En eldgammel konflikt som snart vil ta slutt

IKKE lenge etter Alexander den stores død i 323 f. Kr. begynte en konflikt som har vart helt fram til vår tid. Virkningene av den har til en viss grad gjort seg gjeldende overalt på jorden. Burde vi ikke derfor hilse nyheten om at denne konflikten snart vil ta slutt, velkommen?

Det som er så spesielt med denne eldgamle konflikten, er at den ble forutsagt lenge før den begynte. I det sjette århundre før Kristus lot Jehova Gud en engel gjøre den hebraiske profeten Daniel kjent med begynnelsen til denne konflikten, forskjellige detaljer i forbindelse med den og avslutningen på den. I betraktning av at den skulle vare i mange hundre år, forstår vi at Daniel ikke kunne fatte den fulle betydning av det han fikk vite. Den engelen som ble valgt til å overbringe det profetiske budskapet, sa til ham: «Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.» — Dan. 12: 4.

Så sent som i det 19. århundre etter Kristus innrømmet oppriktige bibelstudenter at en god del av det Daniel skrev, fremdeles var en gåte for dem. Bibelkommentatoren Thomas Scott sa:

«I avslutningen gjorde engelen Daniel kjent med at denne profetien ville fortsette å være dunkel, som ’en forseglet bok’ som lite ville bli forstått av, ’inntil endens tid’; . . . Kjensgjerningene har vist at dette har vært tilfelle — det har alltid vært enighet om at mange av Daniels profetier byr på store vanskeligheter, og de har vært ’som gjemte ord’ selv for de troende i sin alminnelighet. . . . Nå i disse siste tider har mange gjort seg stor umake med å granske historien for å bevise de deler av disse profetiene som allerede er oppfylt, og ved å sammenligne dem med andre skriftsteder gjøre seg opp en mening om hva som ennå gjenstår å bli oppfylt — og derved er det blitt kastet mye lys over dem. Ettersom de skal bli mer og mer oppfylt, vil de bli bedre forstått; og framtidige generasjoner vil bli langt mer overrasket og lære langt mer av dem enn vi.» — Scott’s Bible Commentary, 1844, bind IV, side 700.

Det faktum at Daniels profetier ikke ble forstått i det 19. århundre, viser at verden ennå ikke hadde kommet inn i «endens tid». Men hvordan er det i dag? Befinner vi oss i «endens tid»? Hvis vi gjør det, burde den konflikten som ble forutsagt i Daniels bok, snart ta slutt.

For å forstå hvordan verdensbegivenhetene nå i det 20. århundre har oppfylt profetier som gjelder den konflikten som blir beskrevet i Daniels bok, må vi undersøke hvordan denne konflikten fikk sin begynnelse. Først da kan vi identifisere de parter som er innblandet i den.

Konfliktens begynnelse

Det ble sagt til Daniel: «Så skal det oppstå en veldig konge [Alexander, den første sønn av Filip (kongen over Makedonia), ifølge den syriske oversettelse], og han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. Men aldri så snart er han stått fram, så skal hans rike brytes i stykker og deles etter de fire verdenshjørner; det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke være så mektig som da han rådde; for hans rike skal omstyrtes og tilfalle andre enn dem.» — Dan. 11: 3, 4.

En tid etter Alexander den stores død ble det verdensrike han hadde bygd opp, som en oppfyllelse av disse profetiske ordene delt mellom fire av hans generaler, som hadde sikret sin maktposisjon omkring år 301 f. Kr. Selevkos Nikator overtok Mesopotamia og Syria. Kassander begynte å regjere over Makedonia og Hellas. Ptolemaios Lagos fikk herredømme over Egypt og Palestina. Lysimachos sikret seg herredømmet over Trakia og Lilleasia.

Den åpenbaring som ble gitt til Daniel fra dette punkt og framover, rettet i første rekke oppmerksomheten mot to konger, «Nordens konge» og «Sydens konge». Ettersom grunnleggeren av det selevkidiske dynasti, Selevkos Nikator, hadde herredømmet over området nord for Daniels folks hjemland, begynte han nå å spille rollen som «Nordens konge». I betraktning av hvor det rike Ptolemaios Lagos hersket over, lå i forhold til Daniels hjemland, begynte Ptolemaios Lagos å spille rollen som «Sydens konge». I årenes løp var det forskjellige personer som kom til å utgjøre «Nordens konge» og «Sydens konge». Disse ’konger’ eller herskermakter fortsatte ikke desto mindre å føre krig mot hverandre.

En forandring med hensyn til identitet

En viktig forandring med hensyn til ’Nordens konges’ identitet fant sted i det første århundre før Kristus. Dette skyldtes at den romerske general Pompeius i år 65 f. Kr. avsatte Antiokos XIII, som tilhørte det selevkidiske dynasti. Deretter, i år 64 f. Kr., ble Syria, det området som det selevkidiske dynasti hadde hersket over, en romersk provins. Dermed overtok Roma rollen som «Nordens konge».

Denne forandring med hensyn til ’Nordens konges’ identitet blir bekreftet av hvordan begivenheter som hadde tilknytning til Messias, på dette punkt utgjør en del av profetien om kampen mellom «Nordens konge» og «Sydens konge». Daniel 11: 20—22 sier:

«Og på hans [Nordens konges] plass skal det oppstå en som skal la en skattekrever dra gjennom rikets pryd; og noen dager etter skal han omkomme, men ikke ved vrede, heller ikke i krig. Og på hans plass skal det oppstå et foraktelig menneske, som de ikke har overgitt kongedømmets herlighet; men han kommer uventende og tilegner seg kongedømmet ved list og svik. Og de oversvømmende hærer skal oversvømmes av ham og tilintetgjøres, og likeså forbundsfyrsten.»

Det var det at «Nordens konge» sendte ut en «skattekrever» gjennom Romerriket, som la det hele slik til rette at Jesus som en oppfyllelse av profetien ble født i Betlehem. Legen Lukas skrev en historisk beretning om det som skjedde:

«Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.» — Luk. 2: 1—6.

Den 19. august i år 14 e. Kr. døde Augustus, ’hverken ved vrede eller i krig’, forholdsvis kort tid etter at han hadde gitt befaling om denne innskrivningen. Det ’foraktelige menneske’ som etterfulgte Augustus, var Tiberius. Det var under Tiberius’ styre at «forbundsfyrsten», Jesus Kristus, ble ’tilintetgjort’ i døden.

Vår tid

Profetien om «Nordens konge» og «Sydens konge» ble ikke fullt ut oppfylt på Romerrikets tid. Vi vet dette fordi profetien peker fram mot begivenheter som skulle finne sted i «endens tid». (Dan. 11: 40) Som vi allerede har vært inne på, forsto bibelforskere så sent som i det 19. århundre at denne perioden på det tidspunkt fremdeles hørte framtiden til. Det samlede vitnesbyrd fra Bibelens profetier og Bibelens kronologi viser at «endens tid» for verden begynte i 1914, det året da den første verdenskrig brøt ut. Mange historikere regner dette året som et vendepunkt i historien. Følgende spørsmål oppstår derfor: Stemmer det som Daniels bok sier om utviklingen i «endens tid», overens med det vi har opplevd i det 20. århundre, særlig siden 1914?

Vi leser om det som skulle skje: «I endens tid skal Sydens konge føre krig med ham, og Nordens konge skal storme fram mot ham med vogner og hestfolk og mange skip og falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem. . . . Han skal tilegne seg skattene av gull og av sølv.» — Dan. 11: 40—43.

Hva finner vi så når vi undersøker vår tids historie? Er det noen makter i vår tid som tilsvarer «Nordens konge» og «Sydens konge»? «Nordens konge» i gammel tid hadde herredømme over det området som lå nord for Daniels hjemland, som staten Israel i dag er en del av. Hvilken stormakt er det så som har herredømme over et stort område nord for dette? Er det ikke den kommunistiske blokk av nasjoner? Jo.

Når det gjelder «Sydens konge», kan vi spørre: Hvilken stormakt var det som hadde herredømme i Egypt i begynnelsen av det 20. århundre? Hvis du slår opp på «Egypt» i et hvilket som helst oppslagsverk, vil du få vite at det var Storbritannia. The World Book Encyclopedia sier for eksempel: «Sterke egyptiske krav om frihet fra britisk herredømme gjorde seg gjeldende under den første verdenskrig. Et mislykket opprør fant sted i 1919, året etter at krigen endte. Den nasjonalistiske bevegelse fortsatte å vokse, og Storbritannia ga Egypt uavhengighet i 1922. Egypt ble et kongedømme, men Storbritannia fortsatte å holde militære styrker der. I 1936 trakk britiske tropper seg tilbake fra hele Egypt bortsett fra Suezkanalsonen, hvor de ble værende for å beskytte vannveien.»

I betraktning av den nære forbindelse Amerikas forente stater har med Storbritannia, er det tydeligvis den angloamerikanske verdensmakt som har spilt rollen som «Sydens konge». Og har det ikke, slik det ble forutsagt i Daniels bok, vært ’krigføring’ mellom «Sydens konge» og «Nordens konge»? Har ikke denne ’krigføringen’ medført betydelige tap for den angloamerikanske verdensmakt? Tenk over følgende:

Da den annen verdenskrig endte, hadde den kommunistiske blokk av nasjoner, «Nordens konge», herredømmet over 18 prosent av jordens landområder, sju prosent av verdens befolkning. Men hvordan er situasjonen i dag? Hele 35 prosent av verdens befolkning, en fjerdedel av jordens landområder, er blitt underlagt den kommunistiske ’Nordens konges’ herredømme.

Hvordan kommer så denne konflikten til å ende? Kommer «Nordens konge» til å vinne herredømme over flere og flere områder, slik at han til slutt overtar ’Sydens konges’ territorium? Nei. Profetien viser at både «Nordens konge, og «Sydens konge» går sin ende i møte. Jehova Gud, som på forhånd visste om den vedvarende konflikten som ville oppstå mellom disse to kongene, har også forutsagt slutten på den. Konflikten kommer ikke til å ta slutt ved at nasjonene utkjemper en katastrofal verdenskrig, men ved at Guds utvalgte konge, fyrsten Mikael, Herren Jesus Kristus, går til handling. I Daniel 12: 1 sies det: «På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken.»

Den «trengselstid» som det tales om her, vil være en ’stor trengsel’ som vil gjøre ende på alt menneskelig herredømme, innbefattet det herredømme som blir utøvd av «Nordens konge» og «Sydens konge». Denne «store trengsel» vil også bane veien for Herren Jesu Kristi rettferdige styre. Gudfryktige mennesker som har stilt seg på fyrsten Mikaels side, vil unnslippe den kommende ødeleggelsen. (Matt. 24: 21, 22; Åpb. 7: 9, 14) De vil ha muligheter til å få leve på en jord fri for undertrykkelse, urettferdighet og krig, ja, på en jord hvor det ikke engang finnes sykdom og død. — Åpb. 21: 3, 4; Sl. 37: 9—11, 29.

I betraktning av det som ligger foran oss, vil vi spørre: Viser ditt liv at du ser fram til at denne eldgamle konflikten om kort tid skal ta slutt? Har du tatt de nødvendige skritt for å stille deg på Jesu Kristi, kongers Konges, side? Hvis ikke du har gjort det, vil vi oppfordre deg til å undersøke Bibelen og sette deg inn i hva du må gjøre for å komme i et godkjent forhold til Gud. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg og dele med deg det de har lært ut fra Bibelen.

[Kart på side 365]

(Se den trykte publikasjonen)

Sydens konge

Nordens konge