkelig omsorg for dem som stoler på ham. Det er selvfølgelig ikke galt å tenke over et problem og ta praktiske og fornuftige skritt for å løse det, hvis det er mulig. Men når vi har gjort det som står i vår makt, kan ikke bekymring gjøre noe fra eller til og ikke erstatte bønn. David sa med rette: «Sett din vei i [Jehovas] hånd og stol på ham! Han skal gjøre det [og han vil handle, NW].» — Sl. 37: 5.
Overvinn sorg
10. Hvilken reaksjon framkalte det hos David, Abraham og Jesus at de mistet en av sine kjære eller en nær venn i døden?
10 Da kong David fikk høre at Absalom var død, sørget han dypt, begynte å gråte og utbrøt: «Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! O, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!» (2 Sam. 18: 33) Flere hundre år tidligere, da Abraham mistet sin elskede hustru Sara i døden, sørget han over henne og gråt. (1 Mos. 23: 2) Jesus Kristus sørget også dypt da hans venn Lasarus døde, for før Jesus gikk til graven for å reise ham opp, gråt han. (Joh. 11: 35) Det kan være forskjellige grunner til at et menneske sørger, men noe som i særlig grad kan volde dyp og noen ganger nesten overveldende sorg, er en slektnings eller nær venns død.
11. Hvilken trøst kan de kristne finne i Bibelen når en av deres kjære dør?
11 Når en mister en av sine kjære i døden, er det bare naturlig at en føler sorg. De kristne er imidlertid i likhet med apostelen Paulus klar over at «en oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige». (Ap. gj. 24: 15) Derfor sørger de ikke «således som de andre, som ikke har håp». (1 Tess. 4: 13) Det er Jehova Gud som bestemmer hvem som skal få en oppstandelse, men vi vet at milliarder av døde vil bli oppreist, og det er til stor trøst å lese Bibelens forsikringer om dette. En kan i særdeleshet finne trøst i det Bibelen sier, når den kjære som en har mistet, var en trofast kristen. Hvis dette mennesket for eksempel hadde håp om å bli oppreist til jordisk liv, vil det om kort tid, under Kristi tusenårige styre, bli vekt opp fra dødens søvn her på jorden. (Åpb. 20: 11—13) En er vanligvis ikke trist til sinns lenge når en kjær venn har dratt ut på en lang reise, for en venter å få se ham igjen når han kommer tilbake. Hvis en ser det på samme måte når en trofast kristen som en kjenner, dør, vil det kanskje gjøre ens sorg mindre.
12. a) Når er det som står i Predikeren 7: 1, tilfelle? b) Hva bør en sorgfull kristen forsøke å tenke på, og hva kan være til trøst for farløse og enker?
12 Salomo sa en gang: «Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.» (Pred. 7: 1) Dette er tilfelle hvis et menneske har et godt navn hos Gud når det dør, et navn som det har fått ved gudfryktige gjerninger, for det vil da få en oppstandelse. Den sorg en føler når en kristen som en har kjær, dør, blir ofte forstørret ved at en stadig tenker på ting som en har opplevd sammen med den avdøde. Hvor mye bedre vil det ikke være å tenke på de vidunderlige løfter som Guds Ord inneholder! En sørgende kristen bør i bønn søke hjelp hos Jehova, «all trøsts Gud». (2 Kor. 1: 3) Han bør forsøke å tenke på de vidunderlige ting Jehova har gitt løfte om i Bibelen, og finne trøst i dem. Han kan også finne trøst i Bibelens forsikring om at Jehova vil ha kjærlig omsorg for farløse og enker som elsker ham. I en sang utbrøt David under inspirasjon: «Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer fram på de øde marker, Herren [Jah, NW] er hans navn, og juble for hans åsyn! Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig. Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke.» — Sl. 68: 5—7.
Hvordan frykt kan overvinnes
13. Hvordan kan frykt virke på et menneske?
13 Menneskene står i dag overfor mange farer og lever derfor i frykt. Også mennesker som har innvigd seg til Gud, kan av og til ha denne ytterst skadelige følelsen. Angående frykt er det blitt sagt: «Frykt har på mange mennesker en mye mer skadelig virkning enn den farligste sykdom. Når det gjelder epidemiske sykdommer, er den frykt menneskene nærer for dem, ofte like skadelig som selve infeksjonen, . . . og den gjør dem som på grunn av sin alder og styrke hadde de største muligheter til å unnslippe, til offer for sykdommene. Frykt er en åndelig gift og den farligste motstander av menneskenes helse og legevitenskapen. Den er ofte virksom i de sykelige prosesser som fører til forskjellige former for sinnssykdom. Og akkurat som troen har helbredet flere sykdommer enn legene har behandlet, har frykten vært mer ødeleggende enn den farligste sykdom.» — The Encyclopedia Americana, 1956-utgaven, bind XI, side 74.
14. Hva kan mennesker som tror på Jehova, finne trøst i, trass i de fryktinngytende forhold som rår overalt på jorden?
14 En bør derfor forhindre at en blir grepet av frykt, eller forsøke å overvinne sin frykt. De som tror på Jehova, kan fryktløst se framtiden i møte, for selv om forholdene overalt på jorden blir mer og mer fryktinngytende, kan de finne trøst i Jesu Kristi ord. Etter å ha fortalt hvilke fryktelige hendelser som skulle kjennetegne de «siste dager», sa han: «Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» (Luk. 21: 25—28) Også Peter oppfordret oss under inspirasjon til ikke å frykte slik som verdens mennesker, da han sa: «Frykt ikke for det som de frykter for, og bli heller ikke oppskaket.» — 1 Pet. 3: 14, NW.
15. Hva bør en gjøre i stedet for å la tankene dvele ved ting som inngyter frykt?
15 Hvis en lar tankene dvele ved ting som inngyter frykt, vil en sannsynligvis ikke kunne gjøre framskritt i retning av å overvinne frykten. En bør derfor gjøre seg anstrengelser for å erstatte slike tanker med tanker som framkaller andre følelser. Det er alltid forstandig og gagnlig å fylle sinnet med åndelig verdifulle ting. Apostelen Paulus skrev: «For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» — Fil. 4: 8.
16. a) Hvilken form for frykt sier Bibelen at vi bør nære? b) Hvordan er det at vi nærer en slik frykt, til gagn for oss?
16 Det er imidlertid en form for frykt som Bibelen sier vi bør nære. Det er ikke en sykelig frykt, men en frykt som er passende og gagnlig, nemlig frykt for å mishage Jehova Gud. De siste ordene i Predikerens bok lyder slik: «Enden på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre. For hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» (Pred. 12: 13, 14) Jehova har alltid vært med dem som nærer en rett frykt for ham. Patriarken Abraham var et slikt menneske, og om ham står det i 1 Mosebok 15: 1: «Noen tid deretter kom [Jehovas] ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.» David sa: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg.» (Sl. 23: 4) De som frykter Jehova, vil kunne holde motet oppe selv om det skjer fryktelige ting omkring dem, og de vil kunne ha de samme følelser som det blir gitt uttrykk for i Salme 46: 2—4: «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte, om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot.»
17. Hvorfor behøver vi hverken å frykte for mennesker eller demoner?
17 Noen frykter for mennesker, men Jesus sa: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW]!» (Matt. 10: 28) Mennesker kan bare ta ens nåværende liv. Gud kan imidlertid ødelegge et menneske i Gehenna, hvorfra det ikke er noen oppstandelse, noe som vil si at alle muligheter for å få liv i framtiden som menneskesjel blir avskåret. Ikke engang demonene kan imidlertid hindre Gud i å oppreise et menneske. De kristne behøver derfor ikke å frykte for dem. Disse onde åndeskapningene kan heller ikke vinne kontroll over en Guds tjener så lenge han fullt ut benytter seg av de foranstaltninger Jehova har truffet med tanke på hans åndelige ve og vel, og studerer Bibelen og kristne publikasjoner, overværer møter i den kristne menighet, ber til Gud og trofast tar del i den kristne tjeneste. En som gjør dette, har ikledd seg Guds beskyttende, åndelige rustning. (Ef. 6: 11—18) Men hvis en kristen skulle bli overmannet av frykt, bør han i likhet med David be til Jehova for å få hjelp. David sa: «Jeg søkte [Jehova], og han svarte meg, og han fridde meg fra alt det som forferdet meg.» — Sl. 34: 5.
18. Hva kan være til hjelp for en hvis en er nedtrykt, sorgfull eller fryktsom?
18 Hvis du noen ganger er nedtrykt, sorgfull eller fryktsom, vil du kanskje finne ut at det kan være til stor hjelp for deg å gjøre deg spesielle anstrengelser for å hjelpe andre, for eksempel ved å gjøre en ekstra innsats i tjenesten. Dette vil sannsynligvis få deg til å tenke på noe annet enn det som har gjort deg bekymret. Jehova trøster oss for at «vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud». (2 Kor. 1: 4) Det å hjelpe andre er i seg selv meget givende. — Ap. gj. 20: 35.
19. a) Hva har uten tvil hjulpet Guds tjenere til å holde ut under de største prøvelser? b) Hva vil uten tvil befri Kristi åndelige legemes lemmer og dem som tilhører den ’store skare’, for skadelige følelser?
19 Husk også at de prøvelser og de trengsler vi nå må gjennomgå, vil være kortvarige, særlig i betraktning av at vi nå står like foran innføringen av Jehovas lovte nye ordning. (2 Kor. 4: 16—18; 2 Pet. 3: 11—13) Noe som uten tvil har hjulpet Guds tjenere til å holde ut under de største prøvelser, for eksempel under hard forfølgelse eller mens de har vært fengslet, er det at de har bevart sitt enestående håp. Paulus sa: «Vær glade i håpet.» (Rom. 12: 12) «På grunn av den glede som ble satt foran ham [Kristus], utholdt han en torturpel med forakt for skammen.» Hvis de kristne følger hans eksempel, vil de ikke bli trette og gi opp i sine sjeler. (Heb. 12: 2, 3, NW) Jehova hjelper dem som er trofaste i nødens og motgangens tid, slik det framgår av Salme 37: 39, 40: «De rettferdiges frelse kommer fra [Jehova], deres sterke vern i nødens tid. Og [Jehova] hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.» De av Kristi åndelige legemes lemmer som har dødd i trofasthet, har fått en oppstandelse til himmelsk liv, og derfor har de ikke lenger slike ufullkomne, menneskelige følelser som de en gang hadde, og som kan ha voldt dem problemer. Den ’store skare’ av trofaste kristne som har et jordisk håp, vil til slutt oppnå menneskelig fullkommenhet, som helt sikkert ikke vil være forbundet med skadelige følelser. — Åpb. 7: 9, 10.
20. Hvordan kan du finne trøst?
20 Husk alltid Jehovas dommer, for det vil være til trøst for deg. (Sl. 119: 52) Vend deg til Bibelen for å få trøst og hjelp. La den være til oppmuntring for deg, slik vakker musikk kan være. Forviss deg om at du regelmessig kommer sammen med de mennesker på jorden som bevarer sin lykke ved å lovsynge Jehova. «Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer seg.» — Sl. 147: 1.