til avtalt tid eller gjerne før. Det er kanskje en liten ting, og du mener at det ikke har noen betydning om du beholder den, men hva ville skje om du forsøkte å låne selv en liten pengesum av en bank uten å betale den tilbake i tide? — Sl. 37: 21.

I de kristne menigheter er det noen som er utnevnt til å ta seg av de pengene som trengs for å betale utgifter. Det å bruke disse pengene på seg selv, uansett hvor lite det er, er uærlig. Selv om en er fullstendig uten penger, må en aldri bruke penger som ikke tilhører en, uten å ha eierens samtykke. Dette er ikke noen ubetydelig sak. Judas iskariot misbrukte penger som var betrodd ham, og ble brennemerket som «tyv». (Joh. 12: 6) Han fikk en brå død etter å ha mistet Guds gunst.

Av og til gjør en noe som en skammer seg over. En føler at andre ville se ned på en hvis de visste om det. Vi er selvfølgelig ikke forpliktet til å gjøre kjent de personlige anliggender i vårt liv for alle, men de kristne har ikke lov til å redde sitt skinn ved å lyve hvis en sak kommer fram for menighetsutvalget, og de blir anmodet om å fortelle sannheten.

En må være klar over at det å være uærlig i smått fører til at en blir uærlig i stort. En venner seg gradvis til større overtredelser hver gang en ikke kan motstå å begå små overtredelser. Jesus sa: «Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter? Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noe til eget eie?» — Luk. 16: 10—12.

Hvis du elsker Gud, og hvis du ønsker å leve i hans rettferdige, nye tingenes ordning, vil du ønske å være ærlig og gjøre det som er rett. «For den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra å tale svik; han gå av veien for ondt og gjøre godt.» — 1 Pet. 3: 10, 11.

Ja, vær ærlig i alt! Da vil du også kunne si med apostelen Paulus: «Vi stoler på at vi har en god samvittighet når vi ønsker å oppføre oss ærlig i alt.» — Heb. 13: 18, NW.

Han fikk sine spørsmål besvart

• Et av Jehovas vitner i Michigan i USA fortalte nylig denne opplevelsen på et områdestevne: «For noen måneder siden kom en ung mann inn i Rikets sal i Cassopolis og overvar møtene. Etterpå ønsket jeg ham velkommen. Et bibelstudium ble startet i brosjyren ’Se, jeg gjør alle ting nye!’ Det er interessant å merke seg hva som førte til at denne mannen kom til Rikets sal.

«Han arbeider på en campingvognfabrikk, og for en tid siden fikk to unge vitner som er heltidsforkynnere, deltidsarbeid på den samme fabrikken. Vitnene ble satt til å arbeide på den samme avdeling som denne unge mannen. De satte et godt eksempel i sitt arbeid og forkynte bestandig for ham når det var mulig, uten at det gikk ut over deres arbeid. Den unge mannen spottet, men det de sa, gjorde likevel et visst inntrykk på ham. Kort tid senere ble han interessert i noe litteratur som Syvendedagsadventistene hadde levert ved hans dør. Hans mor hadde dødd, og nå var han mer interessert i Bibelen. Jo mer han studerte Syvendedagsadventistenes litteratur, desto flere spørsmål dukket opp i hans sinn. Han var på utkik etter noen som kunne besvare dem. Han bestemte seg så for å snakke med de to vitnene som han arbeidet sammen med. I løpet av de neste månedene drøftet han mange spørsmål med vitnene når de hadde en pause. Undertiden hendte det at drøftelsene fortsatte etter at arbeidstiden var slutt. Senere innrømmet denne mannen: ’Alt jeg hadde lært og brukt for å bevise riktigheten av den forståelse jeg hadde fått gjennom mitt personlige studium, var Jehovas vitner i stand til å motbevise med noen få skriftsteder, og de ga meg i stedet så logiske forklaringer at en måtte være et spebarn hvis en ikke kunne forstå det.’

«Tiden gikk, og det ene av vitnene begynte å arbeide et annet sted, og det andre flyttet til Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn i New York. Den sistnevnte forkynneren ga ham imidlertid en av Selskapet Vakttårnets bibelstudiebøker. Han leste denne boken tre ganger, og han mente da at tiden nå var inne til at han burde gå til Rikets sal og besøke Jehovas vitner for å lære mer. Han er nå regelmessig til stede på møtene, og han sier at han er overbevist om at han har funnet sannheten.»