Ingen lindring for den rike, men trøst til den fattige

1. Hvordan er de første nå sist, og de siste nå først?

KRISTENHETENS presteskap og religiøse ledere tok det for gitt at de, liksom «den rike mann», sto først i rekken når det gjaldt å komme inn i Riket, og at de var sikre på det. Nå etter 1919 e. Kr. finner de at de står sist, og er drevet helt vekk fra Rikets privilegier. Men de derimot som de foraktet og mente var de siste som hadde noen sjanse til å komme inn i Guds rike, levningen av tiggeren Lasarus-klassen, de kan nå som de første nyte Rikets privilegier ved «Jehovas bord» som Hans vitner. De faktiske forhold beviser at det er slik. Det er dem Rikets interesser nå er betrodd til. De tar seg samvittighetsfullt av dem ved å lyde Kristi befaling om å forkynne dette evangelium om Riket for hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag.

2. Hvordan erfarte Lasarus-klassen en forandring som var lik Jobs og lik den forandring de «to vitner» i Åpenbaringens 11. kapitel erfarte?

² Det religiøse presteskapet stilte dem i et falskt lys og anklaget dem løgnaktig for å være hykleriske syndere. Den ribbede og syke Job ble anklaget for det samme av sine tre selvrettferdige venner. Denne levning av Lasarus-klassen har nå erfart en herlig forandring i sin tilstand. Det ligner på den forandring Job erfarte da han, nesten død og tilsynelatende hjemsøkt av Gud, ble helbredet og fikk forlenget sitt liv med 140 år, ble velsignet med dobbelt så meget som han hadde før, ble gjenforent med sin hustru og velsignet med syv sønner og tre vakre døtre akkurat som før. (Job 42: 10—17) De som tilhører levningen av Lasarus-klassen, lå engang som om de skulle vært døde og uvirksomme, lik de «to vitner» i Åpenbaringens 11. kapitel. «Den rike mann»-klassen dro fordel av den første verdenskrigen og skremte dem og fikk dem manøvrert inn i en dødlignende uvirksomhet hva Jehovas vitnearbeid angikk. De lå som «lik» på den brede veg i den store by, kristenheten, det moderne Sodoma! Men i 1919 begynte Guds ånd å gjenreise dem til liv i hans tjeneste forat de skulle være hans vitner og sendemenn for Riket. De fikk derved den større Abrahams, Jehova Guds, gunst, og fikk hans innbydelse: «Stig opp her!» De tok imot denne innbydelse til å bli levende i hans opphøyde tjeneste i himlenes rikes interesse. Om det sier Åpenbaringen 11: 12: «Og de steg opp til himmelen i skyen, og deres fiender så dem.»

3. Hvor ser «den rike mann»-klassen at disse «to vitner» er, og hvor befinner de seg selv i motsetning til dette?

³ Ja, deres fiender, «den rike mann»-klassen i kristenheten, så at de nøt disse kongelige privilegier ved «Jehovas bord», på plassen foran Abrahams bryst, mens de selv var kastet utenfor og var nektet disse anledninger til å tjene Riket. De er blitt overlatt til mørket, tristheten og desperasjonen i denne verden, som har fått sine nasjoner sammen i en selvisk allianse for å skape verdensfred. Der gråter de og skjærer tenner fordi forholdene er blitt vendt mot dem og til gunst for Jehovas vitner. De er som de er døde og begravd i Hades (eller dødsriket, graven) hva Guds godkjente tjeneste angår, og likevel pines de over å se hvordan levningen av Lasarus-klassen er tatt inn i denne tjenesten og blir brukt i den på en så fremtredende måte verden over. Gud har holdt borte fra dem sitt budskap, som trengs så sårt, og de lider under en åndelig «hunger .... etter å høre [Jehovas] ord» blant seg. — Amos 8: 11.

4, 5. Hvordan befinner de seg som i brennende pine?

⁴ De ser at de selv er langt borte fra plassen foran brystet til den større Abraham, Jehova Gud. Og liksom de jødiske prester og religiøse ledere ble pint av Jesu og hans disiplers budskap og virksomhet, så blir også kristenhetens ledere og store menn pint ved å legge merke til og føle Jehovas vitners virksomhet. De ser at hundretusener gir akt og slutter seg til Lasarus-klassen, akkurat som Job fikk en stor familie på ti nye barn da han hadde kommet seg etter det som tilsynelatende var Guds mishag, men som skyldtes Satans renkespill. Det budskap Jehova sender ut gjennom sine vitner, er lik en flammende ild mot «den rike mann», religionslederne: «Er ikke mitt ord som en ild, sier [Jehova].» (Jer. 23: 29) Den virksomhet Lasarus-klassen utfolder i arbeidet med å proklamere Jehovas hevns dag, er for dem som den gresshoppeplagen som ble forutsagt i Åpenbaringen 9: 1—11 og Joel 2: 1—11.

⁵ Disse «gresshopper» er hæren av Jehovas vitner, og hva angår den virkning de har på kristenhetens «rike mann»-klasse, sier Åpenbaringen 9: 5—7, 10, 11: «Det ble gitt dem [gresshoppene] at de ikke skulle drepe dem, men pine dem i fem måneder, og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske. Og i de dager skal menneskene søke døden og ikke finne den, og stunde etter å få dø, og døden skal fly fra dem. Og gresshoppenes skikkelse var lik hester, rustet til krig, .... Og de har stjerter som skorpioner, og brodder, og i deres stjerter ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder. Til konge over seg har de avgrunnens engel; på hebraisk er hans navn Abaddon [ødeleggelse], og på gresk har han navnet Apollyon [ødelegger].» Intet under at det overalt omkring i kristenheten blir gjort forsøk på å ødelegge Jehovas vitner.

EN BØNN OM LINDRING BLIR AVVIST

6. Hvordan tiltaler de Abraham, og hvorfor?

⁶ Merk deg nå at det neste lignelsen forteller om den rike mann som er i Hades og i pine, har fått sin oppfyllelse nå i avslutningen på tingenes ordning. «Så ropte han og sa: ’Far Abraham, ha barmhjertighet med meg og send Lasarus for å dyppe sin fingerspiss i vann og svale min tunge, for jeg pines i denne flammende ild.’» (Luk. 16: 24, NW) Det jødiske presteskapet ropte: «Far Abraham!» for å be om hans gunst som hans naturlige ætt. De var hans naturlige etterkommere, og hadde ventet en bedre behandling fra Gud enn den de fikk, fordi de sto i et naturlig slektskapsforhold til «Guds venn» fra fortiden. Ja, om de bare kunne få lindring fra Gud på grunn av dette slektskapsforholdet! Og på samme måte er det med deres motstykke i vår tid, kristenhetens religionsledere. De tiltaler nå den større Abraham, Gud, som «Far», og ber ham om å vise dem barmhjertighet i den forpinte tilstand de er.

7. Hva ligger det i deres bønn om å få Lasarus sendt for å svale deres tunge?

⁷ Hvis Jesus ikke fortalte en lignelse, men den «flammende ild» var bokstavelig, hvor tåpelig ville det ikke da ha vært at den rike mann ba om at Lasarus måtte dyppe sin finger i vann for å svale den rike manns tunge! Men hvordan kunne Lasarus-klassen gi lindring til «den rike mann»-klassen nå? Jo, med en dråpe av sannhetens vann som ville forfriske det religiøse presteskap i deres åndelige smerte og pine. Hvordan kunne det bli gjort? Bare ved at Lasarus-klassen sluttet å forkynne «hevnens dag fra vår Gud» og holdt opp med å avsløre den hykleriske religion og med å avsi Jehovas brennende dommer mot kristenheten. De vil derfor at den større Abraham skal få dem han har på plassen foran sitt bryst, til å gå på akkord. De skulle ikke forkynne den nakne sannhet, men i stedet forkynne det som er behagelig for det religiøse presteskap og får dem til å ta seg bedre ut i folks øyne. Det ville bety: Gjør ikke det som Jehova befalte profeten Jeremias, som var et bilde på hans vitner i dag: «Alt det jeg byder deg, skal du tale. .... Og de skal stride mot deg, men ikke få overhånd over deg; for jeg er med deg, sier [Jehova], og vil redde deg.» Derved taler «den rike mann»-klassen på samme måte som den israelittiske presten Amasja talte til profeten Amos, men de får et utilfredsstillende, pinefullt svar, lik det svar Amos ga til Amasja. — Jer. 1: 7, 19; Amos 7: 10—17.

8. Hvordan tiltaler Abraham dem i sitt svar, og hvorfor?

⁸ Hva svarer nå den større Abraham? Lignelsen sier videre: «Men Abraham sa: ’Barn, husk at du fullt ut fikk dine gode ting i din levetid, men Lasarus fikk i tilsvarende grad det som var skadelig. Nå har imidlertid han trøst her, men du er i pine. Og foruten alt dette, så er det lagt en stor avgrunn mellom oss og dere, så de som ønsker å gå over herfra og til dere, kan det ikke, og heller ikke kan dere komme over derfra og til oss.’» (Luk. 16: 25, 26, NW) Fordi det jødiske presteskap var naturlige etterkommere av Abraham, kunne han med rette tiltale dem som «Barn!» Men dette bare fordømte dem, for til tross for at de var hans naturlige avkom, hadde de altså med overlegg forkastet den guddommelige gunst og var kommet under Guds fordømmelse. Det er altså fordi de bekjenner å være Guds barn, at den større Abraham tiltaler disse klagende religionslederne, «den rike mann», som «Barn!» på samme måte som Josva talte til urostifteren Akan da denne sto tiltalt og det gjaldt livet for ham. (Jos. 7: 19) De er i samme stilling som et barn som med rette bør straffes. Salme 82: 6, 7 sier til dem: «Jeg har sagt: I er guder, og I er alle den Høyestes sønner. Men sannelig, som mennesker skal I dø, og som en av fyrstene skal I falle.» Den «flammende ild» de nå opplever, er bare et forhåndsvarsel om den ødeleggelse som venter dem. Men Gud forsvarer og redder de fattige og trengende, og frelser dem fra de ugudeliges hånd. — Salme 82: 1—4.

9. Hvordan fikk de de gode ting ’i sin levetid’?

⁹ «I din levetid!» Ja, i den rike manns tid før Guds dom kom, over det naturlige Israel den gang og over kristenheten nå fordi Guds rike ble opprettet og Jesus Kristus ble gjort til «hovedhjørnesten» i dette kongelige byggverk. Før «den rike mann», religionslederne, ble avslørt som døde og begravd for Gud, brydde de seg lite om menneskenes virkelige åndelige behov. De skaffet seg et godt levebrød ved sitt geistlige yrke, og søkte ære og verdslig respekt og levde et lett og ubekymret liv. De ga folk meget liten forstand fra Bibelen, og gikk ikke ut for å lete etter bortkomne får. De tidde stille om deres undertrykkere og undertrykkelse, og lot dem bare håpe på at de skulle få lindring og trøst i himmelen. På samme vis er det med «den onde slave»-klassen. De søker også bare sin egen himmelske frelse, og overlater til de «andre får» å greie seg på egen hånd inntil Millenniet kommer. De tilbyr ikke nå å gi hjelp til disse fårene, så de kan unnslippe verdenstrengselen i Harmageddon og komme levende inn i Millenniet. (Matt. 24: 48—51) «Den rike mann», religionslederne, har derfor tatt til seg dette livs gode ting, og har også reservert de gode ting i Bibelen for seg selv. Men nå er det for alltid slutt med den tiden, og de er alvorlig foruroliget, desillusjonert og i stor pine.

10, 11. a) Hvordan fikk Lasarus-klassen «det som var skadelig»? b) Men hvordan blir de nå trøstet, og hvem blir det sammen med dem?

¹⁰ I den tiden da kristenhetens religiøse klikk var i sin velmakt, fikk Lasarus-klassen «det som var skadelig», og det fikk de stort sett fra «den rike mann»-klassen, religionslederne. Folk som ga dem litt lindring og hjelp, ble sett ned på som hunder som kom og slikket deres sår. Man fikk det til å se ut som om de var åndelig syke og var utstøtt, under Guds forbannelse, «som de som intet har», lik tiggere. (2 Kor. 6: 8—10) Men etterat Gud nå har vendt opp ned på forholdet og vist hvem han virkelig begunstiger og har tatt til sitt bryst, føler de seg trøstet. De blir naturligvis fremdeles baktalt og voldsomt forfulgt av «den rike mann»-klassen, men de blir trøstet med Guds trøst og oppkvikket og fornyet av de gode ting fra hans bord. De eter, drikker, gleder seg, jubler av hjertens lyst og blir velsignet, mens «den rike mann», religionslederne, hungrer, tørster, skammer seg, skriker og hyler av sorg, etterlater sitt navn til en forbannelse og står ansikt til ansikt med ødeleggelsen. (Es. 65: 13—16) Det er liksom da Job ble helbredet og trøstet, og hans familie, slekt og venner kom tilbake igjen.

¹¹ Levningen av Lasarus-klassen er åndelige jøder. Vi ser nå at «ti menn av alle hedningefolkenes tungemål» griper fatt i deres «kappefall» og går sammen med dem til Jehovas teokratiske organisasjon. (Sak. 8: 20—23) De ligner Jobs brødre, søstre og gamle kjente som kom for å trøste ham, og de er også lik de vakre barna som han fikk i sin alderdom. (Job 42: 11; se også The New World, sidene 364, 365) De er de «andre får» som Jehovas rette Hyrde, Jesus Kristus, fører sammen med Lasarus-levningen, så de derved blir gjort til én hjord under én Hyrde. På denne måten blir også disse «andre får» fortrolige ledsagere av levningen og kommer inn i den større Abrahams gunst, på plassen foran hans bryst, og de får del i de «gode ting» og den trøst som levningen nå får. (Joh. 10: 16) De er de første av den jordiske klasse som får velsignelser fra den større Abraham gjennom hans Ætt, Jesus Kristus, og Kristi legeme av medarvinger.

EN STOR AVGRUNN

12. Hva er den store avgrunn et bilde på? Hvilken lindring forbyr den å gi?

¹² Men denne ’store avgrunn’! Den rike mann hadde ikke tenkt på den da han ba Abraham om å få lindring. De som er der han befinner seg, kan ikke komme over den og tvinge seg inn på plassen foran Abrahams bryst. Lasarus-klassen kan heller ikke forlate plassen foran Abrahams bryst og gå over avgrunnen og lindre «den rike mann»-klassen. Avgrunnen er et bilde på Guds dom, som ikke kan omgjøres og som atskiller de to klasser. Den forbyr å gi barmhjertighet eller lindring til kristenheten. Dette system er oppgitt siden det traff sitt valg etter den første verdenskrig. Det stilte seg da imot Guds opprettede rike og tok parti for den internasjonale sammensvergelse som ville regjere jorden ved hjelp av mennesker i trass mot Hans rettmessige overhøyhet og i strid med hans konge Jesus Kristus, som han satte på tronen i 1914 for å herske midt iblant sine fiender. Kongen Jesus Kristus sier til «den rike mann»-klassen: «Slanger, hoggormyngel, hvordan skal dere kunne flykte fra Gehennas dom?» (Matt. 23: 33, NW) Riket er kommet for å herske i triumf. Nå må denne verden, kristenheten og dens religiøse makter innbefattet, overgis til ødeleggelsen. Den «rike mann»-klassen er lik Esau, som solgte sin førstefødselsrett av selviskhet og flyttet til Seir-fjellet. Da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for, «selv om han alvorlig søkte en forandring i sinnet [hos Isak] med tårer, fant han ikke rom for det». — Hebr. 12: 16, 17, NW; 5 Mos. 2: 1—5; Esek. 35: 1—15.

13. Hvilket atskillelsesarbeid som hindrer forbrødring, har foregått?

¹³ Betingelsene for å bli adoptert som medlemmer av Abrahams ætt etter Guds løfte kan ikke tilsidesettes. Den velsignede klasse som skal inn i Riket, er nå omtrent fulltallig. Det er nå bare en levning igjen på jorden som er bestemt for Riket. «Den rike mann» har ikke oppfylt disse teokratiske betingelser og krav, men har valgt denne verdens visdom. De som etter hans synspunkt var de siste, er nå de første som har del i Rikets interesser, og de som etter den alminnelige mening var de første, er nå de siste. De to klasser kan ikke smelte sammen, det kan ikke være noen forbrødring mellom dem! «Gå ut fra henne, mitt folk,» roper den guddommelige røst fra himmelen, «rør ikke ved noe urent!» Lasarus-levningen har forlatt den babyloniske verden og dens religiøse forvirring, forat de kan være rene så de kan bære de kar som brukes ved tilbedelsen av Jehova. Gud er bestemt på å holde sitt folks organisasjon ren nå. Det er bare det som er ekte som blir bevart der; alle hyklere blir kastet ut. Den rike mann kan ikke føres inn i strid med Jehovas forordning. Men nå i denne korte perioden da Gud viser tålmodighet før verdensødeleggelsen i Harmageddon, hører de «andre får» den rette Hyrdes røst idet han lar den guddommelige befaling om å gå ut av det verdslige Babylon, lyde. De gjør det, flykter til det oppreiste Signal som Jehovas rike er, og får komme inn i den ene hjord under hans kongelige Hyrde. Hyrden stiller disse får på sin høyre side og skiller dem fra «gjetene». Guds doms uoverstigelige avgrunn tillater ikke noe fellesskap mellom trofaste personer og dem som i vantro forkaster Riket.a «Dine dommer er et stort dyp.» — Salme 36: 7.

EN BØNN FOR DE FEM BRØDRE

14. Hvem er «den rike mann»-klassens far? Hvordan ble dette vist?

¹⁴ «Den rike mann»-klassen har sine egne idéer om menneskenes frelse. «Da sa han: ’I så fall ber jeg deg, far, å sende ham til min fars hus, for jeg har fem brødre, så han kan gi dem et grundig vitnesbyrd, så ikke de også skal komme i dette pinestedet.’» (Luk. 16: 27, 28, NW) Han kaller fremdeles Abraham for «far», men han bekjenner at han står i et nærmere slektskapsforhold til en annen far, og at han har fem brødre. Jesus sa til denne klassen hvem denne far er: «Hvis dere er Abrahams barn, gjør da Abrahams gjerninger. .... Hvis Gud var deres Far, ville dere elske meg, for fra Gud kom jeg og er her. Dere er fra deres far Djevelen, og dere ønsker å gjøre deres fars lyster. Han var en manndraper da han begynte, og han sto ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham.» (Joh. 8: 39, 42, 44, NW) «Den rike mann»-klassen viser derfor hvem de virkelig et sønner av ved at deres gjerninger ligner Djevelens gjerninger.

15. Hvem representerer den rike manns «fem brødre»?

¹⁵ «Den rike mann» og hans fem brødre utgjør tilsammen seks. Dette er et tall som kjennetegner ufullkommenhetens og syndens organisasjon, fiendeorganisasjonen. (1 Sam. 17: 4, 7; 2 Sam. 21: 20; Åpb. 13: 18) De er derfor den store Slanges synlige ætt, og Jesus kalte dem også for det. (1 Mos. 3: 15; Matt. 23: 33; 3: 7) De fem brødre representerte den gang alle «den rike mann»-klassens jødiske brødre, alle naturlige israelitter som hadde samme innstilling, ånd og far. Av naturlig herkomst var de Abrahams ætt, men de var ikke den større Abrahams åndelige sønner eller Kristi brødre. Nå ved verdens ende er de et bilde på alle dem i kristenheten som kaller seg kristne og som står sammen med de religiøse ledere, følger deres ledelse og handler lik gjeter mot levningen av Kristi brødre. Deres gjerninger røper hvem som er deres far. — 2 Tim. 2: 25, 26.

16, 17. a) Hva innrømmer den rike mann angående Lasarus? b) Hva er det han virkelig ønsker Abraham skal la Lasarus gjøre for hans brødre?

¹⁶ Den rike mann innrømmer at Lasarus er et vitne for Jehova når han sier: «Så han kan gi dem et grundig vitnesbyrd.» Er det så å forstå at den rike mann her anerkjenner Lasarus-klassen av Jehovas vitner, og ber om at hans fem brødre også må bli hjulpet til å bli Jehovas vitner? De kjensgjerninger som oppfyller lignelsen, tyder ikke på det. Det den rike mann virkelig ønsker, er at den større Abraham skal sende Lasarus vekk fra plassen foran sitt bryst, for å forkynne for hans brødre på en slik måte og med et slikt budskap at ikke de også blir avslørt som døde for Gud. Budskapet skulle ikke bringe dem i åndelig pine. Det skulle tvert imot gi dem en falsk forvissning om at de fremdeles har Guds gunst, og at de hviler lik Lasarus ved den større Abrahams bryst med utsikt til å få alle de lovte velsignelser i den nye verden.

¹⁷ Våre dagers «rike mann»-klasse vil det samme som sine forgjengere i apostlenes dager. De vil at Gud skal få sine vitner til å forandre sin uortodokse måte å forkynne på og også forandre sitt budskap. Demp ned dette budskapet om «hevnens dag fra vår Gud» og hold opp med å ’omstyrte de sterkt rotfestede ting’, nemlig villfarelser, falsk religion og vennskap med verden. «Den rike mann» vil at hans brødre i hans fars organisasjon skal bli spart for den pine han blir utsatt for ved forkynnelsen av Guds rene ord, som avslører deres hykleri og verdslighet. Deres bønn er derfor egentlig rettet til deres virkelige far, Satan Djevelen, og går ut på at han skal beseire Lasarus-klassen og gjøre dem til en del av denne verden og få dem til å gå på akkord med «den rike manns» organisasjon. Da kommer de ikke til å pine utro kristne.

18. Hva svarte så Abraham? Hva betydde hans svar?

¹⁸ «Men Abraham sa: ’De har Moses og profetene; la dem høre på dem.’» (Luk. 16: 29, NW) Dette viser at det bare var jødiske mennesker Jesus talte om på den tiden da han kom med lignelsen, for de hedenske folkeslagene hadde ikke den gang den mosaiske lov og «profetene» eller den andre del av de hebraiske skrifter som begynte med «salmene».b Abrahams svar viste at han ikke var enig i den rike manns anmodning angående Lasarus. Lasarus-klassen skulle heller ikke få lov til å ta vekk «Moses og profetene» eller ignorere dem eller ta fra eller legge til dem. De skrifter de allerede hadde, måtte stå uten forandring eller kompromiss. «Den rike mann»-klassen og deres «fem brødre» i dag har ikke bare «Moses og profetene», altså de hebraiske Skrifter, men også Kristi disiplers greske skrifter. «Den rike mann»-klassen hadde ikke gitt nøye akt på disse skriftene og rettet sitt liv og sin lære etter dem. Derfor led han. Men hvis nå de «fem brødre» eller andre som tilhører den religiøse del av Djevelens organisasjon, hører på disse skrifter og innretter sitt liv etter dem, da og bare da vil de unngå å komme inn i «den rike manns» håpløse, pinefulle tilstand.

DET FORLANGES ET TEGN

19. Hvordan blir Abraham motsagt av den rike mann? Hva er det han i virkeligheten vil skal skje?

¹⁹ Den rike mann mener han har bedre greie på sakene enn den større Abraham. «Da sa han: ’Å nei, far Abraham, men hvis noen fra de døde går til dem, vil de omvende seg.’» (Luk. 16: 30, NW) Han motsier altså Gud: «Moses og profetene» er ikke nok. Han innrømmer at hans brødre har behov for omvendelse, men han vil at deres omvendelse skal komme i stand ved et tegn og ikke ved at de gir akt på de skrifter Jehovas vitner forkynner. Han viser at han er lik en «ond og utuktig generasjon» som «fortsetter å søke etter et tegn». Ja, «jødene ber om tegn og grekerne ser etter visdom». (Matt. 16: 1—4; 12: 38, 39, NW; Luk. 23: 8; Joh. 4: 48; 1 Kor. 1: 22, NW) Han vil at hans brødres omvendelse skal foregå ved dette tegn uten moseloven og «profetene», som om et tegn skulle være et uunnværlig tillegg til dem og de ikke skulle være nok i seg selv. Gi dem et fryktinngytende tegn, og ta ikke bort tradisjonene til de religiøse eldste og forskriftene fra mennesker som overtrer Guds befalinger og gjør hans ord ugyldig. (Matt. 15: 1—9) Denne klassen i Hades insisterer derfor på å frelse menneskene på sin egen måte, en måte som fritar dem fra å pines av Lasarus-klassen.

20. a) Hva er det vår tids «rike mann»-klasse ønsker Lasarus-klassen skal gjøre? b) Hva er det her som viser at dette er en lignelse?

²⁰ Den geistlige «rike mann» i dag ønsker ikke å skille seg av med religiøse tradisjoner, eldgamle seremonier og hedenske filosofier, som de har gjort hellige og tatt inn i sine religiøse systemer og læresetninger. De lar folk ha Bibelen, men de anbefaler ikke sine menigheter den rene lære i «Moses og profetene» og i den øvrige del av de inspirerte skrifter som ble skrevet for å vise hvordan «Moses og profetene» ble oppfylt. De ønsker ikke at Jehovas vitner, Lasarus-klassen, skal anbefale folk å lese i den hellige skrift, og avsløre de religiøse tradisjoner, seremonier og filosofier. Nei, men la Gud, den større Abraham, gi et overnaturlig tegn som vil vise om Lasarus-klassen er sann eller falsk, og som ikke vil føre til slik pine for den rike manns «fem brødre». Igjen ser vi at det må være en lignelse Jesus fortalte. For hvis alt dette var bokstavelig, hvordan kunne da den rike mann be den døde Abraham om å sende Lasarus tilbake fra de døde, når Abraham selv er død og ikke engang kan oppreise seg selv, for ikke å tale om andre? Det er Gud «som gjør de døde levende». (Rom. 4: 17) Men vil den større Abraham gjøre noe mirakuløst med Lasarus-klassen av Jehovas vitner, så de kommer til å gjøre sterkere inntrykk på den rike manns «fem brødre»?

21. Hva svarte Abraham, og hvordan talte Jesus på andre steder i samsvar med dette?

²¹ «Men han sa til ham: ’Hvis de ikke hører på Moses og profetene, vil de heller ikke bli overtalt om noen står opp fra de døde.’» (Luk. 16: 31, NW) De kommer derfor ikke til å få et tegn etter de retningslinjer de selv trekker opp. Dette stemmer med det Jesus sa på et annet sted: «En ond og utuktig generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men intet tegn skal bli gitt den uten profeten Jonas’ tegn. For liksom Jonas var i den store fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens indre i tre dager og tre netter. .... se! her er noe mer enn Jonas.» (Matt. 12: 39—41, NW) Han bedømte deres religiøse innstilling korrekt da han sa: «Uten at dere ser tegn og under vil dere slett ikke tro.» Og han viste at han var enig i det Abraham sa, da han uttalte: «Dere ransaker Skriftene, for dere tror at dere ved hjelp av dem skal få evig liv; og det er nettopp de som bærer vitnesbyrd om meg. Og enda vil dere ikke komme til meg for å få liv. .... Tro ikke at jeg skal anklage dere for Faderen; det er én som anklager dere, Moses, som dere har satt deres håp til. Hvis dere virkelig trodde Moses, ville dere tro meg, for han skrev om meg. Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro det jeg sier?» — Joh. 4: 48; 5: 39, 40, 45—47, NW.

22. Hva er det eneste Lasarus-klassen kan gi «den rike manns» fem brødre? Hva er vanskeligheten for de sistnevnte?

²² Alt Lasarus-klassen kunne gi dem ville være «Moses og profetene» og budskapet om den oppstandne, Jesus Kristus. Men ikke noe forfalsket, oppblandet budskap! Hvis du ikke også tror på Moses og «profetene» og «salmene», kan du ikke virkelig tro på budskapet om den oppstandne og nå også på budskapet om hans opprettede rike, for de kristne greske skrifter er basert på de hebraiske skrifter. De gamle hebraiske skrifter finner også sin oppfyllelse i de kristne skrifter og i våre dagers kjensgjerninger i forbindelse med hans rike. Hvis du ikke vil tro «Moses og profetene» ganske enkelt fordi de er sanne, da vil du heller ikke tro på grunn av et menneske som er blitt gjort levende for Guds gunst og som hviler i hans gunst, en som ikke lenger er en åndelig tigger, men et aktivt vitne for Jehova. Foruten at Lasarus-klassen ble opplivet på en slik åndelig måte, så sto Jesus virkelig opp fra de døde og sendte ut sine vitner, først til jødene og så til folkeslagene. (Ap. gj. 10: 40—42) Som vitner for Jehova går nå hans etterfølgere ut og forkynner den oppstandne Kristus og hans rike for dem av «den rike mann»-klassen som ennå lever, hans «fem brødre». Men dette gjør ingen forskjell for dem. Hvorfor ikke? Fordi de foretrekker ikke å tro på «Moses og profetene» og resten av de inspirerte skrifter. De har ikke lyst til å vise tro; de har lyst til å se et tegn.

23. Kan vi derfor vente en mirakuløs støtte av vårt arbeid? Hva har vi da fått befaling om å gjøre?

²³ Kommer Gud til å forandre sin metode på grunn av disse menneskene som med vilje ikke tror? Aldri! Den gapende avgrunn, hans kompromissløse dom, ligger fremdeles mellom oss og dem. Vi har erfart en forandring i vår tilstand siden 1919, en forandring som svarer til den Jonas erfarte da han kom ut av den store fiskens buk for å leve på jorden som Jehovas vitne og forkynne for ninivittene. Denne forandring er et tilfredsstillende tegn, og bortsett fra det venter ikke Jehovas vitner at Gud skal utføre et forbausende mirakel på dem eller ved dem, forat det skulle framskynde omvendelsen av den klasse som den rike manns brødre utgjorde. Vi trenger ikke nå noen støtte ved en oppstandelse av de trofaste vitner fra fortiden. Vi har ikke fått myndighet til å utvanne Guds budskap på denne nasjonenes domsdag, ved å avholde oss fra å fortelle hele Guds råd. Vi har fått befaling om å bruke det kristenheten selv har av skriftene, «Moses og profetene» og det inspirerte vitnesbyrd om den oppstandne Kristus og hans rike. Når vi er utstyrt med dette, skal vi forkynne uten frykt. Vi er klar over at vi har Guds gunst, og vi ser derfor ikke lenger hen til de gjete-aktige religionsledere så vi går til dem som tiggere for å få åndelige gunstbevisninger. Vi holder oss foran den større Abrahams bryst, i hans gunst, og vi forkynner det han befaler oss å forkynne.

24. Hvem er derfor de eneste vi kan gi trøst og lindring?

²⁴ La bare gjetene holde seg for ørene og forfølge oss i sin religiøse smerte og pine. Vi kan ikke gå på akkord og forkynne at Gud skal gi dem noen lindring. Når vi vet at vi har fått så stor trøst av den større Abraham, Jehova Gud, er vi nødt til å gå ut og «trøste alle sørgende» med den trøst som Han har trøstet oss med gjennom Kristus. (Es. 61: 1, 2; 2 Kor. 1: 3, 4) La de som har ører å høre med, høre og bli trøstet. På den måten vil mange flere villfarne får høre den rette Hyrdes røst og vende seg vekk fra sin tiggeraktige, synde-syke, nedtrådde tilstand i denne verden, og komme inn under den større Abrahams gunst sammen med levningen av Lasarus-klassen. Således vil den store skare fortsette å øke, og enda kraftigere vil den røst bli som nå sier: «Pris Jah, dere folk, for Jehova vår Gud, den Allmektige, er begynt å herske som konge.» — Åpb. 19: 6, NW.

[Fotnoter]