Når ’Forvalteren’ står overfor Harmageddon

1. Hva skal skje ved det Harmageddon som ’forvalteren’ står overfor, og hvilken person på Jerusalems konge Hiskias tid var et forbilde på denne ’forvalteren’?

HARMAGEDDON er det hebraiske navnet på det sted hvor «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» om kort tid skal bli utkjempet. Levningen eller resten av «forvalter»-klassen står nå overfor denne «krigen», som vil bety den endelige slutt for den nåværende, verdslige tingenes ordning. «Forvalter»-klassen holder seg derfor åndelig våken, så den kan være vitne til at dens herre, som er kommet tilbake, den herliggjorte Jesus Kristus, ødelegger de synlige fiender av det rike som de ber om til Jehova Gud: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matteus 6: 9, 10; Åpenbaringen 16: 14—16) Denne verdensomfattende tingenes tilstand ble forklart eller forutsagt ved hjelp av noe som fant sted i tjenestetiden til en israelitt som kong Hiskia i Jerusalem gjorde til sin kongelige forvalter i en meget kritisk tid.

2. Hvem var denne jøden, og hvem hadde han overtatt den kongelige forvalterstillingen etter ifølge Jesaja 22: 15—25?

² Denne ’forvalteren’ var en jøde som het Eljakim, sønn av Hilkia. Han blir tre ganger omtalt som Hiskias ’slottshøvding’ eller den som forestod hans hus. (Jesaja 36: 3, 22; 37: 2) Han hadde overtatt denne kongelige stillingen etter en mann som het Sjebna. Guds utsagn om Eljakim og Sjebna står nedtegnet i Jesaja 22: 15—25. Der leser vi:

«Så sier Herren. Allhærs [Jehova]: Gå inn til slottsforvalteren, Sjebna, som står for kongens hus! Hva har du her, og hvem har du her, siden du hogger deg ut en grav? Du hogger en grav på et høyt sted, huler deg ut en bolig i berget. Se, [Jehova] skal slenge deg bort, slenge deg bort, du sterke mann. Han griper deg og ruller deg sammen og kaster deg som en ball på åpen mark. Der skal du dø. og der skal dine stasvogner ende, du som er en skam for din herres hus! Jeg vil støte deg bort fra din stilling og rive deg ned fra din plass.a

Den dagen vil jeg tilkalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn. Jeg vil kle ham i din drakt, spenne ditt belte om ham og legge den myndighet du har hatt, i hans hånd. Han skal være en far for innbyggerne i Jerusalem og folket i Juda. Jeg legger nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne. Jeg slår ham inn som en knagg på et sikkert sted. Han skal bli et æressete for sin fars ætt. På ham skal du henge hele tyngden av hans fars ætt, både spirer og blad, alle små kar, fra skåler til krukker.

Men den dagen — lyder ordet fra Herren, Allhærs [Jehova] — skal den løsne, den knaggen som var slått inn på et sikkert sted. Den skal rives ut og falle ned, og det som hang på den, skal knuses. For [Jehova] har talt.»

3. a) Hva betyr navnet Eljakim, og hva skjedde i samsvar med denne betydning? b) Hvilke utsendinger måtte høre på den gudsbespottelige tiraden ved Jerusalems murer, og hvem ble til slutt bedt om å yte hjelp?

³ Eljakims navn betyr «Gud oppreiser», og i samsvar med denne betydning sørget Jehova for at Eljakim ble opphøyet til slottshøvding hos kong Hiskia. Dette fant sted før den assyriske verdenshersker, Sankerib, trengte inn i Juda land i 732 f. Kr. Sankerib lot sin hær leire seg et stykke fra Jerusalem og sendte sin talsmann Rabsake (EN) og en livvakt til Jerusalem med det oppdrag å forlange at Jerusalem skulle overgi seg. I denne forbindelse talte Rabsake nedsettende om Jehova som Gud, mens han opphøyet Assyria og Assyrias hersker. Jerusalems konge, Hiskia, hadde sendt ut sine representanter som måtte høre på denne gudsbespottelige tiraden. Disse representantene var Eljakim, som på dette tidspunkt var slottshøvding, og Sjebna, som var blitt degradert til riksskriver, og kansleren Joak. De var dypt bekymret over det de hadde fått høre, da de på nytt meldte seg for kong Hiskia. Kongen følte seg fullstendig hjelpeløs og henvendte seg til profeten Jesaja, Jehovas representant. — Jesaja 36: 1 til 37: 7.

4. Hvem er Sankerib et bilde på, hvem er Hiskia et bilde på, og hvem er Eljakim et bilde på i vår tids oppfyllelse av dette drama i fortiden?

⁴ Vi gjenkjenner her de samme typiske trekk som går igjen i våre dagers kritiske situasjon. Assyrerkongen Sankerib er et bilde på Guds rikes fiende, Satan Djevelen,b som forlanger at Jehovas organiserte folk skal overgi seg under trusler om underkastelse eller tilintetgjørelse. Den salvede konge Hiskia, hvis navn betyr «Jah har styrket», er et bilde på den regjerende konge Jesus Kristus, som tydelig oppfatter den fortvilelse hans lojale disipler på jorden erfarer når de blir utsatt for hån og spott og Djevelens organisasjon truer dem med utslettelse. Eljakim, som var forvalter over kong Hiskias hus, er et bilde på den rest av «forvalter»-klassen som fremdeles befinner seg på jorden nå ved «avslutningen på tingenes ordning» siden 1914. Liksom den forbilledlige forvalter Eljakim var jøde eller israelitt, består denne resten i vår tid av åndelige israelitter som er underlagt den regjerende konge, Jesus Kristus.

5. Hvem er det de som tilhører den salvede rest, identifiserer seg med ved at de fremdeles utgir bladet Vakttårnet over hele verden, og når viste de at de ikke ønsket å bli kalt med noen av alle de nedsettende navnene andre hadde satt på dem?

⁵ Det synkende antall medlemmer av den salvede rest sørger på dette sene tidspunkt fremdeles for at bladet Vakttårnet, med undertittelen Forkynner av Jehovas rike, blir utgitt over hele verden og på mange språk. Det at de identifiserer seg med Jehova Gud på denne spesielle måten, er en logisk følge av det som har skjedd på det teokratiske område i det 20. århundre. I det minneverdige året 1931 kom nemlig mange tusen medlemmer av den salvede rest sammen til et stevne i Columbus i Ohio, og der vedtok de den 26. juli enstemmig en resolusjon som gikk ut på at de antok navnet «Jehovas vitner», som Bibelen bemyndiget dem til å bruke. Derved viste denne internasjonale gruppe av bibelstudenter at den ikke ønsket å bli kalt med noen av alle de nedsettende navnene som kristenhetens religiøse systemer hadde gitt den. Det tok ikke lang tid før alle menigheter av åndelige israelitter rundt omkring på jorden i samstemmighet hadde antatt dette navnet.

6. Hva påtok de seg villig ved at de knyttet Guds navn til seg?

⁶ Derved påtok de seg de forpliktelser som ligger i følgende ord som ble rettet til israelittene på profeten Jesajas tid:

«Dere er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og innse at jeg er Gud. . . . Dere er mine vitner, sier [Jehova]. Jeg er Gud.» — Jesaja 43: 10—12.

Forvalteransvaret

7. a) Hvorfor var det med urette at visse religiøse krefter utgav seg for å ha forvalterstillingen før den første verdenskrig sluttet i 1918? b) Hvordan viste kristenhetens geistlighet seg å være lik Sjebna?

⁷ Det finnes prester i kristenheten som påberoper seg eneretten til den jordiske forvalterstilling under den større Hiskia, Jesus Kristus, og som i denne henseende ligner Sjebna i kong Hiskias regjering på Jesajas tid. Men i motsetning til geistligheten har de trofaste medlemmer av den salvede rest av Jehovas vitner gjort seg alvorlige anstrengelser for å innfri de forpliktelser som er knyttet til stillingen som Rikets forvalter. Dette har spesielt vært tilfelle etter slutten av den første verdenskrig, som begynte i kristenheten. Kristenhetens presteskap, som ofte har hisset til krig, hadde på det tidspunkt tydelig demonstrert sitt forhold til den forvaltergjerning som de påstår at de har fått av Kongen, Jesus Kristus. På den tiden forelå det også en overveldende mengde kjensgjerninger som tydet på at «folkeslagenes tid» hadde endt høsten 1914, og som likeledes tydet på at den herliggjorte Jesus Kristus da hadde begynt å herske i himmelen som den større Hiskia. (Esekiel 21: 25—27; Lukas 21: 24) Men trådte kristenhetens presteskap fram til støtte for Jehovas opprettede rike med Kristus som konge? Nei!

8. Hvordan handlet kristenhetens geistlighet etter at Folkeforbundet sviktet, og hvordan handlet den rest som er tilbake av de åndelige israelitter?

⁸ I 1919 kom medlemmene av kristenhetens geistlighet med tilbud om å tjene som forvaltere for det planlagte Folkeforbundet. Men dette forbundet sviktet fullstendig i 1939. Det er nå blitt etterfulgt av det omarbeidede middel til fredens bevarelse som kalles De forente nasjoner. I skarp motsetning til disse prester fortsetter resten av de åndelige israelitter å støtte Guds opprettede rike med Kristus som konge.

9. Hvordan må Jesu spørsmål i Lukas 12: 42 besvares i vår tid ifølge de historiske kjensgjerninger?

⁹ Hvem har så fått den ære å tre inn i eller å fortsette i forvalterstillingen etter at Gud begynte sin dom i 1918? De historiske kjensgjerninger siden 1918 taler for seg selv og viser at det er den salvede rest av åndelige israelitter. De utgjør som klasse betraktet svaret på Jesu eget spørsmål: «Hvem er egentlig den trofaste forvalter, den kloke, som hans herre skal sette over sin tjenerstab for at han stadig skal gi dem deres tilmålte mat i rette tid?» (Lukas 12: 42, NW) De utgjør våre dagers større Eljakim. Det vil si, de utgjør den «forvalter»-klasse som er et motbilde til den trofaste og kloke Eljakim i kong Hiskias regjeringstid (745—716 f. Kr.), på den tiden da assyrerne gjorde invasjon i Juda land.

10. Hvorfor har den slave eller forvalter som utgjøres av resten av de åndelige israelitter, grunn til å være «lykkelig» ifølge Jesu profeti i Lukas 12: 43, 44?

¹⁰ Til tross for de veer som rammer kristenheten og den øvrige del av menneskeverdenen, er virkelig resten av den trofaste «forvalter»-klassen «lykkelig», slik Jesus selv forutsa med disse ord: «Lykkelig er denne slaven hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer!» Hvorfor? På grunn av det som Jesus videre sa: «Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt det han eier.» — Lukas 12: 43, 44, NW.

11. Hvordan sa Jehova ifølge Jesaja 22: 20, 21 at han skulle skifte ut Sjebna?

¹¹ Åndelig sett har det gått slik med den trofaste rest av åndelige israelitter som det gikk med Eljakim, Hilkias sønn, som etterfulgte den selvforherligende Sjebna som forvalter over kong Hiskias hus. Som Jehova sa til sin profet Jesaja: «Den dagen [da Jehova støter Sjebna bort fra hans stilling] vil jeg tilkalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn. Jeg vil kle ham i din [Sjebnas] drakt, spenne ditt belte om ham og legge den myndighet du har hatt, i hans hånd. Han skal være en far for innbyggerne i Jerusalem og folket i Juda.» — Jesaja 22: 20, 21.

12. Hvilken handling som Jesus Kristus har foretatt siden våren 1919, svarer dette til?

¹² Dette svarer til at Jesus setter den trofaste og kloke «forvalter»-klasse over alt det som hører til hans rike. Spesielt siden våren i etterkrigsåret 1919 er et nytt kapittel i religionshistorien blitt påbegynt. Da ble de som utgjorde resten av den trofaste og kloke «forvalter»-klassen, i likhet med Eljakim betrodd den verdighet å bekle stillingen som ambassadører for Jehova Guds opprettede rike med Kristus som konge. (2. Korinter 5: 20, NW) Som utøvere av denne stillingen har de bekjentgjort det opprettede rike «på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene». (Matteus 24: 14, NW; Markus 13: 10) Den allmektige Gud har billedlig talt rustet dem til å utføre denne viktige tjenesten ved å omgjorde dem med det «belte» som kjennetegner en forvalter eller hushovmester (hebraisk: sokhenʹ; gresk [Septuaginta]: oikonómos). — Jevnfør Sakarja 3: 1—7.

13. Når var det de som utgjør den sammensatte «forvalter»-klasse, drog bort fra Babylon den store, og hvem har denne «forvalter» også fått «myndighet» over?

¹³ Siden våren 1919 har Jehova Gud oppfordret hele sitt innviede folk til å dra bort fra «Babylon den store», den falske religions verdensrike. (Åpenbaringen 18: 2, 4) De som utgjør «forvalter»-klassen, drog lydig bort, og deres himmelske Herre, den usynlig nærværende Herren Jesus Kristus, har brukt dem som klasse betraktet til å gi alle dem som skal arve det himmelske rike, «deres tilmålte mat i rette tid». I denne henseende er Eljakim-klassen blitt som en «far» som sørger for alle dem som er et motbilde til «innbyggerne i Jerusalem og folket i Juda». Denne «myndighet» har Jehova ved Kristus gitt «forvalter»-klassen, og denne kollektive «forvalter» har på en trofast og klok måte utøvd denne «myndighet» til denne dag. Spesielt siden 1935 har den ’store skare’ av Kristi «andre sauer» hatt gagn av denne faderlige omsorg, i likhet med «innflytteren» som befant seg innenfor det gamle Jerusalems porter. — 2. Mosebok 20: 10; Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9—17.

14. Hvordan har ’forvalteren’ innfridd sitt ansvar i overensstemmelse med det forbilde som gikk ut på at «nøkkelen til Davids hus» ble lagt på Eljakims skulder?

¹⁴ Det er lagt et tyngende ansvar på Eljakim-klassen i vår tid i overensstemmelse med det som fremgår av Jehovas ord angående Eljakim på kong Hiskias tid: «Jeg legger nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne.» (Jesaja 22: 22) Den kollektive «forvalter»-klasse har vist seg verdig til å bære den kongelige «nøkkelen til Davids hus». Den har holdt seg våken for å kunne trygge de jordiske interesser til Guds messianske rike, som «Davids hus» var et forbilde på. Den har tatt vel imot dem som Herren har valgt å ta med blant de siste som hører med til resten av Rikets arvinger. I 1935 begynte den også å ta imot de symbolske «andre sauer» som det har behaget den gode Hyrde å samle til «én hjord» sammen med den salvede rest. Den har stengt døren for alle de utstøtte frafalne og dem som har forsøkt å snike seg inn for å forderve Jehovas vitner. — Jevnfør Åpenbaringen 3: 7.

15. Hva ble Eljakim sammenlignet med, hva skulle Jehova gjøre med ham, og hva skulle ’henges’ på ham?

¹⁵ Jehova profeterte videre om vår tids Eljakim-klasse og sa: «Jeg slår ham inn som en knagg på et sikkert sted. Han skal bli et æressete for sin fars ætt. På ham skal de henge [liksom på en knagg] hele tyngden av hans fars ætt, både spirer og blad, alle små kar, fra skåler til krukker.» — Jesaja 22: 23, 24.

16. Hvem kom Eljakim i stedet for, og hvilken tjeneste ble den motbilledlige Eljakim satt til å utføre for ’tjenerstaben’?

¹⁶ Den fast anbrakte «knagg» som disse husholdningsredskapene skulle henge på, var et bilde på Eljakim, den nye forvalteren som kom i stedet for Sjebna. Han hadde derfor fått ansvaret for serveringen av mat og drikke til dem som tilhørte kongens husstand. Utnevnelsen av Eljakim til denne tjenesten var et forbilde på at den større Hiskia, Jesus Kristus, skulle godkjenne den trofaste «forvalter»-klasse når han kom i sin herlighet, og at han skulle sette den over resten av sine medarvinger som fremdeles ville være på jorden, og la den forsyne ’tjenerstaben’ med den nødvendige «tilmålte mat i rette tid», enten det var store eller små mengder som skulle til. Det ville bero på hva slags fast føde eller drikke som skulle deles ut. Den «tilmålte mat» skulle selvfølgelig være fra Guds Ord. Men sett fra et annet bibelsk synspunkt var disse ’karene’ et bilde på Guds tjenere selv, som skulle ha forskjellige kvalifikasjoner når det gjaldt å tjene. — 2. Timoteus 2: 20—22.

17. Hvordan skulle Eljakim være et «æressete» for sin fars hus, og hvordan skulle hans fars «spirer og blad» ha gagn av dette?

¹⁷ Eljakim skulle bli et «æressete» for sin egen fars, Hilkias, ætt. Dette betyr at han ikke skulle føre vanære over sin fars ætt eller dens rykte, i motsetning til den tidligere forvalteren, Sjebna. Han skulle få en enda høyere stilling i kong Hiskias tjeneste. Alt dette fremgår av det at han skulle bli som et «æressete» eller en «herlighetens trone» (NW). Han skulle ikke sette seg ned som en konge som andre skulle tjene, men i egenskap av kongens tjener skulle han få myndighet innen det område som han nettopp var blitt tilvist. I en viss utstrekning skulle han representere Jerusalems konge og tale på vegne av ham. Det skulle ikke føre til vanære for «hans fars ætt», men i stedet kaste glans over hans fars hus, og det skulle holdes oppe som om det hang på en knagg som ikke var til å rokke. «Spirer og blad» av hans fars ætt skulle slippe å komme i vanry fordi deres gode navn og rykte var avhengig av Eljakim. Alle Eljakims slektninger kunne stole på at han ville representere dem på en ærbar og fordelaktig måte. Alle hans slektninger kunne regne med at han ville representere dem på en fin måte også etter at han hadde fått en høyere stilling. På denne måten ble hans avhengige slektninger oppmuntret til å tjene som «kar» i kongens tjeneste fordi de hadde god støtte i ryggen.

18. a) Hvem har i vår tid hatt et spesielt ansvar, og hvordan kan det sies å være et kongelig ansvar? b) Hvem er våre dagers «spirer og blad», og hva slags kar blir de sammenlignet med?

¹⁸ I våre dager har likeledes et tyngende ansvar hvilt på den trofaste «forvalter»-klassen. Dens kongelige ansvar er ærefullt, for det er knyttet til tjenesten for den konge Jehova nå har innsatt, Jesus Kristus. Det er et åndelig ansvar overfor alle som er beslektet med Eljakim-klassen i håpet om Riket, lik «spirer og blad» som utgår fra deres åndelige Far. De står i et avhengighetsforhold til eller ’henger’ på den knagg-lignende «forvalter»-klassen og kan selv sammenlignes med kloke, levende «kar» som kan brukes til å bringe matporsjoner av forskjellige størrelser til slike som er åndelig beslektet med dem. — 2. Timoteus 2: 20, 21; 2. Korinter 4: 7.

19. a) På hvilken kritisk tid ble Eljakim forfremmet til kongelig forvalter? b) Hvem var det Judas konge vendte seg til for å få hjelp i en truende situasjon?

¹⁹ I oldtiden, i det åttende århundre før vår tidsregning, ble Eljakim forfremmet til stillingen som kongelig forvalter i en kritisk periode for Jehovas forbilledlige rike i Jerusalem. Han hørte personlig de skremmende trusler som ble ropt ut av assyrerkongen Sankeribs utsending. Eljakim refererte dem for sin herre, kong Hiskia. Hiskia på sin side søkte sin Gud og henvendte seg ikke til Egypt for å få militær hjelp. Dette førte til at Jehova gav ham et særdeles styrkende svar gjennom sin profet Jesaja. Hva skjedde dernest som en oppfyllelse av Jehovas utfordrende budskap? Vi leser:

20. Hva gjorde Jehova da som en oppfyllelse av sitt kraftige budskap gjennom profeten Jesaja?

²⁰ «Så gikk [Jehovas] engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Da folk stod opp om morgenen, fikk de se alle de døde som lå der. Da brøt assyrerkongen Sankerib opp og drog hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive. En gang mens han knelte i bønn i guden Nisroks tempel, kom hans sønner Adrammelek og Sareser og hogg ham ned med sverd.» — Jesaja 37: 36—38; 2. Kongebok 19: 35—37.

21. a) Hva var Jehovas kamphandling i dette tilfelle et forbilde på? b) Hva står nå vår tids «forvalter»-klasse overfor, og hvor lenge og til hvem har denne klassen ropt ut en advarsel?

²¹ Jehovas kamphandling til fordel for sitt rike i Jerusalem på den tiden var et forbilde på en enda større gjerning, som han skal gjøre i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. Hans ødeleggelsesengel ved den anledning kommer til å være en erkeengel, den innsatte konge, Jesus Kristus, som har alle himmelens engler under sin kommando. (Åpenbaringen 16: 14—17; 19: 11—21) Resten av «forvalter»-klassen står overfor denne den største av alle kriger, som aldri skal bli gjentatt. Denne «forvalter»-klassen, som har ansvaret for «matforsyningen» fra Guds Ord, er blitt brukt til å rope ut en advarsel om den forestående «krig» på det sted som kalles Harmageddon, og dette har de særlig gjort siden 1919. I likhet med det som skjedde i forbindelse med Eljakim på kong Hiskias tid, står de overfor et nær forestående angrep fra den større ’assyrer’, Satan Djevelen, og hans horder. (Mika 5: 5, 6) De advarer trutt alle som hører til deres himmelske Herres husstand, og hele menneskeheten for øvrig.

22. Hvem har gitt akt på advarselen, og hvorfor finner de oppmuntring i det som skjedde med Eljakim og de andre innbyggerne i Jerusalem?

²² En internasjonal ’stor skare’ har gitt akt på advarselen og brakt den videre til atter andre. (Åpenbaringen 7: 9—17) De finner oppmuntring i det som skjedde med Eljakim, kong Hiskias forvalter, og med de andre innbyggerne i Jerusalem, for de unngikk å miste livet under de assyriske inntrengernes omfattende angrep. «Forvalter»-klassen nå i «endetiden» og den ’store skare’ av Kristi «andre sauer» kommer på lignende måte til å slippe å bli ødelagt sammen med den verdslige tingenes ordning i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. (Daniel 12: 4) Etter Jehovas seier ved denne anledning skal den større Sankerib, Satan Djevelen, og alle hans demonengler bli bundet i avgrunnen i de 1000 årene da den større Hiskia, Jesus Kristus, skal herske.

23. Når kommer det ikke til å være noen tvil om det rette svaret på det spørsmålet som ble stilt av Jesus i Lukas 12: 42?

²³ Så lenge det behager den regjerende Herre, Jesus Kristus, å fortsette å gjøre bruk av resten av den trofaste «forvalter»-klasse på jorden, kommer de til å dele ut den nødvendige «tilmålte mat» til de øvrige overlevende, den ’store skare’ av «andre sauer» som tilhører deres Herre. Alle velvillige mennesker bør arbeide for å få se virkeliggjørelsen av disse strålende framtidsutsikter og unngå å bli ’knust’ i Harmageddon i likhet med dem som står i avhengighetsforhold til den diskvalifiserte «knagg», Sjebna-klassen i kristenheten. (Jesaja 22: 17—19, 25) Lykkelige er alle de som har funnet fram til og holder fast ved det rette svaret på Jesu spørsmål: «Hvem er egentlig den trofaste forvalter, den kloke?» De bør fortsette å ta imot den nødvendige «tilmålte mat» i rette tid fra den «trofaste forvalter», den større Eljakim, i lojalitet overfor hans forvalterstilling. Den symbolske «knagg» er ifølge Guds forutviten slått inn på et «sikkert sted» for å bli der, med Guds hjelp. Heng derfor fast ved den, tillitsfullt og lojalt.

[Fotnoter]

Kan du som en repetisjon besvare disse spørsmålene?

◼ Hvem var Eljakim og Sjebna?

◼ Hvem representerer Eljakim og Sjebna i vår tid?

◼ Hvem er kong Sankerib og kong Hiskia et bilde på i vår tid?

◼ Hva gir Eljakim-klassen sin støtte, som en kontrast til det Sjebna-klassen har støttet?

◼ Hvem er «innbyggerne i Jerusalem og folket i Juda» et bilde på?

◼ Hvem foruten vår tids ’innbyggere i Jerusalem og Juda’ nyter godt av den omsorg Eljakim-klassen som en far viser?

◼ Hva er «Davids hus» et bilde på?

◼ Hvem er «knaggen» i Jesajas profeti, og hvem representerer han?

◼ Hva blir symbolisert ved det at denne «knaggen» blir et «æressete»?

[Bilde på side 25]

Den salvede rest og dens medarbeidere utgir VAKTTÅRNET over hele verden på mange språk